Gå til innhold

Syns du homofile har rett til barn?


g@bb@

Anbefalte innlegg

Men si nå at et lesbisk par, som ikke har barn sammen, og hun ene blir voldtatt. Så sier jo staten at du ikke har lov til å drepe et barn, men homofile (bruker det om lesbiske også) har heller ikke lov til å adoptere barn, skal man da drepe dette barnet, siden loven om at homofile ikke har lov til å få barn står høyere enn et liv?

Endret av g@bb@
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Men si nå at et lesbisk par, som ikke har barn sammen, og hun ene blir voldtatt. Så sier jo staten at du ikke har lov til å drepe et barn, men homofile (bruker det om lesbiske også) har heller ikke lov til å adoptere barn, skal man da drepe dette barnet, siden loven om at homofile ikke har lov til å få barn står høyere enn et liv?

6932734[/snapback]

Den var vel drøyt hypotetisk, siden samboende homofile har lov å få/ha egne barn, selv om de ikke får adoptere barn, og siden abort ikke (i juridisk forstand) er drap...

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Hvorfor er det ingen rettighet for et heterofilt (for enkelhets skyld), skikket par å få barn? Hvorfor skulle noe så naturlig være et privelegie?

 

Mulig du har «rett», utdyp det gjerne bedre enn det der - det du sier framstår som ganske så subjektivt, JBlack.

6907350[/snapback]

Spørsmålet er feil stillt. Spørsmålet bør være, hvorfor skal det være en rettighet?

 

Svaret er at det blir feil da det betyr at dersom noen krevde å få krevd retten sin, så ville det bety at de hadde krav på å få utdelt et barn av de som har gitt rettigheten.

 

Man har en frihet til å lage barn. Men en frihet er ikke i seg selv en rettighet.

 

Man har ingen rettigheter, med mindre man er gitt rettigheter av noen andre. Uten 'noen andre' så har man bare naturen igjen, og naturen foreskriver ikke rettigheter, plikter, rett, galt eller liknende.

 

Fravær av rettigheter er utgangspunktet. Rettigheter er altså noe man gir av en grunn.

 

Verken homofile eller heterofile har altså rett til å ha eller få barn. De kan ikke kreve noen av delene. Dersom de derimot er så heldige å få barn (på naturlig måte eller via adopsjon) så er de prviligerte.

6907403[/snapback]

 

jeg er enig der. det er ingen rettighet å få barn. det er bare at homofile par ikke har denne friheten, til å lage barn, som heterofile par har, så det blir detfor snakket om at det er en rettighet for homofile par å få barn, fordi det er lover som sier at noen må godkjenne at de kan få det. personlig syns jeg homofile par burde kunne få adoptere barn, fordi uansett så vil det påvirke både livet til barnet og det paret om adopterer. fordi de får en familie å forholde seg til, og de får noen de kan gå til som de kan stole 100% på.

Lenke til kommentar
Fravær av rettigheter er utgangspunktet. Rettigheter er altså noe man gir av en g

jeg er enig der. Det er ingen rettighet å få barn. det er bare at homofile par ikke har denne friheten, til å lage barn, som heterofile par har, så det blir detfor snakket om at det er en rettighet for homofile par å få barn, fordi det er lover som sier at noen må godkjenne at de kan få det. personlig syns jeg homofile par burde kunne få adoptere barn, fordi uansett så vil det påvirke både livet til barnet og det paret om adopterer. fordi de får en familie å forholde seg til, og de får noen de kan gå til som de kan stole 100% på.

Veldig enig med deg. Det er ingen rettighet. Men det finnes mange barn i verden som ville fått det mye bedre i et hjem med homofile foreldre enn sånn som det er dfor dem nå. Homofile foreldre må jo selvsagt skjekkes opp like strengt som ellers. Etter hvert blir det jo vanligere og vanligere med homofile barn også, så da blir ikke barna plagd på samme måte heller, tror jeg.

Lenke til kommentar

Synes homofile skal få adoptere hvis de vil. Men å kalle det en rettighet blir kanskje litt feil. De burde ha mulighet til å adoptere som alle andre. Hvis de aldri skal få lov, blir det aldri slutt på den sosiale stigmaen rundt temaet. Det er ikke mange tiårene siden det var like tabu å være alenemor, i dag er dette en av de mest vanlige formene for "familier".

Lenke til kommentar

Ingen har rett til barn. Å få barn er et privilegium (kan hende et par småbarnsforeldre i blant stiller spørsmålstegn ved det), men ingen rettighet. Like lite som det er en rettighet å få seg kone.

