Hvem har mest rett? - En statistisk analyse.

[VikingF]

Men jeg er uenig med deg her. Det er faktisk 50 % sannsynlighet for at du vinner i Lotto til helgen eller det står en elefant i hagen - helt inntil svaret blir avslørt. Og avsløres resultatet gang på gang i negativ retning, vil også sannsynligheten for at du hver dag du kommer hjem ser en elefant, eller hver uke vinner i Lotto, synke drastisk. (Dessuten vet vi jo at sjansen for å vinne i Lotto er noe i nærheten av 1 : 5 000 000, og at det er ytterst få elefanter her til lands, samt at de helst holder seg i sirkusteltet/dyrehagen).

 

 

Royo, du har totalt misforstått begrepet sannsynlighet.

 

 

Det jeg mente med Lotto-eksempelet var at man ikke hadde noen anelse om hva spillet gikk ut på, bare at man enten kunne vinne eller tape. Ville det ikke da, før den første trekningen, være en 50/50 sjanse? (Uten å ta i bektrakning den reelle sannsynligheten, hvor man må ha 7 av 34 rette.) Og deretter ville den avta ettersom ukene gikk og man ikke vant? Er det ikke slik Statistisk Sentralbyrå holder på? Samler inn data først, og så beregner prosentfordelinger...?

 

Nei. En sannsynlighet er antall gunstige delt på antall mulige, og med "antall gunstige" så mener vi alle mulige utfall som vil føre til at du vinner 7 rette, dvs de rekkene du har satset på, og "antall mulige" er antall mulige utfall som teoretisk kan skje, f eks at rekken "1,2,3,4,5,6,7" er den som popper ut av ballmaskinen.

 

Skal jeg være litt mer konstruktiv i kritikken min her, så tror jeg nok at den mest habile måten å beregne sannsynligheten for noe metafysisk på måtte være å la en flokk agnostikere (eller de som er mest "upartiske") finne et stort antall begrunnelser for og imot en bestemt metafysisk sak, og deretter dele antall begrunnelser for denne "saken" på antall begrunnelser totalt (for OG imot). Men dette ville selvfølgelig vært vanskelig. Å si at det er 50/50 sjanse at verden går under om ett sekund er en svært lite konstruktiv tanke, samt at det vil føre til en ubegrundet frykt for noe som faktisk er lite sannsynlig (MYE mindre enn 0.5!).

Endret 4. oktober 2006 av VikingF

[Royo]

Royo, du har totalt misforstått begrepet sannsynlighet.

Jeg vet, jeg har inrømmet det allerede. Men du må gjerne utdype...

[Royo]

Nei. En sannsynlighet er antall gunstige delt på antall mulige, og med "antall gunstige" så mener vi alle mulige utfall som vil føre til at du vinner 7 rette, dvs de rekkene du har satset på, og "antall mulige" er antall mulige utfall som teoretisk kan skje, f eks at rekken "1,2,3,4,5,6,7" er den som popper ut av ballmaskinen.

Ja. Slik finner man den reelle sannsynligheten for å vinne i Lotto.

 

Men for en person som kun blir fortalt at det er to muligheter - enten vinner du i dette spillet, eller så taper du - vil sjansen for å vinne eller tape være lik, i denne personens øyne. Han/hun har ingen tidligere erfaringer å bygge opp en sannsynlighet for utfallet med.

 

Å si at det er 50/50 sjanse at verden går under om ett sekund er en svært lite konstruktiv tanke, samt at det vil føre til en ubegrundet frykt for noe som faktisk er lite sannsynlig (MYE mindre enn 0.5!). 

Enig.

 

 

 

EDIT:______________________________________________________

 

Etter å ha fått en del pepper for modellen min, har jeg funnet ut at jeg nok hadde tenkt meg litt bedre om, skulle jeg skrive første post på nytt. Den hadde muligens blitt noe slikt som dette:

 

Ateismen har ingen indre konflikter. Teismen har det. Å tilhøre spesifikke varianter av teismen vil derfor medføre konflikter med andre spesifikke teistiske syn, i tillegg til ateismen. Vær vis i ditt valg!

 

Takk.

Endret 4. oktober 2006 av Royo

[Mr-CEO]

Ateismen har ingen indre konflikter. Teismen har det. Å tilhøre spesifikke varianter av teismen vil derfor medføre konflikter med andre spesifikke teistiske syn, i tillegg til ateismen. Vær vis i ditt valg!

 

Takk. 

7002592[/snapback]

 

Så var det skillet mellom svak og sterk ateisme da (ikke det at jeg har møtt noen som kaller seg ateist og mener svak ateist, selv om jeg har møtt mange mennesker som hadde kommet under svak ateist merkelappen om de hadde kalt seg selv ateister)

 

og hvis du vil minske antall mennesker du kommer i konflikt med så er vel den katolske kirke veien å gå? I og med at omtrent 1/6 av alle er katolikker.

 

Værsågod

 

Btw: har du noen tall for hvor mange som kaller seg ateister?

Endret 4. oktober 2006 av Mr-CEO

[VikingF]

Ja. Slik finner man den reelle sannsynligheten for å vinne i Lotto.

 

Men for en person som kun blir fortalt at det er to muligheter - enten vinner du i dette spillet, eller så taper du - vil sjansen for å vinne eller tape være lik, i denne personens øyne. Han/hun har ingen tidligere erfaringer å bygge opp en sannsynlighet for utfallet med.

 

Det stemmer. Derfor har han/hun ingen forutsetning for å fastsette en bestemt sannsynlighet. Ikke en (1/antall muligheter jeg vet om for øyeblikket)-sannsynlighet engang. Jeg vet for eksempel ikke hvorvidt det blir regn i morgen, og da kan jeg heller ikke vite om det er en 50%-sannsynlighet for det. På en måte kan du snakke om en individuell antatt sannsynlighet, alà: "FOR en teist er det kanskje 90% sikkert at det eksisterer en skaper, FOR en ateist er det kanskje 1% sikkert at det eksisterer en skaper, eller FOR en agnostiker så er det kanskje 50% sikkert at det eksisterer en skaper", osv, men utfra det kan man ikke skape noen konkret, allmenngyldig sannsynlighetsmodell som kan være matnyttig for noen andre enn den aktuelle personen som har antatt sannsynligheten, og da faller hele den individuelle sannsynlighetsmodellen din på steingrunn.

 

Hvor interessant er det å gjette tall liksom?

 

 

 

Etter å ha fått en del pepper for modellen min, har jeg funnet ut at jeg nok hadde tenkt meg litt bedre om, skulle jeg skrive første post på nytt. Den hadde muligens blitt noe slikt som dette:

 

Ateismen har ingen indre konflikter. Teismen har det. Å tilhøre spesifikke varianter av teismen vil derfor medføre konflikter med andre spesifikke teistiske syn, i tillegg til ateismen. Vær vis i ditt valg!

 

Takk. 

 

Det du kanskje heller burde skrive, hvis jeg har forstått poenget ditt rett er: "Det finnes en hel del religioner. Hvordan kan man være så sikker at akkurat ens egen er den rette?".

Slik jeg ser det så er det kun agnostismen som ikke skaper "indre konflikter", for den holder slike metafysiske problemstillinger åpne. Den sier: "Jeg har ikke grunnlag for å vite hvorvidt X eksisterer". En ateist (iallefall en sterk sådan) benekter noe den ikke kan motbevise, mens en teist står fast ved noe den ikke kan bevise. Hvor påståelig kan man være uten å oppleve såkalte "indre konflikter"?

[JuGeun]

Men for en person som kun blir fortalt at det er to muligheter - enten vinner du i dette spillet, eller så taper du - vil sjansen for å vinne eller tape være lik, i denne personens øyne. Han/hun har ingen tidligere erfaringer å bygge opp en sannsynlighet for utfallet med.

7002592[/snapback]

Neineinei.

 

For en rasjonell aktør, og ja, nå tenker jeg spesielt på den såkalte rasjonellaktør-modellen, for de som har en viss kjennskap til økonomisk teori, er dette et valg under usikkerhet, som ikke må forveksles med valg under risiko. Ved sistnevnte vet man (jeg skisserer grovt her) mulige utfall og sannsynligheten for dem, ved førstnevnte kjenner man ikke til sannsynligheten. Kjenner man ikke til sannsynligheten så kjenner man ikke til sannsynligheten, det er absolutt ikke rasjonelt å anta at den er 50/50 (i dette tilfellet). Teoretisk benytter man da gjerne en maksimin-regel, dvs man maksimerer det minimale utfallet.

 

Jeg gjentar: kjenner man ikke til sannsynligheten så kjenner man ikke til sannsynligheten.

[Royo]

Jeg gir meg. Dere vet tydeligvis mye bedre hva dere prater om når det gjelder sannsynlighets-teori enn det jeg gjør. Tar av meg hatten for dere.

 

 

Grunnen til at jeg i det hele tatt startet med det opplegget her, var en diskusjon jeg hadde om kristendommen med en som hevdet at "en fyr" han hadde sett på National Geographic (eller lignende) hadde bevist at det var 70% sannsynlighet for at kristendommen hadde rett. Jeg tenkte "Hæ!?", og grublet litt, og prøvde deretter å skjønne hva dette kunne gå ut på. Jeg skriblet ned noen ting, og deretter var jeg nok litt rask i avtrekkern i det jeg startet denne tråden, og det får jeg bare beklage. Jeg mente ikke å misbruke et slikt flott verktøy som sannsynlighets-teori faktisk er, slik det ble misbrukt mot meg. Heller ikke mente jeg å blande sammen definisjoner, og skjønner at dette har bidratt til forvirring. Håper vi alle kan bli venner igjen etter dette. (Selv om det ser ut til at Cybbe ble litt fornærmet.)

[JuGeun]

Du må ikke ta min lite kompromissvillige debattform som tegn på at jeg blir fornærmet; det handler mer om skrivestil enn om følelser.

[Knast]

Grunnen til at jeg i det hele tatt startet med det opplegget her, var en diskusjon jeg hadde om kristendommen med en som hevdet at "en fyr" han hadde sett på National Geographic (eller lignende) hadde bevist at det var 70% sannsynlighet for at kristendommen hadde rett. Jeg tenkte "Hæ!?", og grublet litt, og prøvde deretter å skjønne hva dette kunne gå ut på. Jeg skriblet ned noen ting, og deretter var jeg nok litt rask i avtrekkern i det jeg startet denne tråden, og det får jeg bare beklage. Jeg mente ikke å misbruke et slikt flott verktøy som sannsynlighets-teori faktisk er, slik det ble misbrukt mot meg. Heller ikke mente jeg å blande sammen definisjoner, og skjønner at dette har bidratt til forvirring. Håper vi alle kan bli venner igjen etter dette.    (Selv om det ser ut til at Cybbe ble litt fornærmet.) 

7003979[/snapback]

Har hørt om denne mannen jeg også.. Han har nok peiling på tingene sine, men statistikk i denne sammenhengen er nok en del svada.

 

Jeg kan statistisk "bevise" mange måter å leve evig på, f.eks;

-Ta på deg selskinnsvest og gummistøvler og legg deg i nabokonens seng, og du vil leve evig.

Hvorfor? Hittil har ingen dødd i en slik tilstand, derfor sier sannsynligheten at heller ikke du vil det.

(kjørelæreren min sitt eksempel)

[Royo]

Håper folk er litt mer fornøyd nå som jeg har satt en advarsel øverst i trådens start.

[Pels]

Når du har beina i fryseren og hodet i ovnen er du statistisk sett varm.

Men uansett, spørsmålet er ikke om det finnes overnaturlige ting eller ikke, mennesket er overtroisk fra naturen av. Så det gjelder å ikke la seg villede og bli lurt av ting som kan virke 'overnaturlige eller magiske'.

[Royo]

Når du har beina i fryseren og hodet i ovnen er du statistisk sett varm.

Bra formulert.

 

 

Mennesker blir vel strengt tatt født uten en tro på noe som helst? Men vi blir født med evnen til å utvikle en tro. Noen ender opp med å kun tro på det som lar seg begrunne. Andre blir igjen lurt til overtro. Det som er synd er hvordan barn så mye lettere lar seg villede og lure enn voksne. Dette utnyttes i stor grad innen religiøse kretser.

 

 

Spørsmålet om det finnes overnaturlige ting er vel ganske reellt for agnostikere? For de som tror, er det ikke et spørsmål om noe slikt finnes, det er en påstand. For ateister er både spørsmålet og (i størst grad) påstanden tullete. (Det som er sprøtt er hvor sykt utbredt slike spørsmål og påstander er her i verden. Tar vel kanskje noen hundre år til, før alle klarer å vende seg av med tusenvis av års tankegang?)

