Hvorfor kaller de det "barnevern"?!

[iChristian]

Empiriske bevis har lite å stille opp mot argumentene som drukner bevisene i livsløgner og ideologi.

7004208[/snapback]

Jeg er litt usikker på hva du mener med den setningen der, men jeg vil si at jeg foretrekker at det finnes et barnevern fremfor at det ikke finnes.

De behandler ganske mange saker hvert år, og jeg tror nok etaten hadde vært lagt ned for lenge siden hvis alle gikk dårlig...

[L4r5]

Er helt enig i at barnevernet i Norge er helt på villspor. Har sett mange tilfeller der barnevernet har forverret problemer, laget problemer av småting, tatt barn fra foreldre med problemer i situasjoner der de egentlig plikter å hjelpe med å finne løsninger på problemene osv... At barnevernet faktisk HJELPER noen virker nesten heller som unntaket en regelen. Har også sett eksempler på rasistiske holdninger i omsorgsovertagelsesaker. Følgene er et sitat fra barnevernets åpnings-replikk i en fylkesnemd-sak fra 1998 "Mor er av omstreiferslekt." (les: tater) Dette var det første de åpnet med! På toppen av det hele var dette rett etter at Kirken hadde måtte gå ut å beklage sin behandling av taterene...

[arildholta]

Empiriske bevis har lite å stille opp mot argumentene som drukner bevisene i livsløgner og ideologi.

7004208[/snapback]

Jeg er litt usikker på hva du mener med den setningen der, men jeg vil si at jeg foretrekker at det finnes et barnevern fremfor at det ikke finnes.

De behandler ganske mange saker hvert år, og jeg tror nok etaten hadde vært lagt ned for lenge siden hvis alle gikk dårlig...

7005125[/snapback]

 

Hvorfor foretrekke det når det er bevist at de gjør samfunnet verre? Jeg nekter å tro at du liker lidelse.

 

Det går ikke dårlig med "alle", men med flertallet av barna og tilnærmet alle foreldrene.

[arildholta]

Er helt enig i at barnevernet i Norge er helt på villspor. Har sett mange tilfeller der barnevernet har forverret problemer, laget problemer av småting, tatt barn fra foreldre med problemer i situasjoner der de egentlig plikter å hjelpe med å finne løsninger på problemene osv... At barnevernet faktisk HJELPER noen virker nesten heller som unntaket en regelen. Har også sett eksempler på rasistiske holdninger i omsorgsovertagelsesaker. Følgene er et sitat fra barnevernets åpnings-replikk i en fylkesnemd-sak fra 1998 "Mor er av omstreiferslekt." (les: tater) Dette var det første de åpnet med! På toppen av det hele var dette rett etter at Kirken hadde måtte gå ut å beklage sin behandling av taterene...

7005242[/snapback]

 

Denne her bloggen om rasisme og barnevern tar opp bl.a en 13-åring som har vert utsatt for rasistisk mobbing og som tar igjen. Han ble tatt gjemt i et kott i en stor politiaksjon hvor bestefaren får brekt armen og en kompis med helseproblemer blir overfalt av politiet. Et par dager tidligere hadde de jaktet på 13-åringen med politihunder. Moren har somatiske helseproblemer, så besteforeldrene tar seg mye av gutten. Det tålereres ikke av det såkalte barnevernet. Gutten bare skal i institusjon hvor han får koste sagmugg i stedet for å gå på skolen. Alt selvsagt til det beste for barna.

 

Det var vel i Porsgrunn eller Fredrikstad at barnevernet skjulte for politiet i to år seksuelt misbruk av en gutt. Etterpå hevdet en som hadde jobbet i barnevernet i 30 år (fritt sitert): "Vi gjør alltid det beste for barnet."

[dostojevski]

Dette er forstemmende lesning. Ikke fordi barnevernstjenesten er en feilfri aktør som utelukkende virker til samfunnets og individets beste, det har vi nemlig mange indikasjoner på at ikke stemmer. Problemet her er konsekvensene av initiativet.

 

Du kan hevde til du blir gul og blå at barnevernet begår overgrep mot uskyldige, men hvordan skulle ting ellers fungert? Foreldre somhavner i en situasjon hvor barnevernet blander seg inn i deres liv vil selvsagt oppleve dette som maktmisbruk og et grusomt angrep på dem. Og i en del tilfeller gjøres det grove feil; når en utdanner seg til arbeid i barnevern blir en opplært til å holde en viss menneskelig avstandtil sakene og menneskene en har å gjøre med. Jeg har full forståelse for at folk som jobber med disse tingene ikke kan slippe alt inn på livet uten å bli ødelagt, men her ligger kanskje også noe av kilden til en del problemer vi hører om. At barnevernsansatte bevisst distanserer seg fra de menneskeskjebnene de møter. Men hva er alternativet til barnevern? Og hva fører et slikt initiativ som vi her ser egentlig til?

 

At en utifra en håndfull studier, hvorav flere er mer enn 20 år gamle, velger å konkludere med at hele konseptet med et offentilg barnevern er modent for skraphaugen er i beste fall uttrykk for manglende evne til å forstå virkeligheten. I dette tilfellet er påstandene ledsaget av propagandapreget agitasjon, diabolisering av meningsmotstandere og en retorikk en vanligvis finner hos grupper som løper rundt med aluminiumsfolie på hodet og prøver å overbevise alle om at CIA har operert en tankeleser inn i hodet deres.