 

Men man kan jo alltids forsøke ;-)

 

Selv mener jeg at alle barn burde ha en mamma og en pappa. Desverre er det mange barn som vokser opp med bare en foreldre i dag, men idealet står der likevel.

 

Jeg synes forferdelig synd på de barna som må vokse opp med pappa og pappa, det er ikke så ille når to lesbiske adopterer.

Lenke til kommentar

Aaaah. Ok, la oss gi det med teskje.

 

Det er faktisk noe helt spesielt med mamma. Når et lite barn slår seg og begynner å gråte, hva er den første impulsen? Løpe til mamma. Mamma representerer tryggheten som ingen andre. Ingen andre kan trøste som mamma.

 

I disse politisk korrekte kjønnsnøytrale tidene er det sikkert ikke kosher å hevde at mamma betyr mer enn pappa. Jeg vil likevel påstå det. Ikke bare fordi det var sånn for meg, men fordi det er det jeg har sett på alle barna til de i min omgangskrets, og forøvrig.

 

Pappa har selvsagt sin rolle han også, som oppdrager og lekekamerat fra tid til annen. Men min mors omsorg ville jeg ikke byttet ut med noe annet.

 

Så derfor synes jeg synd på alle barn som må vokse opp uten en mamma. Fordi pappa, eller til og med en ekstra "pappa" aldri kan erstatte en mamma.

 

Dersom du vil kverulere på det, så greit. Det er selvfølgelig ikke "vitenskapelig bevist", jeg viser ikke til noen undersøkelser eller annet piss. Visse ting har man bare i ryggmargen, og for folk som har gode minner sammen med sin mor fra barndommen vil det jeg sier vanligvis ikke være vanskelig å svelge.

 

-HilRam

Lenke til kommentar
Aaaah. Ok, la oss gi det med teskje.

Du snakker som om dette var en selvfølge alle burde forstå, men som du selv sier; du har ingen empiri til å støtte opp om påstanden. Derfor er det kanskje ikke så rart at Js79 setter spørsmålstegn ved utsagnet ditt likevel.

6943871[/snapback]

Det er min djerve påstand at alle som har hatt en mamma selvfølgelig forstår hva jeg mener. Og hvis ikke, så lurer jeg på om du ikke har hatt et bra forhold til mammaen din. Vær vennlig å noter at jeg ikke godtar betingelsene for hva som er lov til å si eller mene i den offentlige debatt. I dag kan man nemlig ikke mene noe som helst uten å ha en eller annen "ekspert" å støtte seg på. Dette er jeg så luta lei at jeg rett og slett driter i det. "Eksperter" er i mange tilfeller forkvaklede mennesker som produserer rene bestillingsverk. (Et godt eksempel er den lesbiske sexologen som hadde "forsket" seg frem til at vaginalt samleie var synonymt med overgrep. Heteroseksuelle par måtte bare ha munnsex, hvis ikke var det mishandling og ubalanse i forholdet...)

 

Så når jeg mener at alle burde ha en mamma, så mener jeg det. Og det at det er noe unikt med mamma er noe som de aller fleste av oss ikke kommer utenom dersom vi skal være ærlige med oss selv.

 

Og dersom du er uenig, fyr løs. Men ikke kom til meg med utsagn a la "du har ingen empiri til å støtte opp om" uten at du samtidig forteller meg noe av verdi.

 

-Hilram

Lenke til kommentar
Aaaah. Ok, la oss gi det med teskje.

Du kan drite i å komme med nedlatende og arrogant GPP! Før man tar i bruk teskjen så må man klare å bruke den store skjen. Du har på ingen som helst måte klart å underbygge påstanden din.

Vær heller forbanna glad for at jeg tok meg tid til å vie deg og ditt utsagn interesse!

 

Det er faktisk noe helt spesielt med mamma. Når et lite barn slår seg og begynner å gråte, hva er den første impulsen? Løpe til mamma. Mamma representerer tryggheten som ingen andre. Ingen andre kan trøste som mamma.

 

Ingen kan trøste som pappa heller!

 

I disse politisk korrekte kjønnsnøytrale tidene er det sikkert ikke kosher å hevde at mamma betyr mer enn pappa. Jeg vil likevel påstå det. Ikke bare fordi det var sånn for meg, men fordi det er det jeg har sett på alle barna til de i min omgangskrets, og forøvrig.

