Syns du homofile har rett til barn?

[Spissborgeren]

Jeg ser bare ett "argument" og det er at du sier at den nye ekteskapsloven gir alle muligheten til å skaffe seg barn. Jeg forstår ikke helt hva du vil fram til her.

Da bør du pusse brillene, jeg svarte på to av dine påstander.

 

Det jeg vil fram til: At de får muligheten, men ikke nødvendigvis rettighet eller krav om å adoptere/oppfostre barn. Uansett er dette med ingen har "rett" å ha barn bare distraherende semantikk.

 

Som allerede nevnt, blir det å bruke adopsjonsbarns nød et vikarierende motiv. Som regel adopteres det ikke fordi man vil hjelpe barnet, men fordi man vil hjelpe seg selv å få barn. Hvis mennesker ikke brydde seg om biologisk tilknytning, så hadde mange flere av de som har mulighet til å skaffe seg biologisk tilknyttede barn valgt å adoptere, men det gjør de ikke. Så dette med å "hjelpe barna" blir i beste fall et sekundært motiv.

Du kan fortsette å postulere dette så mye du vil, men det ene eksluderer ikke det andre. De fleste sidestiller nok motivene.

 

Som allerede nevnt, så tror jeg uansett assistert befruktning og surrogatmødre vil dominere når det gjelder hvor homofile får barna sine fra. Selv om det kanskje høres kynisk ut for din del, så synes jeg det blir feil å argumentere slik du gjør.

Du tror? Surrogatmødre er da ikke lovlige i Norge. Ser ikke problemet med assistert befrukting. De som donerer har selv valgt å ikke delta i barnets liv uansett.

 

Jeg tar utgangspunkt i meg selv, og ser hvor viktig dette har vært for meg. Hva tar du utgangspunkt i? Det jeg argumenterer for, er å gå forsiktig fram, så ikke barn blir forsøkskaniner. Hvis man hadde spurt barn av aleneforeldre om de heller ville hatt to velfungerende foreldre, så tror jeg de fleste ville svart ja. Hadde man gitt dem valget mellom en mor og en far, eller to av samme kjønn, så tror jeg de fleste ville valgt det første.

Jeg tar utgangspunkt i at det finnes utallige sunne mennesker som har hatt alenemødre og at det finnes svært lite forskning som antyder at fars/morsrolle er absolutt nødvendig.

 

Det virker som få har fått med seg at jeg ikke er imot homofilt forelderskap, jeg er skeptisk til det. Jeg er også skeptisk til aleneforelderfamilien. Men, med en gang noen dukker opp og sier noe som er litt annerledes enn det den dagblad forsiden som fikk hjertene deres til å blø, så går dere bananas.

Jeg er fullstendig rolig, og jeg respekterer dine meninger og du forsvarer dem forholdsvis bra. Men når de fleste her er fullstendig for homofil adopsjon så må du forvente tilsvar på dine utsagn - dette er et diskusjonsforum på diskusjon.no tross alt.

 

Du etterlyser dokumentasjon, værsågod: http://psychcentral.com/news/2008/02/12/ac...-kids/1903.html

Som jeg trodde, det står lite om at en farsfigur er nødvendig. Selvsagt hjelper den og har positiv effekt på barnet. Dessuten ser dette ut til å handle om vanlige famlieforhold der farsfiguren er aktiv i varierende grad. Den sier ikke noe om at et barn som adopteres/fødes inn i en familiesituasjon der de vennes til at foreldrene er av samme kjønn opplever liknende problemer som et barn som har foreldre av begge kjønn men som opplever at den ene ikke stiller opp nok.

 

Jeg spør en siste gang: tror du et barn har det bedre på barnehjem uten foreldrefigurer enn hos adoptivforeldre med utradisjonelle foreldrefigurer?

Endret 28. april 2009 av O89

[Gnotten]

Utdrag fra artikkelen jeg linket til:

 

"Researchers urge healthcare professionals to increase fathers’ involvement in their children’s healthcare and call for policy makers to ensure that fathers have the chance to play an active role in their upbringing."

 

“For example, we found various studies that showed that children who had positively involved father figures were less likely to smoke and get into trouble with the police, achieved better levels of education and developed good friendships with children of both sexes.