 

Men jeg er ikke klar for å avskrive trådstarter som en ufarlig skrulling: Han har nemlig et stort skadepotensiale. Rundt i landet sitter det mange mennesker som har opplevd at barnevernet har grepet inn og satt grenser og krav for hvordan de får behandle barna sine. I denne gruppen vil trådstarters argumenter selvsagt lyde som musikk. Ja, det er det onde barnevernet sin feil at jeg ble fratatt sønnen min! Eventuelt Staten, Regjeringen, Stoltenberg eller hvem man nå velger å oppnevne til syndebukk. Ved å starte dette "opprøret" gir han legitimitet og selvrespekt til en gruppe mennesker som faktisk ikke trenger å bli fortalt at alle andre er slemme, men å innse at de selv har et problem. At de trenger hjelp til å bli i stand til å ta vare på barna sine.

 

Og så kommer en eller annen tosk av en advokat trekkende med en bedrøvet mamma i beste sendetid, og hele Norge får høre hvor grusomt barnevernet har behandlet henne. At hennes lille datter er tatt fra henne fordi hun ikke passer inn i glansbildet av vellykede nordmenn. Og den lokale barneversrepresentanten får svarteper og kamera i trynet: "Vi kan ikke gi noen kommentar til denne saken."

 

Nei. For det er faktisk slik at barnevernet også skal beskytte denne familien mot seg selv. Det er ikke i denne familiens interesse at hele Norge får vite at lille Nille på 8 år kommer på skolen og lukter så vondt at de andre barna snakker om det, at mamma aldri får somlet seg til å ta henne med til tannlegen, at hun fra førskolealder har måttet ta like mye ansvar for sitt eget liv som de fleste andre ikke får før 10-15 år senere. Vi får ikke vite at lille Nilles lærer er dypt bekymret fordi lille Nille begynte å vise tegn på seksuell skam i oktober, da mamma fikk ny samboer.

 

Og selvsagt er det barnevernet som gjør noe galt her. Lille Nille ville jo ha det mye bedre hjemme hos sin omsorgsfulle mamma og alkoholiserte kjælne "onkel" som viser henne så mange nye spennende ting om kvelden etter at mamma later som hun har sovnet. At det offentlige samfunn trosser de biologiske bånd mellom Nille og familien og påfører hennes mor store traumer, det kan vi virkelig ikke ha noe av! Det er jo tross alt den voksnes rett å behandle ungene sine akkurat som de vil. Og Nilles mamma vet selvsagt bedre enn noen andre hvordan Nille bør tas vare på, hun skal jo videreføre genene sine.

 

Jeg vet ikke hva du eller dine venner har vært igjennom, og jeg sier ikke at det ikke også i barnevernssaker begås grove justismord. Men kjære trådstarter: Sett deg ned og tenk igjennom konsekvensene av det felttoget du har startet. Hvis formålet er å skape endring og økt bevissthet rundt hvordan barnevernet skal fungere i Norge må du bytte strategi. Slik du turer frem i dag gjør du de menneskene du ønsker å hjelpe en stor bjørnetjeneste, og i værste fall kan du bidra til å ødelegge livet til folk.

 

Foreldre har et valg: Rett deg etter det samfunnet sier er en god måte å oppdra barn på, så får du og barna det godt. Søk hjelp hvis du ser du ikke greier det. Barna kan ikke velge, de sitter fast i et nett av skyldfølelese og det er for pokker ikke deres jobb å hanskes med foreldrenes omsorgssvikt. Hvis du, Arild Holta, forsetter denne kampanjen i nåværende form er du med på å skade familier, ikke å hjelpe dem.

[reverto]

Et tvers gjennom godt innlegg, dostojevski.

[tom waits for alice]

Ja, det var et godt innlegg. Dette er et dilemma. Jeg har som de fleste hørt skrekkhistorier om barnevernets metoder, om jeg enn (heldigvis) ikke kjenner noen som har opplevd dem selv. Derfor skal jeg heller ikke gjøre meg meningsberettiget i denne diskusjonen.

 

Men jeg kjenner personlig til tilfeller hvor barn har fått lide av sine foreldres problemer og/eller manglende evne eller vilje til å ta seg av sine barn. Og det inkluderer tilfeller hvor problemet var at barnevernet ikke grep inn i tide.

 

Løsningene har vært så individuelle. Jeg kjenner barn som har vært så heldige at de har hatt oppegående besteforeldre som kunne trå til når foreldrene sviktet, med barnevernets velsignelse. (Men også hvor besteforeldrene så falt fra før barna ble myndige, og foreldrene fortsatt var ute av stand til å ta vare på dem.)

 

Jeg kjenner barn som alle hadde gitt opp, fra familie til skole, som blomstret opp hos fosterforeldre og ble gagns mennesker. Jeg husker spesielt en ungdomsvenninne av meg som bare hadde en bekymring i livet: Ikke at barnevernet i sin tid tok henne fra foreldrene, men at (de biologiske) foreldrene skulle ta henne "tilbake" med makt hvis hun møtte dem på gaten. Det skjedde en gang, og da hadde de banket henne gul og blå når politiet hentet henne igjen.

