Syns du homofile har rett til barn?

[Perrern]

Men er du mot adopsjon?

 

Nå bare spør jeg.

Fordi jeg argumenterer for adopsjon. Andre ting har jeg ikke tatt stilling til enda.

Endret 7. mai 2009 av Perrern

[Rata101]

Dette er ikke en diskusjon om adopsjon. Det er en diskusjon om rett til homofilt forelderskap (på generell basis).

Endret 7. mai 2009 av Rata101

[Perrern]

Ja. Og jeg mener homofile burde ha rett til dette.

 

og hvis alle trenger en mor og far er argumentet så synes jeg vi skal gjøre det ulovlig å være aleneforeldre.

[Rata101]

Nåja. Jeg tror det er liten grunn til å være så drastisk. Det er kanskje lett å misforstå meg hvis man er veldig følelsesmessig engasjert i dette spørsmålet, men jeg er ikke for fullstendig avfeing av homofilt forelderskap, bare fordi jeg er imot homofilt forelderskap slik det har blitt diskutert frem til nå. Kanskje det finnes måter å løse dette på som gjør at alle barn som mangler en mor eller far kan få sine behov dekket også, selv om de i utgangspunktet lever i en familie med enslig forelder eller homofile foreldre?

 

Men for å klargjøre: ja, jeg synes det er uholdbart at barn av aleneforeldre ikke får dekket sine behov også. Særlig der konflikten mellom mor og far kommer i veien for barnets behov. Det er bare tragisk. Det er et stort problem som får alt for lite fokus, bare fordi barn - og da særlig vanskeligstilte barn, ikke har muligheten til å kjempe for sine rettigheter på samme måte som voksne har.

 

Husk på at når det gjelder aleneforeldre, så var utgangspunktet så godt som alltid to foreldre (av forskjellig kjønn). Det oppfordres ikke akkurat til å skape aleneforelderfamilier, særlig ikke av den typen der barnet aldri får vært i kontakt med den ene av partene.

Endret 7. mai 2009 av Rata101

[Spissborgeren]

Hvorfor det? Jeg setter to behov opp mot hverandre. Homofiles behov for å ha barn, og barns behov for å ha en mor og en far. Det er bare "lite som tilsier at homofile ikke kan ta hånd om barn" hvis man velger å ignorere at barn trenger en mor og en far. Dette er en måte å feie barns behov under teppet på.

Uten at du avgrenser din bruk at ”behov” blir poenget ditt uklart. Hva skjer med et barn som vokser opp uten far eller mor?

 

Skal homofile ha barn, så burde vel minstekravet være at deres forelderskap i utgangspunktet bør kunne sies å være like godt som det som er utgangspunktet for et normalt forelderskap. Hvis ikke bør man se etter måter å dekke manglene på.

Skal man nekte dem den muligheten så må man forklare hvorfor det ikke er like godt som et ”normalt forelderskap”.

 

Homofile kan bruke sitt behov for å ha barn som argument, men når det kommer til barnas behov, så er plutselig ikke behovsargumentet legitimt lenger? Kravet som homofile setter om å få ha barn har ikke noe annet utspring enn deres egne personlige behov.

Hvor behovet har sitt utspring er uvesentlig, samme gjelder heterofile par. Kanskje du kan argumentere for hvorfor et barn har behov for foreldre av to kjønn. Det holder ikke med å bare påstå at barn trenger en far eller mor eller henvise til en artikkel som sier at barn som har fedre får det bedre hvis faren er mer aktiv i oppdragelsen. Slik at vi slipper å gjenta tidligere diskusjonsrunde enda en gang.

[brasj]

Syns dette med "en mor- og en farsfigur" er et dårlig argument. Skulle man ta alle barn som bor hos alenemødre/fedre og sette de på hjem da eller? Fordi de bare har ett kjønn som foreldrefigur?

