Gå til innhold

Sparepærer bruker mer strøm enn oppgitt?


Anbefalte innlegg

Utviklingen i denne tråden:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=633339&st=20

 

ble litt interessant, men for å få noe svar må man vel høre her i T&V.

 

Ellers er ikke sparepærer noe besparende for det totale forbruket, bare strømregninga. Fikk dette forklart i går faktisk; er noe med at energitapet underveis til hjemmet ditt blir større ved sparepære og strømselskapet må dermed sende ut mer strøm for å kompensere.

6934356[/snapback]

 

Jeg fikk det forklart av et par venner som er begge elektrikere og som tar fagskole nå hvor de lærer ekstra om akkurat sånne ting :) Jeg klarer ikke å forklare det helt som de gjorde, men dette var et generelt problem som øker også med alle mulige dippedutter folk etterhvert har som inneholder egne trafoer. Hvis jeg skjønte det riktig, er det et energitap pga spenninga kommer raskere fram enn selve strømmen til boligene. Strømleverandørene må derfor pumpe ut ekstra strøm for å kompensere og forskinkelsen mellom spenning og strøm øker jo flere "ustandard" saker man kobler på som igjen gjør at kompensasjonen må øke. Så selv om en som forbruker ikke får høyere strømregning, må minst like mye strøm pumpes ut.

6934675[/snapback]

 

Det med sparepære og mere "strømforbruk" er til en liten grad riktig...

men det er langt fra dermed sagt at en sparepære på 15w tilsvarende en 60w normalpære brukere MERE strøm en den vanlige...

 

har med kapasitans og induktans og kompensering, osv osv...

 

Eksempelvis har en lysrør armatur en kondensator (konduktans) for å kompensere for reaktansen i armaturen så reaktansen ikke kommer ut i strømnettet igjen..

En sparepære har ikke denne kondensatoren og sender dermen reaktans ut i strømnettet....

6934880[/snapback]

 

 

Jeg har alltid trodd at forbruket som er oppgitt på pæren, eller hvilket som helst annet apparat, faktisk er det reelle forbruket. Her hevdes det dog at slike apparater påvirker nettet "før" strømmåleren, slik at det i praksis brukes mer strøm/effekt enn oppgitt.

 

Noen som har skikkelig peiling på sterkstrøm, som kunne tenke seg å redgjøre litt rundt dette? :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Når du har en induktiv belastning koblet på strømnettet kommer spenningen før strømmen. Hvor mange grader før (vi sier en vekselspenningsperiode/svingning = 360 grader) kommer helt an på spolen. Når du har en induktiv eller kapasitiv last får du en reaktiv strøm og en aktiv strøm. Den reaktive strømmen er den ekstra strømmen du trekker pga spola. Ting som ikke har spoler eller kondensatorer som fex en varmeovn eller en vanlig pære vil kun trekke en aktiv strøm, altså ingen reaktiv strøm. For å bli kvitt reaktive strømmer, brukes somregel en kondensator for å kompansere. Det går ut på å regne ut hvor mange grader en spole faseforskyver strøm og spenning for å så regne ut hvor stor kondensator du trenger for å lage en like stor negativ strøm og spenningsforskyvning. Kobler kondensatoren i parallell med den induktive belastningen og du trekker en reaktiv strøm tilnærmet lik null fra e-verket. Altså du sparer strøm.

 

Du kan lett finne ut hvor mye strøm en pære trekker ved å koble lampa og et amperemeter/multimeter stilt på ampere i serie med hverandre. En 15W sparepære skal hvis den er helt omsk (ingen induktans/kapasitans) trekke 15W / 230V = 0,065A = 65 mA.

 

Til sammenligning trekker en vanlig 60W pære 60W / 230V = 0,261 = 261 mA.

 

Husk at disse utregningene bare gjelder ved 230V :). Spenningen ligger somregel rundt 221V - 240V avhengig av hvor du bor, når på døgnet og hvordan været er :).

