Syns du homofile har rett til barn?

[Perrern]

Det sa jeg faktisk ikke noe om, sa jeg det ebeneser?

 

Nå, jeg lurer på hvor du fikk erfaringen din fra, siden du vet hvordan det føles å stikke staken opp i noen andre sin bakdel.

[Chad Thundercock]

Du vet at homofili er naturlig?

 

Pedofili er også naturlig. Hva er poenget ditt?

[Perrern]

Poenget mitt er at det trenger ikke å være noe direkte galt med deg fordi du ikke er a4.

 

Det er i allefall hovedpåenget mitt.

 

Når det er snakk om pedofili så synes jeg det kanskje blir litt feil å sidestille med homofili, da homofili går ut på å være tiltrukket samme kjønn mens pedofili går ut på å være tiltrokket av barn. Noe som er litt forskjell.

Endret 5. mai 2009 av Perrern

[blured]

^Homofili, Heterofili og Pedofili handler bare om hvem man tiltrekkes av. Sett fra det perspektivet kan man sidestille de, og si at alle tre er naturlige. Men pedofili skiller seg ut fordi det baserer seg på et forhold mellom to individer som (1) ikke vil vare, da barnet han/henne er tiltrukket av vil vokse opp. Og (2) det baserer seg på et forhold mellom to personer som ikke "er (omtrent) jevnbyrdige i alder og utvikling".

Endret 5. mai 2009 av macros.

[Ebeneser]

hehe, vi må ikke vike en millimeter fra det politisk korrekte, da kommer ett samlet hylekor.

[Hrodebert]

Er man usikker på intensjonen ved en tråd eller innlegg som sådan, skal man rapportere og ikke kommentere. På bakgrunn av dette forsvant '2' innlegg.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Eventuelle reaksjoner på moderering skal gjøres via "Personlig Melding".

 

[Ebeneser]

Det sa jeg faktisk ikke noe om, sa jeg det ebeneser?

 

Nå, jeg lurer på hvor du fikk erfaringen din fra, siden du vet hvordan det føles å stikke staken opp i noen andre sin bakdel.

hvor har jeg sagt at jeg vet det? jeg påpekte homsens perspektiv, du er skikkelig saklig her nå må jeg si, du er kun ute etter å "ta meg" (no pun intended) fordi at jeg har ett annet perspektiv på galskapen jeg ser i samfunnet.

[blured]

Digger hvordan man med homofile par konsekvent fokuserer på hvordan de har sex, mens man med heterofile par vanligvis klarer å se de følelsene som også er tilstede.

 

Edit: Forresten, når ble analsex mellom heterofile motbydelig? Jeg mener; det fungerer vel på samme måte for homofile som for heterofile? Eller er det jeg som har misforstått noe...

Endret 5. mai 2009 av macros.

[nilox]

hehe, jeg har ikke tatt noe valg, du skjønner, det er en grunn til at det er det mest følsomme stedet på mannens kropp er kukhodet og den grunnen er ikke at det føles godt å kjøre staken inn i ett annen manns rasshull, du må være litt forstyrret for å ha et slikt perspektiv på livet.

 

Hva er grunnen til at det mannlige G-punktet er i rasshølet da?

[....]

Vår alles kjære Nina Karin Monsen flamer i Aftenposten:

Jeg har gjentatt noen ganger nå at det å planlegge barn farstap eller morstap, er å la dem starte livet med et handicap. Alle mener det, inkludert Ole Schou, direktør for Cryos, verdens største sædbank. […]

 

Anne Holt har så vidt jeg vet selv planlagt et farløst barn, som hun er adoptivmor til. […] Hva var de moralske premissene som førte til handlingen? Mener Holt at homofiles barn ikke trenger far, eller mener hun at ingen barn egentlig trenger en far? Og hvorfor mente hun og partneren at det var moralsk riktig å ta fra barnet en far? Er det også riktig å ta fra barn en mor? Det er barnet som skal leve farløst eller morløst resten av livet, ikke de voksne.

 

Krigen mot barn føres nå av mennesker, homofile og heterofile, som setter de voksnes behov over barnas, og som til og med anser dette som etisk riktig norsk lov.

[…]

 

Jeg har aldri hørt om barn som ikke helst vil ha det slik alle andre barn har det, de fleste barn vil helst ikke skille seg ut.

