Til de som tror på en skaper av universet:

[Carnifex]

Det er ikke totalt umulig. Det er bare totalt usansynlig, unødvendig og det bryter mot naturlovene.

6953394[/snapback]

 

Hvilke naturlover brytes ved tanken på at universet har blitt skapt? Husk vi snakker ikke om religion her, men troen på at det ligger en skapende kraft bak universet på et eller annet vis.

 

De fleste slike fantasifulle fortellinger har folk sluttet å tro på ettersom de har blitt mer opplyste og kunnskapsrike og sett at fabelvesnene ikke er nødvendig for å forklare virkeligheten. Men det står igjen et par fortellinger...

6953394[/snapback]

 

For mange er Gud like virkelig som mennesker de kan ta og føle på. De har samtaler med Gud, opplever at de får svar og mange opplever også at de kan se eller i allefall se tegn til Gud. Dersom dette er deres virkelighet er det jo ikke rart at de tror? Om dette kan tilskrives neuroners feilfyring eller en eller annen form for psykose er jo en ting, men mennesker tror ofte på det de "ser", føler eller opplever på et eller annet vis.

 

Virkeligheten er (og dette er vitenskapelig) ekstremt relativ. Den observerbare virkeligheten er forskjellig ut i fra hvem som observerer, hvor den observeres fra og preges av observantens fordommer. Å mene at vitenskapen på en eller annen måte er upåvirket av disse faktorene er å være i overkant naiv.

 

Som Kant nevnte, og bl.a psykologisk forskning har sett endel på, er det umulig for mennesker å observere "Ding an Sich" eller tingen som de faktisk er, upåvirket av tidligere erfaringer mm.

[WaterMarked]

Håper du svarer på disse spørsmålene da Jblack

Hva slags forklaring '' vitenskapelig '' hadde blitt godtatt?

Viss man hadde fått bevis på at det finnes en annen eksistens som i dag blir totalt bortvist, hvordan ville det blitt tatt imot vitenskapelig?

Kan vi si at vi kjenner alle natur-lovene nå til dags?

 

Nei. Teologi er ikke vitenskap.

Er ikke teknologien vi har til dags basert på vitenskap?

 

Tusser og troll er jo någe som skal befinne seg på denne jord, en gud eller en annen form for eksistens overgår dette totalt. Det er den enkleste måten jeg kan rett og slett forklare det på....

 

Vitenskapen forholder seg kun til virkeligheten.

 

Vitenskapen er basert på våres virkelighet, vi vet ikke hva virkeligheten er, hvordan kan vi derfor konstantere at denne lille kloden vi er på + det vi ser er VIRKELIG.

 

Kan vi nå si hva som er virkelig eller ikke basert på det lille vi vett? Vi har nå et utrulig lite og begrenset øye til å se så langt eller utsiden av rommet vi lever i. Hvordan kan vi da si at slik ikke går ann, hvorfor ikke?

 

Overnaturlig ting kan en gang bli forklart vitenskapelig, som feks tor med hammeren. Overtroisk før,vitenskap nå. Men å samenligne dette med at vi kan konstantere at vi vett hva som virkelig eller hva sannheten bak alt er slik og ikke slik blir jo litt naivt...

Det er en lett forklaring å si at gud skapte alt, slik er det...

Så det går begge veier. Har vi kommet så langt vitenskapelig og teknologisk at vi kan gi noen som helst sikre svar på et så omfattende spørsmål som overgår våres fatteevne?

 

Et annent problem er at vi kan gjennta hvem skapte gud og hvem skapte gud som laget gud osv, dette gjelder jo og evt vitenskapelige forklaringer og. Hvordan kan vi stoppe? Hvor stopper det?

Endret 27. september 2006 av The_Free_Man

[supertine]

I følge mange religiøse er denne skaperen både god og allmektig. For enkelhets skyld kan vi kalle den for Gud - og la oss si at den er et seksuelt vesen av hannkjønn.

 

 

Hvis Gud er god, hvorfor setter han da ikke en stopper for all lidelsen i verden? Den vi selv opplever og kan se rundt oss på alle kanter.

 

Den kan enten skyldes interaksjon mellom mennesker (vold, voldtekt, tortur, mobbing, undertrykkelse osv.) eller mellom mennesker og andre dyr (slakterier, misbrukte kjæledyr etc.), eller mellom de andre dyrene selv (f.eks. sjimpanser som slår hverandre ihjel eller løver som langsomt biter istykker strupene til antiloper).

