Gå til innhold

Mobbing. Blir noe gjort?


Anbefalte innlegg

Satt nå her og leste gjennom VG (er på arbeid) og kom da over en artikkel vedrørende mobbing.

 

Igjen er det noen som har prøvd seg på selvmord fordi de ble kraftig mobbet, og igjen blusser denne debatten opp om tiltak som skal takes mot mobbing.

 

Hvorfor blir ingen ting gjort?

 

Synes politikkerne har gang på gang sagt at tinger skal gjøres som tiltak mot mobbing men ingen resultater kommer.

 

Mobbing er et såpass stort problem at det burde takes alvorlig på envær skolen, men det ser jo nesten ut som alle skoler fornekter at de har noen form for mobbing på deres skoler.

 

Hele min barndom og barneskolegang ble ødelagt fordi jeg ble mobbet, og selv da var det lovnader om endringer på alle landets skoler, for mobbing var et såpass stort problem.

 

Hvorfor blir ingen ting gjort, og hvorfor må barn på barn få livene sine ødelagt fordi skolen og politikkeren ikke gjør noe med mobbing?

 

Hvilken tiltakt kan bli tatt i bruk mot mobbing, og hva kan skolene gjøre for å endre på trenden?

 

Og foresten, vet at det skjer mobbing på arbeidsplassen og men jeg setter i denne omgangen fokus på barnas problemer på skolen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Mobbing er et såpass stort problem at det burde takes alvorlig på envær skolen, men det ser jo nesten ut som alle skoler fornekter at de har noen form for mobbing på deres skoler.

7005217[/snapback]

 

Skoler sier alltid at de stopper mobbing. Men alt de gjør er å stoppe mobbingen på skolen så mye som mulig. Etter skoletid får de nesten ikke gjort noe.

 

Jeg synes at mobbing burde være kriminelt. Da hadde mange fått det bedre!

Lenke til kommentar

Grunnen er at svært lite hjelper.

 

Jeg har selv erfart veldig mye mobbing, jeg har blitt mobbet selv, men ikke minst har jeg mobbet _veldig_ mye.

Vi hadde 2 stykker i klassen som vi alltid mobbet. Alltid. Det var både utestengning, stygge ord, og andre former for psykisk mobbing, men også fysisk mobbing.

Ofte gikk dette ut på å småterge en stund, til mobbeofferet ble lei og gikk til fysisk angrep. Da kunne vi ta igjen. Når dette da ble tatt opp, var vi psykisk sterke og flinke til å prate for oss, og vi fikk aldri skylden.

Heldigvis, da begynte vi på ungdomsskolen skjønte vi etterhvert hvor ekstremt dårlig gjort dette var. Når jeg tenker tilbake på det kan jeg ikke fatte og begripe hvordan jeg kunne gjøre noe slikt mot andre mennesker. Men i den tiden (5-9 klasse ~) klarte vi ikke sette oss inn i deres situasjon.

Uansett hva regjeringen bestemmer, så blir det ikke mindre mobbing. Det ligger desverre i menneskets (og spesielt barns) natur å mobbe. Foreldre selv må snakke med barna sine om dette, og de må snakke med hverandre. Regjeringen tror jeg ikke kan gjøre noe serlig.

Lenke til kommentar

Tror nok at vis skolen hadde vært mer aktiv ute i skolegården og tatt tak i problemet, hadde det vært noe annet.

 

Men de fleste skoler plasserer ungene fremfor en TV eller en mann som forteller hvor dårlig gjort det er å mobbe andre, noe mobberne aldri tar til seg. Så ingen ting endres.

 

Om de heller hadde vært ute i skolegården blant elevene og tatt tak i tingene der og da, så tror jeg noe kunne forandre seg.

 

Det andre problemet er at mange lærere (unnskyld på forhånd om jeg sårer noen nå, det er ikke mine intensjoner om å såre noen ved det jeg nå skal si) er totalt stokk hakke tett i pappen og godtroen når de ser noen som blir mobbet, for de griper tak i mobberen, mobberen tvister lærerne rundt fingeren og fremstiller offeret som den som startet, noe læreren tror på og da kjefter på feil person. Dette er en praksis jeg så alt for ofte har fått kjent selv, og det irriterer meg grønn.