 

Jeg har ikke kunnskap nok om emnet til vurdere påstanden om at barn under barnevernets omsorg statistisk har det værre enn barn under foreldrenes. Men i og med at vi snakker om mennesker her, tviler jeg på at løsningen ligger i statistikk. At noen barn kunne hatt det bedre hos sine foreldre rettferdiggjør ikke å ta fra de som definitivt har det værre den eneste muligheten til å slippe.

 

Geir

Endret 5. oktober 2006 av tom waits for alice

[L4r5]

Missforstå meg rett. Jeg mener ikke at barnevernet bør avskaffes.

Jeg mener heller ikke at det ikke kan gå godt med fosterbarn. MEN jeg mener at de har ødelagt mye for mange... I barnevernets forskrifter står det at som hovedregel skal man gå ut i fra at et barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Med dette som utgangspunkt plikter de å heller tilrettelegge for at problemer i familien (det være seg alkohol/rusproblemer, psykisk sykdom, fysisk sykdom osv.) og legge til rette for tiltak i og rundt hjemmet fremfor å fjerne barnet fra familien. Selvsagt finnes det situasjoner som ikke lar seg løse og omsorgsovertagelse ikke er til å unngå. Desverre skjer det ofte at barnevernet gjør seg opp en mening om å fjerne barnet/barna FØR tiltak er tilstrekkelig utprøvd, for så å begynne å bygge en sak for å underbygge sine egne argumenter. Gjerne gjennom såkalte "sakkyndige". Jeg kunne kommet med flere eksempler på dette men da dette er et sårt tema for de det gjelder velger jeg å ikke bruke disse eksemplene. Jeg vet også om flere tilfeller der BV har kommet med regelrette løgner til foreldre for å "lure" foreldre til å gå med på ting de ikke plikter.

Barnevernet (i hvertfall i enkelte kommuner) har havnet på helt feil spor. Heldigvis finnes det også unntak. Enkelte saksbehandlere i barnevernet er uvurdelige. Det finnes nemlig noen ekte ildsjeler der som ikke ser på hvor mye prestisje det er i en sak. I saken jeg nevnte fra 1998 kom leder i barnevernet i den kommunen det gjaldt med en uttalelse til mors advokat om at det nå hadde gått for mye prestisje i saken til at tilbakeføring var aktuelt, men ellers hadde de kunnet revurdere hele saken. BV tapte forresten. Mye av saken byggde på en rapport på nesten 30 sider som en sakkyndig hadde skrevet om mor på bakgrunn av to møter, der mor også fikk kritikk for ikke å ha tenkt på barnets beste i flere situasjoner. I saken kom det frem at hun i disse situsjonene hadde handlet etter råd fra nettopp barnevernet. Man havner lett i en situasjon der man taper uansett hva man gjør. Trosser du rådene er du "vanskelig" og lite samarbeidsvillig. Følger du rådene så er dette feil og du burde visst bedre selv om rådene kom fra en offentlig instans.

 

Men som sagt: Heldigvis gjelder ikke dette alle som jobber i barnevernet. Desverre gjelder det mange...

[arildholta]

Du kan hevde til du blir gul og blå at barnevernet begår overgrep mot uskyldige, men hvordan skulle ting ellers fungert?... Men hva er alternativet til barnevern? Og hva fører et slikt initiativ som vi her ser egentlig til?

7006117[/snapback]

 

Det har fungert en del tusen år før det såkalte barnevernet. Det som ikke har fungert kan løses uten et skadelig liksom-barnevern.

 

At en utifra en håndfull studier, hvorav flere er mer enn 20 år gamle, velger å konkludere med at hele konseptet med et offentilg barnevern er modent for skraphaugen er i beste fall uttrykk for manglende evne til å forstå virkeligheten...

7006117[/snapback]

 

Har arbeidet med problemstillingen i 18 år. Les boken om den internasjonale forskningen:

http://www.barnasrett.no/bok/atskillelse.htm

 

Nei. For det er faktisk slik at barnevernet også skal beskytte denne familien mot seg selv... Vi får ikke vite at lille Nilles lærer er dypt bekymret fordi lille Nille begynte å vise tegn på seksuell skam i oktober, da mamma fikk ny samboer.

...

7006117[/snapback]

 

Barnevernet beskytter ikke familier. De splitter familier, vanligvis uten rasjonell grunn.

 

Seksuelt misbruk er en svært liten del bak av omsorgsovertakelsene. Men det har jo retorisk og forførende effekt og hausse følelser med slikt. Politiet kan plassere folk som driver med slikt i fengsel. Så kan slektninger, venner eller - i de sjeldne tilfeller det er nødvendig - andre ta seg av dem.

 

Jeg vet ikke hva du eller dine venner har vært igjennom, og jeg sier ikke at det ikke også i barnevernssaker begås grove justismord. Men kjære trådstarter: Sett deg ned og tenk igjennom konsekvensene av det felttoget du har startet... Slik du turer frem i dag gjør du de menneskene du ønsker å hjelpe en stor bjørnetjeneste, og i værste fall kan du bidra til å ødelegge livet til folk.

7006117[/snapback]

 

Jeg har hatt barnevernet etter meg i 18 år og kontinuerlig vunnet over dem hele tiden. Hvordan kan 15 barnevernspedagoger ta feil i 18 år? Fordi tenkningen og opplæringen deres er - for å si det på godt norsk - sprø.

