Har dere noengang tenkt på hvor små vi er ?

[Raspeball]

Å hvor jeg elsker slike størrelser.

 

Til dere som sier at dette er ufattelig stort: Nei, det er det ikke. Det er bare vi som er så dumme og prøver å set dette i et perspektiv der vi drar inn størrelser vi omgir oss med daglig. Feks: Å sammenligne jordas volum med volumet til en WV Boble. Alt er ikke ufattelig stort. Riktignok er den stjerna som ble linket til i første post ganske stor, må jeg innrømme, men den er ikke så stor at vi ikke kan fatte det.

[Ustedalen]

Jo, det er for stort til at du kan fatte det. Bare se paa sammenligningen mellom sola og VV Boble. Enorm forskjell. Se saa paa forskjellen mellom sola og jordkloden. Proev da aa se paa forskjellen mellom et menneske og hele jordkloden. Vil du ikke da si at vi er ganske saa smaa?

 

Dette blir jeg sproe av aa tenke paa.

[takumi]

Egentlig så er vi ganske store! Bare tenkt på hvor små atomer eller enda mindre; elektroner er, vi er rett of slett store monstre

 

 

Hehe, ja vi er små, men ein ting eg lurer mye på er hvorfor er alt rundt, altså jorda å månen osv ?

Kuleformen er den mest stabile. Dessuten har jorden en større diameter rundt ekvator enn rundt polene, så den er ikke helt rund, men litt oval. Det kommer av sentripetalkraften rundt solen eller noe sånt.

7006525[/snapback]

Det at alt er tilnærmet rundt kommer ikke det først og fremst at tyngdekraften møtes på et felles punkt?

Endret 13. oktober 2006 av takumi

[supertine]

Takumi:

 

Store? Vi er så sinnsykt små.. Klarer du å tenke deg hvor stort universet er?

[takumi]

Takumi:

 

Store? Vi er så sinnsykt små.. Klarer du å tenke deg hvor stort universet er?

7065811[/snapback]

Det var bare for å sette ting i perspektiv og ikke helt seriøst ment, men filosofisk kan vel dette gå begge veier?

 

Og for og svare på spørsmålet ditt:

 

Nei! Ikke klarer jeg det, om jeg hadde klart det hadde jeg nok vært et eller annet overmenneske som så ting på en helt annen måte enn hva vi er i stand til i dag. Om jeg skal bruke tid på å tenke på det kommer jeg bare til å ende opp med å bli frustrert!

 

Om vi ikke møter opp på samme punkt om man beveger deg i samme retning i en "evig" tid, samme prinsippet som at jorden er rund bare i en annen dimensjon, noe som høres umulig ut kan jeg ikke se at universet er noe annet enn uendelig.

 

En ting som kanskje kan være litt interressant er om hele universet har et midtpunkt, akkurat som vi har sola.

 

 

 

En etterspørsel, bare på gøy, sammenlignet med det uendelige vil vi selvfølgelig føle oss småe, men er den noen som kan finne et bilde hvor et menneske står ved siden av den minste partikkelen vi vet om og den største planeten/stjernen som er oppdaget? Virker ganske opplagt, men jeg ble nyskjerrig.

Endret 13. oktober 2006 av takumi

[supertine]

Takumi:

 

Store? Vi er så sinnsykt små.. Klarer du å tenke deg hvor stort universet er?

7065811[/snapback]

Det var bare for å sette ting i perspektiv og ikke helt seriøst ment, men filosofisk kan vel dette gå begge veier?

 

Og for og svare på spørsmålet ditt:

 

Nei! Ikke klarer jeg det, om jeg hadde klart det hadde jeg nok vært et eller annet overmenneske som så ting på en helt annen måte enn hva vi er i stand til i dag. Om jeg skal bruke tid på det kommer jeg bare til å ende opp med å bli frustrert!

 

Om vi ikke møter opp på samme punkt om man beveger deg i samme retning i en "evig" tid, samme prinsippet som at jorden er rund bare i en annen dimensjon, noe som høres umulig ut kan jeg ikke se at universet er noe annet enn uendelig.

 

En ting som kanskje kan være litt interressant er om hele universet har et midtpunkt, akkurat som vi har sola.