 

Men, jeg trodde ikke sparepærer hadde spoler?

Lenke til kommentar
Men, jeg trodde ikke sparepærer hadde spoler?

6949676[/snapback]

 

Kanskje de har en kondensator?

De har iallefall noe elektronikk i den "klumpen" som er mellom glasset med glødetråden og sokkelen.

 

Det er vel ikke tilfeldigvis noen som har en sparepære liggende som kunne tenke seg til å åpne den klumpen og fotografere den, slik at vi kan ta en nermere analyse?

 

En annen ting som kan være verdt å sjekke er om det står noe om cos phi på pære, eller pakken til pæra. Hvis det gjør det så er det garantert en spole i den, siden effektfaktoren oppgis i cos phi.

Endret av Dj_eLmO
Lenke til kommentar

En annen ting som kan være verdt å sjekke er om det står noe om cos phi på pære, eller pakken til pæra. Hvis det gjør det så er det garantert en spole i den, siden effektfaktoren oppgis i cos phi.

6961303[/snapback]

Får eg påpeike at både kondensatorar og spoler lagar eit offset mellom straum og spennin,g og at virknignsgraden er oppgitt (cos phi) ikkje seier noko om at det er spole i den. Ting kan vere kapasitive *sjølv* om dei ikkje er en kondensator...8) Så nei, det treng ikkje vere spole i den. Kanskje, kanskje ikkje.

Lenke til kommentar
Får eg påpeike at både kondensatorar og spoler lagar eit offset mellom straum og spennin,g og at virknignsgraden er oppgitt (cos phi) ikkje seier noko om at det er spole i den.

Cos phi er ikke virkningsgraden. Den forteller cosinusen til antall grader det er mellom spenning og strøm (faseforskyvningsvinkelen). Hvis cos phi = 1 så er belastningen en ren omsk belastning (ingen faseforskyvning).

Lenke til kommentar
Får eg påpeike at både kondensatorar og spoler lagar eit offset mellom straum og spennin,g og at virknignsgraden er oppgitt (cos phi) ikkje seier noko om at det er spole i den.

Cos phi er ikke virkningsgraden. Den forteller cosinusen til antall grader det er mellom spenning og strøm (faseforskyvningsvinkelen). Hvis cos phi = 1 så er belastningen en ren omsk belastning (ingen faseforskyvning).

6965541[/snapback]

Vel, det har også med kor mykje av straumen som vert omsett til brukbar energi å gjere, så har forsåvidt med virkningsgrad å gjere...

Lenke til kommentar
Får eg påpeike at både kondensatorar og spoler lagar eit offset mellom straum og spennin,g og at virknignsgraden er oppgitt (cos phi) ikkje seier noko om at det er spole i den.

Cos phi er ikke virkningsgraden. Den forteller cosinusen til antall grader det er mellom spenning og strøm (faseforskyvningsvinkelen). Hvis cos phi = 1 så er belastningen en ren omsk belastning (ingen faseforskyvning).

6965541[/snapback]

Vel, det har også med kor mykje av straumen som vert omsett til brukbar energi å gjere, så har forsåvidt med virkningsgrad å gjere...

6965773[/snapback]

Nei, det du sier om at cos phi ikke sier noe om det er induktiv/kapasitiv (spole/kondensator) last og at virkningsgraden er cos phi er begge feil.

 

Det som er sant er at du vil ha så små reaktive strømmer som mulig for å hindre effekttap i ledningene fram til belastningen (i form av spenningsfall) og begrense strømregninger. Det kan gjøres ved å fasekompansere.

Lenke til kommentar
Får eg påpeike at både kondensatorar og spoler lagar eit offset mellom straum og spennin,g og at virknignsgraden er oppgitt (cos phi) ikkje seier noko om at det er spole i den.

Cos phi er ikke virkningsgraden. Den forteller cosinusen til antall grader det er mellom spenning og strøm (faseforskyvningsvinkelen). Hvis cos phi = 1 så er belastningen en ren omsk belastning (ingen faseforskyvning).