Jeg tror ikke debatten avgjøres ved å sitere Monsen, for å si det forsiktig, men det er likevel noe i det jeg har uthevet over som ikke bare kan blåses av. Hvem er vi, heterofile eller homofile, til å frata et barn en mor eller far? Er det noen som oppriktig mener at barnet ikke trenger mor- eller farsfigurer?

Endret 5. mai 2009 av longwinded

[blured]

Er det noen som oppriktig mener at barnet ikke trenger mor- eller farsfigurer?

Bra innlegg. Men hmm, det er nærmest umulig å legge frem en påstand for eller imot det.

 

Såvidt jeg vet finnes det ingen/lite forskning/undersøking på området, dermed kan ingen underbygge argumentene sine ordentlig, (dette gjelder egentlig begge veier, men siden to foreldre er det "naturlige", så er det de som argumenterer for det som vanligvis "vinner"). Og de som har opplevd det, og som mener de ikke trengte, og ikke vil trenge to foreldre, blir møtt med "mulig du føler det slik, men du er nok desverre unntaket".

 

Mitt personlige synspunkt, (som jeg ikke kan underbygge, ei heller har erfaring for å påstå) er at vi ikke trenger både en mor og en farsfigur. Jeg mener at en ikke trenger en balanse i kjønnsfordelingen, og at begge kjønn er like godt egnet til å oppdra barn og gi dem det de trenger. Den lengselen etter en morsfigur eller farsfigur som oppstår hos endel som ikke har en av delene, ser jeg på som psykologisk. Det er et savn som oppstår som et resultat av de forventningene som finnes rundt det å ha to foreldre av ulikt kjønn. Hadde det vært helt alminnelig med bare en forelder (eller to forledre av samme kjønn) tror jeg problemet etterhvert hadde forsvunnet. Vi mennesker er flokkdyr, og sammenlikner hele tiden med det rundt oss når vi handler og tenker.

 

Men som sagt, dette er bare min personlige mening.

Endret 5. mai 2009 av macros.

[kjeklulf]

(...) jeg har ett annet perspektiv på galskapen jeg ser i samfunnet.

 

Vel, for deg er det galskap at to voksne mennesker selv skal kunne velge hvem de ønsker å ha et samliv (og evt. barn) med. For meg er det galskap at noen a) ønsker å nekte eller hindre andre voksne å selv velge sin samlivsform og b) mener de har rett til å definere andre voksnes samlivsformer som galskap.

[....]

For meg er det galskap at noen a) ønsker å nekte eller hindre andre voksne å selv velge sin samlivsform og b) mener de har rett til å definere andre voksnes samlivsformer som galskap.

Enig så lenge det bare er to voksne mennesker det er snakk om. Så snart barn kommer inn i bildet blir saken mer kompleks.

[kjeklulf]

Og med det mener du...? At to voksne homofile ikke bør kunne ha barn sammen? Med hvilken begrunnelse?

[....]

Jeg tror mor- og farsfigurer er en nødvendighet, og vil kanskje gå så langt som å si at barnet har krav på en mor og en far.

[lolidude]

Jeg tror mor- og farsfigurer er en nødvendighet, og vil kanskje gå så langt som å si at barnet har krav på en mor og en far.

Så det er bedre att ett sultende barn uten foreldre dør en og bli adoptert av homofile?

[....]

Jeg tror mor- og farsfigurer er en nødvendighet, og vil kanskje gå så langt som å si at barnet har krav på en mor og en far.

Så det er bedre att ett sultende barn uten foreldre dør en og bli adoptert av homofile?

Nei. Men det er kanskje enda bedre at det blir adoptert av heterofile.

[kjeklulf]

Jeg tror mor- og farsfigurer er en nødvendighet, og vil kanskje gå så langt som å si at barnet har krav på en mor og en far.

