Noen av dine foreldrer som er skilt?

[Lightningwolf]

Trist å høre at dine foreldre skilte lag. Jeg håper at du slipper at begge forventer at du skal bo hos dem og du må velge, det må være fælt å måtte velge blant mor og far. Du føler da at du svikter den ene. Jeg har ikke vært gjennom dette selv men har en god venn som har det slikt nå. Håper det går bra med deg og vil ønske deg og dine foreldre lykke til videre.

 

Mvh Erling

6946088[/snapback]

Jeg måtte velge, og tro meg det er ikke noe du vil gjøre.

[Heilage]

Jeg vil bare si en ting, uten å ha noe personlig erfaring.

 

 

Om du står foran spørsmålet om hvem du skal bo hos, husk at det ikke finnes noe galt svar. Det er ingen konkurranse om hvem du er mest glad i.

 

 

Jeg ønsker foreldrene dine og ikke minst deg, all lykke til videre. Med tid og stund kan det hende du skjønner hvorfor det skjedde.

 

 

Hilsen Eirik

[Haraldson]

Om du står foran spørsmålet om hvem du skal bo hos, husk at det ikke finnes noe galt svar. Det er ingen konkurranse om hvem du er mest glad i.

Lettere sagt enn gjort. Jeg føler det litt sånn den dag i dag, som nittenåring - minst ti år etter at de ble skilt. Det henger liksom i.

 

Edit: Jeg bor jo ikke hos noen av dem lenger, men da jeg bodde hjemme var det sånn typisk to uker - to uker - to uker osv. Problematikken gjenoppstår imidlertid når jeg skal hjem på en visitt.

Endret 26. september 2006 av Mr.Berg

[Mompen]

Samme skjedde her i huset for en 3-4 år siden.. Var utrolig trist den tiden som kom etterpå, men det bedret seg etterhvert. Mamma og pappa flyttet hver for seg, men bor ikke lenger unna enn at det fint går ann og gå hver vei. (10 minutters tur). De er fortsatt gode venner, det er også fint.

 

Så jeg ønsker deg ihvertfall lykke til

[Heilage]

Om du står foran spørsmålet om hvem du skal bo hos, husk at det ikke finnes noe galt svar. Det er ingen konkurranse om hvem du er mest glad i.

Lettere sagt enn gjort. Jeg føler det litt sånn den dag i dag, som nittenåring - minst ti år etter at de ble skilt. Det henger liksom i.

 

Edit: Jeg bor jo ikke hos noen av dem lenger, men da jeg bodde hjemme var det sånn typisk to uker - to uker - to uker osv. Problematikken gjenoppstår imidlertid når jeg skal hjem på en visitt.

6947074[/snapback]

 

Det er forståelig at det ikke føles sånn, men jeg ville bare ofre en tanke.

[Equerm]

Edit: Jeg bor jo ikke hos noen av dem lenger, men da jeg bodde hjemme var det sånn typisk to uker - to uker - to uker osv. Problematikken gjenoppstår imidlertid når jeg skal hjem på en visitt.

6947074[/snapback]

Har samme problemet selv, men vanligvis så stikker jeg innom begge to da

[Catkin]

du kan nesten være "glad" for at det skjedde såpass sent, for det er etter mine erfaringer ikke det beste å vokse opp med kun en forelder.

6945655[/snapback]

glad?! nei du..det er bedre å vokse opp med en forelder enn å bo med 2 som prøver å drepe hverandre,skriker stygge ting osv . orker ikke nevne alt

[Notatblokk]

Jeg er glad jeg har en ordning om at jeg feirer jul hos den ene, og nyttår hos den andre. Neste året er det omvendt. På den måten slipper jeg å velge, noe jeg aldri hadde klart uten å få svart samvittighet for den jeg "valgte bort."

Men nå som jeg har blitt litt eldre får jeg feire nyttårsaften der jeg selv vil, og det blir her hos mamma (jeg drar jo ut, men jeg feirer i området her, da). Men jul er annenhvert år, og det er flott etter min mening.

[Haraldson]

Juliess: Blir nok noe slikt for meg også. Hittil har vi hatt den ordninga du åpner med over her - jul hos den ene, nyttårsaften hos den andre, omvendt neste år.

 

Equerm: Jepp, problemet er bare at man ikke drar hjem for å begynne å pendle igjen. Er ikke snakk om mer enn en mil, men likevel.

[Equerm]

Equerm: Jepp, problemet er bare at man ikke drar hjem for å begynne å pendle igjen. Er ikke snakk om mer enn en mil, men likevel.

6950806[/snapback]

Ja sant nok, men i mitt tilfelle er det snakk om å gå i maks 10 minutt da

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

For en idiotisk post jeg laget her. *redigert for og sensurere min tidligere lav intelligente hjerne* :!:

Endret 14. juni 2008 av Slettet-1ZSK0pUMX2

[EvenEleven]

jaja det er ikke greit mine foreldre skilte seg når jeg var to pg prøvde på nytt igjenn npr jeg var 4.

