Har noen som helst rett til å få barn?

[Carnifex]

Det medfører ikke nødvendigvis at det alltid er positivt å gjøre det. Dette er noe av hva trådstarter stiller spørsmålstegn ved.

6955217[/snapback]

 

Det blir litt som å spørre om vi har rett til å gå, snakke osv. Det er en menneskelig funksjon som vi er satt i stand til å utføre. Å filosofere på om vi har rett til å få barn blir feil. Man kan heller spørre om det er en god idé å få barn.

[Carnifex]

Om det er noe vi vet om biologiske skapninger så er det at de er skapt for å reproduseres.

6954982[/snapback]

 

Dette vet vi faktisk ikke. Det vi derimot faktisk vet er jo at de er skapt med mulighet til å reprodusere.

 

Det medfører ikke nødvendigvis at det alltid er positivt å gjøre det. Dette er noe av hva trådstarter stiller spørsmålstegn ved.

6955217[/snapback]

 

Jeg er uenig. Jeg mener at en organismes hovedfunksjon er reproduksjon. Alle andre prosesser i en organisme er der for å gi best mulig vilkår for dette.

[Zethyr]

Dette vet vi faktisk ikke. Det vi derimot faktisk vet er jo at de er skapt med mulighet til å reprodusere.

 

Det medfører ikke nødvendigvis at det alltid er positivt å gjøre det. Dette er noe av hva trådstarter stiller spørsmålstegn ved.

6955217[/snapback]

Om det er klokt å få barn i en gitt situasjon eller ei endrer ikke retten man har til å få barn, det bare endrer spørsmålet om man burde gjøre det.

[supertine]

Dette vet vi faktisk ikke. Det vi derimot faktisk vet er jo at de er skapt med mulighet til å reprodusere.

 

Det medfører ikke nødvendigvis at det alltid er positivt å gjøre det. Dette er noe av hva trådstarter stiller spørsmålstegn ved.

6955217[/snapback]

Om det er klokt å få barn i en gitt situasjon eller ei endrer ikke retten man har til å få barn, det bare endrer spørsmålet om man burde gjøre det.

6956043[/snapback]

 

 

Jeg tror dette er opptil hver enkelt person. Jeg fikk barn når jeg var 17, jeg BURDE kanskje ikke gjort det, men sånn er det.

[Zethyr]

Jeg tror dette er opptil hver enkelt person. Jeg fikk barn når jeg var 17, jeg BURDE kanskje ikke gjort det, men sånn er det.

6956054[/snapback]

Ja, nettopp. Det er det som er så fint med at man har en rett til noe, det er at hver enkelt kan bestemme selv. Om du ikke synes det var lurt nå i ettertid er det litt synd at ingen argumenterte hardere for at du ikke skulle gjøre det (mor og far f.eks.), men gjort er gjort.

[supertine]

Jeg tror dette er opptil hver enkelt person. Jeg fikk barn når jeg var 17, jeg BURDE kanskje ikke gjort det, men sånn er det.

6956054[/snapback]

Ja, nettopp. Det er det som er så fint med at man har en rett til noe, det er at hver enkelt kan bestemme selv. Om du ikke synes det var lurt nå i ettertid er det litt synd at ingen argumenterte hardere for at du ikke skulle gjøre det (mor og far f.eks.), men gjort er gjort.

6956081[/snapback]

 

 

Ja akkurat det tenker jeg ikke på, det er fortid. Lev i nuet! Datteren min har det flott hun. Eller døtrene da. hehe

[Royo]

Ja og det var hele poenget mitt. Det er noe inni deg som sier at du ikke burde gå rundt å slå ned folk. Samvittighet. Det ringer en bjelle når vi tråkker over en terskel, hos de fleste. For meg så har dette med ånden å gjøre. Ikke at jeg er ett bra menneske som lar være å slå ned folk.

Du er inne på noe viktig her. I mine øyne et av de store problemene med verden, folk som har defekte bjeller som aldri ringer når de burde.

 

Som ikke-religiøs ser jeg på ånden/sjelen som det samme som bevisstheten/sinnet. Det er dette som skiller oss fra resten av dyreriket. Det er det som gjør at vi har kunnet lage etikk, moral og normer. Men hva som er riktig, forandrer seg hele tiden gjennom samfunnets utvikling. Det er hele tiden oppe for debatt, og det synes jeg er en veldig fin ting.

[snoemann]

Carnifex : Det du skriver som svar på mitt innlegg der oppe er din tro, og ikke noe vi vet. Det var kun det jeg svarte på.