[Mr-CEO]

Spørsmålet om det finnes overnaturlige ting er vel ganske reellt for agnostikere? For de som tror, er det ikke et spørsmål om noe slikt finnes, det er en påstand. For ateister er både spørsmålet og (i størst grad) påstanden tullete. (Det som er sprøtt er hvor sykt utbredt slike spørsmål og påstander er her i verden. Tar vel kanskje noen hundre år til, før alle klarer å vende seg av med tusenvis av års tankegang?)

7012651[/snapback]

 

Ja, spørsmålet er reellt for agnostikere. Nå er det også forskjellige grener innen agnostikken, men jeg baserer meg på det jeg og de agnostikkere jeg har møtt sier om saken.

 

Kristne og ateister har, ifølge det jeg erfarer, veldig lett for å komme i en forsvarsposisjon der de enten trekker seg ut av diskusjonen eller angriper det motparten sier for å 'vinne' diskusjonen.

 

For meg er det et åpent spørsmål om det finnes noe 'overnaturlig' eller ikke. Så en diskusjon om noe overnaturlig eksisterer med noen som mener at de vet det ene eller andre forgår som regel på de premiser den 'troende' legger til grunn. Feks kan jeg spørre en kristen om hva gud er for så å bruke logikk og det den kristne sier som grunnlag for mine argumenter. Snakker jeg med en muslim vil selvsagt argumentene forandre seg siden grunnlaget en muslim har for sin tro er anderledes det en kristen har. Men hovedpoenget her er at det dreier seg om personlig tro. Derfor må en diskusjon om det et menneske tror på bruke som grunnlag det det enkeltindividet tror på. Min muslimske nabo har ikke samme grunnlag for sin tro som feks det mullah krekar har. Derfor må diskusjoen med min nabo nødvendigvis dreie seg om det han tror på og ikke det mullah krekar tror på.

 

Så ang det å vende seg av med å tro iløpet av noen hundre år. Jeg tror, basert på det jeg vet om historie, at mennesket ikke vil gi opp religion. Religion vil derimot tilpasse seg slik at man kan tro på religion uten at det går på bekostning av rasjonell tankegang. Jeg ser for meg at religion vil fungere som en del av et helhetlig verdenssyn der vitenskapen svarer på de spørsmål den klarer å svare på, mens religionen svarer på det vitenskapen ikke har forutsettninger for å svare på

Feks. Vitenskapen sier naturlovene er slik de er. Religion sier naturlovene er slik vitenskapen sier fordi ettellerannet.

 

Selvfølgelig vil det også være mennesker som ikke trenger noe svar på hvorfor feks hvorfor lysets hastighet er sånn det er, men sier seg fornøyd med å vite at det er slik. Siden minimum 5/6 av verdens befolkning er religiøse av en eller annen form så må jo religion gi folk noe de føler behov for. Jeg tviler på at dette behovet blir borte noen gang. (med mindre en eller annen religion blir bevist å stemme da )

[Pricks]

Problemet er at bakgrunnen for tro er noe vitenskapen har funnet ut av for lengst. Årsaker kan være f.eks.:

 

- Psykose

- Forgiftning

- Oksygenmangel

- Hjernevask

 

Vitenskapen har for lengst forklart såkalte "religiøse opplevelser".

Endret 6. oktober 2006 av Pricks

[Royo]

Selvfølgelig vil det også være mennesker som ikke trenger noe svar på hvorfor feks hvorfor lysets hastighet er sånn det er, men sier seg fornøyd med å vite at det er slik. Siden minimum 5/6 av verdens befolkning er religiøse av en eller annen form så må jo religion gi folk noe de føler behov for. Jeg tviler på at dette behovet blir borte noen gang. (med mindre en eller annen religion blir bevist å stemme da )

Har du noen gang hørt en liten unge ytre et ønske om å bli religiøs? Jeg kan ikke helt se for meg at små barn helt forstår hva begrepet religion betyr engang. Barn er av natur glad i å stille spørsmål. Det å si at barna har et behov for religion er vel å dra det litt langt? De har et behov for å få svar på det de ikke forstår - ikke for å bli innlemmet i en verdensomspennende kult de ikke har anelse om hvordan fungerer.