[andreas_rafdal]

la dem få barn dersom de greier å lage barn.. Men det er som kjent en umulighet.. Med mindre de håper på "drittunger".. Syns at stakkars adoptiv- og fosterbarn skal havne i normale hjem, ikke hos noen homser. Da blir de lært opp til at det er normalt med homofilt samliv. Det er det ikke. Det strider mot alle naturens lover. Er ikke i mot homofili generellt, men homofil praksis. Er folk homo bør de leve i sølibat og ikke med andre homser. Og for guds skyld, ikke bland stakkars barn opp i disse perverse livene til folk

[Perrern]

Andreas, Homoseksualitet er dokumentert i naturen, altså er det naturlig.

[Rata101]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Mitt personlige synspunkt, (som jeg ikke kan underbygge, ei heller har erfaring for å påstå) er at vi ikke trenger både en mor og en farsfigur. Jeg mener at en ikke trenger en balanse i kjønnsfordelingen, og at begge kjønn er like godt egnet til å oppdra barn og gi dem det de trenger. Den lengselen etter en morsfigur eller farsfigur som oppstår hos endel som ikke har en av delene, ser jeg på som psykologisk. Det er et savn som oppstår som et resultat av de forventningene som finnes rundt det å ha to foreldre av ulikt kjønn. Hadde det vært helt alminnelig med bare en forelder (eller to forledre av samme kjønn) tror jeg problemet etter hvert hadde forsvunnet. Vi mennesker er flokkdyr, og sammenlikner hele tiden med det rundt oss når vi handler og tenker.

Vent litt... Du ser på behovet for å ha en mor og farsfigur å identifisere seg med som "psykologisk". Vil dette si at du ikke tillegger menneskelig psykologi noen verdi?

Begynner du å stokke om på setningene så er det sikkert mulig å lese det slik. Du skriver at jeg ”[…]ser på behovet for å ha en mor og en farsfigur å identifisere seg med som ”psykologis”. Men det jeg faktisk skriver er at jeg mener vi i utgangspunktet ikke har et behov for både en mor og en farsfigur. Det er noe "vi" selv har skapt. Som jeg skrev litt lenger ned, "Lengeslen etter en morsfigur eller farsfigur[…]oppstår som et resultat av de forventningene som finnes rundt det å ha to foreldre av ulikt kjønn. Hadde det vært helt alminnelig med bare en forelder (eller to foreldre av samme kjønn) tror jeg problemet etter hvert hadde forsvunnet. Vi mennesker er flokkdyr, og sammenlikner hele tiden med det rundt oss når vi handler og tenker.

 

Når f.eks. en sønn av en enslig mor sier at han under hele oppveksten har følt behov for en mann i livet å identifisere seg med, så kan dette avfeies som "psykologisk?"

Det kan så absolutt ikke avfeies på noen måte. Det er et reelt problem, som kanskje vil være tilstede hele livet hans. Jeg har ikke påstått noe annet. Min personlige mening er bare at dette behovet er skapt at samfunnet rundt ham.

 

Og slikt vårt samfunn ser ut i dag, så vil det fortsette å være et problem for enkelte. Det problemet er selve grunnlaget for mitt innlegg. Mitt personlige synspunkt, (og jeg gjentar, jeg kan ikke underbygge dette synspunktet, verken med data eller med egen erfaring) er at det er nettopp derfor det er riktig å åpne for at homofile og enslige kan adoptere barn. (Skilsmisse barn kan ikke her trekkes inn, om det var det du henviste til over). Hadde det vært helt alminnelig med bare en forelder (eller to forledre av samme kjønn) tror jeg problemet etter hvert hadde forsvunnet. Vi mennesker er flokkdyr, og sammenlikner hele tiden med det rundt oss når vi handler og tenker.”

 

Mens homofiles behov for barn, er hva da... Fysisk? Savnet etter barn er viktigere enn savnet etter en far? .

 

At du på den ene siden bruker menneskers følelser som argument for å få barn, og samtidig avfeier barns behov for å ha en mor og en far som "føleri" forefaller meg som svært merkelig og inkonsekvent.