 

 

 

En etterspørsel, bare på gøy, sammenlignet med det uendelige vil vi selvfølgelig føle oss småe, men er den noen som kan finne et bilde hvor et menneske står ved siden av den minste partikkelen vi vet om og den største planeten/stjernen som er oppdaget? Virker ganske opplagt, men jeg ble nyskjerrig.

7065966[/snapback]

 

 

I see.. Jeg tror uansett vi er små.. selv om vi er giganter i forhold yil atomet, hva er vi da i forhold til uendelighet? moro

[takumi]

Takumi:

 

Store? Vi er så sinnsykt små.. Klarer du å tenke deg hvor stort universet er?

7065811[/snapback]

Det var bare for å sette ting i perspektiv og ikke helt seriøst ment, men filosofisk kan vel dette gå begge veier?

 

Og for og svare på spørsmålet ditt:

 

Nei! Ikke klarer jeg det, om jeg hadde klart det hadde jeg nok vært et eller annet overmenneske som så ting på en helt annen måte enn hva vi er i stand til i dag. Om jeg skal bruke tid på det kommer jeg bare til å ende opp med å bli frustrert!

 

Om vi ikke møter opp på samme punkt om man beveger deg i samme retning i en "evig" tid, samme prinsippet som at jorden er rund bare i en annen dimensjon, noe som høres umulig ut kan jeg ikke se at universet er noe annet enn uendelig.

 

En ting som kanskje kan være litt interressant er om hele universet har et midtpunkt, akkurat som vi har sola.

 

 

 

En etterspørsel, bare på gøy, sammenlignet med det uendelige vil vi selvfølgelig føle oss småe, men er den noen som kan finne et bilde hvor et menneske står ved siden av den minste partikkelen vi vet om og den største planeten/stjernen som er oppdaget? Virker ganske opplagt, men jeg ble nyskjerrig.

7065966[/snapback]

 

 

I see.. Jeg tror uansett vi er små.. selv om vi er giganter i forhold yil atomet, hva er vi da i forhold til uendelighet? moro

7065973[/snapback]

Dette blir litt OT

 

Men noe som diskutert tidligere på en annen tråd, er det flest tall over eller under 100? Noe som virker udefinertbart, og jeg har ikke sett noe konkret svar fra noen for å ende diskusjonen (gadd dog ikke å lese alle innlegg). Men teoretisk sett, kan uendelighet gå begge veier?

 

Og uansett hvor store vi hadde vært så ville vi sikkert ha følt oss like små sammenlignet med det uendelige. Rent psykisk sett så finner vi nok også det som er betydelig større enn oss kanskje mer skremmende da vi har mindre kontroll over det enn det som er mindre enn oss og derfor føler vi oss kanskje enda mindre.

 

En annen ting jeg lurer på er om svaret på mange av universets gåter har et "enkelt" svar, men er alt for komplisert i forhold til hvor langt hjernene våres har utviklet seg. På apestadiet gikk det for det meste på instinkter, noe nærmere i tid fant vi ut at jorden var flat, i nyere tid fant vi ut jorden var rund, og for oss virker dette logisk og når vi tenker tilbake er det mange som kanskje tenker "flat (eller firkanten) jordklode, for noen idioter vi har vært", men på den tiden så vi jo bare flat mark og da var jo det det som var logisk tankegang, til og med i dag ville dette vært logisk om vi ikke faktisk hadde "lært" annerledes. Så hva om, om noen mill. år, vi sitter og tenker: "For noen idioter vi har vært, trodde at universet var evig stort"

[Royo]

Men noe som diskutert tidligere på en annen tråd, er det flest tall over eller under 100? Noe som virker udefinertbart, og jeg har ikke sett noe konkret svar fra noen for å ende diskusjonen (gadd dog ikke å lese alle innlegg). Men teoretisk sett, kan uendelighet gå begge veier?

Jeg vil si at det er uendelig mange tall både over og under 100, men at den negative siden "leder".

 

Hvis uendeligheten ikke går begge veier - er den da virkelig uendelig? Så lenge det er én ende på den, kan den ikke være uten ender (=uendelig).