 

“Long-term benefits included women who had better relationships with partners and a greater sense of mental and physical well-being at the age of 33 if they had a good relationship with their father at 16.”

 

Hvordan kan du si at dette ikke er et ganske så konkret krav fra forskerne.

Det som står der, er vel så relevant i en annen sammenheng: for mange negre i USA. Der har man hatt en kultur hvor fedrene har stukket av fra mor og barn. Jeg får mest følelse at artikkelen gjelder i denne sammenheng. Men her er det snakk om et heterofilt far-mor forhold.

 

Hvordan stiller denne forskningen egentlig til i forhold hvor barnet har hatt 2 mødre? Forskjellen på tilfellene, er at 2 mødre, tross alt er 2 forskjellige personer. Man skal være meget varsom med å ta forskningen for ukritisk til seg! Kanskje problemene kommer fordi barnet mangler kjærlighet fra to foreldre? Tar man igjen eksempelet med negrene i USA - så blir man fort kriminell og en outsider, når man vokser opp i slike kår. Man lever et frustrert liv, hvor mor har det fryktelig vanskelig. Jeg skal ikke spore av til rap her. Men ekte god rap, ikke det søppelet man har i dag, handler nettopp om kårene, om urettferdigheten, om statens rolle i det hele... Så handler ekte rap om mye annet også, det er teksten som er essensen.

 

Uansett, jeg blir skeptisk til forskningen. For her snakker man om tilfeller hvor barnet har liten/dårlig kontakt med far i et heteroseksuelt forhold. Hvordan spiller det hele seg med to mødre eller to fedre? Jeg tror du skal være forsiktig med å dra den konklusjonen du har dradd.

 

For meg, er kun forskningen bekreftelse på at man burde ha to foreldre. (Noe jeg tror vi alle er enige i - aleneforeldre vil ofte være uheldig - med mindre man har en meget ressurssterk aleneforelder.) Skulle veldig gjerne sett forskning rundt barn som er oppdradd av homofile foreldre - ikke enslige, som i forskningen.

[Narsissisten]

Jeg syns ikke dere var veldig flinke til å forholde dere saklig i debatten, men det er vel bare sånn.

 

Jeg syns spørsmålet om homofile par kan få barn koker ned til en ting; hvorvidt de vil ha det bedre enn for eksempel på et barnehjem eller fattigdommen i Afrika?

 

Det er bare å glemme debatten som har med at barn har det likegodt uten en mor eller farsfigur, fordi dette vet jeg av egen erfaring, av en far som var totalt ikke eksisterende. Jeg unner ingen det jeg gikk gjennom, og selv om det finnes verre og bedre situasjoner, er dette tilfellet. Jeg innså det ikke når jeg vokste opp, men jeg ble forvirret, og noe manglet alltid. Moren min fortjente ikke det hun gikk gjennom heller, en forelder av DET MOTSATTE KJØNN som kunne utlyse autoritet og få oss til sengs og prate med oss. De eldre søsknene mine gikk det på skeis med, og jeg skylder FULLT og holdent på mangelen på vår far.

 

Jeg satt her og leste tidligere innlegg forbannet over folk som sier at en farsfigur eller morsfigur ikke er nødvendig, når de antakeligvis ble oppdratt i den perfekte jævla familie!

 

Men på sak; Er dette virkelig så vanskelig? "Hva med rettighetene våre". Hva med BARNA det er snakk om? Er mennesker såfremt faktisk så egoistiske at de bruker slike unnskyldninger for å fjerne noe av det mest grunnleggende og viktigste i naturen som finnes i et barns liv? For det er bare å innse, homofili er ikke naturlig, det er ikke mulig å videreføre en art via homofili, ergo; barn har det sannsynligvis bedre (psykologisk eller naturlig, you name it) med vanlige foreldre!

 

Men samtidig er det jo åpenlyst at om et barn sitter i Afrika og ikke får mat eller på et barnehjem og hater livet sitt, selvfølgelig skal dette barnet bli tatt inn i en familie som bryr seg om barnet? Hvor dumme er vi egentlig???????????????????

[Rata101]

Da bør du pusse brillene, jeg svarte på to av dine påstander.