Jeg er av prinsipp lite glad i denne typen retorikk, men den siste delen av svaret ditt må være noe av det minst gjennomtenkte jeg har lest noen gang.

 

Du ilegger innlegget mitt en rekke holdninger og egenskaper det ikke har. Ikke med ett eneste ord nevner jeg voksne menneskers behov for å få barn. Og jeg avfeier på ingen måte behovet mange føler, jeg mener bare (mye gjentakelser her nå) at behovet er skapt av forventningene i samfunnet, og at behovet ville forsvunnet hadde også forventingene i samfunnet forsvunnet. Ved å akseptere at det faktiskt er greit med mangfold også i familiestrukturen, f.eks. ved å la homofile adoptere, tror jeg også disse forventningene til hvordan det skal være, (og hva det fører til) forsvinner.

 

Tror du virkelig det... Det er rimelig sikkert at andelen homofile familier aldri kommer til å bli spesiellt stor i forhold til andelen heterofile familier. Dette blir ikke et holdbart argument slik jeg ser det, og da faller også resten av argumenteringen du har rundt dette med å tone ned viktigheten av å ha en mor og en far på sin egen urimelighet.

 

Ærlig talt, så tror jeg kjønnsidentitet og behovet for å lære hvordan hvordan kjønnsroller fungerer i et samfunn dominert av heterofile forhold er uhyre viktig uansett hvordan man vrir og vender på det. At man i et "utopisk" samfunn svært annerledes fra vårt eget muligens kan være lykkelig uvitende om hva man går glipp av, er ikke et holdbart argument.

[Rata101]

Hvorfor det? Jeg setter to behov opp mot hverandre. Homofiles behov for å ha barn, og barns behov for å ha en mor og en far. Det er bare "lite som tilsier at homofile ikke kan ta hånd om barn" hvis man velger å ignorere at barn trenger en mor og en far. Dette er en måte å feie barns behov under teppet på.

Uten at du avgrenser din bruk at ”behov” blir poenget ditt uklart. Hva skjer med et barn som vokser opp uten far eller mor?

 

Skal homofile ha barn, så burde vel minstekravet være at deres forelderskap i utgangspunktet bør kunne sies å være like godt som det som er utgangspunktet for et normalt forelderskap. Hvis ikke bør man se etter måter å dekke manglene på.

Skal man nekte dem den muligheten så må man forklare hvorfor det ikke er like godt som et ”normalt forelderskap”.

 

Homofile kan bruke sitt behov for å ha barn som argument, men når det kommer til barnas behov, så er plutselig ikke behovsargumentet legitimt lenger? Kravet som homofile setter om å få ha barn har ikke noe annet utspring enn deres egne personlige behov.

Hvor behovet har sitt utspring er uvesentlig, samme gjelder heterofile par. Kanskje du kan argumentere for hvorfor et barn har behov for foreldre av to kjønn. Det holder ikke med å bare påstå at barn trenger en far eller mor eller henvise til en artikkel som sier at barn som har fedre får det bedre hvis faren er mer aktiv i oppdragelsen. Slik at vi slipper å gjenta tidligere diskusjonsrunde enda en gang.

 

Dette er bare et forsøk på å illegitimere mine argumenter, samtidig som du forsvarer din rett til å hevde dine egne på det som i praksis er samme grunnlag. Hvis du skal forstette å hevde at du kan sette krav, uten å komme med gode grunner, og samtidig aldri vil respektere grunnlaget jeg kommer med, så har vi en urettferdig diskusjon på gang.

[Pricks]

tenk på barnet.. Ikke snakk om mobbing, eller å være annerledes i samfunnet. Jeg snakker om å vokse opp mellom et forhold som forstyrrer ens egen selvsikkerhet og seksualitet..

Hvorfor skulle dette forstyrre ens egen selvsikkerhet og seksualitet? Ingenting tyder på at foreldrenes legning har noe som helst å si for avkommets legning.