 

En annen ting jeg lurer på er om svaret på mange av universets gåter har et "enkelt" svar, men er alt for komplisert i forhold til hvor langt hjernene våres har utviklet seg. På apestadiet gikk det for det meste på instinkter, noe nærmere i tid fant vi ut at jorden var flat, i nyere tid fant vi ut jorden var rund, og for oss virker dette logisk og når vi tenker tilbake er det mange som kanskje tenker "flat (eller firkanten) jordklode, for noen idioter vi har vært", men på den tiden så vi jo bare flat mark og da var jo det det som var logisk tankegang, til og med i dag ville dette vært logisk om vi ikke faktisk hadde "lært" annerledes. Så hva om, om noen mill. år, vi sitter og tenker: "For noen idioter vi har vært, trodde at universet var evig stort"

De som forundrer meg hvordan ingen forhistoriske mennesker dro konklusjonen at vår planet har samme form som månen. (Man kan jo klart se at den er sfærisk.) For å teste hypotesen kunne de gått opp på en forholdsvis stor og avrundet åstopp, og deretter lagt hodet ned mot bakken. Med et slikt perspektiv vil nok bakken virke mer eller mindre flat, selv om den totalt sett har en god del krumning. (Riktignok hadde de ikke den samme forståelsen av gravitasjon som vi har i nyere tid.)

 

 

Forresten - hvordan skal man egentlig vinkle spørsmålet om universet er uendelig stort eller uendelig lite? Kanskje det blir mest riktig å si at det rett og slett bare er uendelig, i alle retninger...? (Det er jo også godt mulig at det finnes flere enn kun de fire dimensjonene som vi er vant til.)

 

 

(Linker til denne en gang til: The Universe Within )

[Josten]

Men selv om det er ekstremt stort, så er det ifølge en del forskere "bare" ca 10^79 protoner, nøytroner og elektroner i universet. Selv om det er utrolig mye, så er det liksom ikke større enn at man lett kan regne på det, og ha en viss formening om hva det inneholder.

[Tmz]

Blir gal i hodet av å tenke på slikt.

[Royo]

Men selv om det er ekstremt stort, så er det ifølge en del forskere "bare" ca 10^79 protoner, nøytroner og elektroner i universet. Selv om det er utrolig mye, så er det liksom ikke større enn at man lett kan regne på det, og ha en viss formening om hva det inneholder.

Det med antall atomer gjelder vel kun den observerbare delen av universet? Det at vi ikke kan observere alt sammen, gjør ikke universet i seg selv begrenset, bare vår kunnskap om det.

 

Dessuten er det godt mulig at det finnes andre universer i tillegg det vi befinner oss i. Kanskje de til og med er koblet sammen gjennom ørten forskjellige dimensjoner, evt. sorte hull.

[Raspeball]

Men selv om det er ekstremt stort, så er det ifølge en del forskere "bare" ca 10^79 protoner, nøytroner og elektroner i universet. Selv om det er utrolig mye, så er det liksom ikke større enn at man lett kan regne på det, og ha en viss formening om hva det inneholder.

7073683[/snapback]

 

Pøh. 10^79 tar jo til og med kalkulatoren min .

[Latskap]

Hvis en ting er uendelig stort, så er det jo rimelig å tro at ting er uendelig lite.

Men hva er virkelig uendelig? Er hjernen vår i stand til å forstå at noe er uendelig?

[Xiphac]

Hvis en ting er uendelig stort, så er det jo rimelig å tro at ting er uendelig lite.

Men hva er virkelig uendelig? Er hjernen vår i stand til å forstå at noe er uendelig?

7085488[/snapback]

 

Personlig så klarer jeg ikke å få hjernen min med på tanken "uendelig". Det blir rett og slett fort stort. Vi mennesker er ikke vandt med at ting er uendelig,fordi logikken tilsier at alt som har en begynnelse(utgangspunkt) også må ha en ende.

Er universet bare uendelig for oss mennesker? Eller tar det faktisk talt aldri slutt? Sistnevnte kan forsåvidt være det riktige for alt vi vet,men jeg klarer bare ikke å vri hjernen min langt nok til å fatte det. Er det egentlig noen av oss som klarer det?

[Gjest Bruker-95147]

Setter jo de despotiske menneskmaurene som roper på "lebensraum" i et morsomt perspektiv.

[Cannabiskopen]

Hadde vært gøy å se tallet på hvor stor forskjellen på f.eks en midd og VV Chephei er

Det tallet ville nok sprengt HW serverene.