 

Det jeg vil fram til: At de får muligheten, men ikke nødvendigvis rettighet eller krav om å adoptere/oppfostre barn. Uansett er dette med ingen har "rett" å ha barn bare distraherende semantikk.

 

Ok. La meg si det slik; jeg er fullt enig i det prinsippielle kravet fra homofile om at de kan opptre som en fullverdig mor eller far. Men, samtidig så er jeg opptatt av at hensyn til barn er viktigst. Derfor synes jeg at kravet for at homofile par skal kunne være foreldre, er at barnet har tilgang på en adekvat morsfigur og en adekvat farsfigur. Paradoksalt, ja jeg vet. Men, kanskje det finnes løsninger vi ikke har tenkt på.

 

Som allerede nevnt, blir det å bruke adopsjonsbarns nød et vikarierende motiv. Som regel adopteres det ikke fordi man vil hjelpe barnet, men fordi man vil hjelpe seg selv å få barn. Hvis mennesker ikke brydde seg om biologisk tilknytning, så hadde mange flere av de som har mulighet til å skaffe seg biologisk tilknyttede barn valgt å adoptere, men det gjør de ikke. Så dette med å "hjelpe barna" blir i beste fall et sekundært motiv.

Du kan fortsette å postulere dette så mye du vil, men det ene eksluderer ikke det andre. De fleste sidestiller nok motivene.

 

Jeg tror ikke de fleste gjør det. De fleste vil velge seg barn som er biologisk tilknyttet seg selv, om de får muligheten. Men, det finnes unntak.

 

Som allerede nevnt, så tror jeg uansett assistert befruktning og surrogatmødre vil dominere når det gjelder hvor homofile får barna sine fra. Selv om det kanskje høres kynisk ut for din del, så synes jeg det blir feil å argumentere slik du gjør.

Du tror? Surrogatmødre er da ikke lovlige i Norge. Ser ikke problemet med assistert befrukting. De som donerer har selv valgt å ikke delta i barnets liv uansett.

 

Det visste jeg ikke. Hvorfor er surrogatmødre ulovlig i Norge? Uansett kan man vel ordne med surrogatmor i utlandet. Det er ikke noe problem med assistert befruktning, har jeg sagt det?

 

Jeg tar utgangspunkt i meg selv, og ser hvor viktig dette har vært for meg. Hva tar du utgangspunkt i? Det jeg argumenterer for, er å gå forsiktig fram, så ikke barn blir forsøkskaniner. Hvis man hadde spurt barn av aleneforeldre om de heller ville hatt to velfungerende foreldre, så tror jeg de fleste ville svart ja. Hadde man gitt dem valget mellom en mor og en far, eller to av samme kjønn, så tror jeg de fleste ville valgt det første.

Jeg tar utgangspunkt i at det finnes utallige sunne mennesker som har hatt alenemødre og at det finnes svært lite forskning som antyder at fars/morsrolle er absolutt nødvendig.

 

Her virker det som du forkaster dokumentasjonen min. Samtidig savner jeg dokumentasjon på dine påstander...

 

Det virker som få har fått med seg at jeg ikke er imot homofilt forelderskap, jeg er skeptisk til det. Jeg er også skeptisk til aleneforelderfamilien. Men, med en gang noen dukker opp og sier noe som er litt annerledes enn det den dagblad forsiden som fikk hjertene deres til å blø, så går dere bananas.

Jeg er fullstendig rolig, og jeg respekterer dine meninger og du forsvarer dem forholdsvis bra. Men når de fleste her er fullstendig for homofil adopsjon så må du forvente tilsvar på dine utsagn - dette er et diskusjonsforum på diskusjon.no tross alt.

 

Det var ikke personlig ment. Mer som et caveat egentlig. Men jeg ser jo tendensene når folk velger å sette meg på ignore for bagateller.

 

Du etterlyser dokumentasjon, værsågod: http://psychcentral.com/news/2008/02/12/ac...-kids/1903.html

Som jeg trodde, det står lite om at en farsfigur er nødvendig. Selvsagt hjelper den og har positiv effekt på barnet. Dessuten ser dette ut til å handle om vanlige famlieforhold der farsfiguren er aktiv i varierende grad. Den sier ikke noe om at et barn som adopteres/fødes inn i en familiesituasjon der de vennes til at foreldrene er av samme kjønn opplever liknende problemer som et barn som har foreldre av begge kjønn men som opplever at den ene ikke stiller opp nok.