[Pricks]

Noe hater er jeg ikke, men jeg nekter for at det er naturlig.

Hva har "naturlig" med saken å gjøre? Er en PC "naturlig"? Er alt som er naturligt positivt? Er alt som ikke er naturlig negativt?

 

Det å få barn er heller ingen rett, det er vell mer et privilegium. Dessverre er det ikke alle så kan få barn, og det gir oss ikke rett til å leke guder og vrenge om på naturens orden.

Så heller ikke heterofile par som ikke klarer å få barn skal kunne f.eks. adoptere?

 

Og hva er "naturens orden"? Jo, den er "spis eller bli spist". Naturen er BRUTAL. Vil du virkelig at samfunnet skal styres etter NATURENS ORDEN?

 

Kreve barn fordi man har en sexuell sinsvorvirring holder ikke mener jeg.

Homofili er ikke en sinnsforvirring, men en kombinasjon av genetikk og andre fysiske egenskaper. Det er ikke noe som bare sitter i hodet.

 

Før man har på kroppen merket hvordan det er å bli mobbet eller leve uten en mor/fars figur, bør man for i si det rett fra leveren holde kjeft.

Mobbing har ingenting med saken å gjøre. Mange lever med bare en mor eller en far, så hva er poenget ditt?

 

Argumentene dine er ekstremt ensidige og viser en ekstrem mangel på kunnskap og refleksjon.

[geebs]

la dem få barn dersom de greier å lage barn.. Men det er som kjent en umulighet.. Med mindre de håper på "drittunger".. Syns at stakkars adoptiv- og fosterbarn skal havne i normale hjem, ikke hos noen homser. Da blir de lært opp til at det er normalt med homofilt samliv. Det er det ikke. Det strider mot alle naturens lover. Er ikke i mot homofili generellt, men homofil praksis. Er folk homo bør de leve i sølibat og ikke med andre homser. Og for guds skyld, ikke bland stakkars barn opp i disse perverse livene til folk

Det er flott at vi er siviliserte her og klarer å beholde en intelligent og åpen tone ovenfor emnet. Du er nok ganske misinformert, kjære deg. Homofili strider ikke i mot naturens lover, det er løgn. Homofili er godt dokumentert i naturen og homofile pingviner (Roy og Zilo var det?) har vist seg til å være spektakulære foreldre. Jeg antar at du er en slik en person som ville vært en diktator av bibelske dimensjoner ved å steine mennesker som utøver homofili og en som ikke respekterer den frihet som så mange har dødd for at vi skal få ha.

 

Det har ingen verdens ting å si om du er i mot homofil praksis, jeg kan være i mot at mennesker spiser brød (som er mindre naturlig enn homofili, kroppen vår er ikke lagd for å spise korn), det betyr ikke at jeg har noen som helst rett i å nekte de menneskene å ha barn hvis de er sterile fordi jeg synes det de driver med er unaturlig og jeg ikke liker det. Rasjonaliteten ved argumentene dine er ikke-eksisterende så jeg oppfordrer deg til å lese om emner du absolutt ikke har peiling på før du går ut og kommer med latterlige fordommer mot minoriteter. For øvrig så har mange, inkludert deg, denne tankegangen at fordi du kan naturlig lage barn så er du på en eller annen måte en bedre kvalifisert forelder enn hva et homofilt par ville vært. Hvor i all verden er logikken i en slik påstand?

 

Den eneste grunnen til at det er "perverst" er fordi intolerante uvitende svin kaller det perverst, på samme måte som at man sier at det å jobbe på hviledagen er en synd.

[Rata101]

Ja, det er jammen flott at vi er siviliserte og klarer å beholde en intelligent og åpen tone

 

Edit: Skjønner at du ble provosert, men...