 

En mor og far kan være /ønskelig/ og /nyttig/ men det er ingenting som tilsier at det er /nødvendig/ for at barnet skal får en god oppvektst og et godt liv (hva nå enn det måtte innebære). Som sagt mange ganger før i tråden: Det er mange ting som påvirker et barns oppvekst, både positivt og negativt. Noen negative faktorer er så viktige at vi som samfunn velger å gjøre noe med dem (mishandling, misbruk, overdreven alkoholbruk etc.) men de fleste andre faktorer lar vi være å gjøre noe med eller kompenserer med ulike tiltak (lik rett til skole og helsetjenester, sosialstøtte etc.). Det finnes ikke noe som tyder på at det å vokse opp med to foreldre av samme kjønn i et moderne samfunn har noen negative konsekvenser for barnet, og det er dermed ingenting vi behøver å hindre eller regulere.

 

Tvert i mot vil jeg si: Det at to voksne velger å trosse så mange fordommer og gjøre så mye ekstra arbeid tilsier at de kan være svært godt egnet til å ta vare på barnet på en god måte. Det viser at barnet virkelig er ønsket, i motsetning til svært mange barn som er resultat av uheldige omstendigheter og dårlig planlegging (ikke at det automatisk gir barnet dårligere forutsetninger men det /kan/ gjøre det).

[....]

En mor og far kan være /ønskelig/ og /nyttig/ men det er ingenting som tilsier at det er /nødvendig/ for at barnet skal får en god oppvektst og et godt liv (hva nå enn det måtte innebære).

Det er ingenting som er nødvendig i denne sammenhengen dersom det du forstår med «nødvendig», er at «hver eneste en som mangler dette, får et dårlig liv».

 

Dersom du i stedet forholder deg til en forventning om hvordan mors- og farsfigurer spiller inn på barnets utvikling, med alt dette innebærer av avvik i begge retninger, så er det ikke noe moteksempel å komme trekkende med én person som vokste opp uten far og likevel har det helt fint. Tvert imot: Det som har den største tyngden, er de mange historiene om savn etter en mors- eller farsfigur som ikke like heldige mennesker forteller.

 

Dette er det jeg legger til grunn for påstanden om nødvendighet.

 

En skikkelig innvending ville være at anekdotiske bevis er, vel, anekdotiske, og at det kan tenkes andre forklaringer på hvorfor mange mennesker føler et slik savn. Her går macros. rett på sak:

 

Den lengselen etter en morsfigur eller farsfigur som oppstår hos endel som ikke har en av delene, ser jeg på som psykologisk. Det er et savn som oppstår som et resultat av de forventningene som finnes rundt det å ha to foreldre av ulikt kjønn. Hadde det vært helt alminnelig med bare en forelder (eller to forledre av samme kjønn) tror jeg problemet etterhvert hadde forsvunnet.

Jeg vet ikke om han har rett. Men det er vel verdt å undersøke.

[blured]

^Det er nettopp det som er så vanskelig med hele 'saken'. For skal en virkelig finne ut om det konsekvent oppstår (eller vanligvis oppstår) tydelige forksjeller mellom barn som vokser opp med èn mor og èn far, kontra de som ikke vokser opp med det, må vi gjerne teste det ut i praksis.

 

Litt hypotetisk tenkning/svada:

Jeg er av den oppfattningen at når man gjennomfører forandringer, eller gjennomgår forandringer, så må en ofte regne med at det i en periode vil gå nedover før det går oppover. (Eller: det er i motbakke det går oppover). Min "teori" i den sammenheng er at det er nettopp dette som vil skje når vi begynner å la homofile og enslige får lov til å adoptere ect. Jeg tror vi vil se forskjeller i starten (i barn av homofile/ensliges disfavør), men at dette vil jevne seg ut med tiden.

 

Problemet med dette er bare at vi vet ikke dette sikkert, (verken at det med en gang vil gå bra, eller at det muligens vil gå nedover før det går oppover). Spørsmålet blir dermed: kan vi, når vi ikke vet sikkert hva konsekvenese vil bli, utsette mange barn for denne muligheten?

 

Kanskje vil dette bli annerledes når homofile (og generelt det å være annerledes...) faktisk blir akseptert i samfunnet, (eller er dette drømmetenkning?).

 

En kan også tenkte: vil homofile faktisk bli fullt og holdent akseptert av "folk flest" (ikke en henvisning til FRP, om noen skulle tro det ) før samfunnet (staten) behandler dem som likeverdige? (og kan ikke det at vi behandler noen grupper i samfunnet annerledes, føre til at også andre grupper blir behandlet annerledes? (det så være i deres disfavør, eller favør).