 

Grunnen til at en stor del av verden er religiøse skyldes indoktrinering fra generasjon til generasjon. Jeg kan ikke tenke meg at forholdet mellom troende og ikke-troende har forandrert seg så utrolig mye de seneste generasjonene. Vitenskapen derimot, har gjort enorme (<--- underdrivelse) fremskritt bare det siste århundret. Det er ikke til å se bort ifra at det ligger en treghet i systemet.

 

Naturvitenskapelig kunnskap og filosofisk tekning trenger å få et større rotfeste blant allmennheten, slik at folket har noe å begrunne sin skepsis og kritikk med. Mangelen på dette, er hovedårsaken til at vi lever i en verden gjennomsyret av overtro.

[Mr-CEO]

Selvfølgelig vil det også være mennesker som ikke trenger noe svar på hvorfor feks hvorfor lysets hastighet er sånn det er, men sier seg fornøyd med å vite at det er slik. Siden minimum 5/6 av verdens befolkning er religiøse av en eller annen form så må jo religion gi folk noe de føler behov for. Jeg tviler på at dette behovet blir borte noen gang. (med mindre en eller annen religion blir bevist å stemme da )

Har du noen gang hørt en liten unge ytre et ønske om å bli religiøs? Jeg kan ikke helt se for meg at små barn helt forstår hva begrepet religion betyr engang. Barn er av natur glad i å stille spørsmål. Det å si at barna har et behov for religion er vel å dra det litt langt? De har et behov for å få svar på det de ikke forstår - ikke for å bli innlemmet i en verdensomspennende kult de ikke har anelse om hvordan fungerer.

 

Grunnen til at en stor del av verden er religiøse skyldes indoktrinering fra generasjon til generasjon. Jeg kan ikke tenke meg at forholdet mellom troende og ikke-troende har forandrert seg så utrolig mye de seneste generasjonene. Vitenskapen derimot, har gjort enorme (<--- underdrivelse) fremskritt bare det siste århundret. Det er ikke til å se bort ifra at det ligger en treghet i systemet.

 

Naturvitenskapelig kunnskap og filosofisk tekning trenger å få et større rotfeste blant allmennheten, slik at folket har noe å begrunne sin skepsis og kritikk med. Mangelen på dette, er hovedårsaken til at vi lever i en verden gjennomsyret av overtro.

7015969[/snapback]

Jeg har aldri hørt noen unge si de vil bli religiøse, men jeg har observert mange unger som har overtro. Enten på ting som dodraugen og lignende alleredeeksistrende begrep, eller på ting som venner bare de ser, eller at bamsen deres blir lei seg osv ovs. Endel av dette blir selvsagt borte når de får nok kunnskap, men så lenge mennesket ikke er allvitende så vil det være grunnlag for tro

 

Når disse barna stiller spørsmål som vitenskapen ikke kan svare på så er det i mine øyne naturlig at de søker svar andre steder. Når de finner en religion som mener å ha svaret på feks hva som skjer etter døden elns. (og bare for å ta det med en gang. Religion er ikke lik kristendom). så tror jeg ikke det er unaturlig å slå seg til ro med det svaret. Videre tror jeg at mange ikke gidder eller klarer å tenke selv og bare aksepterer det de rundt seg sier er riktig.

Hvis du feks ikke bryr deg katta om et evt liv etter døden, men ser at de fleste i din omgangskrets tror at noe spessifikt skjer etter man dør så tror jeg det er mange som ikke gidder å bruke energi på å tenke selv, og bare sier at de tror det samme om det blir snakk om det.

 

De fleste holdninger og sosiale adferdsmønster skyldes indoktrinering fra genrasjon til genrasjon. Denne formen for indoktrinering har vist seg å være en veldig effektiv måte å videreføre informasjon på. Slik blir det også lettere for de nye genrasjonene å sameksistere med de eldre genrasjoner. (det er lettere å forholde seg til et sett regler enn å måtte finne på sine egne)

Den tregheten du snakker om er helt klart tilstedeværende. Utsagnet om at teknologien utvikler seg raskere enn mennesket klarer å tilpasse den til det sosiale er noe de fleste kan si seg enig i. Bare se på feks besteforeldre. De lever som regel i en helt annen verden enn det barnebarna gjør. Skillet mellom de to verdnene ser ut til å øke mer og mer. For noen hundre år siden var det skillet langt mindre.

