dslr-kameraenes kvaliteter

[Black Star]

Takk for oppklaring Det er uansett en ting å tenke på at A100 har såpass mye dårligere støyhåndtering enn D80, at forskjellen blir som natt og dag med samme brikke.

[Mr.Elendig]

Signalbehandlingen har mykje å seie på støyen. Enkelte kamera har kraftigare innebygd støyfjerning enn andre. Personleg så foretrekker eg heller å ha litt støy, enn å miste dataljer p.g.a. overdrevet støyfjerning. Ein liten ting å ha i bakhodet er at dei fleste dslr har tildels mykje mindre støy enn det ein har på tradisjonell film.

[Black Star]

Men jeg tror ikke D80 har så mye mer støyfjerning enn A100... det er vel heller det at A100 sin prosessor ikke i samme grad unngår å skape støy?

[brainware]

Jeg kan gi det et fakta angående valg av kamera.  I 1983 stod jeg på toppen av en vulkan i minus 20 grader med noe ising og en frisk bris.  Jeg hadde en Nikon F2 Photomic av 1976 modell for å forevige begivenheten og omgivelsene.  En annen av deltakerne hadde et helt nytt kamera med, en Pentax av siste modell, et på forhånd oppskrytt vidunder.  Da det kom til stykket nektet kameraet hans og fungere, og det var jeg som fotograferte hele gruppen enkeltvis på toppen.  Vel nede igjen begynte kameraet til den andre deltakeren å fungere igjen, men altså uten å ha utført den egentlige fotografiske oppgaven.  Dette er ikke et spesiellt fenomen som gjelder Pentax selvfølgelig, og det sier litt om Nikon's filosofi om byggkvalitet kombinert med pålitelighet. 

7012876[/snapback]

 

Det sier vel kanskje mest om hvordan du og han andre hadde valgt å passe på at batteriet var OK. Batteriet er som kjent det første som gir opp i kulde.

 

På disse tider var jeg i militæret i Nord-Norge og hadde med meg en Pentax Program-A omtrent over allt - også på øvelse i 20-30 kuldegrader. Dette kameraet fungerte glimrende og holdt koken til ganske nylig da jeg fikk sjøvann på det og det begynnte å ruste.

 

Poenget mitt er at det kan graves fram utallige eksempler på at en modell sviktet mens en annen modell stoppet å fungere. Det har uansett lite relevans for dagens modeller. Det som kanskje har relevans er at Pentax er eldste japanske produsent av speilrefleks kameraer. De har laget kameraer og optikk i en mannsalder og de vet godt hvordan de skal lage mekanikk for at det skal være holdbart. Det er absolutt ingen grunn til å tro at K10D skal være mindre holdbare enn andre kameraer i sin prisklasse. Tvert i mot sier Pentax at lukkeren er ekstra holdbar og klarer 100.000 eksponeringer.

7025039[/snapback]

Nippon Kogaku var etablert i 1917 og Asahi i 1919. Begge var optiske produsenter.

Nikon etablerte merkenavnet Nikkor (optikk) i 1932, men hadde allerede produsert kameraoptikk. Asahi begynte å produsere kameraoptikk i 1931.

Nippon Kogaku begynte å masseprodusere kamera i 1946 med navnet Nikon De hadde allerede produsert kamera for forsvaret og andre. Asahi produserte sitt første kamera i 1951, et SLR som også flere andre i Europa og Japan på den tiden. Nippon Kogaku hadde da allerede en verdensuksess med Nikon på det profesjonelle markedet og lot være å sette sitt eget SLR i produksjon. Det kom i 1959 og ble verdensledende. Nikon er den eneste som har beholdt fatningen fram til i dag. Du kan lese om det på Nikon's hjemmesider:

Nikon kamera historie

En kan selvfølgelig la være å komme med eksempler på driftsikkerhet, på den andre siden er dette fremdeles et fortrinn på Nikon kameraer. Kameraet mitt på den tiden var uavhengig av batteridrift, det eneste batteriet drev lysmåleren, som kameraets drift var helt uavhengig av. Jeg var i realiteten uavhengig av batteri, og kameraet var konstruert for å fungere under alle forhold, så minus 20 var ikke noe målestokk for mitt kamera. Pentax og Olympus har vært kjent for batterikonsumerende elektronikk og lysmåling, Nikon det stikk motsatte.