 

Lidelse kan også forårsakes av andre fenomener slik som ulykker, genetiske defekter, sykdommer ol..

 

Igjen, hvorfor har Gud laget universet på denne måten? Hva er det han får ut av å være vitne til at uskyldige vesener lider? Forstår han ikke at vi kan føle smerte og urettferdighet? Bryr han seg ikke? Er han død? Har han kanskje aldri eksistert?

 

 

Slik jeg ser det ville en skaper som var god, aldri skape en verden der lidelse kan eksistere. Hvis livet ikke kan fungere uten lidelse, ville ikke da den gode gjerning være å ikke ha skapt et univers i det hele tatt? Intet univers = intet liv = ingen lidelse.

 

Et allmektig vesen må da kunne skru tiden tilbake og hindre lidelse i å noen gang ha forekommet. Det faktum at vi er her i dag og opplever lidelse er et bevis på at det ikke finnes noen god, og samtidig allmektig skaper. Og en ting til; hvem skulle ha skapt skaperen, og skaperens skaper, og skaperen av skaperens skaper osv. osv....?

6923089[/snapback]

 

 

Hm..

 

For det første tror jeg på Gud, for det andre tror jeg ikke han er ett vesen..

 

Det jeg tror er problemet er at vi har fått livet og planeten i gave og kan egentlig bare kose oss. Men det klarer vi jo ikke, må bry oss og dømme. Vi er skapt akkurat som vi skal være, og når mennesket da begynner å tulle og skal pynte på seg selv, så kræsjer det litt..

 

Vi er mennesker med menneskelige instinkter, også har vi fått en ånd(sjel) i tillegg. Det som gjelder er å leve i Ånden og med Gud. Hallelujah!

[JBlack]

Det er ikke totalt umulig. Det er bare totalt usansynlig, unødvendig og det bryter mot naturlovene.

6953394[/snapback]

 

Hvilke naturlover brytes ved tanken på at universet har blitt skapt? Husk vi snakker ikke om religion her, men troen på at det ligger en skapende kraft bak universet på et eller annet vis.

6953649[/snapback]

Nei, det var faktisk svar på følgende spørsmål: "Hvorfor er det så totalt umulig at det finnes en annen form for eksistens?"

 

Og det bryter jo naturlovene per definisjon. 'En annen eksistens' er jo noe som er utenfor vår eksistens. Det kan jo selvsagt være en eksitstens fullstendig issolert fra vår eksistens. Men da er det helt umulig at vi har noen som helst kjennskap til dette. Men hvis denne andre eksistensen skal bryte inn i vår eksistens, så må det nødvendigvis være ved å bryte naturlovene.

 

De fleste slike fantasifulle fortellinger har folk sluttet å tro på ettersom de har blitt mer opplyste og kunnskapsrike og sett at fabelvesnene ikke er nødvendig for å forklare virkeligheten. Men det står igjen et par fortellinger...

6953394[/snapback]

 

For mange er Gud like virkelig som mennesker de kan ta og føle på.

6953649[/snapback]

Alle dine opplevelser befinner seg inne i hodet ditt. Omverden formidles kun gjennom sanseapparatet ditt. Så hele din opplevde virkelighet finnes kun i ditt eget hode. Så at noen har en liten forstyrrelse i hodet sm gjør at de kan snakke med Gud er det over hode intet overnaturlig ved. Men det betyr ikke at det virkelig finnes en Gud. Bare at man opplever at det finnes en.

 

De har samtaler med Gud, opplever at de får svar og mange opplever også at de kan se eller i allefall se tegn til Gud. Dersom dette er deres virkelighet er det jo ikke rart at de tror? Om dette kan tilskrives neuroners feilfyring eller en eller annen form for psykose er jo en ting, men mennesker tror ofte på det de "ser", føler eller opplever på et eller annet vis.

6953649[/snapback]

Klart. Før i tiden trodde man på troll og tusser og underjordiske også. Øynene og hjernen kan spille en overtroisk person mangt et puss i halvmørket. Men det betyr ikke at troll, tusser og underjordiske finnes.

 

Virkeligheten er (og dette er vitenskapelig) ekstremt relativ.

6953649[/snapback]

Nei. Virkeligheten er absolutt. Den opplevde virkeligheten er subjektiv.