Lenke til kommentar

Et tema som er utrolig vanskelig å gripe tak i for såkalt utenforstående. Spesielt ettersom mobbing kan forekomme over så lang tid at tilsynelatende uskyldige kommentarer kan til slutt tippe lasset. Hvorpå dem som kun er vitner der og da ser på det hele som en overreaksjon.

 

Hva som kan gjøres for å forebygge er derimot et godt spørsmål. Mennesket er kynisk av natur... dessverre.

Lenke til kommentar
Det andre problemet er at mange lærere (unnskyld på forhånd om jeg sårer noen nå, det er ikke mine intensjoner om å såre noen ved det jeg nå skal si) er totalt stokk hakke tett i pappen og godtroen når de ser noen som blir mobbet, for de griper tak i mobberen, mobberen tvister lærerne rundt fingeren og fremstiller offeret som den som startet, noe læreren tror på og da kjefter på feil person.

7007146[/snapback]

 

tingen er at læreren ikke sitter på samme oppfattelse av situasjonen som du gjør. Det at en lærer ser at noen slår en annen i skolegården er utrolig vansklig for læreren å ta skikkelig fatt i. Det er mange grunner til det.

 

1: Har jeg som lærer oppfattet situasjonen riktig?

2: Hvis jeg kjefter på feil person så vil det slå seg negativt, men 1:

3: Hva er forspillet til situasjoen? Er det snakk om at eleven blir terget opp? er det blind vold? er det 'rettferdig' hevn?

4: Meldingen "Det er feil å slå uansett" blir gjerne oppfattet som ekstremt urettferdig da barn som regel har en selvjustis som er rimelig GTaktig. (Øye for øye (eller slag i armen for 3 stygge ting du sa)). Så vil en slik melding virke mot sin hensikt?

5: Hvor alvorlig er situasjonen? Jeg har selv sett en kar samle sammen 12 stk for å banke en kompis. Dagen etterpå var de perlevenner igjen...(dette går på selvjustisen til barna)

6: Hvis målsetningen min er å bli kvitt mobbing, hvordan når jeg det? ved knallhard regelhåndheving? vil det føre til at folk bare blir flinkere til å skjule mobbing? fører det til at folk heller venter til etter skoletide for å ta ting da?

7: hvilke virkemiddler kan jeg som lærer bruke? Fra statens side kan jeg strengt tatt bare gi annmerkning og hvis det skjer mye sette ned ordenskarakter.

8: hvis det ikke hjelper med tilsnakk eller annmerkning hva gjør jeg da? Neste steg er kontakt med barnevernet, PPT tjenesten eller søknad om å få ungen vurdert av spesialister... Det er liksom ikke noen mellomting..

9: Læreren er et menneske så følgene kommer nok også inn. "er jeg villig til å ta alt bråket og styret som kommer ved å ta tak i saken og innkalle foreldre etc etc?" "er saken stor nok til å gjøre det?" "skader jeg situasjonen mer ved å gjøre det"?

10: Vil mobberen få sin rolle som mobber klarer definert som resultat av det jeg som lærer gjør? Det er vanskelig for en elev å komme seg vekk fra en merkelapp, og hvis en elev har fått merkelappen mobber så er det fare for at eleven føler seg 'forpliktet' til å mobbe.

11: Hva har mobbeofferet gjort for å bli mobbet? det er veldig sjelden det er snakk om blind vold på skolen. Som regel kan mobbing bekjempes best ved at mobbeofferet slutter med adferd som oppmuntrer til mobbing. Desverre er det vanskelig å gi selvtillit til noen..

12: Hvordan påvirkes min autoritet som lærer hvis jeg til stadighet løper rundt å kjefter på folk uten at det har nevneverdig effekt? Vil en lærer som mister sin autoritet være like effektiv?

 

Jeg kunne fortsatt å ramset opp problemstillinger ang lærerens forhold til mobbing, men det for holde for nå. Å få slutt på mobbing er ikke lett. Jeg tror det er umulig. Jeg tror også at det til en viss grad er bra å bli mobbet i en kortere tidsperiode. Det at barn faller og slår seg er en naturlig del av det å være barn. Man lærer noe om kroppen sin og blir litt mer selvstendig når ikke mamma kommer løpende med en gang :) jeg tror det samme gjelder når det kommer til det psykiske. Noen slag trengs for å bli herdet. (og nei, jeg sier ikke at det er bra at noen blir mobbet 24/7 i mange år!!)