Endret 7. mai 2009 av Rata101

[Spissborgeren]

Dette er bare et forsøk på å illegitimere mine argumenter, samtidig som du forsvarer din rett til å hevde dine egne på det som i praksis er samme grunnlag. Hvis du skal forstette å hevde at du kan sette krav, uten å komme med gode grunner, og samtidig aldri vil respektere grunnlaget jeg kommer med, så har vi en urettferdig diskusjon på gang.

Nei, jeg ville bare ikke måtte si akkurat det samme igjen. Vi har kanskje ca. samme grunnlag, men så gjelder det å forsvare sitt eget grunnlag og ser det ikke alltid ut til at du villig til å gjøre. I tillegg har du allerede unngått mine mer utfordrende spørsmål som jeg stilte tidligere i tråden så jeg tenkte vi kunne starte derfra.

Endret 7. mai 2009 av Spissborgeren

[geebs]

Mine argumenter var i det minste rasjonelle selv om de var følelsesladde. Jeg har ikke sagt noe om deg Rata, mange av argumentene dine er halvlogiske, men når vi får sånne redneck svar på en så å si seriøs diskusjon blir jeg forbanna...

Endret 7. mai 2009 av EloX

[Rata101]

Dette er bare et forsøk på å illegitimere mine argumenter, samtidig som du forsvarer din rett til å hevde dine egne på det som i praksis er samme grunnlag. Hvis du skal forstette å hevde at du kan sette krav, uten å komme med gode grunner, og samtidig aldri vil respektere grunnlaget jeg kommer med, så har vi en urettferdig diskusjon på gang.

Nei, jeg ville bare ikke måtte si akkurat det samme igjen. Vi har kanskje ca. samme grunnlag, men så gjelder det å forsvare sitt eget grunnlag og ser det ikke alltid ut til at du villig til å gjøre. I tillegg har du allerede unngått mine mer utfordrende spørsmål som jeg stilte tidligere i tråden så jeg tenkte vi kunne starte derfra.

 

Ærlig talt, så er det kjedelig å diskutere med noen som absolutt ikke er interessert i å høre på argumenter. Det blir mer eller mindre som å dunke hodet i en vegg. I din forrige post henvendt til meg, finner jeg bare to spørsmål; det første var "Er det så vanskelig å forstå"? Det syntes jeg var for arrogant til å gidde å besvare. Når det gjelder det andre spørsmålet ditt: "Vil du si at de fleste av dem har det langt verre/ er mindre kompetente/velfungerende enn de som vokste opp med begge foreldrene?". Så vil jeg si ja. Er ikke dette rimelig klart ut fra uttalelsene mine? Jeg tror at de fleste med aleneforelder stiller svakere samfunnsmessig enn de med to foreldre og at hvis de kunne velge, så hadde de valgt å ha både mor og far istedenfor.

 

Du sier at homofile skal få kunne ha barn, fordi de ønsker seg det. Jeg sier at barn bør få ha en mor og en far, fordi de ønsker seg det. Uten videre tilrettelegging av homofile familier, så utelukker det ene det andre. Derfor er vi fundamentalt uenige. Det bør du heller bare godta, istedenfor å stille meg overfor urimelige forventninger.

 

Jeg synes heller ikke at det er greit at du prøver å komme deg unna med å legge bevisbyrden på meg. Da kan jeg like gjerne gjengjelde med: "bevis at det er nødvendig for homofile å ha barn". Du begrunner at bevisbyrden ligger på meg, fordi det er flere i tråden som er enige med deg enn med meg. Det holder ikke vann, i det hele tatt.

 

Jeg tror at barn trenger å lære om og identifisere seg med personer de har tillit til av begge kjønn fra en svært tidlig alder. Det tror jeg er nødvendig for å fungere så godt som mulig i et samfunn dominert av heterofile, der sosial omgang med sitt eget og det motsatte kjønn er en daglig og fundamental del av kriteriene for å fungere blant andre mennesker og i samfunnet generellt. Jeg mener du ignorerer hvor viktig rollen til foreldre er når det gjelder tilegnet læring hos barn.