 

Den observerbare virkeligheten er forskjellig ut i fra hvem som observerer, hvor den observeres fra og preges av observantens fordommer. Å mene at vitenskapen på en eller annen måte er upåvirket av disse faktorene er å være i overkant naiv.

 

Som Kant nevnte, og bl.a psykologisk forskning har sett endel på, er det umulig for mennesker å observere "Ding an Sich" eller tingen som de faktisk er, upåvirket av tidligere erfaringer mm.

6953649[/snapback]

At hjernen lurer en endrer kun ens oppfattelse av virkeligheten. Den endrer ikke virkeligheten selv.

[supertine]

Det er ikke totalt umulig. Det er bare totalt usansynlig, unødvendig og det bryter mot naturlovene.

6953394[/snapback]

 

Hvilke naturlover brytes ved tanken på at universet har blitt skapt? Husk vi snakker ikke om religion her, men troen på at det ligger en skapende kraft bak universet på et eller annet vis.

6953649[/snapback]

Nei, det var faktisk svar på følgende spørsmål: "Hvorfor er det så totalt umulig at det finnes en annen form for eksistens?"

 

Og det bryter jo naturlovene per definisjon. 'En annen eksistens' er jo noe som er utenfor vår eksistens. Det kan jo selvsagt være en eksitstens fullstendig issolert fra vår eksistens. Men da er det helt umulig at vi har noen som helst kjennskap til dette. Men hvis denne andre eksistensen skal bryte inn i vår eksistens, så må det nødvendigvis være ved å bryte naturlovene.

 

De fleste slike fantasifulle fortellinger har folk sluttet å tro på ettersom de har blitt mer opplyste og kunnskapsrike og sett at fabelvesnene ikke er nødvendig for å forklare virkeligheten. Men det står igjen et par fortellinger...

6953394[/snapback]

 

For mange er Gud like virkelig som mennesker de kan ta og føle på.

6953649[/snapback]

Alle dine opplevelser befinner seg inne i hodet ditt. Omverden formidles kun gjennom sanseapparatet ditt. Så hele din opplevde virkelighet finnes kun i ditt eget hode. Så at noen har en liten forstyrrelse i hodet sm gjør at de kan snakke med Gud er det over hode intet overnaturlig ved. Men det betyr ikke at det virkelig finnes en Gud. Bare at man opplever at det finnes en.

 

De har samtaler med Gud, opplever at de får svar og mange opplever også at de kan se eller i allefall se tegn til Gud. Dersom dette er deres virkelighet er det jo ikke rart at de tror? Om dette kan tilskrives neuroners feilfyring eller en eller annen form for psykose er jo en ting, men mennesker tror ofte på det de "ser", føler eller opplever på et eller annet vis.

6953649[/snapback]

Klart. Før i tiden trodde man på troll og tusser og underjordiske også. Øynene og hjernen kan spille en overtroisk person mangt et puss i halvmørket. Men det betyr ikke at troll, tusser og underjordiske finnes.

 

Virkeligheten er (og dette er vitenskapelig) ekstremt relativ.

6953649[/snapback]

Nei. Virkeligheten er absolutt. Den opplevde virkeligheten er subjektiv.

 

Den observerbare virkeligheten er forskjellig ut i fra hvem som observerer, hvor den observeres fra og preges av observantens fordommer. Å mene at vitenskapen på en eller annen måte er upåvirket av disse faktorene er å være i overkant naiv.

 

Som Kant nevnte, og bl.a psykologisk forskning har sett endel på, er det umulig for mennesker å observere "Ding an Sich" eller tingen som de faktisk er, upåvirket av tidligere erfaringer mm.

6953649[/snapback]

At hjernen lurer en endrer kun ens oppfattelse av virkeligheten. Den endrer ikke virkeligheten selv.

6954239[/snapback]

 

 

Hallelujah til den siste der!

[WaterMarked]

Og det bryter jo naturlovene per definisjon. 'En annen eksistens' er jo noe som er utenfor vår eksistens. Det kan jo selvsagt være en eksitstens fullstendig issolert fra vår eksistens. Men da er det helt umulig at vi har noen som helst kjennskap til dette. Men hvis denne andre eksistensen skal bryte inn i vår eksistens, så må det nødvendigvis være ved å bryte naturlovene.

 

Kan man da konstantere med at det kan finnes mange virkeligheter.