 

Foreldre har et valg: Rett deg etter det samfunnet sier er en god måte å oppdra barn på, så får du og barna det godt... Hvis du, Arild Holta, forsetter denne kampanjen i nåværende form er du med på å skade familier, ikke å hjelpe dem.

7006117[/snapback]

 

Jeg rettet meg etter samfunnet i 15 år. Da hadde jeg lurt meg selv for lenge. På 80-tallet hevdet myndighetene at babyer skulle ligge på magen. Når dette førte til at en mengde barn døde ble ikke myndighetene stilt til ansvar. De endret imidlertid anbefalinger. Dødsfallene (krybbedød) gikk ned til normalen igjen. Så skrytte myndighetene over hvor mange barn de reddet. Virkligheten var at de var skyld i en mengde barns død.

 

Fikk foreldre og barn det godt av å rette seg etter samfunnet?

 

Når man mente at barna skulle se ut på en viss måte mellom bena, så dømte man folk for incest uten bevis. Så fant forstå-seg-påerne ut at de hadde tatt feil mht hvordan barn skulle se ut mellom bena.

 

Fikk barna som ble tatt fra foreldrene uten grunn det godt? I dag har et tosifret antall i Norge fått oppreisning. Men det føles neppe godt likevel, med ødelagte 10-år uten barna. Fikk de det godt de som tok sitt liv og aldri fikk erstatning?

 

Har de det godt som har rømt til Spania og andre steder for å slippe myndighetenes terror i barnevernsaker?

 

Fikk de det godt som fulgte myndighetenes anbefalinger om fri oppdragelse? De fikk noen pøbler av noen barn? så oppdaget forstå-seg-påerne at kanskje dette ikke var så bra likevel...

 

Fikk noen erstatning på bakgrunn av myndighetenes våsete råd som skadet hele barndommer og familielykken?

 

Har folk det bra når rebelske tenåringer bruker barnevernet for å manipulere foreldrene?

 

Har folk det bra når psykopatiske mennesker får bruke barnevernet mot "eksen"?

 

Har folk det bra når de lever i flere ti-år i frykt for barnevernet? Når barna er vokst opp fortsetter frykten. Da er det nemlig barnebarna som skal tas. Mammaen/pappaen har jo hatt en påstått dårlig oppvekst og er dårlige rollefigurer og kan påstått finne på alt mulig galt mot barna.

 

Får folk det bra av at psykologer og advokater tjener seg rike på en barnevernspraksis hvor man ikke krever bevis for å overfalle mennesker. Hvor mange grupper snylter på galskapen? Hvor mye koster det skattebetalerne? Får folk det bra av å kaste penger i toalettet?

 

Når man tar barna fra folk som man ikke beskylder for omsorgsvikt, er det bra? Forstå-seg-påerne mente barnet hadde det bedre hos mer resurssterke. Pappaen var med i kampen mot barnevernsfantastene. Han var aktiv debatant med flere internettsider. Nå hører vi stort sett ikke mer til han. Tro om han har det bra? Tro om barnet som lengter seg syk etter pappa har det bra i sitt nye "perfekte" hjem?

 

Pappaen er nevnt på http://opprop.r-b-v.net

[iChristian]

Så du mener at barnevernet burde avskaffes?

[dostojevski]

Det har fungert en del tusen år før det såkalte barnevernet. Det som ikke har fungert kan løses uten et skadelig liksom-barnevern.

 

"Det har fungert". Jada. Jeg vil gjerne tilbake til et samfunn hvor barner fulstendig uten rettsbeskyttelse i sitt eget hjem. I tilfellet du ikke har fått det med deg: Det har skjedd en viss utvikling de siste noen tusen årene. Fra et menneskeretssyn ser jeg på det som et gode. Å hevde at "ting var bedtre før" er grenseløst naivt. Dette handler ikke om uforbeholden tro på fremskrittet, men en erkjennelse av at demokrati, retsstat og sosialt sikkerhetsnett faktisk gir det enkelte menneske større trygghet og mulighet til å leve et godt liv. At ting kan gjøres på en bedre måte enn det gjøres i dag: Absolutt. Men forvent ikke annet enn forrakt fra anstendige folk hvis du prøver å angripe det offentlige ansvaret for barns ve og vell.

 

Har arbeidet med problemstillingen i 18 år. Les boken om den internasjonale forskningen:

http://www.barnasrett.no/bok/atskillelse.htm

 

De færreste trenger å lese en bok for å forstå at barn ikke har godt av å skilles fra omsorgspersonene sine. Spørsmålet er om barn har mer vondt av det enn av å utsettes for grov omsorgssvikt. Du har et solid stykke forskningsarbeid forran deg her: Du argumenterer ikke bare mot det etablerte embedsverk, men også mot den vitenskapelige norm.

 

Og dette er ikke en parallell vitenskapens kamp mot kirken og det aristoteliske verdensbide. Du argumenterer mot hele fagmiljøer her, ikke en gjeng dogmatiske nikkedukker. Det stilles HELT andre krav til vitenskapelig redelighet enn det du så langt har lagt fram hvis du vil endre den almenne oppfatning av fakta. Det får du ta inn over deg hvis du ønsker å bli oppfattet som annet en komplett useriøs og dertil samfunnsfiendtlig.