 

Da tolker vi artikkelen ulikt. For meg er dette ganske så relevant. Artikkelen fremhever viktigheten av å ha begge kjønn representert hos foreldrene.

 

Jeg spør en siste gang: tror du et barn har det bedre på barnehjem uten foreldrefigurer enn hos adoptivforeldre med utradisjonelle foreldrefigurer?

 

Nei, jeg tror ikke et barn har det bedre på et barnehjem. Jeg synes dog ikke at det er relevant nok til å fremheves som et vippepunkt for denne debatten.

[Gnotten]

Narsissisten - Igjen glemmer du en ting! Du sier du vokste opp uten en god farsfigur, du vokste kun opp med di mor. Herifra drar du konklusjonen om at alle barn trenger en mor og en far.

 

Det er beklagelig det du har gått igjennom - men det holder dessverre ikke vann det du sier! Er det mangel på en god far som har ødelagt en del for deg, eller er det mangel på to gode foreldre? Du kan ikke dra en slutning automatisk.

 

Jeg tror vi alle er enige i at det å være født av to heterofile foreldre, og kun vokse opp med en av dem - er uheldig. (Selv om du maksimerer skaden med din selvprofeti i å si "vi er fucked opp på grunn av pappa"). Men i tilfellet du snakker om, så har dere tatt skade på grunn av far! På grunn at kun en person har oppdradd dere, din "undertrykte" mor.

 

Hvordan hadde det vært dersom du hadde to mennesker til å oppdra deg? Man kan nemlig dra to uike slutninger av saken. 1. At alle trenger en far og en mor. 2. At alle trenger to mennesker til å bli oppdradd av.

 

Jeg mener nummer 2 er det eneste vi kan konkludere med. Jeg kan ikke, basert på forskningen, se at det er nødvendig med både far og mor. Men jeg kan se at det er nødvendig med 2 personer. Herunder vil man oppleve kjærlighet, oppleve samkvem mellom mennesker... Det man uansett ikke tar skade av, heller tvert imot, er å involvere personer av det andre kjønnet dersom man snakker om homofile foreldre.

 

Ditt tilfelle var jo ekstra uheldig, siden du ikke bare manglet en farsfigur, men i tillegg tok direkte skade av faren din.

[Rata101]

Du er ikke lite frekk Lansky... Du påstår at narsissisten tok direkte skade av faren sin, når han presiserer at faren var "ikke eksisterende". Drøyt...

 

Samtidig er du frekk nok til å "glemme" dokumentasjonen som klart viste at mangel på farsfigur har en dokumentert og svært negativ effekt!

 

Edit: ...og du har fremdeles tilgode å gi meg et svar på hvorfor du mener at min holdning til homofile er "forkastelig".

Endret 28. april 2009 av Rata101

[Narsissisten]

Greit, jeg får godta synspunktet ditt, men om du bare skal falle tilbake på "mangel på dokumentasjon", så skal jeg gjøre akkurat det samme, og jeg tror jeg sitter på the moral highground her fra starten av. "You are never called upon to prove a negative", så nå får du komme med dokumentasjon av at barna ikke tar skade av dette, ellers er poenget du spiller på nytteløst.

 

Jeg godtar det at jeg kunne ha klart meg bedre og at andre kan se på min situasjon på en forskjellig måte, men for å forsvare mitt argument, håper jeg du tenker på hvor alvorlig dette har vært for meg og hvor reflektert jeg er over det (og hvor mye jeg prøver å ikke være ensidig).

 

Du skal forresten ikke være redd for å fornærme meg, sympati ser jeg nesten på som nedverdigende, ikke trøstende.

[....]

Jeg er skeptisk til barn som blir oppdratt av homofile foreldre, fordi jeg tror det er viktig å bli oppdratt av både en mor og en far.

Dette er ren overtro.

Dette er en ubegrunnet påstand.

[Stifi]

Surrogatmødre er en uting, adoptér barn som trenger det heller.