 

Zethyr : Det stemmer det. Vet ikke hvorfor du quotet meg der, for jeg skrev jo ingenting om rett. Men å ha "rett" til noe, er jo menneskeskapt. Og hvis man da tenker helt elementært på det, så har vi jo i bunn og grunn rett til hva vi vil. Hvis vi derimot blander inn moral\etikk\religion så ville man kunne hevde at retten til å gjøre en ting, om ikke synker, så blir den ihvertfall truet\tøylet av en motvekt som sier noe om hva man burde gjøre. Som du nettopp er inne på.

[Royo]

Å filosofere på om vi har rett til å få barn blir feil. Man kan heller spørre om det er en god idé å få barn.

Dette blir igjen snakk om definisjoner og spissformuleringer, men det jeg mente med tittelen på tråden var:

Er det riktig at vi som lever nå skal bestemme at andre skal leve i fremtiden? Bør vi (har vi retten til å) ta det valget? Er det riktig av oss å ta en slik avgjørelse på andres vegne?

 

Hadde vi levd i et utopi hadde jeg ikke sett noe galt i å ta slike valg, men realiteten er en annen. Dette fører igjen til spørsmålet om livets nødvendighet. Noen har vært inne på at det helt klart er en økonomisk/sosial nødvendighet - uten noen som kan drive samfunnet vil jo hele systemet kollapse. Det er forsåvidt ikke dét jeg stiller under tvil. Det jeg er tvilsom til er om livet i seg selv er så veldig nødvendig.

 

Sett at en asteroide treffer Jorden i morgen, og utsletter 70% av alt liv, inkludert hele menneskeheten (omtrent som med dinosaurene). Da ville vi oppnådd det jeg tør kalle en perfekt verden for alle mennesker. I denne verden ville ingen oppleve lidelse og elendighet, samtidig som det heller ikke ville være noen her til å gå glipp av alle livets gleder.

 

Tar jeg feil?

 

 

 

PS: Hvem vil verdens undergang gå utover? De som opplever den, ja. Men tenk på tiden etter det har skjedd...

[supertine]

Å filosofere på om vi har rett til å få barn blir feil. Man kan heller spørre om det er en god idé å få barn.

Dette blir igjen snakk om definisjoner og spissformuleringer, men det jeg mente med tittelen på tråden var:

Er det riktig at vi som lever nå skal bestemme at andre skal leve i fremtiden? Bør vi (har vi retten til å) ta det valget? Er det riktig av oss å ta en slik avgjørelse på andres vegne?

 

Hadde vi levd i et utopi hadde jeg ikke sett noe galt i å ta slike valg, men realiteten er en annen. Dette fører igjen til spørsmålet om livets nødvendighet. Noen har vært inne på at det helt klart er en økonomisk/sosial nødvendighet - uten noen som kan drive samfunnet vil jo hele systemet kollapse. Det er forsåvidt ikke dét jeg stiller under tvil. Det jeg er tvilsom til er om livet i seg selv er så veldig nødvendig.

 

Sett at en asteroide treffer Jorden i morgen, og utsletter 70% av alt liv, inkludert hele menneskeheten (omtrent som med dinosaurene). Da ville vi oppnådd det jeg tør kalle en perfekt verden for alle mennesker. I denne verden ville ingen oppleve lidelse og elendighet, samtidig som det heller ikke ville være noen her til å gå glipp av alle livets gleder.

 

Tar jeg feil?

 

 

 

PS: Hvem vil verdens undergang gå utover? De som opplever den, ja. Men tenk på tiden etter det har skjedd...

6958687[/snapback]

 

 

hm. om du tar feil? det kan jeg ikke vite. Min oppfatning er at verden er perfekt, vi bare tør ikke være oss selv.

[snoemann]

Sett at en asteroide treffer Jorden i morgen, og utsletter 70% av alt liv, inkludert hele menneskeheten (omtrent som med dinosaurene). Da ville vi oppnådd det jeg tør kalle en perfekt verden for alle mennesker. I denne verden ville ingen oppleve lidelse og elendighet, samtidig som det heller ikke ville være noen her til å gå glipp av alle livets gleder.

 

Tar jeg feil?

6958687[/snapback]

 

Dette er veldig festlig. Såfremt du mente 70% av menneskeheten? Var ikke sikker på om du kanskje mente alle.

Men uansett så kan det jo tenkes i utgangspunktet at du har litt rett her =)

Vi måtte kanskje funnet oss i å leve i en mindre materialistisk verden, og enda fler basert oss på å leve mer av naturen for oss selv. Muligens mer arbeid ut av dette. men det ville nok som du sier være mindre lidelse og elendighet.

Ihvertfall i antall. Prosent er jeg mer usikker på...

[Royo]

Dette er veldig festlig. Såfremt du mente 70% av menneskeheten? Var ikke sikker på om du kanskje mente alle.

Jeg mente 70% (et tall jeg fant på i farten) av alt liv (alle arter) på jorden forsvant. (Noen arter veldig mye mer overlevningsdyktige i et slikt scenario enn de fleste pattedyr, slik som enkelte insekter, mikroorganismer, havdyr o.l..) Men tanken var at absolutt alle mennesker døde mer eller mindre samtidig.

