Klimaendringene vil endre Jordens utseende dramati

[Latskap]

[/i]

Forskere sier at polene vil smelte men : Jo varmere jorden, jo mer nedbør blir det. Alle vet jo det, det blir mer stormer, flommer osv.. katastrooofe..

Men jo mer nedbør vil også føre til mer snø på polene, noe som fører til at polene vil vokse.. også mer nedbør om vinteren vil si at jorden vil få mer snø, noe som igjen fører til at vi reflekterer mer sollys, noe som igjen vil medføre at jorden blir kaldere og at polene vokser.. Vinteren vil også bli lengre.

 

7122978[/snapback]

Polene smelter ganske mye nå, særlig i lavere islag på Grønland og Antarktis`vestre halvøy, der temperaturen har steget med gjennomsnittlig 4 grader siden 1947, så det er ingen data som tyder på at polene vokser eller vil vokse. Etterhvert som atmosfæren varmes opp, fører det til mer vindoverføringer mot polene, slik at temperaturøkningen er større på polene enn på breddegrader mellom polene. I og med at polisen smelter og brekker ut i sjøen, blir det mindre flateinnhold dekket av snø og is. Dermed kan det umulig føre til at vi reflekterer mer sollys, som du hevder.

 

På hvilken måte mener du vintrene kan bli lengre?

 

Global oppvarming er predikert å føre til at ørknene ekspanderer endel steder, særlig i Afrika og Asia. Det blir mer nedbør noen steder på kloden og mindre andre steder. I Antarktis og søndre halvdel av Grønland forventes mer nedbør, Arktis nord for nordre halvdel av Grønland, inludert Svalbard, Nord-Russland og Canada forventes det mindre nedbør.

7130075[/snapback]

 

 

Når havvannet rundt polene blir varmere, smelter kanten rundt. Samtidig som vann blir fordampet og faller som snø over antarktis igjen, så den vil aldri smelte.

Nordpolen som er havis vil kanskje smelte.

Du sier at det forventes mindre nedbør.. hvorfor forventes det mindre nedbør? Det regner jo der fra før av, når vannområdet rundt blir varmere, og det fordamper mer vann, vil det jo falle mer nedbør over nordrussland og kanada. Hvis ikke vindsystemene endrer seg eller noe sånt? det har jeg ikke satt meg inn i.

Mer nedbør over de nordligste og de sydligste områdene i verden vil føre til mer snø, noe som fører til at vi reflekterer mer lys, noe som vil at jorden vil bli en smule kaldere, noe som fører til at vinteren ( iværtfall i de områdene ) vil bli lenger.

 

Forresten, du sier at det forventes mindre nedbør men.. det heter jo global oppvarming, ikke lokaloppvarming. Så igjen, det må bli en endring i vindsystemet for at det skal bli mindre nedbør, noe sted.

Endret 25. oktober 2006 av Latskap

[Tokse]

Forskere sier at polene vil smelte men : Jo varmere jorden, jo mer nedbør blir det. Alle vet jo det, det blir mer stormer, flommer osv.. katastrooofe..

7147719[/snapback]

En av grunnene til at endel vitenskapsmenn er bekymret for mer ekstremvær ved global oppvarming, er at sykloner trenger en overflatetemperatur på havet på 26,5 grader for å dannes. Sånne situasjoner blir det flere av ved global oppvarming.

 

 

Når havvannet rundt polene blir varmere, smelter kanten rundt. Samtidig som vann blir fordampet og faller som snø over antarktis igjen, så den vil aldri smelte.

Nordpolen som er havis vil kanskje smelte.

7147719[/snapback]

Ifølge Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), så vil temperaturen i arktis kunne stige med mellom fire og syv grader Celsius innen 2100, selv med "moderate" utslippstiltak. Som gjentatte varmerekorder antyder, i tillegg til det at isgrensen flyttes nordover (Adressa: Arktisk vinterklima forbløffer forskerne), vil nok nordpolens areal og dermed albedo(tilbakestråling) minke, som følge av mer smelting på sommeren (snittemperaturen på Jan Mayen er 1,5 grader) og mindre isdannelse på vinteren.

 

Havis fryser ved -1,9 grader så den krever ikke så mye varme for å smelte som isen på Antarktis. Andre grunner til at Arktis og Grønland er mest utsatt for smelting er kontakten med varmt vann fra Golfstrømmen og at breddegraden er lavere enn Antarktis.

