Din absolutte favorittkonsertbit

[834HF42F242]

Post hva som er din absolutte favorittkonsertbit, med en grundig beskrivelse av akkurat hvorfor du finner denne så god. Kommenter gjerne andres poster, men ikke la dette bli en oppramsingstråd.

Begrunn ditt forslag!

 

 

 

 

Careful with that axe Eugene

Min favoritt må bli da Pink Floyd fremførte Careful with that axe Eugene i Earl's Court den 18. november 1973. Selve låten er en syvminutters sak som bygger seg sakte opp mot et dramatisk og eksplosivt klimaks.

Dette er steintung og ondskapsfull hardrock sett i forhold til tiden, og selv om man idag ser på Pink Floyd som et rolig band, så er denne konsertbiten et bevis på det stikk motsatte. Bandet var i stand til å lage noe av det mest intense og dystre som var å oppdrive på 70-tallet.

 

Klimakset på denne låten slår inn akkurat etter fem minutters spilletid, men føles mye sterkere hvis man slukker lyset, tar på seg hodetelefoner og synker dypt inn i skjermen og ser hele låten fra begynnelsen av. Bassgitaren slår onde toner, Waters og Gilmour hvisker i mikrofonene og Mason lader seg opp til den enorme overgangen. Waters skriker så høyt og lenge han kan og scenen blir et fullstendig kaos.

Et verdig og lite kjent øyeblikk av et bands mørke historie som havnet i skyggen av en poplåt fra 1979.

 

Se video

Endret 19. september 2006 av neitakk

[NightKeeper]

Metallica - Creeping Death

 

Metallica foran 650.000 på Monster of Rock i Moskva 91, sammen med Pantera og Ac/Dc. Ac/Dc skulle spille senere, men etter det Metallica leverte på scenen var det nok umulig å lage like mye trøkk som Metallica. Metallica har selv sagt at dette er den råeste gig'n de har spilt, og selve atmosfæren og været passet perfekt til thrash-mesterverket Creeping Death, fra tidenes skive; Ride the Lightning. Denne sangen er kjent live for sin "Die Die Die" -allsang etter soloen til Kirk.

 

På denne konserten tror jeg over 100 ble voldtatt og 10 ble drept, mener jeg å huske. Tror det var den første store konserten etter at Sovjet ble oppløst...

 

Det var på denne perioden Metallica var på sitt beste, og det tar vel mildt sagt av.

 

MOTHERFUCKIN DIE.

 

http://youtube.com/watch?v=GOlZSplIpCg

 

Til Neitakk: Denne versjonen av "Careful with that Axe, Eugene" er om mulig enda bedre. Fra Pompeii...sinnsyk stemning i den sangen.

Endret 19. september 2006 av NightKeeper

[834HF42F242]

For et folkehav. De må ha følt seg store på scenen, med den responsen def fikk der.

 

Edit Til NightKeeper: Eller da de femfører samme låt i Kralingen. Live at Pompeii er jo tidenes konsert av dette bandet, men det er noe med stemningen i Earl's Court som er bedre. I Pompeii hadde de ikke publikum...

Endret 19. september 2006 av neitakk

[Mit]

Metallica - Justice Medley

 

Det beste jeg har sett hittil må være Metallica i San Diego, 13/14 januar 92.

meget bra konsert, skulle virkelig ønske jeg var der, den beste sangen derfra må være Justice Medley En meget bra sang veldig godt gjennomført av metallica.

Jeg fant desværre ingen videoer i farta.

 

Den konserten anbefales!

[Jan]

I Pompeii hadde de ikke publikum...

6893891[/snapback]

 

Å joda, tre barn på 8-9 år. De satt bak settet.

[NightKeeper]

Metallica - Justice Medley

 

Det beste jeg har sett hittil må være Metallica i San Diego, 13/14 januar 92.

meget bra konsert, skulle virkelig ønske jeg var der, den beste sangen derfra må være Justice Medley En meget bra sang veldig godt gjennomført av metallica.