 

Hvem ville i etterkant av denne katastrofen oppleve verden som noe trist? I hvertfall ikke menneskene, for de ville vært borte vekk. Og om et menneske er forsvunnet ut av eksistensen er det samtidig umulig for dette mennesket å føle et savn om å ikke oppleve livets mange gleder.

 

Det er dette som er essensen i hele tankegangen min. Håper dere også forstår.

[Royo]

Det blir litt som å spørre om vi har rett til å gå, snakke osv.

Hvordan kan det at du går, påvirke noen andre i enten positiv eller negativ retning? Jeg skjønner at snakking kan gjøre at andre føler seg dårlig - gjennom mobbing o.l.. Men spasering/trasking/rusling...?

 

Du mener kanskje om man går sin vei midt under en samtale? Man går på rødt lys/...på gresset? Man går seg vill? Rundt grøten? Trår kanskje noen på tærne? Du får unnskylde meg, men jeg ser ikke helt de alvorlige konsekvensene ved gåing.

 

Ja akkurat det tenker jeg ikke på, det er fortid. Lev i nuet! Datteren min har det flott hun. Eller døtrene da. hehe

Helt enig. Lev i nuet! Fortiden kan det ikke gjøres noe med uansett, annet enn å lære av den. Men for all del, ikke glem å tenke på fremtiden også, og at den kanskje ikke alltid blir slik som man forestilte seg den.

 

Min oppfatning er at verden er perfekt, vi bare tør ikke være oss selv.

Dette utsagnet tok jeg ikke helt. Mener du at verden er perfekt for de som har det vondt også? Tør ikke jeg å være meg selv?

[duottar]

Don't worry, be happy!

[Royo]

Don't worry, be happy!

Ja, Bobby McFerrin vet å si det.

 

 

Men tilbake til saken...

 

(Jeg går visst aldri tom for synspunkter i denne tråden virker det som. Men jeg beklager det ikke. Som sagt, dette er et tema som virkelig opptar meg. Jeg klarer ikke å bli kvitt sympatien min. Ikke vil jeg at den skal forsvinne heller.)

 

Og igjen, ikke for å fornærme noen her inne - men jeg er under den oppfattelsen av at mentaliteten blant folk flest er likegyldighet til lidelsen i verden. (For lidelsen i verden er vel et faktum?) Så lenge de slipper å oppleve den selv, gjør det dem ikke noe om andre personer ikke er like heldige.

 

Jeg skulle gjerne likt å se hva som skjer med en slik likegyldighet den dagen en selv får en misfostret unge, eller ens kjære barn avslutter sitt eget liv pga. emosjonell kortslutning. (Dette er for øvrig kun et par eksempler på hundre- kanskje tusenvis av ting som kan gå galt med en persons liv, og som gjør det hele tiden kloden over. Planeten vår har ikke mangel på tragiske skjebner for å si det sånn.)

 

 

 

Skulle ønske jeg kunne følge Liars forslag, og bare være glad hele tiden. Det er ofte jeg er det (ikke ta meg for å være manisk depressiv pessimist), men jeg kan ikke bare slutte å bry meg om andre som har det vondt. Jeg vil at det skal stoppe. Først da kan jeg slutte å "worry", og bare være happy.

[snoemann]

Jeg mente 70% (et tall jeg fant på i farten) av alt liv (alle arter) på jorden forsvant. (Noen arter veldig mye mer overlevningsdyktige i et slikt scenario enn de fleste pattedyr, slik som enkelte insekter, mikroorganismer, havdyr o.l..) Men tanken var at absolutt alle mennesker døde mer eller mindre samtidig.

 

Hvem ville i etterkant av denne katastrofen oppleve verden som noe trist? I hvertfall ikke menneskene, for de ville vært borte vekk. Og om et menneske er forsvunnet ut av eksistensen er det samtidig umulig for dette mennesket å føle et savn om å ikke oppleve livets mange gleder.

 

Det er dette som er essensen i hele tankegangen min. Håper dere også forstår. 

6963784[/snapback]

 

Jepp.

Er enig i at verden hadde vært et veldig fint sted uten mennesker

Antakelig ihvertfall... Forutsatt at den klarte seg uten oss. Det meste tyder jo på at den hadde gjort det =) Og bedre enn nå også =)

 

Edit : Mulig jeg kommer til å være litt selvmotsigende her i det jeg skriver nå (dette er videre ikke et svar på det jeg quotet, men heller et svar på tråden generelt) :

 

Jeg tror at saken her i bunn og grunn koker ned til hva slags verdenssyn man har. Hvordan man vektlegger gode og onde\dårlige ting som hender.