 

IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) slår i sin tredje (og nyeste) rapport fast at snødekke om vinteren på den nordlige halvkule og sjøisen i Arktis vil fortsette å smelte. Rapporten sier og at Isbreer vil minke på samme måte som nå, men det er liten sannsynlighet for at iskapper, som de over Vest-Antarktis og Grønland, vil bidra vesentlig til å heve havets nivå innen år 2100. Mesteparten av havnivåstigningen på 9-88 cm som er predikert fram mot 2100, er pga ekspansjonen av vannmassene ved oppvarming.

 

Noen konsekvenser av global oppvarming ifølge nesteklikk.no:

• Tining av permafrost: Permafrosten er varmet opp med opptil to grader de siste tiårene og dybden i laget som tiner hvert år øker i mange områder. Permafrostens sørlige grense beveger seg nordover med noen hundre kilometer dette århundret.

• Minsket snødekke: Mengden land dekket av snø har minsket med om lag 10 prosent over de siste 30 årene. Ytterligere redusert snødekke med 10-20 prosent innen 2070 er forespeilet, med de største reduksjonene på våren.

• Sommerisen trekker seg nordover: Den gjennomsnittlige sommerisen er minsket med 15-20 prosent de siste 30 årene. Denne minskingen er forventet å akselerere, med tilnærmet isfri sommersesong forespeilet sent i dette århundret.

• Grønlandsisen smelter: Den delen av Grønlandsisen som smelter har økt med om lag 16 prosent fra 1979 til 2002. Arealet som smeltet i 2002, brøt alle tidligere rekorder

• Isbreer smelter: Isbreer over det aller meste av Arktis smelter. Den spesielt raske nedsmeltingen av Alaskas isbreer utgjør omkring halvparten av det anslåtte tapet av isbremasse på verdensbasis, og er dermed det største bidraget til økt havnivå som er målt til nå.

• Minsket islag på elver og sjøer: Senere frysing på høsten og tidligere på våren har ført til at issesongen sjøer er redusert med én til tre uker områder. Den mest merkbare trenden vestlige Eurasia og Nord-Amerika.

 

Isen på Antarktis er først og fremst en bekymring på lengre sikt, siden det fortsatt er rimelig kaldt der og den er omgitt av kalde vannstrømmer.

Gjennomsnittstemperaturen på sommeren er imidlertid så "høy" som -2 grader, og det er isfrie områder her også, der sommersmeltingen overgår vinterisdannelsen. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette forholdet vil gå mer i favør av sommersmelting hvis temperaturøkningen blir f.eks. i det høyere lag av det globale temperaturspekteret som IPCC predikerer fram mot år 2100, 1,4-5,8 grader.

 

Du sier at det forventes mindre nedbør.. hvorfor forventes det mindre nedbør? Det regner jo der fra før av, når vannområdet rundt blir varmere, og det fordamper mer vann, vil det jo falle mer nedbør over nordrussland og kanada. Hvis ikke vindsystemene endrer seg eller noe sånt? det har jeg ikke satt meg inn i.

 

Forresten, du sier at det forventes mindre nedbør men.. det heter jo global oppvarming, ikke lokaloppvarming. Så igjen, det må bli en endring i vindsystemet for at det skal bli mindre nedbør, noe sted.

7147719[/snapback]

.

Dette verdenskartet viser hvor IPCC regner det som mest sannsynlig at det kommer

mer nedbør(merket i blått) og mindre nedbør(merket i gult) ved år 2100 som følge av klimaendringene:

http://img47.imageshack.us/my.php?image=wetdrypl2.jpg

Værmønstrene er ikke bare lokale, de er også avhengig av regionale sammenhenger, som de seks store vindbeltene og havstrømmer, som igjen forandres i styrke når global oppvarming inntrer. Økt solinnstråling medfører som regel at vindene drives lenger og raskere. Hvor nedbøren faller er ofte avhengig av fjell og aerosoler, som begge forskynder dråpedannelsen, i tillegg til hvor mye som fordampes i de forskjellige områdene, som igjen er avhengig av temperatur. Vindbeltene er med å påvirke havstrømmenes

retning og styrke. På den måten kan det bli en omforskyvning av klimasystemet og klimaforandringer og temperaturforandringer kan variere fra sted til sted. Pga økt vindhastighet langs et vindbelte kan f.eks. regnet som normalt skulle falle over et tradisjonelt jorbruksområde drives videre forbi til et annet sted. Slik kan klimaforandringer medføre sosiale konflikter i tillegg.