Jeg fant desværre ingen videoer i farta.

 

Den konserten anbefales!

6893994[/snapback]

 

Her har vi godsakene

 

http://youtube.com/watch?v=VxUsKXdJdSI

 

Fra San Diego-konserten ja, Live Shit-dvdn. Åpningen med Eye of the Beholder ZOMG.

[knert]

åh... det er så mange!

Nine inch nails på woodstock 94 - Something i Can Never Have

Grunn: Kameraføringen her er bare perfekt, og det er en mektig låt, spesielt med trommingen som ikke er med på originalen.

Denne konserten er værdt og sjekke ut, MANGE av de gode gamle låtene fra NIN.

 

Og the queen of pop:

Jeg hadde aldri sett noe live fra Madonna før, men da jeg så dette begynte tårene og renne av en eller annen merkelig grunn, jeg ble overrasket over meg selv. Dette er good shit.

 

KoRn - Blind - Woodstock 99

Oh, the energy!

Endret 19. september 2006 av knert

[Mit]

Metallica - Justice Medley

*Snipp*

6893994[/snapback]

 

Her har vi godsakene

 

http://youtube.com/watch?v=VxUsKXdJdSI

 

Fra San Diego-konserten ja, Live Shit-dvdn. Åpningen med Eye of the Beholder ZOMG.

6894109[/snapback]

Jess, der har du den Nightkeeper, blir aldri lei av den konserten.

 

vet noen foresten hvor mange folk det var der, slår nok ikke Monster of Rock i Moskva 91 men hadde vært kult og vite

Endret 19. september 2006 av Mitjmannen

[white_pony]

KoRn - Blind - Woodstock 99 

Oh, the energy!

6894162[/snapback]

 

Korn før 2000, ah...

[LarsP]

Rammstein - Büch Dich (Live Aus Berlin 1998)

 

En av tidenes råeste konserter, hvor høydepunktet er denne obskurt ekle godbiten av en sang. Når Till Lindemann mater en dildo inn i Christian "Flake" Lorenz og deretter "ejakulerer" utover et ekstatisk publikum så er det like før underteknede når klimaks han også.

 

Videolink: youtube: Rammstein - Büch Dich (live)

Endret 19. september 2006 av LarsP

[NightKeeper]

Metallica - Justice Medley

*Snipp*

6893994[/snapback]

 

Her har vi godsakene

 

http://youtube.com/watch?v=VxUsKXdJdSI

 

Fra San Diego-konserten ja, Live Shit-dvdn. Åpningen med Eye of the Beholder ZOMG.

6894109[/snapback]

Jess, der har du den Nightkeeper, blir aldri lei av den konserten.

 

vet du noen foresten hvor mange folk det var der, slår nok ikke Monster of Rock i Moskva 91 men hadde vært kult og vite

6894185[/snapback]

 

San Diego var en hall-konsert. Tipper 15-20000

Endret 19. september 2006 av NightKeeper

[knert]

KoRn - Blind - Woodstock 99 

Oh, the energy!

6894162[/snapback]

 

Korn før 2000, ah...

6894200[/snapback]

 

korn før 2000 ja!

og det rammstein klippet ja, jeg fikk hakeslepp da jeg så det første gang. og jeg kunne gjerne stått foran till lindemann!

[834HF42F242]

I Pompeii hadde de ikke publikum...

6893891[/snapback]

 

Å joda, tre barn på 8-9 år. De satt bak settet.

6894059[/snapback]

Seff. De snek seg inn, og ble oppdaget. Men de fikk bli, og satt bakerst i amfiet. Foran settet satt de fire-fem stykker på klappstol, så hvis dette kan kalles publikum så er det publikum på en hver studioplate også.

 

Tenke å vært en av de barna... må ha vært et minne for livet.

 

Edit: Tenkte en sånn kommentar ville komme forresten. Forumet er forutsigbart.