 

Barnevernet beskytter ikke familier. De splitter familier, vanligvis uten rasjonell grunn.

 

Dette er rent manipulerende retorikk tatt ut av løse luften. Skal du påstå noe slikt må du kunne underbygge påstanden. Og med det mener jeg ikke et eller annet løsrevet sitat fra en eller annen obskur undersøkelse. Hvilke anerkjente vitenskapelige kilder har du dette fra? Dine egne eller dine bekjentes opplevelser av møte med norsk barnevern er typiske eksempler på kilder som ikke har noen vitenskapelig verdi over hodet.

 

Seksuelt misbruk er en svært liten del bak av omsorgsovertakelsene. Men det har jo retorisk og forførende effekt og hausse følelser med slikt. Politiet kan plassere folk som driver med slikt i fengsel. Så kan slektninger, venner eller - i de sjeldne tilfeller det er nødvendig - andre ta seg av dem.

 

Likefult misforsto du hele poenget. Overgrepet i eksempelet jeg beskrev består ikke kun av hva morens samboer rent fysisk gjør, men like mye i hva moren ikke gjør. Jeg vedgår glatt at dette er en skildring av et meget alvorlig forhold, forhåpentligvis mye verre enn de sakene du bruker som retorisk grunnlag for korstoget ditt. Men faktum er likevel at vi uten en aktør som har ansvar for å påse at foreldre skjøtter sin foreldreoppgave på en akseptabel måte står i en situasjon hvor barn mister svært mye av sitt rettsvern. Din kampanje mot barnevernet som fenomen har scenariet jeg skisserte som et ikke bare mulig men endog sansynlig produkt.

 

Jeg har hatt barnevernet etter meg i 18 år og kontinuerlig vunnet over dem hele tiden. Hvordan kan 15 barnevernspedagoger ta feil i 18 år? Fordi tenkningen og opplæringen deres er - for å si det på godt norsk - sprø.

 

Som sagt: Jeg har aldri hevdet at barnevernets representanter er ufeilbarlige. Jeg kjenner ikke fakta i din sak, hverken slik du eller barnevernet legger den frem, så jeg velger å avstå fra ytterligere komentarer om den.

 

Jeg rettet meg etter samfunnet i 15 år. Da hadde jeg lurt meg selv for lenge. På 80-tallet hevdet myndighetene at babyer skulle ligge på magen. Når dette førte til at en mengde barn døde ble ikke myndighetene stilt til ansvar. De endret imidlertid anbefalinger. Dødsfallene (krybbedød) gikk ned til normalen igjen. Så skrytte myndighetene over hvor mange barn de reddet. Virkligheten var at de var skyld i en mengde barns død.

 

Fikk foreldre og barn det godt av å rette seg etter samfunnet?

 

 

Hva har dette med barnevernet å gjøre? Og sett at de forskningsresultatene som for 20-30 år siden viste at barn burde ligge på magen faktisk hadde vist seg å stemme, hva ville vi ha sagt til myndighetene i dag hvis det kom fram at de ikke gav anbefalinger i tråd med forskningen?

 

 

Når man mente at barna skulle se ut på en viss måte mellom bena, så dømte man folk for incest uten bevis. Så fant forstå-seg-påerne ut at de hadde tatt feil mht hvordan barn skulle se ut mellom bena.

 

Fikk barna som ble tatt fra foreldrene uten grunn det godt? I dag har et tosifret antall i Norge fått oppreisning. Men det føles neppe godt likevel, med ødelagte 10-år uten barna. Fikk de det godt de som tok sitt liv og aldri fikk erstatning?

 

 

Igjen: Hvorfor klandrer du barnevernet for dette? Det var den medisinske fagkompetansen som sviktet her. Og igjen: Hva om de medisinske ekspertene ikke hadde tatt feil? Skulle en latt alle disse barna leve med overgrep for å beskytte omsorgspersonene?

 

 

Har de det godt som har rømt til Spania og andre steder for å slippe myndighetenes terror i barnevernsaker?

 

Vet du, det gir jeg en god dag i. Min bekymring er for de ungene som driver rundt alene på spanske strender seint på natta mens mamma eller pappa sitter sørpe full på en eller annen bar og snakker om hvor jævlig norske myndigheter har behandlet dem.

 

Fikk de det godt som fulgte myndighetenes anbefalinger om fri oppdragelse? De fikk noen pøbler av noen barn? så oppdaget forstå-seg-påerne at kanskje dette ikke var så bra likevel...

 

Fikk noen erstatning på bakgrunn av myndighetenes våsete råd som skadet hele barndommer og familielykken?

 

Og hvorfor ble ikke hele generasjonen pøbler? Til syvende og sist er det foreldrene selv som oppdrar sine barn. Det går ikke ann å gjemme seg bak hva som ble "anbefalt". Ikke alle er skikket til å være foreldre, dessverre.

 

Har folk det bra når rebelske tenåringer bruker barnevernet for å manipulere foreldrene?

 

Har folk det bra når psykopatiske mennesker får bruke barnevernet mot "eksen"?

 

Er det at ansatte ikke greier å skille skitt og kanel et argument mot barnevernet som fenomen? Jeg ser ikke sammenhengen...