Og viss dette er saken, vi kan vell da bare konkludere med at det ikke kan finnes en annen for for eksistens i våren virkelighet, men fuldt mulig i en annen. Blir det ikke feil å si at det er feil å si at det ikke eksisterer? Viss man snakker om eksistens i seg selv.

 

Spørsmålet '' hvordan alt eksisterer '' er like uendelig som saken i seg selv...

 

Gud hjelpe meg for en tråd. :!:

Endret 27. september 2006 av The_Free_Man

[JBlack]

Håper du svarer på disse spørsmålene da Jblack

Hva slags forklaring '' vitenskapelig '' hadde blitt godtatt?

Viss man hadde fått bevis på at det finnes en annen eksistens som i dag blir totalt bortvist, hvordan ville det blitt tatt imot vitenskapelig?

6953665[/snapback]

Med glede, forundring og begeistring forhåpentligvis. Men sikkert med skepsis og benektelse også.

 

Kan vi si at vi kjenner alle natur-lovene nå til dags?

6953665[/snapback]

Nei.

 

Nei. Teologi er ikke vitenskap.

Er ikke teknologien vi har til dags basert på vitenskap?

6953665[/snapback]

 

Teknologien, ja. Teologien, nei.

 

Tusser og troll er jo någe som skal befinne seg på denne jord, en gud eller en annen form for eksistens overgår dette totalt. Det er den enkleste måten jeg kan rett og slett forklare det på....

6953665[/snapback]

I såfall vil tusser og troll eksistere innenfor den eksistens vi og vitenskapen kjenner, og ikke bryte med denne. Således ville det være et langt mindre mirakel om det faktisk ble oppdaget troll, enn om Gud viste seg.

 

Vitenskapen forholder seg kun til virkeligheten.

 

Vitenskapen er basert på våres virkelighet, vi vet ikke hva virkeligheten er, hvordan kan vi derfor konstantere at denne lille kloden vi er på + det vi ser er VIRKELIG.

6953665[/snapback]

Den eneste virkelighet vi noen gang vil kjenne er den virkelighet vi lever i. Om det mot formodning skulle eksistere andre virkeligheter som ikke er en del av vår eksistens, så vil det være oss totalt likegyldig.

 

Kan vi nå si hva som er virkelig eller ikke basert på det lille vi vett? Vi har nå et utrulig lite og begrenset øye til å se så langt eller utsiden av rommet vi lever i. Hvordan kan vi da si at slik ikke går ann, hvorfor ikke?

6953665[/snapback]

Fordi vi kjenner naturlovene (nei, ikke alle og ikke til minste detalj, men det er heller ikke nødvendig) i den virkeligheten vi lever i.

 

Overnaturlig ting kan en gang bli forklart vitenskapelig, som feks tor med hammeren. Overtroisk før,vitenskap nå. Men å samenligne dette med at vi kan konstantere at vi vett hva som virkelig eller hva sannheten bak alt er slik og ikke slik blir jo litt naivt...

Det er en lett forklaring å si at gud skapte alt, slik er det...

Så det går begge veier. Har vi kommet så langt vitenskapelig og teknologisk at vi kan gi noen som helst sikre svar på et så omfattende spørsmål som overgår våres fatteevne?

6953665[/snapback]

Vi kan ikke gi noen helt sikre svar på hvordan universet ble skapt. Men vi kan med rimelig stor grad av sikkerhet si at å innføre en skaper kun kompliserer ting, og det helt uten å gi flere svar.

 

Å si at det var en skaper, gir oss null mere kunnskap. Vi vet akkurat like lite om universet som før. Tvert om, vi har fått flere spørsmål, hvor kommer skaperen fra? Hvem skapte skaperen? Superskaperen?

 

Å snakke om en skaper gir ingen svar. Det gir bare fler spørsmål. Det finnes ingen rasjonelle grunner til å komplisere universet ved å innføre en skaper.

 

 

Et annent problem er at vi kan gjennta hvem skapte gud og hvem skapte gud som laget gud osv, dette gjelder jo og evt vitenskapelige forklaringer og. Hvordan kan vi stoppe? Hvor stopper det?

6953665[/snapback]

Forskjellen på religon og vitenskap, er at vitenskapelige forklaringer gir mer forståelse og kunnskap om universets sammenhenger. Å postulere en gud gir ingen forståelse eller kunnskap i det hele tatt. Det kompliserer, og det er alt det gjør.