Endret 19. september 2006 av neitakk

[H4ngm4N]

 

Kunne egentlig valgt nesten alle låtene fra denne konserten, men jeg valgte klassikereren "I Am The Black Wizards" fordi:

- Låta er en av bandets desidert beste og mest elsket, en tidløs klassiker.

- Det var den nest siste låta, og før denne tok han på seg skulder-rustning-saken som vi alle (jeg) elkser fra "the good old days".

- Etter forige låta ble ferdig, før han annonserte denne, skrek jeg av full hals "I AM THE BLACK WIZAAARRRDSSSSSSSSSSS!" som den fan-boyen jeg er, og fikk ektra deilig følelse da jeg hørte at den kom med en gang.

 

Gjennom hele låta sang/skrek jeg og/eller headbanget mens jeg hadde gåsehud. Den konserten var mitt livs største opplevelse.

[dauhau]

http://video.google.com/videoplay?docid=19...eddie+van+halen

 

Eddie Van Halen fra Live without a net Dvden. Han er så sinnsykt chilla der han sitter ^^

 

 

*greide å poste feil link

Endret 21. september 2006 av dauhau

[knert]

http://www.instrumentpro.com/Merchant2/gra.../BCRPWBWHBK.jpg

 

Eddie Van Halen fra Live without a net Dvden. Han er så sinnsykt chilla der han sitter ^^

6895987[/snapback]

Jeg ser bare en bass gitar

[Gjest Bruker-95147]

Min ultimate konsertbit har jeg ikke klart å finne opptak av, så da prøver jeg å beskrive den istedenfor. Den er ifra norsk tvrocks "darkages". Vinteren 1981 (eller var det 82), nattrock fra Tyskland, norges treigeste reporter: Ivar Dyrhaug klarte ikke dysse meg i søvn, til det var repertoaret for sterkt. På forhånd hadde jeg minimale forventninger, fordi det var bare Pattie Smith Group jeg hadde noen interesse for.

 

Første band ut åpnet med at en enkel hvit spot mot senter av scenen hvor en sortkledd, blyanttynn skikkelse kom skridende akkompagnert av rolig akustisk intro. Dette var mitt første møte med Mink De Ville, og for et førsteinntrykk. De leverte en overlegent stilsikker, samspilt blanding av høypotent New York-shuffle, og "kåtglad" New Orleans-Creol funk. De var utrolig samspilte, og på tross av et lunkent publikum (bare pølsespisende, ølrapende postpønkere med snaue skaller) kjørte de uanfektet på og leverte en knall opptreden.

 

Før neste artist, som jeg for min del trodde ville bli høydepunktet på forhånd, fikk vi oppleve en hysterisk brite med gitar og munnspill. Showet foregikk på en mindre scene, med ca 300 tilhørere. Galningen heter Kevin Coyne, og han serverte en salig blanding av morbid humor, og sanseløs radbrekking av munnspill/gitar iført et særlig apart kroppsspråk. Fjorten poeng av fjorten mulige. NB! Her anbefales skiva: Marjory Razorblade fra 1971, knallbra x 2.

 

Så var det duket for høydepunktet trodde jeg, nemlig Patti Smith Group.

Joa, dem stilte seg opp på scenen mer eller mindre organiserte, dro i gang med introen på en låt jeg heldigvis har glemt, og så kom Tante Sofie ravende ut på scenen …Hurra!

Hun klarte i løpet av beundringsverdig kort tid å surspille bandet, siklet ubeskjedent, og de gangene hun glemte å synge hørtes det ikke så verst ut. De avsluttet med å rasere trommesettet, er ikke sikker på om det var på pønk, tror heller de kunne tenkt seg å pulerisere gitarene over den radmagre ryggen til heksa, det ville i hvert fall jeg gjort. Jeg tror til og med at de tyske ”pønkabortene” som publikum mest bestod av, var fornøyd med at helvetet var over. De spydde litt på seg selv, og hverandre ispedd litt lugging og generelt kameratslig håndgemeng …Sieg Heil Tullebukker.