Det vi sikkert er enige om er at det skjer både gode og dårlige ting i verden.

Mitt syn er at hvis alternativet til at det skal skje onde ting er en ikke-eksistens så vil heller ikke det gode skje. Og gode ting ville jo heller ikke skje hvis vi da skulle fjerne onde ting ved en ikke-eksisens.

Ikke-eksistens vil jeg se på som en slags nøytral dimensjon.

Men jeg ser samtidig summen av gode og onde ting som skjer i verden idag som en overvekt av gode ting. Og derfor er verden så mye mer god enn ond, at den helhetsmessig er en god ting som hadde vært synd å fjerne.

Ikke misforstå meg, jeg synes det onde som skjer i verden er helt forferdelig! Og jeg synes vi gjør for lite for å stoppe det, og veldig ofte feil ting (men det er en annenn diskusjon).

Men hvis det er kun et alternativ til å stoppe ondskapen og det er ikke-eksistens, så vil det også fjerne det gode. Konklusjonen er at jeg veier det gode så tungt at det er for godt til å fjernes, selv veid opp imot det onde som skjer.

 

(Dette blei et litt rotete innlegg, får håpe det allikevel gir noe forstålig innhold (uten at man behøver å være enig).

Endret 29. september 2006 av snoemann

[Royo]

Snømann:

Flotte saker! Endelig en som har skjønt hva alt det her går ut på. (Jeg visste du hadde det i deg. )

 

Og når vi er enige om at verden ville vært et bra sted uten mennesker, er det da noe i veien med å fjerne oss selv? Verden klarer seg kjempefint på egenhånd uten oss til å ødelegge den. Det har den jo gjort frem til noen titusner av år siden.

 

Menneskehetens utryddelse vil i mine øyne være en vinn-vinn situasjon. Både for oss, og for resten av verden.

 

 

 

Og til slutt:

Du er nok ikke så selvmotsigende som du vil ha det til. Jeg forstår hva du mener. Det som skiller oss i denne saken er nok helt riktig at vi har vekter som er stilt inn forskjellig. For deg veier godhet mest - for meg, ondskap.

 

Men til det jeg sa om at vi ikke kan føle savn i ikke-eksistens. Følger du logikken min? Å føle et savn, eller gå glipp av noe godt, er selvsagt dårlige ting. Men ingen av disse tingene kan oppleves når den som skal oppleve det ikke ekisterer. Eller hva?

[iChristian]

Vinn - Vinn situasjon er jeg uenig i, med tanke på menneskedelen av det, men for verden så er jeg ganske sikker på at du har rett.

Kanskje man har sett for mye av Matrix 1?

[Royo]

Kanskje man har sett for mye av Matrix 1?

Har sett den et par ganger. Er det noe i den filmen jeg ikke har fått med meg som jeg burde? Ble litt nysgjerrig.

[snoemann]

Snømann:

 

Menneskehetens utryddelse vil i mine øyne være en vinn-vinn situasjon. Både for oss, og for resten av verden.

 

Sant, såfremt man ikke hadde gjort dette før mitt liv uansett var utspilt Jeg vil nyte denne verden mange mange år =) (Satt litt på spissen selvsagt, er ikke SÅ "dum-glad" av meg )

 

Kunne vi teoretisk gjort dette uten å fjerne noen levende mennesker så hadde det nok vært en bra ting. Som f.eks. å hindre at vi noen gang som art kom til verden.

 

Men hvis man ser optimistisk og godtroende på det, så ville vi samtidig fjerne menneskets potensiale til å gjøre gode ting =) Her ville jo din tanke være at vi kunne fjerne menneskets potensiale til å gjøre onde ting.

 

Men vi har vel egentlig ikke så mye å diskutere vi to. Som du sier selv :

 

Det som skiller oss i denne saken er nok helt riktig at vi har vekter som er stilt inn forskjellig. For deg veier godhet mest - for meg, ondskap.

 

Diskusjonen vår ville vel bare gitt seg ut på om mennesket i segselv i utgangspunktet var godt eller ondt. Men det er jo en litt håpløs diskusjon og blir litt mye basert på tro igjen =)

Det som er fascinerende oppi det hele er jo at også du som argumenterer for at vi ikke burde eksistere gjør dette utifra et godt utgangspunkt Men igjen så kan det hende jeg er litt for optimistisk av meg

 

Men til det jeg sa om at vi ikke kan føle savn i ikke-eksistens. Følger du logikken min? Å føle et savn, eller gå glipp av noe godt, er selvsagt dårlige ting. Men ingen av disse tingene kan oppleves når den som skal oppleve det ikke ekisterer. Eller hva?

6967995[/snapback]

 

Dette er sant ja =) Ingen kan jo savne noe de ikke kjenner til. Evnt. så kan heller ingen føle savn om de ikke eksisterer-> ikke er bevisste.