[supertine]

Og det bryter jo naturlovene per definisjon. 'En annen eksistens' er jo noe som er utenfor vår eksistens. Det kan jo selvsagt være en eksitstens fullstendig issolert fra vår eksistens. Men da er det helt umulig at vi har noen som helst kjennskap til dette. Men hvis denne andre eksistensen skal bryte inn i vår eksistens, så må det nødvendigvis være ved å bryte naturlovene.

 

Kan man da konstantere med at det kan finnes mange virkeligheter.

Og viss dette er saken, vi kan vell da bare konkludere med at det ikke kan finnes en annen for for eksistens i våren virkelighet, men fuldt mulig i en annen. Blir det ikke feil å si at det er feil å si at det ikke eksisterer? Viss man snakker om eksistens i seg selv.

 

Spørsmålet '' hvordan alt eksisterer '' er like uendelig som saken i seg selv...

 

Gud hjelpe meg for en tråd. :!:

6954325[/snapback]

 

 

Hehe..

 

Vi mennesker vet egentlig ingenting! Hvert menneske har ett eget "univers" inni seg, som er deres oppfatning av virkeligheten!

 

Når skal vi innse at vi ikke kan vite noe om hvordan andre mennesker opplever verden?

 

Vi må slutte å dømme, det er det eneste vi gjør.

[JBlack]

Og det bryter jo naturlovene per definisjon. 'En annen eksistens' er jo noe som er utenfor vår eksistens. Det kan jo selvsagt være en eksitstens fullstendig issolert fra vår eksistens. Men da er det helt umulig at vi har noen som helst kjennskap til dette. Men hvis denne andre eksistensen skal bryte inn i vår eksistens, så må det nødvendigvis være ved å bryte naturlovene.

 

Kan man da konstantere med at det kan finnes mange virkeligheter.

6954325[/snapback]

Det kan finnes flygende illsprutende drager i disse virkelighetene også, det er like mye mulig som at det finnes guder. Men for oss vil de allikevel bare være fri fantasi.

 

Og viss dette er saken, vi kan vell da bare konkludere med at det ikke kan finnes en annen for for eksistens i våren virkelighet, men fuldt mulig i en annen. Blir det ikke feil å si at det er feil å si at det ikke eksisterer? Viss man snakker om eksistens i seg selv.

 

Gud hjelpe meg for en tråd. :!:

6954325[/snapback]

De eksisterer i praksis ikke for oss. Om de er virkelighet eller fri fantasi er likegyldig. Derfor forholder jeg meg til det som fri fantasi.

[Carnifex]

Nei. Virkeligheten er absolutt. Den opplevde virkeligheten er subjektiv.

6954239[/snapback]

 

Der er vi enig. Men forskning er basert på observasjoner gjort av mennesker og er feilbarlig per definisjon. At mange fremdeles har en blind og overvurdert tro på vitenskapelige resultater er basert på naivitet.

 

Misforstå meg rett, jeg har absolutt tro på den vitenskapelige metode og resultater som kommer fra denne. Jeg mener bare at vår viten er svært begrenset og at vi er veldig, veldig langt unna å kunne besvare de store spørsmålene vitenskapelig. Faktisk så ille at filosofiske betraktinger til tider er vel så troverdige som enkelte vitenskapelige uttalelser.

 

At hjernen lurer en endrer kun ens oppfattelse av virkeligheten. Den endrer ikke virkeligheten selv.

6954239[/snapback]

 

Enig igjen. Og det er den oppfattede virkelighet som studier blir gjort på grunnlag av. Jeg sier ikke at resultatene er uriktig, men at mulige feilkilder gir mange antagelser og få empirisk verifiserbare resultater om religiøse fenomener og "overnaturlighet". Jeg sier ikke at Gud eksisterer, jeg sier kun at det blir like meningsløst å høre på vitenskapelige forklaringer om Gud som å høre en pastor i Livets ord.

[supertine]

Og det bryter jo naturlovene per definisjon. 'En annen eksistens' er jo noe som er utenfor vår eksistens. Det kan jo selvsagt være en eksitstens fullstendig issolert fra vår eksistens. Men da er det helt umulig at vi har noen som helst kjennskap til dette. Men hvis denne andre eksistensen skal bryte inn i vår eksistens, så må det nødvendigvis være ved å bryte naturlovene.

 

Kan man da konstantere med at det kan finnes mange virkeligheter.