 

Har folk det bra når de lever i flere ti-år i frykt for barnevernet? Når barna er vokst opp fortsetter frykten. Da er det nemlig barnebarna som skal tas. Mammaen/pappaen har jo hatt en påstått dårlig oppvekst og er dårlige rollefigurer og kan påstått finne på alt mulig galt mot barna.

 

Får folk det bra av at psykologer og advokater tjener seg rike på en barnevernspraksis hvor man ikke krever bevis for å overfalle mennesker. Hvor mange grupper snylter på galskapen? Hvor mye koster det skattebetalerne? Får folk det bra av å kaste penger i toalettet?

 

Når man tar barna fra folk som man ikke beskylder for omsorgsvikt, er det bra? Forstå-seg-påerne mente barnet hadde det bedre hos mer resurssterke. Pappaen var med i kampen mot barnevernsfantastene. Han var aktiv debatant med flere internettsider. Nå hører vi stort sett ikke mer til han. Tro om han har det bra? Tro om barnet som lengter seg syk etter pappa har det bra i sitt nye "perfekte" hjem?

 

Pappaen er nevnt på http://opprop.r-b-v.net

7030858[/snapback]

 

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg: Vi ser aldri mer enn en side av disse sakene. Og argumentet om at foreldrene har det bra eller ikke, det er faktisk totalt irrlelevant i denne sammenhengen. Det er barna det skal tas hensyn til.

 

 

Jeg vil gjenta det igjen: Ja, det skjer helt sikkert overgrep og feilvurderinger i barnevernets regi. Men jeg aksepterer ikke forsmådde foreldre som objektive sannhetsvidtner, og jeg ser med forrakt på at du og andre prøver å rive ned det i utgangspunktet alt for dårlige rettsvern barn har i Norge.

Endret 9. oktober 2006 av dostojevski

[arildholta]

Så du mener at barnevernet burde avskaffes?

7030919[/snapback]

 

Ut fra de beviser jeg har fremlagt, så skader det såkalte barnevernet mer enn det gjør godt?

 

Flertallet av de barna det såkalte barneverner "tar seg av" får det verre.

Stort sett alle foreldre som blir rammet får det veldig mye verre?

 

Det blir altså et bedre samfunn uten barnevernsgalskapen. Hvorfor skal vi bruke milliarder av skattekroner på ikke-fungerende barnevern?

 

For de få og små gruppene - det lille mindretallet - som faktisk får det bedre av barnevernet, kan vi finne på andre tiltak.

 

Mening for de fleste er vel at samfunnet skal fungere best mulig for flest mulig? Da må dagens innbilte barnevern fjernes.

Endret 10. oktober 2006 av arildholta

[arildholta]

Nevnt lengre opp at fakta ikke biter på livsløgner. Her er illustrasjonen.

 

"Det har fungert". Jada. Jeg vil gjerne tilbake til et samfunn hvor barner fulstendig uten rettsbeskyttelse i sitt eget hjem.

7033738[/snapback]

Barn har aldri vert uten rettsbeskyttelse. I gamle patriarkalske og andre typer samfunn aksepterte man ikke barnemishandling.

 

I vårt samfunn aksepterer man grov barnemishandling. Få ting er styggere enn å ta barn fra foreldre. Barn som lengter seg syke og blir ødelagte for livet. Det er det som er vitenskapelig bevist.

 

Har arbeidet med problemstillingen i 18 år. Les boken om den internasjonale forskningen:

http://www.barnasrett.no/bok/atskillelse.htm

De færreste trenger å lese en bok for å forstå at barn ikke har godt av å skilles fra omsorgspersonene sine. Spørsmålet er om barn har mer vondt av det enn av å utsettes for grov omsorgssvikt.

7033738[/snapback]

Rettstater hevder ikke grov omsorgsvikt hvor dette ikke er bevist. Såkalt barnevern gjør det.

 

Du har et solid stykke forskningsarbeid forran deg her: Du argumenterer ikke bare mot det etablerte embedsverk, men også mot den vitenskapelige norm.

7033738[/snapback]

Kalles autoritetstro: "Flertall og forstå-seg-påere mener, ergo er det sannhet." Andre varianter:

"Det er flere i Kina med IQ over 120, ergo har kineserne rett."

"Det er flere budister enn fr.p'ere, ergo er de mer verd å høre på."

"Chris Joy har en IQ på 193 og har derfor rett."

"Det er flere samfunnsforskere i USA enn Norge, ergo er USA sin politikk best."

 

Det er helt tilfeldig om slik argumentasjon er sann eller usann.

 

Jeg viste deg forskning. Det ignorerer og bortforklarer du etter beste evne.

 

Og dette er ikke en parallell vitenskapens kamp mot kirken og det aristoteliske verdensbide.

7033738[/snapback]

For uinnvidde: Når man fornekter fakta til fordel for livsløgner bryter det med aristotelisk tenkning. Objektivister tror mer enn noen på aristotelisk tenkning. Du finner dem her i Det Liberale Folkeparti. De tenker IKKE som "dostojevski"!

 

Filosofi og barnevern har jeg gjennomgått svært grundig her:

http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=86

 

Når jeg viste dem at det såkalte barnevernet var alt annet enn aristotelisk, så bad de prof. Marianne Skånland om noen artikler til Liberaleren. I siste blad og neste finnes hennes artikler. Kan bestilles hos dlf.

 

Barnevernet beskytter ikke familier. De splitter familier, vanligvis uten rasjonell grunn.

Dette er rent manipulerende retorikk tatt ut av løse luften. Skal du påstå noe slikt må du kunne underbygge påstanden.

7033738[/snapback]

Dokumentasjonen i første innlegg er god...

 

Jeg rettet meg etter samfunnet i 15 år. Da hadde jeg lurt meg selv for lenge. På 80-tallet hevdet myndighetene at babyer skulle ligge på magen. Når dette førte til at en mengde barn døde ble ikke myndighetene stilt til ansvar. De endret imidlertid anbefalinger. Dødsfallene (krybbedød) gikk ned til normalen igjen. Så skrytte myndighetene over hvor mange barn de reddet. Virkligheten var at de var skyld i en mengde barns død.

 

Fikk foreldre og barn det godt av å rette seg etter samfunnet?

Hva har dette med barnevernet å gjøre? Og sett at de forskningsresultatene som for 20-30 år siden viste at barn burde ligge på magen faktisk hadde vist seg å stemme, hva ville vi ha sagt til myndighetene i dag hvis det kom fram at de ikke gav anbefalinger i tråd med forskningen?

7033738[/snapback]

Du skrev:

"Rett deg etter det samfunnet sier er en god måte å oppdra barn på, så får du og barna det godt."

 

Jeg viste at det var på det verste dødelig. Vår første datter døde som følge av myndighetenes forstå-seg-påer-anbefalinger. Følg heller instinkter og sunn fornuft.

 

Man skal ikke følge forskning, men bevis (i tillegg til instinkter og sunn fornuft). Når forskningen er bevist, så... Siden du viste til Aristoles: Ikke vær så platonisk. Aristoteles tilbakeviste Platons oppkonstruerte liksom-virklighet.

 

Les www.filosofi.no. Det er skrevet av en som tar Aristoteles arv på alvor. Vil du diskutere med han så kan det gjøres her: http://forum.dlf.info

 

Vet du, det gir jeg en god dag i. Min bekymring er for de ungene som driver rundt alene på spanske strender seint på natta mens mamma eller pappa sitter sørpe full på en eller annen bar og snakker om hvor jævlig norske myndigheter har behandlet dem.

7033738[/snapback]

At du gir en god dag i foreldrene og oppkonstuerer og generaliserer for å sverte dem, er ikke til barnas beste. Man behøver en realistisk, faktabasert, objektiv, ja, aristotelisk forståelse.

 

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg: Vi ser aldri mer enn en side av disse sakene. Og argumentet om at foreldrene har det bra eller ikke, det er faktisk totalt irrlelevant i denne sammenhengen. Det er barna det skal tas hensyn til.

7033738[/snapback]

Det er feil. Foreldrene/partene har rett til sakspapirene med barnevernets anklager. Vil de dokumentere overfor pressen, så kan de det. Det er ikke slik at dokumentene kun er innelåste i arkiv hos barnevernet. Det forhindrer forvaltningsloven som gir alle parter innsyn.

 

At foreldrenes velferd er irrelevant, er ekstremisme. Det er inhumant og uetisk. Alle sider av saken er viktige. Alles velferd er viktig.

 

Drit-i-foreldre-holdningen skader foreldrene, spesielt i barnevernsaker. Det er ikke bra for barna at foreldrene psykes ned gjennom kynisk behandling.

 

Da resten du skrev inneholder samme TYPE argumentasjon, så gidder jeg ikke svare på all dogmatikken. Anbefaler leserne å sette seg inn i forskningen (posting 1) og boken med den internasjonale forskningen, som er nevnt.

 

Det er fakta som kan knekke barnevernsfantasmen og overtroen på barnevernets fortreffelighet. Ved hjelp av fakta kan vi overvinne de som velger livsløgnene til skade for familiene.

Endret 10. oktober 2006 av arildholta

[Eplefe]

Jeg føler at det som står i første post stemmer ganske bra.

Jeg har venner som har havnet totalt på kjøret, kommet inn i et hardt rusmiljø, noen som lider med incest (om du kan kalle det det) av fosterforeldre og deres barn o.l, noen som rømmer hjemmefra, fordi de anser det ikke som et hjem i det hele tatt. og de som ikke har det SÅ jævlig, sliter mer psykisk, selvkadere, suicidale o.l og hater barnevernskontakten sin høyere enn noe annet, med psykologen sin på andreplass, det virker som om de forakter autoriteter generelt.

Selv var min familie borti barnevernet i ca. et år før mamma ble erklært "for ressurssterk" til hjelpen hun ba om. Det er jeg glad for, i det tidsløpet av ett år rakk både jeg og min eldre bror å bli kraftig deprimert og få en klar avsmak for alt som het autoriteter, på grunn av propagandaen vi fikk i oss via barnevernet. (Min lillebror skjønte ikke så mye av den situasjonen, heldigvis).

 

Samtidig er jeg veldig glad for det, uten det ville jeg visst mye mindre om psykologi, og ikke minst, jeg ville ikke vært politisk interessert. Men jeg har (ikke for å fornærme noe eller noen, jeg bare liker å anse det selv) litt mer selvinnsikt enn mange andre på min alder, jeg tror kanskje det er derfor det hjalp meg litt mer på veien til å bli meg selv, mens min bror derimot fikk avsmak for autoriteter og begynte med stoff. Han sluttet heldigvis omtrent på dagen da vi fikk beskjed at vi ikke trengte barnevernet mer.