 

Noen steder kan oppvarming føre til at fuktighet trekkes raskere ut av landområdene enn normalt og fører til tørke. IPCCs tredje rapport hevder også at det er sannsynlig med flere tørkeperioder over kontinentene om sommeren.

Endret 26. oktober 2006 av Tor79

[Frijazz]

IPCC og ACIA driver med prognoser for klimaendringer, og derfor ser vi svære spenn i resultatene. Utgangspunktet er korte dataserier, og dersom forandringene fortsetter vil sånn og sånn skje.

[Latskap]

Ok bare for å si det, hadde skrevet ferdig dette innlegget men alt gikk til ***** når jeg trykket på forhåndsvis. det forsvant bare og alt det en annen hadde sagt dukket opp på skjermen.. er rimelig forbanna nå, men vet noen hvorfor dette skjedde?

 

Ifølge Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), så vil temperaturen i arktis kunne stige med mellom fire og syv grader Celsius innen 2100, selv med "moderate" utslippstiltak. Som gjentatte varmerekorder antyder, i tillegg til det at isgrensen flyttes nordover (Adressa: Arktisk vinterklima forbløffer forskerne), vil nok nordpolens areal og dermed albedo(tilbakestråling) minke, som følge av mer smelting på sommeren (snittemperaturen på Jan Mayen er 1,5 grader) og mindre isdannelse på vinteren.

 

Bak denne rapporten har det stilt seg 300 forskere. Det finnes rimelig mange flere forskere ute i verden som ikke har stilt seg bak den, uenigheten er STOR.

Statistiske modeller kan brukes til en viss grad, du kan få helt syke resultater av det. At temperaturen kan stige med 7 grader er et sånt sykt resultat. Gjentatte varmerekorder er avvik fra en vanlig skala som hjelper med å dra gjennomsnittet opp, og det er det forskere gjør : regner på gjennomsnitt.

Men er ikke sikkert du får så veldig pålitelig svar ut av det, viktig å være kritisk.

 

Mesteparten av havnivåstigningen på 9-88 cm som er predikert fram mot 2100, er pga ekspansjonen av vannmassene ved oppvarming.

 

Dette er tydelighvis enda en. Her har forskerne kastet inn alt de har og kommet opp med et resultat med [/i]veldig stor feilmargin.

 

• Tining av permafrost: Permafrosten er varmet opp med opptil to grader de siste tiårene og dybden i laget som tiner hvert år øker i mange områder. Permafrostens sørlige grense beveger seg nordover med noen hundre kilometer dette århundret.

 

Permafrosten beveger seg noen hundre kilometer dette århundret... er dette et faktum? VET du eller de som har gitt deg informasjonen at den VIL bevege seg noen hundre kilometer dette århundret?

 

• Minsket snødekke: Mengden land dekket av snø har minsket med om lag 10 prosent over de siste 30 årene. Ytterligere redusert snødekke med 10-20 prosent innen 2070 er forespeilet, med de største reduksjonene på våren.

 

Ok, mener du 10% av landmassen på jorden ikke lenger har snø? Vell, dette er et ganske stort tall når rundt 71% av jordens overflate er dekket med vann... Dette må være tull. Og ytterligere 10-20 prosent innen 2070 er forespeilet, vell.. Dette er beregninger som er regnet ut etter at de har kommet frem at drivhuseffekten vil øke med så så mye osv, så alle følgene de sier kommer til å skje er regnet ut etter en tolkning av klimaresultater, som bare 300 forskere i verden stiller seg bak (Det ganske mange flere forskere i verden.)

 

Isbreer smelter: Isbreer over det aller meste av Arktis smelter. Den spesielt raske nedsmeltingen av Alaskas isbreer utgjør omkring halvparten av det anslåtte tapet av isbremasse på verdensbasis, og er dermed det største bidraget til økt havnivå som er målt til nå.