Hvis du leser innlegget mitt bedre, har jeg ikke frarådet å kjøpe Pentax K10D eller K100D for den sags skyld. Kanskje Pentax brukere av DSLR kan gi eksempler på driftsikkerhet under ekstreme forhold, jeg vet positivt at det finnes mange som har gitt uttrykk for dette for Nikon's vedkommende. Det er utvilsomt et poeng i valg av DSLR også, og ofte er det en fordel å satse på produkter som er vel innarbeidede, og vel dokumentert.

Endret 8. oktober 2006 av brainware

[StigVidar]

hadde allerede produsert kamera for forsvaret og andre.  Asahi produserte sitt første kamera i 1951, et SLR som også flere andre i Europa og Japan på den tiden.  Nippon Kogaku hadde da allerede en verdensuksess med Nikon på det

 

Pentax (Asahi Optical Co.) kom med sitt første speilrefleks i 1952 og dette var japans første produsent av speilrefleks. Så det du skriver er feil. Det var ingen andre produsenter av speilrefleks i Japan da. I 1957 kom Pentax med speilrefleks med pentaprisme og de er altså 'oppfinner' av speilrefleks slik vi kjenner de i dag. Lysmåling gjennom objektivet og autofokus er også noe vi kan takke Pentax for, mens jeg først er i gang (Sikkert noen Minolta eiere som ikke er enige nå. Minolta var første produsent som hadde suksess med autofokus, men Pentax ME-F var i salg noen år før Minolta kom med sitt system)

[brainware]

Pentax første ikke SLR kamera var først i 1982, ca 32 år etter at Nikon hadde blitt verdensledende på profesjonelle kamera og utkonkurert blandt annet Canon på hjemmebane og senere Leica på verdensbasis. Det var ikke noen grunn til å utkonkurrere seg selv med et SLR på det tidlige tidspunktet. Single-Lens-Reflex cameras with one type of viewfinder were in use as far back as the 16th century.

This was one variety of "camera obscura," a device consisting of a dark chamber and a lens that was used to sketch objects such as landscapes, though it was not a photographic camera per se.

The type of viewfinder used in these primitive models actually remained in use long after "newer" technologies had been developed.

Up to the early 20th century, camera technologies progressed slowly. In the late 1930s, 35mm(135)-film-format SLR cameras appeared, a reflection of technological development.

A single-lens-reflex viewfinder convenient for shooting with telephoto lenses or close-ups was combined with a compact camera's features.

However, those 35mm(135)-film-format SLR cameras were not convenient to handle.

Direct optical viewfinder cameras, such as the Leica and the Kodak Rethina, provided faster shooting speed and surpassed those SLR cameras in terms of convenience.

 

After World War II, some SLR cameras with a pentaprism viewfinder appeared in Europe.

 

By 1957, development of the Nikon SP had been concluded. In February of that year, Nippon Kogaku began concentrating all its energies on developing the F.

At that time, however, the Asahi Pentax had been introduced, right on the heels of the Miranda, the first pentaprism SLR in Japan. Other new-generation SLRs, including the Minolta SR-2 and Znow, had appeared in succession, and offered the three major SLR technologies : pentaprism viewfinders, quick-return mirrors and fully automatic diaphragms.

 

It looked like Nippon Kogaku would be the last company to develop SLR cameras. However, its ideas and designs were ahead of the competition, a reflection of how serious and earnest the company was about SLR technology.

Om autoofokus: Nikon F3AF

 

Nikon lanserte dette som en top-pro løsning da markedet var modent for dette, ikke som en prototype/show case som andre. Nikon hadde gjort det så tidlig som 1971 uten å frigi for produksjon:

Supplement: * In fact, as early as 1971, Nikon did showcased a prototype AF lense in 80mm focal length with an maximum aperture at f/4.5. Along with the AF-Nikkor lense featured here, both lenses are probably the only 80mm Nikkor lenses that have ever been produced by Nikon and/or surfaced thus far. Other Manual Nikkor lenses usually have 85mm focal length.

 

Det er tydelig at Nikon har vært verdensledende på profesjonelle 35mm kamera helt siden 1950 uansett klasse. En Nikon SP er fremdeles produsert (2005).

 

edit: En kan også trekke nokså likedanne konklusjoner fra uavhengige kilder som Wikipedia. Alle Japanske produsenter, og spesielt Pentax, har kopiert russiske og tyske originaler, men det er Nikon som har gjort dem verdensledende ved å forbedre og videreføre alle produktløsningene til et ledende kamerasystem for profesjonell bruk.