[CheGuevara]

Når det gjelder barnevernsfanatismen: Barnefjernerne angriper per i dag så mange at også resusrssterke blir rammet. Derfor får vi en stadig mer kraftfull kamp mot det såkalte barnevernet.

 

Barnevernets innblanding i privatlivet har økt med 50% de siste 10 årene.

6997696[/snapback]

 

Ikke for å være pirkete, men selv ressurssterke barn kan ha trøbbel hjemme. Moren min jobber i barnevernet og har fortalt meg om tilfeller hvor foreldre slår, truer barn og den andre foreldren. Da er det faktisk veldig godt for barnet at de blir tatt hånd om.

Mange barn bruker er redde for barnevernet, og det uten grunn. Barnevernet er til for å hjelpeog det vil jeg si at er det de gjør.

 

Hvilke kilder kan du henvise til? Vil gjerne se det, fordi så mye som jeg vet så høres mye av det du sier ut som oppspinn.

[iChristian]

At foreldrenes velferd er irrelevant, er ekstremisme. Det er inhumant og uetisk. Alle sider av saken er viktige. Alles velferd er viktig.

 

Drit-i-foreldre-holdningen skader foreldrene, spesielt i barnevernsaker. Det er ikke bra for barna at foreldrene psykes ned gjennom kynisk behandling.

7038152[/snapback]

Barn er viktigere enn foreldrene i saker hvor barna skader foreldrene, ergo er en drit-i-foreldrene-holdning av og til påkrevet

[Dragen]

Barn har uansett handling større rett til beskyttelse enn voksne.

Aldri hørt "alle barn har en menneskerett til en trygg oppvekst"?

[Red Frostraven]

1. Barnevernets falitt er vitenskaplig bevist!

 

Norske barn har det bedre enn noen gang.

 

Barn under barnevernets "omsorg" har en dramatisk verre helse og selvmordsrate.

 

Flere forskere har sammenlignet barn med følgende oppvekst:

a. Barn som ble tatt fra påstått dårlige foreldre.

b. Barn som fikk vokse opp hos påstått like dårlige foreldre.

 

Barna som fikk vokse opp hos sine påstått dårlige foreldre fikk det bedre enn de som ble tatt fra foreldrene.

 

Jeg forutsetter -- ut i fra:

a. Barn som ble tatt fra påstått dårlige foreldre.

b. Barn som fikk vokse opp hos påstått like dårlige foreldre.

 

Barna som fikk vokse opp hos sine påstått dårlige foreldre fikk det bedre enn de som ble tatt fra foreldrene.

 

-- at det i denne undersøkelsen ble utført følgende metodikk:

 

1: Barna og familieforholdet ble vurdert av pedagog og barnevernet

2: Halvparten av barna i testen-- barna i tilfelle a. -- ble tatt fra de påståtte dårlige foreldrene på tross av at barnevernet fant deres situasjon like dårlig som barna i gruppe b.

3: Samtidig: Halvparten av barna i testen-- barna i tilfelle b -- ble med vilje latt være med foreldrene, selv om de var utsatt for samme form for overgrep eller neglisjering som barna i tilfelle a.

 

Hvis antagelsene over stemmer, så kan vi anta at denne testen er et misbruk av barn i seg selv.

 

Hvis antagelsene over *ikke* stemmer... Så har vi ingen reell statistikk. Det at noen fikk beholde barna a. , og at noen ble fratatt barna b., forteller i seg selv ikke hvilke overgrep barna er antatt eller bevist utsatt for.

 

Gruppene kan dermed ikke sammenlignes.

[-MISTER-]

I vårt samfunn aksepterer man grov barnemishandling. Få ting er styggere enn å ta barn fra foreldre. Barn som lengter seg syke og blir ødelagte for livet. Det er det som er vitenskapelig bevist.

 

Artig vinkling.

 

Barn (opp til ten-årene ihvertfall!) er hovedsaklig svært lojale mot sine foreldre.

Det er klart at barn "lengter seg syke" når omsorgspersonene fjernes!

Og den lengselen vil barnet ha nesten uavhengig av hvor grov svikten hos den voksne forelderen har vært.

 

"Få ting er styggere enn å unnlate å gripe inn mot foreldre som gjentatte ganger svikter sine barn grovt. Barn som lengter seg syke og blir ødelagte for livet. Det er det som er vitenskapelig bevist."

Endret 15. oktober 2006 av -MISTER-

[arildholta]

Ikke for å være pirkete, men selv ressurssterke barn kan ha trøbbel hjemme. Moren min jobber i barnevernet og har fortalt meg om tilfeller hvor foreldre slår, truer barn og den andre foreldren. Da er det faktisk veldig godt for barnet at de blir tatt hånd om.

Mange barn bruker er redde for barnevernet, og det uten grunn. Barnevernet er til for å hjelpeog det vil jeg si at er det de gjør.

 

Hvilke kilder kan du henvise til? Vil gjerne se det, fordi så mye som jeg vet så høres mye av det du sier ut som oppspinn.

7072198[/snapback]

 

Du vet ikke. Du TROR fordi mamma har sagt.

 

Henvisningene mine i første innlegg er klare nok.