Endret 7. mai 2009 av Rata101

[Pricks]

Du sier at homofile skal få kunne ha barn, fordi de ønsker seg det. Jeg sier at barn bør få ha en mor og en far, fordi de ønsker seg det.

Barn som har en far og en mor ønsker seg det. Barn som ikke har det ønsker seg det ikke nødvendigvis. Men det er uansett mange situasjoner der dette ikke er mulig. Det er f.eks. mange alenemødre. Har man et homofilt par har barnet i det minste to foreldre rundt seg.

 

Jeg tror at barn trenger å lære om og identifisere seg med personer de har tillit til av begge kjønn fra en svært tidlig alder.

I begynnelsen av livet er mor alt. Når kontakt med menn eventuelt måtte begynne å bli viktig er ungen ute i verden og møter massevis av mennesker av begge kjønn.

 

Det tror jeg er nødvendig for å fungere så godt som mulig i et samfunn dominert av heterofile, der sosial omgang med sitt eget og det motsatte kjønn er en daglig og fundamental del av kriteriene for å fungere blant andre mennesker og i samfunnet generellt. Jeg mener du ignorerer hvor viktig rollen til foreldre er når det gjelder tilegnet læring hos barn.

Og du ignorerer samfunnet rundt, inkludert barnehage, skole, osv.

[Rata101]

Du sier at homofile skal få kunne ha barn, fordi de ønsker seg det. Jeg sier at barn bør få ha en mor og en far, fordi de ønsker seg det.

Barn som har en far og en mor ønsker seg det. Barn som ikke har det ønsker seg det ikke nødvendigvis. Men det er uansett mange situasjoner der dette ikke er mulig. Det er f.eks. mange alenemødre. Har man et homofilt par har barnet i det minste to foreldre rundt seg.

 

Barn av single foreldre ønsker seg også både mor og far. Hvorfor i all verden skulle de ikke det? Muligens forstår de det ikke før de har blitt voksne, men det forandrer ikke noe. Enkelte vil også hevde at de er fornøyd, ut av lojalitet til sin eneste foresatte.

 

Familier med bare singelmamma eller pappa er enda værre enn to homofile foreldre, ja. Det har jeg alltid vært klar på at jeg synes. Jeg har alltid også vært klar på at jeg tror begge situasjoner kan løses relativt greit ved å tilgjengeligjøre en tillitsperson av det kjønnet som mangler, som barnet kan lære av og betro seg til.

 

Men, det virker ikke som folk legger merke til akkurat de detaljene av argumentasjonen min...

 

Jeg tror at barn trenger å lære om og identifisere seg med personer de har tillit til av begge kjønn fra en svært tidlig alder.

I begynnelsen av livet er mor alt. Når kontakt med menn eventuelt måtte begynne å bli viktig er ungen ute i verden og møter massevis av mennesker av begge kjønn.

 

Det blir ikke det samme, slik jeg ser det. Jeg tror heller ikke at mor nødvendigvis er "alt", slik du hevder.

 

Det tror jeg er nødvendig for å fungere så godt som mulig i et samfunn dominert av heterofile, der sosial omgang med sitt eget og det motsatte kjønn er en daglig og fundamental del av kriteriene for å fungere blant andre mennesker og i samfunnet generellt. Jeg mener du ignorerer hvor viktig rollen til foreldre er når det gjelder tilegnet læring hos barn.

Og du ignorerer samfunnet rundt, inkludert barnehage, skole, osv.

 

Som sagt, det blir ikke det samme som å ha en voksen tillitsperson i barndommen. Samfunnet kan ikke bidra med dette vanligvis, med mindre det legges tilrette for det.

Endret 7. mai 2009 av Rata101

[Spissborgeren]

Ærlig talt, så er det kjedelig å diskutere med noen som absolutt ikke er interessert i å høre på argumenter. Det blir mer eller mindre som å dunke hodet i en vegg.