 

Økt naturvitenskaplig kunnskap og i særdeleshet økt filosofisk tenkning vil helt klart (i mine øyne) være til det bedre for samfunnet. Jeg tro alikevell ikke at det vil forårsake nevneverdig mindre religiøsitet. Den viktigste forskjellen vil være i hvilke og hva slags religioner som blir fulgt. Feks er det jo en oppblomstring av New Age religioner i vesten. Flere og flere kaller seg religiøse uten å kalle seg kristne (eller medlemer av noen religion). Historisk sett ser vi jo at religioner blir borte når de ikke lenger passer inn i samfunnet, og at det kommer nye religioner istedenfor.

Jeg tror at kristendommen slik vi kjenner den i dag ikke vil være på langt nær like stor om feks 400 år, eller at den vil være radikalt anderledes enn den er i dag.

At religion blir borte tror jeg ikke. Økt kunnskap og mer filosofering fører kanskje til at overtro blir borte, men ikke at tro på ting som ikke er bevist (og heller ikke motbevist) blir borte

[Royo]

Jeg har aldri hørt noen unge si de vil bli religiøse, men jeg har observert mange unger som har overtro. Enten på ting som dodraugen og lignende alleredeeksistrende begrep, eller på ting som venner bare de ser, eller at bamsen deres blir lei seg osv ovs. Endel av dette blir selvsagt borte når de får nok kunnskap, men så lenge mennesket ikke er allvitende så vil det være grunnlag for tro

Jeg innrømmer gjerne at det er ting her i verden vitenskapen ikke kan gi svar på. Mange av spørsmålene er ting jeg selv går og grubler på. (Slik som utviklingen av universet/-er, om hvor mange dimensjoner det kan finnes. Eksister det et minimum og et maksimum i hva størrelser kan oppnå? Osv..)

 

Problemet er når man begynner å tro på enkelte ting uten å kunne bekrefte eller avkrefte det. Hvorfor kan ikke folk bare nøye seg med å ha teorier rundt det de er nysgjerrige på, og heller konsentrere seg om å utvide dem, stille dem under tvil. Hvis folk slår seg til ro med at "nei, sånn må det være - dette tror jeg på", vil det ikke være særlig mye fremgang i utviklingen av nye ideer og teorier, som igjen vil kunne føre oss nærmere en mulig løsning på problemet det er snakk om. Man blir ikke noe klokere av å slå seg til ro med ubegrunnede svar.

 

Videre tror jeg at mange ikke gidder eller klarer å tenke selv og bare aksepterer det de rundt seg sier er riktig.

Det har du nok dessverre ganske rett i. Mennesker flest er noen slappe dyr (hvertfall intellektuellt sett).

 

At religion blir borte tror jeg ikke. Økt kunnskap og mer filosofering fører kanskje til at overtro blir borte, men ikke at tro på ting som ikke er bevist (og heller ikke motbevist) blir borte

Er ikke det å tro på ting som ikke lar seg prøve, det samme som overtro?

[Pels]

Jeg har aldri hørt noen unge si de vil bli religiøse, men jeg har observert mange unger som har overtro. Enten på ting som dodraugen og lignende alleredeeksistrende begrep, eller på ting som venner bare de ser, eller at bamsen deres blir lei seg osv ovs.

Det er fordi barn ikke vet bedre. Fortell et barn hva som helst, det vil lære seg det, om det er sant eller usant. Og når foreldrene sier "stakars bamse" når barnet kaster den omkring vil barne lære at man må kose med bamsen for at den skal ha det bra. At bamsen er et "levende" vesen.

 

Selvfølgelig vil det også være mennesker som ikke trenger noe svar på hvorfor feks hvorfor lysets hastighet er sånn det er, men sier seg fornøyd med å vite at det er slik. Siden minimum 5/6 av verdens befolkning er religiøse av en eller annen form så må jo religion gi folk noe de føler behov for. Jeg tviler på at dette behovet blir borte noen gang.

At 5/6 av verdensbefolkningen er religiøs skyldes dårlig utdannelse. Mennesker vil finne ut av ting og er nyskjerrige av natur, og mange leter i religionen siden de ikke vet om noe annet. Mennesket er også overtroisk av natur som jeg nevnte tidligere. Ta et eksempel. En helt uviten mann mister et frø på bakken og et halv år senere har det vokst noe der. La oss si korn. Mannen er overrasket og kaster flere frø på bakken. Dette prinsippet er det samme som folk ber til en gud, la oss si om å få mer regn. Og ja, kanskje to dager senere regner det. Det vil altså si, å be fører til regn. Selv om det er helt uavhengig om man ber eller ikke, at det vil regne, tar man ikke sjansen å ikke be.