[Narsissisten]

Surrogatmødre er en uting, adoptér barn som trenger det heller.

 

På sett og vis, og selv om det holder et poeng, så skal du jo argumentere for det.

[Spissborgeren]

Ok. La meg si det slik; jeg er fullt enig i det prinsippielle kravet fra homofile om at de kan opptre som en fullverdig mor eller far. Men, samtidig så er jeg opptatt av at hensyn til barn er viktigst. Derfor synes jeg at kravet for at homofile par skal kunne være foreldre, er at barnet har tilgang på en adekvat morsfigur og en adekvat farsfigur. Paradoksalt, ja jeg vet. Men, kanskje det finnes løsninger vi ikke har tenkt på.

Det jeg (og en del andre) vil ha frem er at det viktigste for barnet er at foreldrene, uansett kjønn, biologiske eller ei, er ”adekvate” foreldre som bryr seg om barnet. Selvsagt er det positivt med både mor og farsfigurer, men det er lite som tilsier at en må ha mor og far for å bli et velfungerende individ. Det som derimot er kjedelig for et barn å oppleve er at en (eller begge) av foreldrene ikke er til stede eller støtter dem nok i oppveksten.

 

Jeg tror ikke de fleste gjør det. De fleste vil velge seg barn som er biologisk tilknyttet seg selv, om de får muligheten. Men, det finnes unntak.

Selvsagt vil de fleste velge å få barn på den vanlige måten om det er et alternativ, men jeg ser ikke hvordan det er vesentlig. Adoptivbyråene vurderer kandidatene nøye uansett. Dette blir mer et argument mot adopsjon i sin helhet enn mot adopsjon fra folk av samme kjønn.

 

Det visste jeg ikke. Hvorfor er surrogatmødre ulovlig i Norge? Uansett kan man vel ordne med surrogatmor i utlandet. Det er ikke noe problem med assistert befruktning, har jeg sagt det?

Vet ikke hva begrunnelsen for loven er, men selv om jeg kan se den for meg, men gidder å gå inn på her. Hvis du synes assistert befruktning er alreit, hvorfor bruke det som et svar når jeg snakket om adopsjon?

 

Her virker det som du forkaster dokumentasjonen min. Samtidig savner jeg dokumentasjon på dine påstander...

Hvilken dokumentasjon? Den artikkelen sa ikke noe om at det var nødvendig. Jeg har ikke funnet mange vitenskapelige artikler (som jeg ikke må betale for) som tar for deg samme problemstilling som vi gjør nå. Inn til jeg gjør det kan du se på argumentene jeg selv har brukt.

 

Det var ikke personlig ment. Mer som et caveat egentlig. Men jeg ser jo tendensene når folk velger å sette meg på ignore for bagateller.

At noen velger å ignorere deg fordi de er uenige er tåpelig, men jeg synes du setter deg litt i offerrollen i stedet for å bare tåle at ikke alle er enige med deg.

 

Da tolker vi artikkelen ulikt. For meg er dette ganske så relevant. Artikkelen fremhever viktigheten av å ha begge kjønn representert hos foreldrene.

Det jeg fikk ut av den var at i familieforhold hvor barnet har en far, er det viktig at han er veldig aktiv og deltakende i det barnets oppvekst. I en familie med foreldre av samme bør også begge være veldig aktive og deltakende i barnets oppvekst.

 

Nei, jeg tror ikke et barn har det bedre på et barnehjem. Jeg synes dog ikke at det er relevant nok til å fremheves som et vippepunkt for denne debatten.

Jeg synes det er et av de mest relevante spørsmålene i debatten, dette er en tråd der adopsjon står sentralt.

Endret 28. april 2009 av O89

[aGal]

Kan man ikke biologisk få barn, så skal man heller ikke ha det.

 

Begynne å "handle" til seg andre barn synes jeg er helt feil.

Jeg mener dette blir en form for menneskehandel.

[Shruggie]

Kan man ikke biologisk få barn, så skal man heller ikke ha det.

 

Begynne å "handle" til seg andre barn synes jeg er helt feil.

Jeg mener dette blir en form for menneskehandel.