 

Pappa har selvsagt sin rolle han også, som oppdrager og lekekamerat fra tid til annen. Men min mors omsorg ville jeg ikke byttet ut med noe annet.

For det første så skal ikke du antyde min politiske korrekthet overhode.

Deretter så henviser jeg til TWFA sitt innlegg tidliger (nr 92) om å bruke sine egne personlige erfaringer i en debatt.

 

Så derfor synes jeg synd på alle barn som må vokse opp uten en mamma. Fordi pappa, eller til og med en ekstra "pappa" aldri kan erstatte en mamma.

Nei, men der er jo heller ikke meningen.

Men er det nødvendigvis dårligere for det?

 

Dersom du vil kverulere på det, så greit. Det er selvfølgelig ikke "vitenskapelig bevist", jeg viser ikke til noen undersøkelser eller annet piss. Visse ting har man bare i ryggmargen, og for folk som har gode minner sammen med sin mor fra barndommen vil det jeg sier vanligvis ikke være vanskelig å svelge.

 

Jeg kverulerer ikke. Jeg etterlyser bare dybde i det du kommer med.

Og forsåvidt er ryggraden din er overhode ikke interssant.

 

mvh

js

Lenke til kommentar
Aaaah. Ok, la oss gi det med teskje.

Du snakker som om dette var en selvfølge alle burde forstå, men som du selv sier; du har ingen empiri til å støtte opp om påstanden. Derfor er det kanskje ikke så rart at Js79 setter spørsmålstegn ved utsagnet ditt likevel.

6943871[/snapback]

Det er min djerve påstand at alle som har hatt en mamma selvfølgelig forstår hva jeg mener. Og hvis ikke, så lurer jeg på om du ikke har hatt et bra forhold til mammaen din. Vær vennlig å noter at jeg ikke godtar betingelsene for hva som er lov til å si eller mene i den offentlige debatt. I dag kan man nemlig ikke mene noe som helst uten å ha en eller annen "ekspert" å støtte seg på. Dette er jeg så luta lei at jeg rett og slett driter i det. "Eksperter" er i mange tilfeller forkvaklede mennesker som produserer rene bestillingsverk. (Et godt eksempel er den lesbiske sexologen som hadde "forsket" seg frem til at vaginalt samleie var synonymt med overgrep. Heteroseksuelle par måtte bare ha munnsex, hvis ikke var det mishandling og ubalanse i forholdet...)

 

Så når jeg mener at alle burde ha en mamma, så mener jeg det. Og det at det er noe unikt med mamma er noe som de aller fleste av oss ikke kommer utenom dersom vi skal være ærlige med oss selv.

 

Og dersom du er uenig, fyr løs. Men ikke kom til meg med utsagn a la "du har ingen empiri til å støtte opp om" uten at du samtidig forteller meg noe av verdi.

 

-Hilram

6943961[/snapback]

 

Å kreve at jeg forteller deg noe " av verdi " er usakelig siden det er du som fremmer en positiv påstand, og derfor burde du forstå at bevisbyrden med all nødvendighet ligger på dine skuldre om du hadde besittet et minstekvantum av debattkunnskap. Du har klart å vise at du mangler dette på flere punkter, ikke minst ved å kreve personlige opplysninger av en bruker på et anonymt fora.

 

Uansett unngår du poenget. Poenget er at du velger å bruke "teskje-kommentaren" til en person fordi han ikke spiser rått en påstand som ikke er opplagt for alle. Hadde dette vært bevist, eller allmenkunnskap så er det greit, og kanskje det også stemmer, men som du sa: det er bare en påstand laget av deg.

Lenke til kommentar
Aaaah. Ok, la oss gi det med teskje.

Du kan drite i å komme med nedlatende og arrogant GPP! Før man tar i bruk teskjen så må man klare å bruke den store skjen. Du har på ingen som helst måte klart å underbygge påstanden din.

Vær heller forbanna glad for at jeg tok meg tid til å vie deg og ditt utsagn interesse!

Beklager den linjen med teskje. Og du har herved min dypeste takknemlighet for at du vier meg den interessen jeg fortjener.

 

For det første så skal ikke du antyde min politiske korrekthet overhode.

Deretter så henviser jeg til TWFA sitt innlegg tidliger (nr 92) om å bruke sine egne personlige erfaringer i en debatt.

