Noen av dine foreldrer som er skilt?

[Krankemot]

Det lønner seg ikke å gifte seg, statistikken viser at 100% av de som skiller seg er gifte.

 

Føler med deg, Foreldrene mine var på vippen til en separasjon, men de dro til no rådgivningsgreier, og nå går det veldig bra. Var ganske jævlig før, kasta mat på hverandre og greier :S

Endret 25. september 2006 av norma_saw

[Poor Leno]

Det skal nok gå bra, skal du se... Skjønner godt at det kan føles ganske ille nå... Kan forsikre deg at foreldrene til veldig mange av vennene mine er skilt, og jeg tror det går bra med alle sammen..

 

Men snakk om ting! Ikke hold ting inne..! Det er veldig viktig!

[Megnus]

Ikke så lenge siden mine foreldre sa til meg at de skulle skilles heller.. Var FRYKTELIG irritert.. Sa til mamma at jeg ALDRI skulle besøke henne og sånn.. noe jeg ikke gjorde på mange uker heller men nå har det begynnt å gå litt bedre... Går fortsatt og håper på at dem skal flytte sammen igjen jeg da

 

Men skjønner hvordan du har det..

[Mollenpriz]

Ikke din feil i det hele tatt. Som flere sier; snakk med dem, spør spørsmål.

Venner er viktig i denne sammenhengen, har de opplevd noe lignende?

Mine foreldre skilte seg når jeg var 10-12. Bor mest hos min mor men fattern bor ikke så altforlangt vekke.

 

Du får ha en fin tid videre, tenk positivt!

[Simen1]

Jeg skjønner godt at det sikkert kommer som et sjokk og slår bena under en av grunnpilarene i livet ditt: kjernefamilien. Når de går til en så drastisk avgjørelse så er det nok godt gjennomtenkt og alle andre løsninger allerede forsøkt av hensyn til deg og dine eventuelle søsken.

 

Hvis du har mye frustrasjon inni deg så få det ut. Skrik fra deg og gi sengetøyet juling. Få ut aggresjonen. Hvis du trener så gjerne utmatt deg der i tiden fremover. Ikke ta det ut på foreldrene dine siden de sikkert har det vanskelig allerede. De er nok ekstra sårbare for sarkasme og drittslenging nå. Prøv å ha litt forståelse for at de har det vanskelig og prat skikkelig ut om det med dem begge. (Hmm.. nå gjentar jeg egentlig det Juliess sa.)

 

Men pass deg for at de baktaler den andre for å få deg på sin side. Det er sikkert et bittert brudd for dem begge og ingen av dem vil "miste" deg. Begge vil sikkert prøve seg på noen skitne triks får å få deg på sin side mot den andre. Både fordi de vet at det vil såre den andre om du blir i mot og fordi de ikke vil miste deg. Skitne triks kan være alt fra å sjarmere deg med flotte julegaver eller ting dere gjør sammen som å dra på kino, fisketur eller andre sosoale ting. Men også ting som å sverte og baktale den andre. Vokt deg for slikt og sett gjerne noen grenser og si i fra når de går over grensa. Pass på å ikke bli et våpen i kampen mot den andre.

[Dorian Gray]

hei, mamma og pappa ble skilt nå netopp     hva skal jeg gjøre?    

6939615[/snapback]

Det er ihvertfall ikke din feil.

 

 

Ikke tenk tanken en gang. Jeg hadde hatt det bedre nå hvis jeg fikk høre dette for 11 år siden.

Endret 27. september 2006 av SteffyBoy

[riktig]

Leit å høre. Jeg er selv skilsmillebarn, og vet at det ikke er så lett. Trøst deg med at det sannsynligvis er for det beste for deres skyld. Det er ikke hyggelig å måtte omgås noen man ikke vil leve sammen med, samme hva grunnen måtte være.

Det er vanskelig i begynnelsen, men etterhvert blir det en del av hverdagen, og smerten vil gå over. Ta tiden til hjelp, og husk at dette ikke er din feil.

[Q-tip]

"Det er ikke din feil" hjelper egentlig lite når hverdagen faller sammen som et korthus. Jeg har vært igjennom det samme som deg, og vet hva du går igjennom. Foreldrene dine kommer til å krangle om den minste lille ting i hele huset, for ikke å si huset også. men det gjør de ikke barr for å krangle, de gjør det fordi de har minner fra en god tid, og tingene minner dem på f.eks. de gode dagene dere har hatt på ferier, på julaften osv. De kommer kanskje også til å krangle om hvem du skal bo hos, og det er nesten det værste.

 

Så kommer tanken om at foreldrene kanskje flytter sammen igjen. Det kan jo selvfølgelig skje, men det er lite sannsynlig (dessverre). Foreldrene dine kommer kanskje til å finne nye kjærester, og du får nye steforeldre.

 

Og så må du jo pendle mellom foreldrene dine. Er du heldig, flytter ikke den andre langt, slik at du kan reise på besøk ofte. Det vanlige er vel annenhver helg eller noe sånt. Husk at den du ikke bor hos også må betale for deg, denne foreldren betaler en rimelig stor sum årlig.