 

Ja, det er jo flott at du er mot at to vennepar av meg som sliter med å få barn på vanlig måte ikke skal få lov til å bruke prøverørsbefruktning og eventuelt adopsjon til å få barn. Jeg skal ringe og si at en random forumbruker ikke gir dem lov, så de må gi tilbake ungene.

[Pricks]

Det har jeg gjort ganske klart hele tiden. Barna kommer først.

Vikarierende argument.

[aGal]

Kan man ikke biologisk få barn, så skal man heller ikke ha det.

 

Begynne å "handle" til seg andre barn synes jeg er helt feil.

Jeg mener dette blir en form for menneskehandel.

 

Ja, det er jo flott at du er mot at to vennepar av meg som sliter med å få barn på vanlig måte ikke skal få lov til å bruke prøverørsbefruktning og eventuelt adopsjon til å få barn. Jeg skal ringe og si at en random forumbruker ikke gir dem lov, så de må gi tilbake ungene.

 

Haha, jøss..

Har man ikke muligheten så synes jeg det er uheldig/fegt å ta "snarveier", de får heller stå på for å se om det blir noe etter hvert. ( om du vil kan du ønske dem lykke til fra meg )

[Shruggie]

Det gikk veldig fint. De måtte prøve et par ganger, men barnet er snart to, og såvidt jeg forstår ble alle kostnadene dekt av NAV.

[Laezy]

Jeg er ikke direkte mot at homofile skal få barn, jeg synes bare at det blir feil, og det er ikke rettferdig for barnet.

Glem alt dette med "bla bla det går ikke biologisk, homofiles rettigheter, to personer som elsker hverandre skal få bli foreldre osv"....Jeg synes man skal tenke på barnet! Kan du tenke deg å vokse opp med to fedre? eller to mødre? Nei, men likevel skal man gi det til et stakkars barn som ikke kan svare for seg?

[Shruggie]

Og hva er galt med å ha to fedre? Hvorfor mener du det er "feil"?

Klarer du ikke å se at det er du selv som har fordommer mot utradisjonelle familier, og nå prøver å påtvinge resten av samfunnet den fordommen?

[PlatinumFlyer]

Kan du tenke deg å vokse opp med to fedre? eller to mødre?

Ja.

[Rata101]

Ok. La meg si det slik; jeg er fullt enig i det prinsippielle kravet fra homofile om at de kan opptre som en fullverdig mor eller far. Men, samtidig så er jeg opptatt av at hensyn til barn er viktigst. Derfor synes jeg at kravet for at homofile par skal kunne være foreldre, er at barnet har tilgang på en adekvat morsfigur og en adekvat farsfigur. Paradoksalt, ja jeg vet. Men, kanskje det finnes løsninger vi ikke har tenkt på.

Det jeg (og en del andre) vil ha frem er at det viktigste for barnet er at foreldrene, uansett kjønn, biologiske eller ei, er ”adekvate” foreldre som bryr seg om barnet. Selvsagt er det positivt med både mor og farsfigurer, men det er lite som tilsier at en må ha mor og far for å bli et velfungerende individ. Det som derimot er kjedelig for et barn å oppleve er at en (eller begge) av foreldrene ikke er til stede eller støtter dem nok i oppveksten.

 

At det er "lite som tilsier at en må ha mor og far for å bli et velfungerende individ", hva i all verden vet du om det egentlig? Det virker ikke som om du har så mye å støtte deg på, men du sier det allikevel. Jeg synes du bagatelliserer argumentet om å ha både mannlige og kvinnelige foreldre i familien å identifisere seg med. Du setter tydeligvis lavere krav til hva som er akseptabelt. Jeg mener mor og far er av fundamental betydning. Noterer meg også at du kommenterer detaljene rundt forskningen veldig lite. Jeg har personlig erfaring med å vokse opp uten far, og derfor lyser varsellampene rødt hos meg. Det er lite jeg ønsker meg mer her i verden enn å kunne ha vokst opp med en far.

