tnex Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 (endret) Undskyld or bytting av emnetittel, men er det noen av dine foreldrer som er skilt? Mamma og pappa ble skilt nå netopp hva skal jeg gjøre? vetikke om mamma skal flytte, håper heller ikke det! Endret 27. september 2006 av tnex Lenke til kommentar
bortevekk Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 hei, mamma og pappa ble skilt nå netopp hva skal jeg gjøre? 6939615[/snapback] Nå nettopp! Fortalte de deg det nå? Bare slapp helt av, viss de skal skille seg så er det nok for det beste. Lenke til kommentar
tnex Skrevet 25. september 2006 Forfatter Del Skrevet 25. september 2006 hei, mamma og pappa ble skilt nå netopp hva skal jeg gjøre? 6939615[/snapback] Nå nettopp! Fortalte de deg det nå? Bare slapp helt av, viss de skal skille seg så er det nok for det beste. 6939635[/snapback] ja, men faen jeg er så forbanna Lenke til kommentar
DE1 Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Skjønner deg godt. Men det kunne vært verre. Tenk folk som mister foreldrene sine. Dine blir "bare" skilt. Men skjønner deg veldig godt. Og jeg har ikke erfaring, så skal ikke si noe. Er ikke du skilsmissebarn, Hanne? Eller forveksler jeg deg nå med noen andre..? Lenke til kommentar
edds Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Skjønner deg godt, har opplevd det to ganger. Først mor og far, nå nettop mor og stefar (etter 10 år sammen). Det er jævlig. Lenke til kommentar
bortevekk Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Skjønner deg godt. Men det kunne vært verre. Tenk folk som mister foreldrene sine. Dine blir "bare" skilt. Men skjønner deg veldig godt. Og jeg har ikke erfaring, så skal ikke si noe. Er ikke du skilsmissebarn, Hanne? Eller forveksler jeg deg nå med noen andre..? 6939647[/snapback] Nei, jeg er nok ikke det! Lenke til kommentar
DE1 Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Nei, jeg er nok ikke det! 6939669[/snapback] Oki, sorry. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Tror nok det er lite du som person kan gjøre annet en å snakke med forreldrene dine, selv om det er vanskelig og ikke bli et mellomledd som forreldrene dine snakker imellom. Lenke til kommentar
Plomma2 Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Da henter du frem pilsen og danser på bordet. Nå er det kanskje litt lettere for meg siden fadern bor 200 mil unna, så jeg slipper å dra så mye frem og tilbake, men ellers er det ganske ålreit. Lenke til kommentar
tnex Skrevet 25. september 2006 Forfatter Del Skrevet 25. september 2006 Da henter du frem pilsen og danser på bordet. Nå er det kanskje litt lettere for meg siden fadern bor 200 mil unna, så jeg slipper å dra så mye frem og tilbake, men ellers er det ganske ålreit. 6939698[/snapback] hehe ok, men dette er ikke bra! Lenke til kommentar
Notatblokk Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Slapp helt av, dette går så bra Det er nok flere grunner til at foreldrene dine tar dette valget, og det er også antakelig nøye gjennomtenkt. Selv har mine foreldre vært skilt i mange, mange år, og jeg kan ikke se dem for meg sammen. Jeg tror at sammen hadde ikke noen av dem hatt det noe godt. Prøv å ha en åpen dialog med dem, og still alle spørsmål du kommer på. De vil forhåpentligvis svare deg så godt de kan. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+142 Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 (endret) at foreldrene skiller seg er ikke så gøy... mine foreldre er skilt.. har vært det i 4 år no det føles helt jævlig i begynnelsen. ekke så gøy.. ka du skal gjøre? - prøv å være mye med venner så du (forhåpentligvis) slipper tanken på det så mye. var isåfall det eg gjorde no tenker eg som oftest ikkje på det.. har gått helt fint i flere år no.. Endret 25. september 2006 av Slettet+142 Lenke til kommentar
tnex Skrevet 25. september 2006 Forfatter Del Skrevet 25. september 2006 at foreldrene skiller seg er ikke så gøy...mine foreldre er skilt.. har vært det i 4 år no det føles helt jævlig i begynnelsen. ekke så gøy.. ka du skal gjøre? - prøv å være mye med venner så du (forhåpentligvis) slipper tanken på det så mye. var isåfall det eg gjorde no tenker eg som oftest ikkje på det.. har gått helt fint i flere år no.. 6939719[/snapback] Skal prøve Lenke til kommentar
Plomma2 Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Jeg tok en pils på dine vegne, hvis det hjelper. Lenke til kommentar
tnex Skrevet 25. september 2006 Forfatter Del Skrevet 25. september 2006 Jeg tok en pils på dine vegne, hvis det hjelper. 6939748[/snapback] Takker Lenke til kommentar
Q-tip Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Snakk med nære slektninger, overnatt hos kamerater hvis det blir vanskelig å bo hjemme de første dagene etterpå. Ikke begynn med fordeling av skyld, foreldrene dine har ALL skylda for det som har hendt, ingen andre. Husk at motgang aldri varer evig, for hver motbakke finnes det ei slette. Lenke til kommentar
CustomTP Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 hei, mamma og pappa ble skilt nå netopp hva skal jeg gjøre? 6939615[/snapback] that sucks... menmen.... Lenke til kommentar
CFD Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Har aldri møtt min far og kan ikke si at jeg savner en far. Jeg synes ikke at det er en så farlig at foreldre skiller lag. Man kan fortatt ha kontakt med begge parter og begge er like glad i deg. Men jeg ville aldri satt mamma opp mot pappa som "jeg fikk det av mamma , hva får jeg av deg?" Lenke til kommentar
MRN Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Du er 15 år? Vel, du fikk iallefall opplevd store deler av barndommen med foreldrene sammen da, i det minste. Mine foreldre skilte seg da jeg var 10 år. Personlighet er personlighet, men jeg tror jeg kanskje hadde litt vært annerledes om de hadde vært sammen/jeg hadde bodd hos far istedenfor. Kjipt er det for alle parter. Men det er ikke din feil Lenke til kommentar
Haraldson Skrevet 25. september 2006 Del Skrevet 25. september 2006 Ai, det er kjipt, men jeg forestiller meg at det er lettere når du har blitt 15. Mine skilte seg da jeg var 8-9, og man skjønner liksom enda mindre av hva som foregår da, selv om du også kanskje står der som et spørsmålstegn. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå