Lesbiske: rett til kunstig befruktning?

[McFly]

Nå forutsetter du jo at man kan fly med dem. Det er jo ikke nødvendigvis tilfellet. Hva om jeg blir lykkelig om jeg får en stor enebolig med to biler? Kan Staten skaffe meg det eller?

6922438[/snapback]

 

Kan man ikke fly med dem, så burde vel heller staten nekte en å ta den operasjonen for å beskytte en mot seg selv.

 

Når det gjelder enebolig med to biler, så går det for mye utover incentivene om staten sikrer deg det, noe som på sikt fører til at folk i snitt vil oppleve mindre lykke.

 

Men hvorfor skal andre ting enn lykke være målet for politikken? Det "artige" er jo at de som hevder lykke ikke skal være målet for politikken, på samme tid støtter den politikk som sørger at de selv vil oppleve mest lykke.

[klilleng]

Men hvorfor skal andre ting enn lykke være målet for politikken? Det "artige" er jo at de som hevder lykke ikke skal være målet for politikken, på samme tid støtter den politikk som sørger at de selv vil oppleve mest lykke.

6922510[/snapback]

Hvordan skal man måle lykke? Lykkemåler? Hvem skal bestemme når man er lykkelig nok? Hvem vet hva hver enkelt trenger for å oppnå lykke? Hvor mange offentlig ansatte trengs for å følge opp folk slik at alle er sikret lykken? Forskjellsbehandling vil f.eks. føre til misunnelse og ødelegge lykken. At Staten skal sørge for at alle _er_ lykkelige er en nobel tanke, men jeg tror ikke det er gjennomførbart i praksis.

[tom waits for alice]

Det "artige" er jo at de som hevder lykke ikke skal være målet for politikken, på samme tid støtter den politikk som sørger at de selv vil oppleve mest lykke.

6922510[/snapback]

Er ikke det sant for alle retninger, uansett hvilken politikk de støtter, ihverfall nesten? Og dermed at også de som sier at det er en politisk oppgave å skape lykke gir en god dag i andres lykke enn sin egen?

 

Dog er jeg ikke sikker på at det er sant for alle individer. Jeg liker å tro at i hvert fall noen mennesker evner å tenke prinsipielt.

 

Jeg skal ikke bruke meg selv som eksempel, det kan godt hende at jeg bevisst eller ubevisst velger standpunkter som gavner meg. Skjønt akkurat lesbiskes rett til befruktning tror jeg at jeg kan si jeg har lite å tjene på...

 

Geir

[McFly]

Hvordan skal man måle lykke? Lykkemåler?

 

Det er ikke nøyaktig, men det er ikke noe annet heller. Når det gjelder f.eks. frihet og valgfrihet har jo alle ideologier og filosofier sin helt egne definisjon av hva det egentlig er for noe. Man er uenig om hva som gir mest lykke, men lykke er en objektiv standard, i og med at det er snakk om konkrete reaksjoner i menneskets hjerne.

 

Man behøver slettes ikke vite alt om lykke for å mene at lykke er målet for politikken. Man behøver bare å vite at de inngrep man foretar seg gir mer lykke, og det kan man lett ressonere seg frem til. Man kan si at politi som hindrer kriminalitet gjør folk lykkeligere. Man kan også si rimelig klart at alle i praksis trenger en viss velstand for å kunne søke lykken, og at nytten av mer velstand avtar etter hvor mye man har fra før av. Slik sett kan man si at forhindring av kriminalitet og omfordeling skaper mer lykke.

 

Du kommer jo med en skikkelig stråmann når du hevder at utilitarister mener at staten skal sikre alle lykke. Den sier at man skal sikre folk lykke så sant det er praktisk mulig, noe som fører til at utilitarister ikke er blant de som ønsker en aller størst stat. Nærmeste utilitarisme i Norge er partiet Vestre.

[McFly]

Er ikke det sant for alle retninger, uansett hvilken politikk de støtter, ihverfall nesten? Og dermed at også de som sier at det er en politisk oppgave å skape lykke gir en god dag i andres lykke enn sin egen?

 

Forskjellen er at når man sier det er en politisk oppgave å skape lykke, så binder man seg også til å støtte en poltikk som også skaper lykke for andre. Det er årsaken til at det er lenge siden libertarianere og kommunister faktisk forsøkte seg på utilitaristisk argumentasjon. Når man sier at man har andre mål enn lykke, så lurer man seg unna å besvare argument som gjelder konsekvenser politikken får for andre personer sin lykke.

 

Dog er jeg ikke sikker på at det er sant for alle individer. Jeg liker å tro at i hvert fall noen mennesker evner å tenke prinsipielt.

 

Jeg tror man ofte tenker prinsippielt i ungdommen, men når man blir eldre, så blir det lommeboka som teller. Man sier jo gjerne at libertarianere vokser opp og blir moderate med årene. Det er bare det at av de jeg vet om, så er de som har "vokst opp" tilfeldigvis ofte de samme som enten har endt opp i dårlige jobber, i jobber utenom undervisning i offentlig sektor eller på andre måter de som ikke har klart å bli så rike at de vil føle seg trygge i et libertariansk samfunn. Det samme er det med kommunister, de som jobber i det private "vokser opp", de som får jobb i offentlig sektor forblir kommunister.

[tom waits for alice]

Forskjellen er at når man sier det er en politisk oppgave å skape lykke, så binder man seg også til å støtte en poltikk som også skaper lykke for andre. Det er årsaken til at det er lenge siden libertarianere og kommunister faktisk forsøkte seg på utilitaristisk argumentasjon. Når man sier at man har andre mål enn lykke, så lurer man seg unna å besvare argument som gjelder konsekvenser politikken får for andre personer sin lykke.

Det er sant, og kanskje det er grunnen til at bare jeg og en håndfull andre stemmer på Venstre. De fleste foretrekker partier som appellerer til deres egen lykke primært, og da vinner slagordpartiene...

 

Jeg tror man ofte tenker prinsippielt i ungdommen, men når man blir eldre, så blir det lommeboka som teller.

6922642[/snapback]

Jeg liker å tro at jeg er nesten like prinsipiell som da jeg var ung, jeg har bare byttet prinsipper...

 

Geir

[Dotten]

Et rungende nei fra meg. Helsevesenet har for lite penger som det er til å behandle syke mennesker, å bruke midler på å gjøre friske mennesker gravide kommer således langt bak i køen når det kommer til hva statlig midler skal brukes på.

 

Moralsk sett (hvis man ser bort fra det økonomiske og de statlige prioriteringer) så er jeg mer for dette hvis det stemmer at heterofile får slik støtte. Men så mener jeg også at det ikke er statlig oppgave å finansiere å gjøre noen gravid, hverken heterofile eller homofile.

 

Da er det mer på sin plass å finansiere tannhelsen til folket.

[guardianpegasus]

Et skummelt standpunkt, yeees, skummelt I tell you.

 

Kanskje. Men det er alikevel en sannhet. Og med tanke på hvor mye penger som sløses bort på ting folk overhodet ikke har bruk for, synes jeg ikke gratis fertilitetsbehandling er for mye å forlange. SÆRLIG når disse barna vokser opp til å bli skattebetalere og betaler for seg selv og den medisinske behandlingen mange ganger, og fordi mennesker i vår del av verden er på vei til å bli ufruktbare, og utkonkurrert av immigrerende kulturer som også påfører oss enorme kostnader. Med andre ord, det er økonomi i å lage barn. Så økonomi er ikke reellt argument mot fruktbarhetsbehandling.

 

Det er jo her saken deler seg. Å gi heterofile par som ikke får barn hjelp, vil jo være medisinsk behandling. En mann og en kvinne har naturlige forutsetninger for å lage et barn. Dersom de ikke får det til, er det noe fysisk galt, og helsevesenet er jo til nettop for å hjelpe mennesker med skader og defekter.

 

Hva mener du? At helsevesenet istedet burde bruke penger på å kurere homofili istedet for å gi dem barn? Jeg ser ingen prinsippiell forskjell på om to menn, to kvinner, eller en mann og kvinne ønsker et barn. Det er kanskje ikke ideellt, men husk nå at halvparten av barna i norge har èn forelder. Og at SVÆRT mange heterofile par får barn som absolutt ikke burde hatt det.

 

Inntil jeg ser bevis for at to menn eller to kvinner er noe dårligerere foreldre enn en mann pluss en kvinne ser jeg ingen grunn til å forskjellsbehandle. Norge trenger fler barn og færre utenlandske kriminelle og snyltere som dras inn av koallisjonene på stortinget under påskudd av at vi trenger mer arbeidskraft.

 

Helsevesenet har for lite penger som det er til å behandle syke mennesker, å bruke midler på å gjøre friske mennesker gravide kommer således langt bak i køen

 

Norge trenger fler mennesker. Barna betaler for seg selv mange ganger når de vokser opp. Jeg er prinsippiellt enig i at syke kommer først, men fruktbarhetsbehandling er faktisk en investering med mange tusen, kanskje ti eller hundretuseners prosents profitt.

 

Da er det mer på sin plass å finansiere tannhelsen til folket.

 

De eneste som tjener på dagens situasjon er tannlegene. 75% av det folk til sammen betaler i dag årlig i gjennomsnitt er mer enn nok til å finansiere en FULLGOD offentlig tannhelsetjeneste.

Endret 24. september 2006 av guardianpegasus

[NgZ]

Det er jo her saken deler seg. Å gi heterofile par som ikke får barn hjelp, vil jo være medisinsk behandling. En mann og en kvinne har naturlige forutsetninger for å lage et barn. Dersom de ikke får det til, er det noe fysisk galt, og helsevesenet er jo til nettop for å hjelpe mennesker med skader og defekter.