 

Isbreer over arktis, hva i huleste. Isbreer finnes bare på land, og arktis er bare havis! Så hvor kommer isbreene fra? Og når isbreer på land smelter blir mesteparten tatt opp av trær og planter, det faller også en STOR del igjennom bakken hvor det blir tilslutt til nytt grunnvann. Det som faktisk rekker frem til havet er vell, veldig lite. Den med at " Den spesielt raske nedsmeltingen av Alaskas isbreer utgjør omkring halvparten av det anslåtte tapet av isbremasse på verdensbasis, og er dermed det største bidraget til økt havnivå som er målt til nå. " hadde vært veldig grei, hvis det hadde vært ekstremt mange isbreer på jorden. Siden dette bare er en % del av alle isbreene på jorden, og siden det bare finnes isbreer i kalde klimaer over 1000 meter i høyde blir dette faktisk en veldig liten faktor i det økte havnivået, men kanskje det er den største faktoren som kommer fra isbreer, det kan jo være mulig!

 

Isen på Antarktis er først og fremst en bekymring på lengre sikt, siden det fortsatt er rimelig kaldt der og den er omgitt av kalde vannstrømmer.

Gjennomsnittstemperaturen på sommeren er imidlertid så "høy" som -2 grader, og det er isfrie områder her også, der sommersmeltingen overgår vinterisdannelsen. Den er ingen grunn til å tro at ikke dette forholdet vil gå mer i favør av sommersmelting hvis temperaturøkningen blir f.eks. i det høyere lag av det globale temperaturspekteret som IPCC predikerer fram mot år 2100, 1,4-5,8 grader.

 

Men, det bilde du har vist meg som viser den antatte endringen i nedbør viser jo en klart økning av nedbør på antarktis, og tror du virkelig nedbør der faller i form av regn? Tenk deg litt om da.. ikke bare ta ting rett ut fra reportasjer.

 

Værmønstrene er ikke bare lokale, de er også avhengig av regionale sammenhenger, som de seks store vindbeltene og havstrømmer, som igjen forandres i styrke når global oppvarming inntrer. Økt solinnstråling medfører som regel at vindene drives lenger og raskere. Hvor nedbøren faller er ofte avhengig av fjell og aerosoler, som begge forskynder dråpedannelsen, i tillegg til hvor mye som fordampes i de forskjellige områdene, som igjen er avhengig av temperatur. Vindbeltene er med å påvirke havstrømmenes

retning og styrke. På den måten kan det bli en omforskyvning av klimasystemet og klimaforandringer og temperaturforandringer kan variere fra sted til sted. Pga økt vindhastighet langs et vindbelte kan f.eks. regnet som normalt skulle falle over et tradisjonelt jorbruksområde drives videre forbi til et annet sted. Slik kan klimaforandringer medføre sosiale konflikter i tillegg.

 

( Er dette et utklipp? føler ikke at du svarer på innlegget, bare at du har klippet det inn)

 

Jeg mente da ikke at værmønstrene var lokale, jeg prøvde å være ironisk. De er globale og blir påvirket av solens stråling. Jo mer stråling jo mer tomrom på det ene stedet det er tomrom av gangen ( Noen gang sett på filmer om pirater? hvor de ligger på dekk helt uten liv i kokende varme, uten vind på flere måneder? ja det er dette stedet jeg snakker om, men det forandrer seg konstant og er bare ett sted av gangen.) Vinder kommer av fordamping på akkurat det stedet ( tror jeg, rett meg hvis jeg tar feil ) fordampingen skaper en ubalanse i atmosfæren

(høytrykk-lavtrykk) som atmosfæren selv prøver å balansere, dette er vindsystemene du ser på det bildet. Når solen øker i styrke, øker også vindene, noe som fører til økt hastighet på vannstrømmene i verden. Vannstrømmene styrer ikke vinden, det er motsatt.

 

Hvor nedbøren faller er ofte avhengig av fjell og aerosoler, som begge forskynder dråpedannelsen, i tillegg til hvor mye som fordampes i de forskjellige områdene, som igjen er avhengig av temperatur.

 

Ja men igjen, det faller jo fortsatt vann over russland og kanada, så hvis ikke det dannes fjell ved kysten til begge landene de neste 100 årene ( noe som er teoretisk sett umulig ) vil fjell være latterlig å ta med i en regning av nedbør over disse landene. Så glem fjellene, da har vi bare igjen fordampingen noe som jeg sa i mitt forrige innlegg. Økt temperatur vil føre til økt fordamping i de havende som ligger ved russland, siden det ikke er tørke der vil det føre til ØKT nedbør over russland og kanada.

 

Det du sier om sosiale konflikter er veldig sant, men veldig unødvendig å ta det opp her, lag en tråd om det.