6965541[/snapback]

Vel, det har også med kor mykje av straumen som vert omsett til brukbar energi å gjere, så har forsåvidt med virkningsgrad å gjere...

6965773[/snapback]

Nei, det du sier om at cos phi ikke sier noe om det er induktiv/kapasitiv (spole/kondensator) last og at virkningsgraden er cos phi er begge feil.

 

Det som er sant er at du vil ha så små reaktive strømmer som mulig for å hindre effekttap i ledningene fram til belastningen (i form av spenningsfall) og begrense strømregninger. Det kan gjøres ved å fasekompansere.

6967172[/snapback]

Nei, det sa eg ikkje. Les det eg skreiv. Eg sa at det ikkje bare er spoler som lager offset mellom straum og spenning.

Lenke til kommentar
Uansett; Hvis måleren i huset måler kun den aktive (oppgitte) effekten så er det jo bare den som er interresant for vanlige forbrukere.

6968474[/snapback]

Er du sikker på det? I fjord på grunnkurs elektro har vi eksperimentert med lysrør og kondensatorer. Ampermeteret koblet først viser en del mer strøm når fasekompanseringskondensatoren ikke er koblet i parallell (roten av reaktiv strøm ^2 + aktiv strøm ^2). Er ikke energimåleren i sikringsskapet et slags ampermeter som roterer de kWh talla avhengig av hvor mye strøm du bruker (strøm * spenning * tid)?

Lenke til kommentar

Sparepærer er veldig lite effekt. 11W per stykk. 110W for 10 stk. Det er veldig lave tall sammenlignet med totalt effektforbruk i et hus. Selv om all denne effekten er induktiv eller kapasitiv så utgjør det en dråpe i havet på den totale energibruken og spenningstapet i alle ledd mellom kraftprodusenten og en husstand.

 

En annen ting er at effektbruken i nettet (fra før sparepærer ble vanlig) var svakt induktiv. Hvis sparepærer er kapasitive (noe jeg tror de er) så vil det bare kompensere for den induktive effekten i nettet og faktisk hjelpe strømleverandøren med å senke spenningstap. Men igjen, det er snakk om en dråpe i havet. Hvis sparepærer er induktive så vil de virke en dråpe i havet i gal retning. Sparepærer, CCFL (baklys i LCD-skjermer) og lysstoffrør er så vidt jeg vet svakt kapasitive og hjelper dermed en dråpe i havet i riktig retning.

 

Gamle strømmålere måler bare den aktive effekten, men jeg er usikker på om moderne tar høyde for skjev last (induktiv eller kapasitiv last).

 

Hvis noen har tilgang på et oscilloscop her så må de gjerne teste ut faseforskyvningen og regne ut hvor mye det utgjør hvis f.eks strømforbruket i et hus er 1kW rent aktiv effekt. Jeg er ganske sikker på at resultatet blir en muselort lang bakover desimalene, men det er jo greit å få det testet og verifisert skikkelig.

Lenke til kommentar
Uansett; Hvis måleren i huset måler kun den aktive (oppgitte) effekten så er det jo bare den som er interresant for vanlige forbrukere.

6968474[/snapback]

Er du sikker på det? I fjord på grunnkurs elektro har vi eksperimentert med lysrør og kondensatorer. Ampermeteret koblet først viser en del mer strøm når fasekompanseringskondensatoren ikke er koblet i parallell (roten av reaktiv strøm ^2 + aktiv strøm ^2). Er ikke energimåleren i sikringsskapet et slags ampermeter som roterer de kWh talla avhengig av hvor mye strøm du bruker (strøm * spenning * tid)?

6969559[/snapback]

 

Måleren som står i sikkringsskapet tar vel ikke hennsyn til faseforskyvning. Det samme gjelder vel ordinære amperemeter og wattmeter.

 

@chrml:

 

Jo, måleren i sikkringsskapet måler strøm og spenning sammtidig. Altså, det er et wattmeter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...