Ærlig talt, jeg har allerede hørt og svart på det meste av dine hendvendelser. Jeg gjentar for tredje gang; jeg er vil bare ikke gjenta meg selv.

 

I din forrige post henvendt til meg, finner jeg bare to spørsmål; det første var "Er det så vanskelig å forstå"? Det syntes jeg var for arrogant til å gidde å besvare. Når det gjelder det andre spørsmålet ditt: "Vil du si at de fleste av dem har det langt verre/ er mindre kompetente/velfungerende enn de som vokste opp med begge foreldrene?". Så vil jeg si ja. Er ikke dette rimelig klart ut fra uttalelsene mine? Jeg tror at de fleste med aleneforelder stiller svakere samfunnsmessig enn de med to foreldre og at hvis de kunne velge, så hadde de valgt å ha både mor og far istedenfor.

På hvilken bakgrunn svarer du ja? Du synes ikke det er nedlatende mot alle de som er/har vokst/vokser opp med aleneforeldre og som klarer seg fint?

Hvis du bare fant to spørsmål så kan du ta en titt på argumentene, poengene og dokumentasjonen i innlegget. Her er det.

Men det var noe jeg sa i et annet innlegg som du ikke tok til deg (svar til artikkel du postet) som jeg tenkte på:

Den sier ikke noe om at et barn som adopteres/fødes inn i en familiesituasjon der de vennes til at foreldrene er av samme kjønn opplever liknende problemer som et barn som har foreldre av begge kjønn men som opplever at den ene ikke stiller opp nok.

 

Du sier at homofile skal få kunne ha barn, fordi de ønsker seg det. Jeg sier at barn bør få ha en mor og en far, fordi de ønsker seg det. Uten videre tilrettelegging av homofile familier, så utelukker det ene det andre. Derfor er vi fundamentalt uenige. Det bør du heller bare godta, istedenfor å stille meg overfor urimelige forventninger.

Jeg ser ingen grunn til at barn ønsker seg spesifikt en mor og en far uten at den tanken blir plantet i dem fra andre. Det er en selvoppfyllende profeti du vedlikeholder med den tankegangen. Vet ikke hva du sikter til med den siste setningen.

 

Jeg synes heller ikke at det er greit at du prøver å komme deg unna med å legge bevisbyrden på meg. Da kan jeg like gjerne gjengjelde med: "bevis at det er nødvendig for homofile å ha barn". Du begrunner at bevisbyrden ligger på meg, fordi det er flere i tråden som er enige med deg enn med meg. Det holder ikke vann, i det hele tatt.

Jeg har aldri påstått at det er ”nødvendig” for homofile å ha barn. Jeg har derimot holdt frem at det er ingen grunn til å hevde at de ikke er like kompetente foreldre. Og jeg supplerte med en kilde i et tidligere innlegg som du ikke besvarte.

 

Bevisbyrden for det du påstår ligger på deg, kan vi bli enige om det?

 

Jeg tror at barn trenger å lære om og identifisere seg med personer de har tillit til av begge kjønn fra en svært tidlig alder. Det tror jeg er nødvendig for å fungere så godt som mulig i et samfunn dominert av heterofile, der sosial omgang med sitt eget og det motsatte kjønn er en daglig og fundamental del av kriteriene for å fungere blant andre mennesker og i samfunnet generellt. Jeg mener du ignorerer hvor viktig rollen til foreldre er når det gjelder tilegnet læring hos barn.

Selvsagt er det viktig å ha tillit personer av begge kjønn, men de er ikke avhengige av foreldre av begge kjønn for å få det. Samfunnet i dag preges av en stadig mer liberal utvikling innen det sosiale slik at den inngrodde kjernefamiliemodellen ikke lenger er like relevant. Med mindre barna vokser opp i et hippielesbekollektiv avskåret fra sivilisasjon så får det nok rimelige mengder med stimulerende omgang med det motsatte kjønn.