 

At du argumenterer med at forskerne ikke sier at det er "nødvendig" virker for meg mer som en unnvikende manøver enn noe annet. Advarslene fra forskerne virker åpenbare nok for meg. Hva er minstekravet for et barns oppvekst for deg? At de holder seg i live til pensjonsalder? Har du vurdert den samfunnsmessige effekten? Hvorfor ikke legge tilrette for at f.eks. sønner av to mødre kan få anledning til å vokse opp med jevnlig kontakt med en mann også? Det tror jeg går mye mer på mødrenes følelser og preferanser enn barnets. Jeg hadde hvertfall hatt stor nytte av en slik mulighet når jeg var barn.

 

Jeg tror ikke de fleste gjør det. De fleste vil velge seg barn som er biologisk tilknyttet seg selv, om de får muligheten. Men, det finnes unntak.

Selvsagt vil de fleste velge å få barn på den vanlige måten om det er et alternativ, men jeg ser ikke hvordan det er vesentlig. Adoptivbyråene vurderer kandidatene nøye uansett. Dette blir mer et argument mot adopsjon i sin helhet enn mot adopsjon fra folk av samme kjønn.

 

Det visste jeg ikke. Hvorfor er surrogatmødre ulovlig i Norge? Uansett kan man vel ordne med surrogatmor i utlandet. Det er ikke noe problem med assistert befruktning, har jeg sagt det?

Vet ikke hva begrunnelsen for loven er, men selv om jeg kan se den for meg, men gidder å gå inn på her. Hvis du synes assistert befruktning er alreit, hvorfor bruke det som et svar når jeg snakket om adopsjon?

 

Assistert befruktning er i prinsippet helt greit, spørsmålet blir hva man bruker det til. Jeg tror at at majoriteten av homofile par vil velge assistert befruktning eller surrogatmødre fremfor adopsjon (dersom det er mulig), og at mulighetene for dette vil tilta i fremtiden. Mennesker ønsker å føre genene sine videre, sånn er det bare. Dermed vil argumentet rundt adopsjon også bli svakere. Jeg føler at uansett at snakket om adopsjon brukes for å rosemale hvilke konsekvenser homofilt forelderskap vil få. Forkjempere for homofilt forelderskap virker ikke villige til å diskutere negative konsekvenser i det hele tatt.

 

 

Her virker det som du forkaster dokumentasjonen min. Samtidig savner jeg dokumentasjon på dine påstander...

Hvilken dokumentasjon? Den artikkelen sa ikke noe om at det var nødvendig. Jeg har ikke funnet mange vitenskapelige artikler (som jeg ikke må betale for) som tar for deg samme problemstilling som vi gjør nå. Inn til jeg gjør det kan du se på argumentene jeg selv har brukt.

 

Som sagt, jeg synes det virker som du ser dette i et litt for rosenrødt skjær. Samtidig virker du ikke å bry deg om potensielle problemer. Det er lett å snakke varmt om noe man ikke er nødt til å oppleve selv.

 

“We hope that this review will add to the body of evidence that shows that enlightened father-friendly policies can make a major contribution to society in the long run, by producing well-adjusted children and reducing major problems like crime and antisocial behavior.” - et viktig argument for meg, men ikke for deg. Vi får bare være uenige på det. Jeg synes de asosiale tendensene blant den nye generasjonen allerede er ille nok.

 

Det var ikke personlig ment. Mer som et caveat egentlig. Men jeg ser jo tendensene når folk velger å sette meg på ignore for bagateller.

At noen velger å ignorere deg fordi de er uenige er tåpelig, men jeg synes du setter deg litt i offerrollen i stedet for å bare tåle at ikke alle er enige med deg.

 

Det er du velkommen til å mene. Det spiller ikke spesiellt stor rolle for meg.

 

 

Nei, jeg tror ikke et barn har det bedre på et barnehjem. Jeg synes dog ikke at det er relevant nok til å fremheves som et vippepunkt for denne debatten.

Jeg synes det er et av de mest relevante spørsmålene i debatten, dette er en tråd der adopsjon står sentralt.

 

Det synes ikke jeg. Jeg synes ikke kravene til adopterte barns oppvekst skal senkes bare fordi de er adopterte.

 

Det har jeg gjort ganske klart hele tiden. Barna kommer først.

Vikarierende argument.

 

Vikarierende argument for hva? Skjelden jeg ser deg klare å ytre mer enn et par kverulerende ord Pricks.