 

Til slutt vil jeg bare understreke at du blir vant til det. Det vil fortsatt gjøre vondt, men ikke like ille som før. Kanskje minnene fra tida da foreldrene bodde sammen vil bli mer og mer uklare, slik at den nye tilværelsen blir mer naturlig. Lykke til.

[Gjest]

Det er jo forskjell på om de skiller seg fordi de er sinte på hverandre eller om ekteskepet ikke fungerer så bra lenger, så de bestemmer seg sammen for å skille seg.

Det verste hadde nok vert om en av dem bare hadde stukket av.

Kom det helt overasket på deg?

[MindTooth]

Så lenge de går ifra hverandre med humøret(fant ikke et annet ord) i behold. Så er alltid godt.. Vet selv da mine foreldre skiltes med bald og brak.. Idioter er de! Derfor har jeg ikke kontakt med min mor per idag. Og kommer aldri til å ha det eller.

 

Birger

[BeFs]

Mamma og pappa drev og hoppet av og på igjennom mange år. Endte med at mamma flytta for godt for noen år siden, og pappa fikk ny kone. De har ikke kontakt lengere.

Synes egentlig det var like greit å slippe ting som flyr igjennom rommene, kjefting og smelling med dørene.

 

Selv så har jeg samboer (og er forlovet) og en datter på snart 1 år, og jeg kommer ALDRI til å krangle åpenlyst hvis ungen er tilstede, og hvis vi skiller lag en gang, skal det gå med "humøret i behold" som Nordoelum så fint sa det.

 

 

Føler med deg tnex *klappe på hodet*

[Equerm]

Er ikke så mye du kan gjøre nei, dessuten er de ikke din feil!

Tror jeg var 10-11 år mamma og pappa skilte seg, var helt forjævlig den første tiden og jeg hatet stefaren min og nektet å vere sammen men mamma og han.

 

Tok meg kanskje 2-3 år før jeg begynte å vere sammen med dem igjen, slikt er ganske tungt for barna men det er egentlig ikke så mye du kan gjøre med det, har foreldrene dine bestemt seg for å skilles så er det sannsynligvis det beste

[tnex]

Mamma og pappa drev og hoppet av og på igjennom mange år. Endte med at mamma flytta for godt for noen år siden, og pappa fikk ny kone. De har ikke kontakt lengere.

Synes egentlig det var like greit å slippe ting som flyr igjennom rommene, kjefting og smelling med dørene.

 

Selv så har jeg samboer (og er forlovet) og en datter på snart 1 år, og jeg kommer ALDRI til å krangle åpenlyst hvis ungen er tilstede, og hvis vi skiller lag en gang, skal det gå med "humøret i behold" som Nordoelum så fint sa det.

 

 

Føler med deg tnex *klappe på hodet*

6942204[/snapback]

 

[Catkin]

mine er skilt . har det sååå mye bedre nå . glad for at det skjedde..men synd det ikke skjedde før tho

[~Joakim~]

du kan nesten være "glad" for at det skjedde såpass sent, for det er etter mine erfaringer ikke det beste å vokse opp med kun en forelder.

[Kontorstol]

Det lønner seg ikke å gifte seg, statistikken viser at 100% av de som skiller seg er gifte.

 

No way?

 

Men du får vel bare tenke positivt og se saken fra den lyse siden

[Lightningwolf]

Mine foreldre ble skilt når jeg var 8 år. Husker jeg gråt som bare det, og vil ikke si at jeg er så imponert over hvordan Pappa har orna livet sitt Stemora mi er jævelig. Verre bitch skal du lete lenge etter. Mamma har funnet seg ny og kjempegrei mann og de er gift og har et barn sammen. Imotsetning til pappa som har fått 2 ikke har giftet seg på nytt og jeg har en dårlig magefølelse for at han blir sittene igjen alene når han er 50 med masse barnebidrag å betale og det unner jeg ham ikke, er tros alt glad i mannen.

[Gamlemor]

Min mor sa til meg på fredag:

"navnet på faren min" vil ikke lenger leve sammen med "navnet på moren min".

Det er egentlig ikke at det var så jævlig ille, så slutt med tullet og flytt til den du liker best.

Endret 26. september 2006 av Lord-Myrrah

[-Shark-]

Da henter du frem pilsen og danser på bordet.

 

Nå er det kanskje litt lettere for meg siden fadern bor 200 mil unna, så jeg slipper å dra så mye frem og tilbake, men ellers er det ganske ålreit.

6939698[/snapback]

Bor han i et annet land med andre ord?

[ekwathne]

Trist å høre at dine foreldre skilte lag. Jeg håper at du slipper at begge forventer at du skal bo hos dem og du må velge, det må være fælt å måtte velge blant mor og far. Du føler da at du svikter den ene. Jeg har ikke vært gjennom dette selv men har en god venn som har det slikt nå. Håper det går bra med deg og vil ønske deg og dine foreldre lykke til videre.

 

Mvh Erling