 

Hva mener du? At helsevesenet istedet burde bruke penger på å kurere homofili istedet for å gi dem barn? Jeg ser ingen prinsippiell forskjell på om to menn, to kvinner, eller en mann og kvinne ønsker et barn. Det er kanskje ikke ideellt, men husk nå at halvparten av barna i norge har èn forelder. Og at SVÆRT mange heterofile par får barn som absolutt ikke burde hatt det.

6926593[/snapback]

Kurere homofili? Nei, håper ikke folk tolker meg dithen. Poenget mitt var at helsevesenet hjelper folk som har fysiske feil. Dersom et heterpfilt par ikke er i stand til å få barn, skyldes det en fysisk defekt som tette eggledere, for dårlig sædkvalitet etc. Slikt skal jo helsevesenet hjelpe til med. Hvis du har tette blodårer, så hjelper de deg også, og hvis du brekker armen. Fysiske skader/feil er helsevesents oppgave å rette opp.

 

Siden jeg ikke tror at homofili er en kurerbar sykdom, (jeg er ikke kristen engang ) mener jeg at det ikke er en fysisk feil lesbiske vilrette opp/ha hjelp til når de ønsker kunstig befrukting. Mao er det ikke helsevesenets oppgave å hjelpe dem. Hadde det vært en sykdom, noe jeg ikke hevder, mener jeg de skulle hatt rett til befruktning.

Inntil jeg ser bevis for at to menn eller to kvinner er noe dårligerere foreldre enn en mann pluss en kvinne ser jeg ingen grunn til å forskjellsbehandle. Norge trenger fler barn og færre utenlandske kriminelle og snyltere som dras inn av koallisjonene på stortinget under påskudd av at vi trenger mer arbeidskraft.

6926593[/snapback]

Jeg ser heller ingen (store) grunn(er) til å forskjellsbehandle homofile og heterofile når det gjelder adopsjon, men tenkte mer på helsevesenets oppgave og rolle når det gjelder kunstig befruktning da jeg startet tråden. Litt misvisende navn på tråden, kanskje. Skulle muligens heller hett "rett til kunstig befruktning på statens regning", men det ble litt langt..

[fireofawakening]

Forskjellen er at når man sier det er en politisk oppgave å skape lykke, så binder man seg også til å støtte en poltikk som også skaper lykke for andre. Det er årsaken til at det er lenge siden libertarianere og kommunister faktisk forsøkte seg på utilitaristisk argumentasjon. Når man sier at man har andre mål enn lykke, så lurer man seg unna å besvare argument som gjelder konsekvenser politikken får for andre personer sin lykke.

 

Dette argumentet trenger man strengt tatt ikke "lure seg unna" så lenge ingen har moralsk rett til å kreve ytelser av en.

[JBlack]

Er ikke det sant for alle retninger, uansett hvilken politikk de støtter, ihverfall nesten? Og dermed at også de som sier at det er en politisk oppgave å skape lykke gir en god dag i andres lykke enn sin egen?

 

Forskjellen er at når man sier det er en politisk oppgave å skape lykke, så binder man seg også til å støtte en poltikk som også skaper lykke for andre. Det er årsaken til at det er lenge siden libertarianere og kommunister faktisk forsøkte seg på utilitaristisk argumentasjon. Når man sier at man har andre mål enn lykke, så lurer man seg unna å besvare argument som gjelder konsekvenser politikken får for andre personer sin lykke.

6922642[/snapback]

Nei. Det holder at man har en politikk som skal hindre ulykke. Både mer direkte og etter min mening langt riktigere.

 

Jeg tror dessuten at om statens mål var å få folk lykkelige, så burde staten stort sett holde seg unna folks liv, og i stedet tilrettelegge for at vi kunne ta fler valg og avgjørelser selv. Men det er et sidespor.

[JBlack]

Et skummelt standpunkt, yeees, skummelt I tell you.

 

Kanskje. Men det er alikevel en sannhet. Og med tanke på hvor mye penger som sløses bort på ting folk overhodet ikke har bruk for, synes jeg ikke gratis fertilitetsbehandling er for mye å forlange. SÆRLIG når disse barna vokser opp til å bli skattebetalere og betaler for seg selv og den medisinske behandlingen mange ganger, og fordi mennesker i vår del av verden er på vei til å bli ufruktbare, og utkonkurrert av immigrerende kulturer som også påfører oss enorme kostnader. Med andre ord, det er økonomi i å lage barn. Så økonomi er ikke reellt argument mot fruktbarhetsbehandling.

6926593[/snapback]

Verden er i ferd med å bli overbefolket. Vi trenger ikke fler mennesker på jorden.

 

Nå er det riktignok ikke vi i nord (eller vestlige generelt) som bidrar til den alt for høye befolkningsveksten, men det burde vi heller ikke begynne med.

 

Men hvorfra kommer denne påstanden om at vi er på vei til å bli ufruktbare?