Jeg antyder ikke din politiske korrekthet, men påpeker her at jeg er klar over min egen mangel på sådan. Når det gjelder egne erfaringer: Hvorfor er det å lese om/referere til andres erfaringer så mye bedre enn de erfaringene jeg har gjort selv? Hvorfor blir mitt utsagn likegyldig fordi jeg ikke har en rapport å slå i bordet med? Emnetittelen i denne tråden etterspør faktisk hva jeg synes! Dersom du synes noe annet, så er det greit. Da kan jo du også utdype hvorfor det er (minst?) like bra å ha to fedre som en mamma og en pappa. Men fortell meg nå for all del hva du synes!

 

Nei, men der er jo heller ikke meningen.

Men er det nødvendigvis dårligere for det?

Les over.

Dersom du vil kverulere på det, så greit. Det er selvfølgelig ikke "vitenskapelig bevist", jeg viser ikke til noen undersøkelser eller annet piss. Visse ting har man bare i ryggmargen, og for folk som har gode minner sammen med sin mor fra barndommen vil det jeg sier vanligvis ikke være vanskelig å svelge.
Jeg kverulerer ikke. Jeg etterlyser bare dybde i det du kommer med.
Håper jeg har utdypet bedre nå. Og at du har kjølt deg litt ned. ;)
Lenke til kommentar

Enig med mange her, ingen bør ha en "rett" til å få barn.

Ideelt bør det være en test man tar før man får utdelt... noe... Ja, det er her argumentet mitt faller sammen ;D

 

Men alle samfunnsgrupper (over 21 år) bør ha samme vilkår for å søke for å få utdelt... Denne mystiske ingrediensen...

Lenke til kommentar
Synes homofile skal få adoptere hvis de vil. Men å kalle det en rettighet blir kanskje litt feil. De burde ha mulighet til å adoptere som alle andre. Hvis de aldri skal få lov, blir det aldri slutt på den sosiale stigmaen rundt temaet. Det er ikke mange tiårene siden det var like tabu å være alenemor, i dag er dette en av de mest vanlige formene for "familier".

6943486[/snapback]

Desverre, ettersom det fortsatt ikke er positivt for barnet.

Lenke til kommentar
Beklager den linjen med teskje. Og du har herved min dypeste takknemlighet for at du vier meg den interessen jeg fortjener.

Helt i orden og bare hyggelig! :p

Hvorfor er det å lese om/referere til andres erfaringer så mye bedre enn de erfaringene jeg har gjort selv?

Det er ikke nødvendigvis at det har blitt fremsatt av andre som er saken. Men hvorvidt det som har kommet frem kan holde mål. Om jeg sier at jeg vet for fact at det finnes minst fire politifolk som faktisk er innblandet i NOKAS-saken på den gale siden, så er det ikke mer riktig om noen andre sier det videre istedet for meg.

Hvorfor blir mitt utsagn likegyldig fordi jeg ikke har en rapport å slå i bordet med?

Utsagnet ditt er ikke likegyldig. Jeg ønsket bare at du kunne fortelle meg hvorfor du innehar nettopp den meningen! Derfor kom oppfølgelses spørsmålene.

Da kan jo du også utdype hvorfor det er (minst?) like bra å ha to fedre som en mamma og en pappa.

Jeg har ikke stilt spørsmål med verdien av å ha far og mor, men påstanden om at to mødre er bedre enn to fedre.

Jeg synes forferdelig synd på de barna som må vokse opp med pappa og pappa, det er ikke så ille når to lesbiske adopterer.

6943515[/snapback]

Et barn trenger et miljø som er stimulert av både testrogen- og østrogen mennesker. Uansett kommer barnet ut annerledes om det er 2xmamma eller 2xpappa.

Midt ståsted er at det ikke nødvendigvis er dårligere for et barn i et homofilt forhold.

La meg utdype det;

For å bli godkjent som adoptivforeldre i dag må man igjennom en møysommelig prosess for å bli godkjent. Man skal kunne vise til at man har de ressursene som skal til for at barnet skal ha det bra.

Jeg har vondt for å tro at et lesbisk par, som er rødstrømper, ottarmedlemmer, mannshatere noen gang kommer til å passere nåløyet for adopsjon. Og to homser som viser stor mannsjåvinisme vil gå på samme smellen.

At de vordende foreldrene med skjeiv legning må kunne fremstå som oppvakte nok til å vise at de vil gi barnet annen stimulanse enn hva de selv kan frembringe anser jeg som selvsagt.

Håper jeg har utdypet bedre nå. Og at du har kjølt deg litt ned. wink.gif

Jeg er veldig kjølig, faktisk kaldere enn hva jeg har vært på lenge.

Skyldes og en feber som har sluppet taket! :)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...