Dette er testet med duer hvis det er av interesse.

Til slutt; folk som er interessert i lysets hastighet og den slags er svært lite religiøse.

[Mr-CEO]

Problemet er når man begynner å tro på enkelte ting uten å kunne bekrefte eller avkrefte det. Hvorfor kan ikke folk bare nøye seg med å ha teorier rundt det de er nysgjerrige på, og heller konsentrere seg om å utvide dem, stille dem under tvil. Hvis folk slår seg til ro med at "nei, sånn må det være - dette tror jeg på", vil det ikke være særlig mye fremgang i utviklingen av nye ideer og teorier, som igjen vil kunne føre oss nærmere en mulig løsning på problemet det er snakk om. Man blir ikke noe klokere av å slå seg til ro med ubegrunnede svar.

 

Helt enig med deg. Jeg er også av den klare oppfattning av at folk bør tenke hele tiden Fremgang kommer fra de mennesker som gjør det. Men, det er nå engang slik at veldig mange mennesker ikke kommer til å drive den moralske utvikligen eller til å komme med ny kunnskap. Disse menneskene ser nok større viktighet i å kunne slå seg til ro med et svar enn å fortsette å lete etter det riktige svaret. Det samme prinsippet gjelder vel forsåvidt deg og meg også. Jeg vet relativt lite om emner jeg synes er uviktige for meg. Feks kommer jeg nok aldri ti å vinne penger i en spørrekonkuranse om kjendiser fra hotel cæsar

Jeg kunne sikkert satt meg inn i feks hvordan jeg tar service på bilen min, men jeg gidder ikke. Det er mer spennende å vite noe om feks luftmotsand, friksjon og dens påvirkning på hastighet etc enn å finne ut av hvilket dekk eller lakk jeg bør velge

 

På samme måte tror jeg at selv om folk får en mer generell innføring i hvordan verden fungerer så tror jeg at det altid vil være mange mennesker som ikke bryr seg. De trenger ikke vite hvordan PCen funker så lenge den funker. Og tro meg, gjennom mine år som support har jeg fått mange overaskleser i hva folk faktisk tror om PCer. En typisk ting er at folk tror at PCen er smart og blir sur når de feks ikke får opp det de leter etter når de bruker en søkemotor. Jeg hadde en kar som i fullt alvor sa at han skulle sett at de ansatte noen nye i google fordi når han søkte etter resultatlistene for vasaløpet fikk han masse tull og de listene han fant var ikke fra i år. (det var ca 30 min etter at løpet var ferdig...).

 

Er ikke det å tro på ting som ikke lar seg prøve, det samme som overtro?

7016361[/snapback]

 

Jeg forbinder som regel overtro med feks tro på at julenisser kommer med gaver når det beviselig er noen andre som kjøper dem.

 

Tro på noe som ikke er bevist eller motbevist. Feks at det er en skapende kraft (så lenge den ikke blir definert slik at den blir ulogisk, eller går på tvers av bevislige ting) anser jeg ikke som overtro.

 

Jeg liker forsåvidt orbokens definisjon av overtro

overtro el. overtru (etter lty overgelove, fra ty. Aberglaube)

  1 tro på overnaturlige makter i strid med den herskende religiøse og vitenskapelige oppfatning kjempe mot gammel o-

  2 altfor stor tillit, naiv tro o- på forskningens muligheter

Endret 6. oktober 2006 av Mr-CEO

[Royo]

Hm, synes det virker rart at troen på "hverdags"-ånder (gjenferd/spøkelser o.l.) defineres som overtro, mens troen på en hellig ånd, ikke gjør det. Men nok om det - ordboken har talt. (Forresten virker det som om URLen du satte inn er litt lang, kanskje den bør stykkes opp?)

 

 

 

Sprøtt å høre om jobben din forresten. :!: Det bekrefter bare hvordan mange folk ikke i det hele tatt gidder å tenke seg om eller sette seg inn i ting, før de løper til andre etter hjelp.