 

Noen steder kan oppvarming føre til at fuktighet trekkes raskere ut av landområdene enn normalt og fører til tørke. IPCCs tredje rapport hevder også at det er sannsynlig med flere tørkeperioder over kontinentene om sommeren

 

Vann som fordamper fra et sted, blir overført til et annet sted som fører til økt nedbør der. Det blir rettogslett bare forflyttet. Skifting av klima er en normal ting som skjer ettersom jorden forandrer seg. Så vidt jeg husker var sahara en gang en stor og fuktig jungel eller noe lignende. Men det er jo fakta at store saltørkener i massiv skala en gang var store saltsjøer, så det skjer jo hele tiden, mennesker er veldig konservative i forhold til vår jord, vi vil ha ting der som de er. Litt kjipt hvis niagra falls tørker ut? Ja, men det er jordens syklus.

 

Vell, ja jeg sier bare en ting : Stor klem

Endret 26. oktober 2006 av Latskap

[ATWindsor]

• Minsket snødekke: Mengden land dekket av snø har minsket med om lag 10 prosent over de siste 30 årene. Ytterligere redusert snødekke med 10-20 prosent innen 2070 er forespeilet, med de største reduksjonene på våren.

 

Ok, mener du 10% av landmassen på jorden ikke lenger har snø? Vell, dette er et ganske stort tall når rundt 71% av jordens overflate er dekket med vann... Dette må være tull. Og ytterligere 10-20 prosent innen 2070 er forespeilet, vell.. Dette er beregninger som er regnet ut etter at de har kommet frem at drivhuseffekten vil øke med så så mye osv, så alle følgene de sier kommer til å skje er regnet ut etter en tolkning av klimaresultater, som bare 300 forskere i verden stiller seg bak (Det ganske mange flere forskere i verden.)

 

Han mener vel akkurat det han skriver, at mengden land dekket med snø minsker med 10%, om det før var 1000 kvadratmeter dekt med snø, så er det nå 900 kvadratmeter (tallene er tatt ut av luften) , at mye av jorden er dekket med vann vil jo bare gjøre det absolutte tallet mindre, ikke større.

 

Ellers er det våsete å si "bare 300 forskere i verden stiller seg bak". 1. Det er meningsløst å sammenlikne det med alle forskere i verden, synes du folk som fosker på latain er relevante i denne sammenhengen?

 

2. Tror du at de har spurt alle forskerene i hele verden? Det er ikke sånn at om du publiserer en forskningsartikkel, og det er 3 folk som har skrevet den, så er resten av verdens forskere imot den. De har bare ikke stillt seg bak den. 300 er veldig mange. Det er sikkert endel som er uenig med artikkelen, men isåfall, hvorfor er de uenige? Det akn være bagateller, eller mer dyptgående ting.

 

AtW

[Latskap]

Han mener vel akkurat det han skriver, at mengden land dekket med snø minsker med 10%, om det før var 1000 kvadratmeter dekt med snø, så er det nå 900 kvadratmeter (tallene er tatt ut av luften) , at mye av jorden er dekket med vann vil jo bare gjøre det absolutte tallet mindre, ikke større.

 

Ellers er det våsete å si "bare 300 forskere i verden stiller seg bak". 1. Det er meningsløst å sammenlikne det med alle forskere i verden, synes du folk som fosker på latain er relevante i denne sammenhengen?

 

2.  Tror du at de har spurt alle forskerene i hele verden? Det er ikke sånn at om du publiserer en forskningsartikkel, og det er 3 folk som har skrevet den, så er resten av verdens forskere imot den. De har bare ikke stillt seg bak den. 300 er veldig mange. Det er sikkert endel som er uenig med artikkelen, men isåfall, hvorfor er de uenige? Det akn være bagateller, eller mer dyptgående ting.

 

Jeg prøvde rett og slett å få frem at det er uenighet mellom klimaforskerne, læreren min var på en samling av mange, mange forskere fra hele verden, hun sa at nesten alle var uenige med hverandre.

 

Jeg skrev det med snø feil, det ser jeg nå. Men uansett så har de tatt en konklusjon som mange andre forskere er uenige i.

Endret 27. oktober 2006 av Latskap

[Tokse]

Jeg stiller meg bak "forskningsrapporten" til ATWindsor om dine påstander om snøsmeltingsetningen og forskeroppslutningen.