6954325[/snapback]

Det kan finnes flygende illsprutende drager i disse virkelighetene også, det er like mye mulig som at det finnes guder. Men for oss vil de allikevel bare være fri fantasi.

 

Og viss dette er saken, vi kan vell da bare konkludere med at det ikke kan finnes en annen for for eksistens i våren virkelighet, men fuldt mulig i en annen. Blir det ikke feil å si at det er feil å si at det ikke eksisterer? Viss man snakker om eksistens i seg selv.

 

Gud hjelpe meg for en tråd. :!:

6954325[/snapback]

De eksisterer i praksis ikke for oss. Om de er virkelighet eller fri fantasi er likegyldig. Derfor forholder jeg meg til det som fri fantasi.

6954390[/snapback]

 

 

.....

 

Det som forsvinner helt i denne diskusjonen er at vi mennesker er utsyrt med en ånd/sjel også. Ett menneske ser kun forskjeller, som f eks rett eller galt, godt og vondt. Det er det vi forholder oss til hele tiden. Vi hadde ikke visst hva godt var om vi ikke hadde kjent det vonde også. Det er ikke mulig for ett menneske å forstå universet, omfanget av det. Klarer du å tenke deg hvor stort det er?

 

Det er der Gud kommer inn i bildet. Lever vi ånden så lever vi med Gud.

 

 

Mark 10:25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

[Carnifex]

Det som forsvinner helt i denne diskusjonen er at vi mennesker er utsyrt med en ånd/sjel også. Ett menneske ser kun forskjeller, som f eks rett eller galt, godt og vondt. Det er det vi forholder oss til hele tiden. Vi hadde ikke visst hva godt var om vi ikke hadde kjent det vonde også. Det er ikke mulig for ett menneske å forstå universet, omfanget av det. Klarer du å tenke deg hvor stort det er?

 

Det er der Gud kommer inn i bildet. Lever vi ånden så lever vi med Gud.

 

 

Mark 10:25  Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

6954470[/snapback]

 

Dette er dine meninger og ikke et faktum. Det at du fremstiller det slik gjør deg lite troverdig i enhver debatt om emnet.

[WaterMarked]

Teknologien, ja. Teologien, nei.

 

S*tan, leste feil... huff sorry...

 

Den eneste virkelighet vi noen gang vil kjenne er den virkelighet vi lever i. Om det mot formodning skulle eksistere andre virkeligheter som ikke er en del av vår eksistens, så vil det være oss totalt likegyldig.

 

Men når man spør oss selv,hvordan eksisterte alt så gjelder dette ikke bare vår eksistens eller virkelighet. Kanskje vi er et produkt av en annen virkelighet, er vi ikke en del av det da?

 

I såfall vil tusser og troll eksistere innenfor den eksistens vi og vitenskapen kjenner, og ikke bryte med denne. Således ville det være et langt mindre mirakel om det faktisk ble oppdaget troll, enn om Gud viste seg.

 

Er enig i det. Viss gud skal kontakte oss så er han alt vi ser, eller kanskje hva vi er.

Men det betyr ikke at gud finnes, men det betyr heller ikke at han ikke finnes...

 

Fordi vi kjenner naturlovene (nei, ikke alle og ikke til minste detalj, men det er heller ikke nødvendig) i den virkeligheten vi lever i.

 

Viss det finnes lover som vi ikke enda vett om, viss det finnes noe lover vi enda ikke vett om så kan gi oss svar slik at vi forstår virkeligheten betre?... Det er jo ikke umulig.

 

Å si at det var en skaper, gir oss null mere kunnskap. Vi vet akkurat like lite om universet som før. Tvert om, vi har fått flere spørsmål, hvor kommer skaperen fra? Hvem skapte skaperen? Superskaperen?

 

Dette nevner jeg i innlegget mitt ovenfor, men det gjelder jo vitenskapelig. Vi har nå

forsåvidt fått flere spørsmål enn svar...

 

Forskjellen på religon og vitenskap, er at vitenskapelige forklaringer gir mer forståelse og kunnskap om universets sammenhenger. Å postulere en gud gir ingen forståelse eller kunnskap i det hele tatt. Det kompliserer, og det er alt det gjør.

 

Problemet er at dette overgår våres forståelse, men problemet er at vitenskapen og koliderer med at det er en skaper. Som vi begge er enige i så får vi meir spørsmål enn svar... Noe som nesten kan være provoserende. Spørsmålet er umulig å besvare, ivertfall nå og jeg tviler på at vi noen gang vill få svar bare meir spørsmål.