 

Jeg tror norsk skole skal si seg fornøyd om den klarer å holde mobbingen på et lavt nivå slik at ingen blir mobbet over lenger tidsrom.

Lenke til kommentar

I de 10årene jeg gikk på barenskolen, har jeg ikke opplevd noe annet en mobbing.

 

Fysisk, psykisk, uttestengelse, sladder, you name it!

 

Det jeg syntest var mest rart, var at lærerene ga faen, de bryde seg rett og slett ikke! Og på hvert jævla klassemøte sa de alltid bare masse tull! "Ja, nå er det ikke mobbing i klassen lenger, alle er venner med alle, en skikkelig sammensveiset gjeng", faen til noe tull. Enda jeg sa det til han, ble ikke noe gjort. "De bare tuller", var jo en fin gjenganger.

 

Jeg opplevde_aldri at skolen gjorde noe konkret mot mobbing, virket heller ikke osom at folk i klassen skjønte noe om det.

 

Husker en KrL time, som handlet om mobbing, vi diskuterte mobbing, alle i klassen mente at folk som mobber, var tards, dumme, idioter og at mobbing, det var noe dritt som burde avskaffes.

 

Rett etterpå, når det var friminutt, fortsatte de mobbing, når jeg konfronterte de med de de nettop hadde sakt, ang mobbing sa de bare "Jammen dette er noe annet, dette er bare gøy".

Lenke til kommentar

en jente på skolen vår har det ikke så lett lenger tror jeg . hun baksnakket alle,skapte rykter som ikke var sanne og fortalte sin bestevenninnes hemmeligheter . alle var redde for å si henne i mot . hun trodde hun eide skolen og var frekk mot alle . nå hater alle henne og hun har ingen venner . folk truet med å banke henne og hun viste seg ikke på skolen på en uke . nå har noen fikset en side hvor man kan slenge dritt om henne... :ermm:

Lenke til kommentar
nå har noen fikset en side hvor man kan slenge dritt om henne... :ermm:

7019517[/snapback]

Uten at jeg har noen form for innsikt i saken det dreier seg om, men er ikke det litt dobbeltmoralsk?

 

Dessverre så tror jeg nok at Mr-CEO har noen slående gode poeng. Få fullstendig bukt med mobbing er tilnærma umulig. Det beste våpenet mot mobbing hittil er å ikke bry seg, eller om ikke annet late som om man ikke bryr seg. Å vise at det går inn på en blir å kaste bensin på bålet for mobberne. Da vinner dem. Dersom mobbingen ikke har noen tilsynelatende effekt, er det i veldig mange tilfeller ikke så interessant lengre.

 

Dette er selvfølgelig mye lettere å si for en som er såpass gammal som meg, enn det er å utføre i praksis for en ung tenåring.

Lenke til kommentar

Vår skole var av det brunere slaget for 8-10 år siden. Masse mobbing, hyppig bruk av vold osv osv.

Men de siste to årene har det blitt gjort en enorm opprydding i denslags og det har nesten ikke vært tilfeller av vold eller trakaserier siden.

 

Likevell så er jeg bekymret for at lærere og myndigheter er begynt å bli for godtroende når det gjelder sprørsmålet om mobbing. De tror tiltakene som ble gjort for 3- 4 år siden har utryddet mobbing..... Men jeg kan ikke si jeg liker at det er trend blandt noen å bruke " homo " og " jøde " som skjellsord. :no:

 

" du løper som en jøde! , var det en som sa i gymmen.

 

Noen som har noen tanker om en realistisk måte å bekjempe mobbing?

 

Som vanlig skulle vi henge opp en " vi-skal-ikke-mobbe-plakat i klassen.

Og så var den vanlig høringen om hva det skulle stå på plakaten.

Jeg la til sluttordet om å opplyse at mobbing kunne straffeforfølges, at vi hadde paragrafer som omhandlet æreskrenkelse, rasisme, vold, trakasering og brudd på privatlivets fred.

 

Men neida!! " Ingen her bør gå rundt å være redd for å bli straffeforfulgt sa læreren vår. Så det ble ikke tatt med :thumbdown:

 

Jeg ville heller sagt at ingen burde grue seg for å gå på skolen!

 

Jeg er usikker på hvorvidt denne vi- skal - ikke- mobbe- plakaten hjelper.

Hva med heller å ta en gjennomgang av norsk lov og FN`s menneskerettighetskonvensjon?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...