[kattekatt]

Når begynnte tiden? når ble universet skapt? har det altid vært et univers, altså i uendelig tid? hva er "utenfor" universet? Hvor mange dimensjoner finnes det?

 

Det er maaange spørsmål vi ikke vil kunne svare på på uendelig mange år... det vil altid være spørsmål. Jeg lurer på hvilke "filosofiske" spørsmål de vesnene som kryper rundt her om 100 000 000 år har oppi hodet sitt

[Xiphac]

Når begynnte tiden? når ble universet skapt? har det altid vært et univers, altså i uendelig tid? hva er "utenfor" universet? Hvor mange dimensjoner finnes det?

 

Det er maaange spørsmål vi ikke vil kunne svare på på uendelig mange år... det vil altid være spørsmål. Jeg lurer på hvilke "filosofiske" spørsmål de vesnene som kryper rundt her om 100 000 000 år har oppi hodet sitt 

7108853[/snapback]

 

Ja den som hadde svarene på de spørsmålene der... De største spørsmålstegnene menneskene har. Hvor langt vil teknologien vår ha kommet når vi runder neste milennium,og hvilke svar vil vi sitte inne med da? Hvis vår egen lille blå planet som er på størrelse med et sandkorn i forhold til vår egen sol,unngår å bli en skyteskive for enorme kometer eller lignende i fremtiden,så vil kanskje menneskeheten en gang i fremtiden få svar på dette.

 

Man kan filosofere seg inn i evigheten om universet,trekke sine egne konklusjoner om hva som er der ute og om det noen gang slutter,danne sine egne bilder og forholde seg til det. Alle mennesker har sine egne visjoner om dette. Hva om det universet vi kjenner ikke er det eneste? Hva om det finnes 100 000 000 univers som vårt eget,som er lenket sammen med hverandre gjennom ormehull? Hvor små er vi egentlig da?En ting er uansett sikkert,det finnes vel omtrent like mange spørsmål om akkurat dette,som det finnes stjerner. Og for hver stjerne vi lærer om,så er vi litt klokere.

[Propofol]

Waaa, jeg blir filosofisk. Nå kommer jeg til å ligge hele natta å fundere på meningen med livet og alt. (42 anyone?)

6988506[/snapback]

42. Alt annet enn 42 blir bare helt galt.

[Enceladus]

Når begynnte tiden? når ble universet skapt? har det altid vært et univers, altså i uendelig tid? hva er "utenfor" universet? Hvor mange dimensjoner finnes det?

 

Det er maaange spørsmål vi ikke vil kunne svare på på uendelig mange år... det vil altid være spørsmål. Jeg lurer på hvilke "filosofiske" spørsmål de vesnene som kryper rundt her om 100 000 000 år har oppi hodet sitt  

7108853[/snapback]

 

Ja den som hadde svarene på de spørsmålene der... De største spørsmålstegnene menneskene har. Hvor langt vil teknologien vår ha kommet når vi runder neste milennium,og hvilke svar vil vi sitte inne med da? Hvis vår egen lille blå planet som er på størrelse med et sandkorn i forhold til vår egen sol,unngår å bli en skyteskive for enorme kometer eller lignende i fremtiden,så vil kanskje menneskeheten en gang i fremtiden få svar på dette.

 

Man kan filosofere seg inn i evigheten om universet,trekke sine egne konklusjoner om hva som er der ute og om det noen gang slutter,danne sine egne bilder og forholde seg til det. Alle mennesker har sine egne visjoner om dette. Hva om det universet vi kjenner ikke er det eneste? Hva om det finnes 100 000 000 univers som vårt eget,som er lenket sammen med hverandre gjennom ormehull? Hvor små er vi egentlig da?En ting er uansett sikkert,det finnes vel omtrent like mange spørsmål om akkurat dette,som det finnes stjerner. Og for hver stjerne vi lærer om,så er vi litt klokere.

7109201[/snapback]

 

Åhhhhh jeg vil se alt som skjer inn i fremtiden!! Vil ikke dø!!

 

Håper det er noe etter døden da. Det kan jo tenkes at vi vandrer hen til et annet sted i universet eller et annet univers når vi dør.