 

Mesteparten av havnivåstigningen på 9-88 cm som er predikert fram mot 2100, er pga ekspansjonen av vannmassene ved oppvarming.

 

Dette er tydelighvis enda en. Her har forskerne kastet inn alt de har og kommet opp med et resultat med [/i]veldig stor feilmargin.

7160158[/snapback]

 

En del av usikkerheten i det store spekteret i IPCCs tall på havnivåøkning (9-88 cm) og temperaturøkning (1,4-5,8 grader) fram mot år 2100 er pga at vi ikke vet hvor store klimagassutslippene vil være i perioden. Men mesteparten av usikkerheten ligger i hvor stor effekt de positive tilbakekoblingseffektene (positive feedback-loop) vil ha, altså bl.a. at mer varme absorberes på jorda og i vannet når breene forsvinner (albedo), at CH4(som er en 23 ganger så sterk drivhusgass som CO2) frigjøres når permafrosten(f.eks. tundraen i Nord-Norge) tiner opp, at mindre CO2 løses opp i havvannet når temperaturen øker, og at mer vanndamp, som også er drivhusgass, kan oppholde seg i en stadig varmere atmosfære. Det er mye uenighet og skepsis innad i IPCC også, organisasjonen består tross alt av ca 2000 av verdens ledende klimaeksperter fra 70 forskjellige land. IPCC ble etablert av FN og World Meteorological Organization. Mye av uenigheten består i om temperaturøkningen kommer som en eksponensielt eller lineært økende kurve, eller et sted i mellom. Men de har blitt enige om at det er 90-95% sjanse for at økningen er et sted mellom 1,4 og 5,8 grader innen 2100. Det er et nært samarbeid mellom ACIA og IPCC.

 

Isbreer smelter: Isbreer over det aller meste av Arktis smelter. Den spesielt raske nedsmeltingen av Alaskas isbreer utgjør omkring halvparten av det anslåtte tapet av isbremasse på verdensbasis, og er dermed det største bidraget til økt havnivå som er målt til nå.

 

Isbreer over arktis, hva i huleste. Isbreer finnes bare på land, og arktis er bare havis! Så hvor kommer isbreene fra?

7160158[/snapback]

Om det går an å si at det er isbreer i Arktis kommer an på definisjonen av Arktis. Wikipedia sier dette om hva Arktis er:

Arktis er områdene rundt Nordpolen. Det finnes ulike definisjoner av hvilke områder dette omfatter. Noen ganger mener en bare ismassene som flyter rundt polen når en snakker om Arktis, men bredere definisjoner tar også med nordlige landområder, som Svalbard, Grønland og det nordligste av Amerika. Disse definisjonene benytter gjerne Polarsirkelen eller den nordlige tregrensa som ytre grense for Arktis. Dersom en bruker den snevreste definisjonen av Arktis, er det ikke fast land i Arktis.

Siden det snakkes om Alaska, er det tydelig at den snevreste definisjonen ikke er brukt. Arktis etter den snevre definisjonen er jo heller ikke bare havis, det har jo lagt seg mye ferskvannsis etter nedbør over kappen av havis. For å finne ut om det er isbreer på den flytende isen i Arktis, må man vel se på definisjonen av isbre, som ifølge Wikipedia er:

En isbre er en masse av snø og is som i hovedsak ligger på land, og som er i bevegelse (etter glasiologen Ahlmann)

"I hovedsak på land" synes jeg var litt difust så der er jeg sannelig ikke sikker..Kanskje noen andre har en mening om det?

 

Men, det bilde du har vist meg som viser den antatte endringen i nedbør viser jo en klart økning av nedbør på antarktis, og tror du virkelig nedbør der faller i form av regn? Tenk deg litt om da.. ikke bare ta ting rett ut fra reportasjer.

7160158[/snapback]

Siden det er flere motstående effekter og store uoversiktelige områder tror jeg man må stole mer på tall og beregninger enn egne vurderinger for å se den totale effekten.

 

Værmønstrene er ikke bare lokale, de er også avhengig av regionale sammenhenger, som de seks store vindbeltene og havstrømmer, som igjen forandres i styrke når global oppvarming inntrer. Økt solinnstråling medfører som regel at vindene drives lenger og raskere. Hvor nedbøren faller er ofte avhengig av fjell og aerosoler, som begge forskynder dråpedannelsen, i tillegg til hvor mye som fordampes i de forskjellige områdene, som igjen er avhengig av temperatur. Vindbeltene er med å påvirke havstrømmenes

retning og styrke. På den måten kan det bli en omforskyvning av klimasystemet og klimaforandringer og temperaturforandringer kan variere fra sted til sted. Pga økt vindhastighet langs et vindbelte kan f.eks. regnet som normalt skulle falle over et tradisjonelt jorbruksområde drives videre forbi til et annet sted. Slik kan klimaforandringer medføre sosiale konflikter i tillegg.