Viss vi noen gang får svar på dette spørsmålet, vil vi forstå det? Ville vi takklet det?

 

Nei nå hører jeg agnes roper på meg... Sliter kraftig med å holde meg våken nå.

 

GO NATT...

 

EDIT;

Som dere ser så har noe klikket med denne posten, jeg orker ikke å begynne å redigere den nå...

Endret 27. september 2006 av The_Free_Man

[supertine]

Det som forsvinner helt i denne diskusjonen er at vi mennesker er utsyrt med en ånd/sjel også. Ett menneske ser kun forskjeller, som f eks rett eller galt, godt og vondt. Det er det vi forholder oss til hele tiden. Vi hadde ikke visst hva godt var om vi ikke hadde kjent det vonde også. Det er ikke mulig for ett menneske å forstå universet, omfanget av det. Klarer du å tenke deg hvor stort det er?

 

Det er der Gud kommer inn i bildet. Lever vi ånden så lever vi med Gud.

 

 

Mark 10:25  Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

6954470[/snapback]

 

Dette er dine meninger og ikke et faktum. Det at du fremstiller det slik gjør deg lite troverdig i enhver debatt om emnet.

6954488[/snapback]

 

Mine meninger? Er ikke mennesket ett instinktivt vesen med sjel/ånd? Hvor kommer følelsene våre fra ellers?

[Carnifex]

Mine meninger? Er ikke mennesket ett instinktivt vesen med sjel/ånd? Hvor kommer følelsene våre fra ellers?

6954603[/snapback]

 

Følelsene kommer fra fyrende neuroner i hjernen ofte basert på instinkt eller læring. Det er ingenting overnaturlig med dette.

[supertine]

Mine meninger? Er ikke mennesket ett instinktivt vesen med sjel/ånd? Hvor kommer følelsene våre fra ellers?

6954603[/snapback]

 

Følelsene kommer fra fyrende neuroner i hjernen ofte basert på instinkt eller læring. Det er ingenting overnaturlig med dette.

6954614[/snapback]

 

 

Overnaturlig?

 

Jeg har ikke snakket om noe overnaturlig, det er i tilfelle din oppfatning av det jeg skriver. For meg er det helt naturlig.

 

Og du sier at måten jeg fremstiller det på gjør meg lite troverdig. Hm.. ja ok. Din oppfatning er kun din oppfatning, og hvem vet? Kanskje det bare er du som mener jeg er lite troverdig? Eller kanskje det er mange? Det vet ikke jeg noe om, bare at jeg mente det jeg skrev.

 

mvh

Tine

[Carnifex]

Overnaturlig?

 

Jeg har ikke snakket om noe overnaturlig, det er i tilfelle din oppfatning av det jeg skriver. For meg er det helt naturlig.

 

Og du sier at måten jeg fremstiller det på gjør meg lite troverdig. Hm.. ja ok. Din oppfatning er kun din oppfatning, og hvem vet? Kanskje det bare er du som mener jeg er lite troverdig? Eller kanskje det er mange? Det vet ikke jeg noe om, bare at jeg mente det jeg skrev.

 

mvh

Tine

6954720[/snapback]

 

Beklager hvis du oppfattet meg som krass. Det jeg mener å si er at slik jeg ser det (og forskningsresultater tyder på) har følelser ingen sammenheng med en eventuell sjel. Følelser er en biologisk respons som kan forklares. Det gjelder dessverre også følelser som forelskelse og kjærlighet for et barn. Det er nyttige responser som gjør oss i stand til å føre menneskeheten videre. Det kan gi oss en god følelse og det kan gi oss sorg. Uansett er det ikke et bevis hverken for eller i mot et eventuelt åndsliv.

[supertine]

Overnaturlig?

 

Jeg har ikke snakket om noe overnaturlig, det er i tilfelle din oppfatning av det jeg skriver. For meg er det helt naturlig.

 

Og du sier at måten jeg fremstiller det på gjør meg lite troverdig. Hm.. ja ok. Din oppfatning er kun din oppfatning, og hvem vet? Kanskje det bare er du som mener jeg er lite troverdig? Eller kanskje det er mange? Det vet ikke jeg noe om, bare at jeg mente det jeg skrev.