Rise of Japanese SLR - Wikipedia

Utdrag: Development of the 35 mm SLR

The first 35 mm SLR was the Soviet GOMZ Sport of 1935, soon followed by the much more influential German Ihagee Kine-Exakta in 1936, which was fundamentally a scaled-down Vest-Pocket Exakta. Both of these cameras used waist-level finders. Further Exakta models were produced before and during the Second World War, making the Exakta the first 35 mm SLR system. Ihagee invented through-the-lens (TTL) metering during the war years, but it was never placed into production; the Ihagee factory in Dresden was destroyed by bombing in 1945.

 

Meanwhile, Zeiss began work on a 35 mm SLR in 1936 or 1937[1]. This innovated by using a roof pentaprism to enable eye-level viewing of an image oriented correctly left to right (waist-level finders show a reversed image). To brighten the image, Zeiss incorporated a fresnel lens in between ground-glass screen and pentaprism, forming the conventional SLR design still used today. However, the war intervened, and the Zeiss SLR did not emerge as a production camera until Zeiss in newly-created East Germany introduced the Contax S in 1949. This was the first pentaprism SLR.

 

[edit]

Rise of the Japanese SLRs

The earliest Japanese SLR was perhaps the Shinkoflex, a 6x6 camera made by Yamashita Shōkai from 1940. But before and after World War II, Japanese camera makers concentrated on rangefinder and twin-lens reflex cameras (as well of course as simpler, viewfinder cameras), similar to those of the Western makers. Asahi took a different path, inspired by the German SLRs. Its first model, the Asahiflex I, existed in prototype form in 1951 and production in 1952, making it the first Japanese-built 35mm SLR. The Asahiflex IIB of 1954 was the first SLR with an instant-return mirror. Previously, the mirror would remain up and the viewfinder black until the shutter was cocked for the next shot.

 

Orion's (soon to be Miranda's) Miranda SLR, sold in Japan from August 1955, was narrowly the first Japanese pentaprism SLR; it featured a removable pentaprism for eye or waist level use. In 1957, the Asahi Pentax became the first Japanese fixed-pentaprism SLR; its success led Asahi to eventually rename itself Pentax. This was the first SLR to use the right-hand rapid thumb wind lever of the Leica M3 of 1954 and Nikon S2 of 1955. This control layout was used on the vast majority of SLRs in the next 30 years, although the Nikkormat and Olympus OM series would instead have the shutter speed control around the lens mount. Asahi and many other camera makers used the M42 lens mount from the Contax S, often anachronistically known as the Pentax screw mount.

 

The Zunow SLR, which went on sale in 1958 (in Japan only), was the first with automatic stop-down to a preset aperture: set an f1.8 lens at f5.6, for example and you would still view through it at f1.8 until you pressed the shutter button. 1959 saw the first SLRs from Canon (the Canonflex) and Nikon (the F). The Canon was a moderate success. Nikon's enormously successful F, though, was the camera that demonstrated the superiority of the SLR and of the Japanese camera manufacturers, and was the first SLR system taken seriously by the general population of professional photographers. After the Nikon F, the more expensive rangefinder cameras (those with focal plane shutters) became niche products.

 

While little on the F was truly new, it was a well-made camera, and adhered closely to the control scheme of the Nikon rangefinder cameras, Asahi Pentax, etc. Instead of the M42 screw mount, Nikon introduced the F-mount bayonet lens mount system, still in use in a much modified form today. The F was a modular camera, in which various parts (pentaprism, focusing screen, film back, etc.) could be changed in order make it better fit the task. It was the first 35 mm camera offered with a successful motor drive system. Unlike much of the competition, it was released with a full range of lenses from 21 mm to 1000 mm focal length. Subsequent top-of-the-line Nikon models carried on the F series, which has as of 2005 reached the F6 (although this has a fixed finder).

 

Minolta's first SLR, the SR-2, was introduced to the export market in the same year (in fact, at the same Philadelphia show as the Canon and Nikon products) but had been on sale in Japan since August 1958.

 

While TTL metering had been invented by Ihagee during the Second World War, it was the Japanese who introduced it in production cameras. Pentax showed a prototype Pentax Spotmatic with TTL spot metering in 1961, but Tokyo Optical's RE Super preceded it into production in 1962 — production Spotmatics didn't appear until 1964, with a center-weighted meter. Most other camera systems followed suit and incorporated TTL metering; Topcon and Miranda cameras used light meters behind a partially silvered area of the mirror, while most other systems used a TTL meter built into the pentaprism itself. The Nikon F was updated with pentaprism TTL metering with the Photomic series of prisms.

 

Other notable Japanese SLRs from the early period include the Minolta SRT 101, a very robust camera body.

Endret 9. oktober 2006 av brainware