 

( Er dette et utklipp? føler ikke at du svarer på innlegget, bare at du har klippet det inn)

7160158[/snapback]

Nei, det er mine ord.

 

Det du sier om sosiale konflikter er veldig sant, men veldig unødvendig å ta det opp her, lag en tråd om det.

7160158[/snapback]

Det er jeg ikke enig i, særlig ettersom ressonementet faller fint inn under trådens tittel og også svarer på trådens første post.

[Jarmo]

Mer relevant info her..

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1512705.ece

 

Og allerede er det for sent helt å hindre virkningene. Selv om utslippene skulle stanses nå, vil effekten av CO2 i atmosfæren fortsette å varme opp planeten i enda 30 år. Havnivået ville fortsette å stige i enda 100 år.

[haarod]

Men å slutte å kaste plast og matavfall på samme sted, GÅ istedenfor å bruke bil og bruke mindre strøm og miljøvennlige produkter vil minske sjansene. CO2 er djevelen selv, da mener jeg at den CO2 VI produserer er djevelen selv. Vi slipper ut CO2 på få år som ikke burde slippes ut raskere enn i løpet av noen millioner år.

6949171[/snapback]

 

Også hjelper det jo ikke at idiotene i Brasil kutter ned alt av regnskog, som er det økosystemet på jorda som "bruker opp" mest fotosyntese og produserer oksygen.

[Frijazz]

Også hjelper det jo ikke at idiotene i Brasil kutter ned alt av regnskog, som er det økosystemet på jorda som "bruker opp" mest fotosyntese og produserer oksygen.

7174215[/snapback]

Jordløse bønder har ikke så mye valg, de må ha mat og da rydder de skog for å få dyrkbar mark.

Fotosyntese er en prosess der planter tar opp CO2 og frigjør oksygen.

[Joddleif]

Denne sommeren var jo som kjent den varmeste på mange tiår. Hvis det er resultatet av drivhuseffekten må den bare fortsette

 

På den andre siden er det jo et faktum at klimaet alltid har vert i endring. Så man må ikke ta sorgen på forskudd

[ATWindsor]

Denne sommeren var jo som kjent den varmeste på mange tiår. Hvis det er resultatet av drivhuseffekten må den bare fortsette

 

På den andre siden er det jo et faktum at klimaet alltid har vert i endring. Så man må ikke ta sorgen på forskudd

7174333[/snapback]

 

Det er ikke snakk om å ta sorgen på forskudd, det er snakk om å være føre var. Vi har andre tiltak enn bare å sitte å deppe...

 

AtW

[kyrsjo]

Men å slutte å kaste plast og matavfall på samme sted, GÅ istedenfor å bruke bil og bruke mindre strøm og miljøvennlige produkter vil minske sjansene. CO2 er djevelen selv, da mener jeg at den CO2 VI produserer er djevelen selv. Vi slipper ut CO2 på få år som ikke burde slippes ut raskere enn i løpet av noen millioner år.

6949171[/snapback]

 

Også hjelper det jo ikke at idiotene i Brasil kutter ned alt av regnskog, som er det økosystemet på jorda som "bruker opp" mest fotosyntese og produserer oksygen.

7174215[/snapback]

 

Feil. Mangler kilde, men havene er det klart viktigste CO2-deponiet. Både biologisk ved bruk som byggemateriale (sneglehus etc.), biologisk ved fotosyntese (alger - det er *mye av dem), og ikke-biologisk.

[Jarmo]

Skremmende varmt i Nordsjøen.

http://www.dagbladet.no/kunnskap/2006/11/02/481610.html

- Golfstrømmen stanset i ti dager

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1514331.ece

[Frijazz]

Jeg tror ikke det er fysisk mulig at Golfstrømmen stopper opp. Det som har skjedd de siste årene, er en økt innstrømming av salte vannmasser, som er med på å opprettholde dypvannsdannelsen og den termohaline sirkulasjonen. Vi har ikke påvist noen trend som viser at Golfstrømmen verken har blitt sterkere eller svakere, sier Sandø til Forskning.no.