 

jeg overlever og samme kommer du til å gjøre

 

trist er det men men

[Haraldson]

InCell: Noe skurrer hos meg når du sier at man bare skal støtte foreldrene. Er man sint på dem, skal man ikke undertrykke dette sinnet. Det fører lite godt med seg.

 

Edit: Når det er sagt, er det jo selvfølgelig lov å ta hensyn, som alltid ellers.

Endret 30. september 2006 av Mr.Berg

[KKake]

Mine foreldre gikk fra hverandre før jeg var istand til å skjønne noe som helst(dvs. når jeg var baby), så for meg er det ingen problem, bortsett fra at det er kjedelig å ta fly når jeg skal til pappa (vi bor i Vestfold, pappa bor i Hordaland).

[Plomma2]

Mine foreldre gikk fra hverandre før jeg var istand til å skjønne noe som helst(dvs. når jeg var baby), så for meg er det ingen problem, bortsett fra at det er kjedelig å ta fly når jeg skal til pappa (vi bor i Vestfold, pappa bor i Hordaland).

6974617[/snapback]

Å nei? Må du fly?

Uff og uff.

Prøv å ta fly i to timer, buss i to, ferge i en halv og så buss igjen i en time.

DET ER SPENNENDE DET!! Nei.

Men det er vel kanskje en grunn til at jeg bare er hos fader'n to ganger i året.

[KKake]

Å ta fly i to timer, buss i to, ferje i en halv og buss i en time er jo ikke så langt unna det jeg må da

Jeg må ta fly i en time, bil i 20-30 minutter, ferje i 35 minutter, bil i 10 minutter

[JohndoeMAKT]

Foreldrene mine skilte seg når jeg var ~12 tror jeg, men i ettertid syntes jeg det gikk ganske fint. De kranglet aldri eller noe slikt men ble nok bare lei hverandre. En kveld sa mamma at "jeg har bestemt meg for å skille meg fra pappa" og selv om det traff som en bulldoser og snudde min verden opp-ned i et par dager eller uker tenkte jeg saken mye større enn den egentlig var. (Noe jeg tror de aller første gjør. Bla var ordet "skillsmissebarn" noe som hørtes veldig skummelt ut.)

Vi tre barna flyttet med mamma bare litt over en kilometer og etter et år flyttet mamma og lillebror til en annen leilighet på samme sted (fortsatt 1 km fra fattern), søster flyttet ut mens jeg flyttet til fattern av praktiske grunner. Jeg har derfor alltid kunne fly mellom de to når jeg vil og ting som "min eller din helg" har aldri vært nevnt engang for meg.

 

Det jeg vil si er viktig angående det å "støtte foreldrene" og å f.eks måtte velge hvor du skal bo er at du for det aller første er egoistisk. Det å syntes synd på en forelder kan nok være veldig tungt, men det er ikke sikkert ting blir lettere ved at ditt liv også blir snudd opp ned så mye. Liker du hvor du bor og vil hverken flytte fra venner eller skole er det veldig gode argumenter for å fortsette å bo med forelderen som beholder huset/leiligheten. Støtt foreldrene, men hver gang en samtale med en forelder går mot den andre så trekk inn deg selv og hva som passer for deg slik at han/hun husker på at det er du som er den viktige i familien og en ekte person med følelser.

 

 

Men "min skilsmisse" var nok også ekstra rolig pga konge foreldre. Som en sidenote kan det nevnes at jeg har blitt skjent på av de (fattern) en gang jeg kan huske når jeg var ~6 år...

 

...noe jeg faktisk har mareritt om både når jeg sover og noen ganger som panic attacks om dagen minst et par dager i året, men det er en annen historie.

 

[Haraldson]

Litt OT; er "konge" foreldre det samme som foreldre som nesten aldri kjefter?

 

IMO; nei.

[JohndoeMAKT]

Det er ikke grunnen til at de er konge. Om foreldre kjefter eller ikke tror jeg det er vanskelig å merke seg uansett for du blir nok vant til at "slik er det" uansett hvordan situasjonen er.

De er konge fordi de har alltid gitt meg mye frihet og muligheter og behandlet meg med respekt. (Uff det siste hørtes corny ut)

Resultatet av at de gav meg frihet vil jeg si er at jeg alltid har gitt de en del tilbake i form av høflighet, forståelse og ydmykhet som igjen har gitt de veldig lite å kjefte over. En god sirkel med andre ord.

Endret 1. oktober 2006 av JohndoeMAKT

[Tunky]

Foreldrene mine skilte seg når jeg var ~12 tror jeg, men i ettertid syntes jeg det gikk ganske fint. De kranglet aldri eller noe slikt men ble nok bare lei hverandre. En kveld sa mamma at "jeg har bestemt meg for å skille meg fra pappa" og selv om det traff som en bulldoser og snudde min verden opp-ned i et par dager eller uker

6974951[/snapback]

 

Akkurat sånn hadde jeg det òg.

Bortsett fra at det var pappa som kom og sa noe av det samme.

 

Jeg har heller ikke store problemet ed å velge.

Pappa bor bare et par kilometer borte (nesten 2).