 

Nå klokken 0200 på morningen ble jeg sittende og sløve, mens jeg talte på fingrene om det var noen vits å vente på siste artist …? Sjangeren var ikke min greie, og artisten skremte meg mer enn musikken gledet. Uannsett satt jeg der når klokken slo 0300, og Jonny Vinter med følge var klar.

 

De dro i gang, og jeg sperret opp øregangene, begynte å trampe takten med plattføtter størrelse sildekasser …Hmm? Kompet var tett som stumpen på et vårlam …meget tett.

Nærbildene av fugleskremslet Jonny avdekket en likhvit skikkelse, ja nesten blåhvit, iført filler og en tøff sliten Stetson. Han gapte og vrælte slik at man fikk beundre hvor lite tenner han hadde i kjeften, og heldigvis hadde han på seg solbriller slik at man slapp å se de røde øynene. Etter første låten, tok han seg tid til å presentere kompet, og nå ble jeg nesten edru, fordi: På trommer, Mitch Mitchell, Bass, Noel Redding … er det nødvendig å si mer?

 

Nå tok konserten helt av, og aldri i mitt syndige liv har jeg opplevd makan til spilleglede, og slike kompetente musikere. De skulle egentlig være ferdig kl 0500, men da klokken opprant var de bare blitt passe oppvarmet. Nå serverte de ”svisker” i utvalg: Beatles, Rolling Stones, Jimi Hendrix, og Bob Dylan. De vekslet på instrumentene, slik at Jonny spilte bass, Mitch sologitar, og jeg sverger på min ufødte datter (hun er så ufødt, at jeg må faktisk lage henne først) at man merket ikke forskjell. Jonny spilte sologitar med fingre, og de få tennene han hadde igjen. Noel stilte seg rett bak, og så mens de sto slik overtok Noel sologitarspillingen, og Jonny bassen uten å flytte seg. Midt under en låt var det tid for trommesolo, så da tok Jonny og Noel seg en tur backstage for å pudre nesen. Mitc Mitchell slo først i hjel trommene, før han som en frenetisk krabbe trommet seg fra side til side på scenen. Han fant tilslutt veien tilbake til batteriet, og puddergutta kom inn samtidig. Så fortsatte de sammen, og nå sverger jeg for andre gangen på at når klokken nærmet seg 0600, så svevde hele konsertsalen. De avsluttet vannviddet med en overseig versjon av Like a Rolling Stone, og jeg og pølsetyskerene var totalt blåst. Tusen tusen takk!!

Endret 20. september 2006 av Bruker-95147

[:utakt]

Jeg klarer ikke finne noe videoklipp, men det gjør ikke minnet mitt noe dårligere.

 

Vi snakker Dream Theater i Oslo spektrum i 2002. Mot slutten av konserten fikk vi låta "Learning to Live", og for de av dere som kjenner den, der snakker vi allsang. Det var så ufattelig kult å stå der og høre tusener av med-fans synge, i mangel på noe bedre uttrykk, "av full hals" samtidig med taktfast klapping. Jeg kan fremdeles finne på å spille liveopptak av denne sangen bare for å mimre tilbake hvor genialt det var.

[Obix]

Min ultimate konsertopplevelse var fra Drammenshallen i 1980.

 

Kiss skulle spille og oppvarmingsband var et ukjent band fra Engeland med det klingende navnet Iron Maiden.

 

Og for en konsert det ble!

Iron Maiden lagte et kjempetrøkk i salen og når Transylvania ble spillt så var vi i ekstase.

 

Det hele toppet seg ved at Kiss kastet kake på Iron Maiden..

 

Kiss skulle jobbe hardt for å overgå dette, men som de senevante kunstnerene de er så lagte også de et forykende show.

 

Link til referat fra konserten.

[NightKeeper]

Må da være mulig å få flere svar her, er interessert i å se hva andre poster.