 

Golfstrømmen drives av tyngdekraften (varmt vann møter kaldt vann) og det skal vanskelig gjøres at den stanser opp. Golfstrømmen kan flyttes seg dersom vannmassene endrer seg.

[Latskap]

Jeg tror ikke det er fysisk mulig at Golfstrømmen stopper opp. Det som har skjedd de siste årene, er en økt innstrømming av salte vannmasser, som er med på å opprettholde dypvannsdannelsen og den termohaline sirkulasjonen. Vi har ikke påvist noen trend som viser at Golfstrømmen verken har blitt sterkere eller svakere, sier Sandø til Forskning.no.

 

Golfstrømmen drives av tyngdekraften (varmt vann møter kaldt vann) og det skal vanskelig gjøres at den stanser opp.  Golfstrømmen kan flyttes seg dersom vannmassene endrer seg.

7203173[/snapback]

 

Golfstrømmen styres av tyngeforskjellen på varmt/kaldt vann hvor kaldt vann inneholder mer salt en det varme og faller til bunn.

Når det blir varmere smelter det mer ferskvann, som blander seg med det kalde vannet og saltet blir spredt, da stiger det kalde vannet og sirkulasjonen mellom varmt/kaldt ( lett/tungt ) vann stopper. Dette har skjedd minst en gang da innlandsisen over amerika smeltet og flommet ut i atlanteren etter å ha blitt demmet opp av en " Isdemning ".

 

 

 

Men det er veldig usannsynlig at dette skjer igjen, siden den eneste innlandsisen som kan forårsake dette er grønnland, og for å si det sånn vi merker det på god tid før det skjer.

 

"http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1514331.ece"

I aftenposten for litt siden rettet en forsker på de og sa at det er veldig lite sannsynlig at dette skjedde, men for lite måleutstyr og litt variasjon i selve strømmen fikk målerene til å tro at den hadde stoppet.

[Simen1]

Golfstrømmen består av svært mange trilliarder tonn vann. (En milliard tonn = 1 kubikkilometer). Jeg tror det er umulig at golfstrømmen kan stoppe opp på så kort tid. Det skal utrolige krefter til for å stoppe bevegelsen av mange trilliarder tonn vann. Jeg tror rett og slett ikke at elver, smelting av is og luft/vind har nok krefter til at det skal klare å stoppe golfstrømmen i løpet av så kort tid som noen dager. En oppbreemsing mot en stopp tror jeg vil gå gradvis over flere år.

 

Det jeg tror har skjedd er at noen forskere tror golfstrømmen har stoppet noen dager fordi det har blitt en liten turbulent tilbakestrømning en eller annen plass langs overflaten av havet. Omtrent som en liten virvel med vann som driver nedover langs en elv og at noen har målt vannstrømmen på den ene siden av denne virvelen og generaliserer så mye at de rapporterer at hele elva renner gal vei.

[Frijazz]

Det er volumforskjell på varmt og kaldt vann, og dette vil skape en liten gradient når varmt vann sørfra møter kaldt vann nordfra. Tyngdekraften gjør arbeidet og på grunn av jordrotasjonen dreier strømmen 90 grader mot høyre på den nordlige halvkulen. På den måten drives golfstrømmen fra vest til øst. Det er vertikale sirkulasjoner inne i vannmassene også.

[AT1S]

Som det tidligere er sagt her kanskje, så vil Norge og andre nordiske land oppleve permafrost, noe som vil ødelegge levemuligheter, dyrkemuligheter og landbruksmuligheter for en del av verden...

[Latskap]

Som det tidligere er sagt her kanskje, så vil Norge og andre nordiske land oppleve permafrost, noe som vil ødelegge levemuligheter, dyrkemuligheter og landbruksmuligheter for en del av verden...

7231767[/snapback]

 

Joa, hvis " Major " Istid setter inn så er det klart at det skjer. Men husk at vi er midt i en oppvarmingsperiode, vår lille istid sluttet jo på sent 1700 tallet eller noe sånt, da var alle isbreene i Norge på topp, mens nå smelter de igjen..

 

Folk tror at isbreene i Norge og resten av verden alltid har hvert her, og dermed er det katastrofe at det smelter nå, men faktum er at isbreene våre har smeltet helt før. Ingen grunn til at det ikke skal skje igjen.