 

mvh

Tine

6954720[/snapback]

 

Beklager hvis du oppfattet meg som krass. Det jeg mener å si er at slik jeg ser det (og forskningsresultater tyder på) har følelser ingen sammenheng med en eventuell sjel. Følelser er en biologisk respons som kan forklares. Det gjelder dessverre også følelser som forelskelse og kjærlighet for et barn. Det er nyttige responser som gjør oss i stand til å føre menneskeheten videre. Det kan gi oss en god følelse og det kan gi oss sorg. Uansett er det ikke et bevis hverken for eller i mot et eventuelt åndsliv.

6954771[/snapback]

 

 

Det går fint!

 

Liker en god diskusjon..

 

Nei det finnes selvfølgelig ingen håndfaste beviser for åndsliv, men jeg har da kjent det inni meg, at jeg lever der også. Ett godt eksempel er dårlig samvittighet. Ett menneske i seg selv har nok ikke dårlig samvittighet. Tror du?

 

Jeg sier det jeg sier fordi jeg har hatt opplevelser med Gud og ånd:)

[dot_]

Det finnes ingen guder. Menneskearten er like dødelig som det resten av dyrene er. Dere har ett liv, så vær takknemlig så lenge det varer. Mennesker dere er glade dør. Følelser og sterk positivisme til livet kan ikke gjøre noe med dette. Naturkatastrofer, sykdommer, foster, dør .. en allmektig skaper ville da vel ikke vært tilfredsstilt med et noe så halvhjertet design som dette? Våkn opp respektive medmennesker. Livet har ingen overordnet objektiv mening, dog finnes det en subjektiv mening; din virkelighetsoppfatning. Skap mening i ditt eget liv, dèt varmer.

 

Mennesker vil leve, det er dèt vi er gode til, det er dèt som betyr noe. Det er likevel den mektige natur som bestemmer, så, erkjenn heller den virkelige verden.

 

Livet er en gave, forvalt det så godt du bare kan.

[Carnifex]

Det går fint!

 

Liker en god diskusjon..

 

Nei det finnes selvfølgelig ingen håndfaste beviser for åndsliv, men jeg har da kjent det inni meg, at jeg lever der også. Ett godt eksempel er dårlig samvittighet. Ett menneske i seg selv har nok ikke dårlig samvittighet. Tror du?

 

Jeg sier det jeg sier fordi jeg har hatt opplevelser med Gud og ånd:)

6954849[/snapback]

 

Dårlig samvittighet er nok dessverre også en biologisk reaksjon. Denne er i hovedsak basert på lærdom. Derfor finner man ofte at svært religiøse mennesker (f.eks katolikker) har større del dårlig samvittighet enn andre. Dette er ofte fordi de læres at grunnleggende menneskelige behov er "slemme" som sex med seg selv eller utenfor ekteskap, sjalusi og andre tanker.

 

Ingenting av dette utelukker en skaper. Det du tror, tror du. Om du tror at Gud er med deg så er det ikke noe i vitenskapen som utelukker dette. Problemet blir bare at folk bruker vitenskap som en måte å svare på de store spørsmålene og det blir feil.

 

Det eneste jeg føler meg sikker på er at ingen mennesker vet noe sikkert om annet enn de vi kan observere. Man kan tro, anta, indusere men det sier ingenting sikkert. Samtidig er vi avhengig av endel induksjon for å utføre grunnleggende oppgaver og få komme videre vitenskapelig.

 

Så.. for å konkludere: Om det finnes en skaper eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men jeg reagerer på den naiviteten som ofte fremvises i diskusjoner som omhandler den vitenskapelige metode og troen på denne som en ufeilbarlig metode med ufeilbarlige resultater. Faktum er er mye av den vitenskapelige forskning er famling i mørke. Resultatene kan sannsynliggjøres ved eksperimenter men det gjelder fremdeles slik jeg ser det det observerbare. På denne måten er filosofi og vitenskap likestilt når man stiller spørsmål som: Finnes det en skapende prosess bak universet og andre store spørsmål. Det blir et spørsmål som kan drive en fra vettet om man skal lete etter beviser for eller mot dette.

 

Derimot er det nok av beviser for at religiøse skrifter som bibelen og koranen er full av faktiske feil. Noe som viser at religiøse som leser skriftene sine ordrett og tror at det som står der er faktum også er håpløst naive.

 

:Edit Liten feil der ja..

Endret 27. september 2006 av Carnifex