Hva treffer først? Lyset eller bilen?

[JohndoeMAKT]

Jeg tror vi ser bort fra luftmotstand og overvarming av motoren i dette tilfellet. Hastigheten er forøvrig heller ikke 300 000 000 m/s, men 299 79.... og blir avrundet til 3*10^8 m/s. Endret 11. oktober 2006 av JohndoeMAKT

[Red Frostraven]

Jeg tror vi ser bort fra luftmotstand og overvarming av motoren i dette tilfellet. Hastigheten er forøvrig heller ikke 300 000 000 m/s, men 299 79.... og blir avrundet til 3*10^8 m/s.

7045627[/snapback]

 

Å ja-- Takk for at du retter oss..! Forskjellen i på 299 792 458 og 300 000 000 i teoretiske eksempler er *svært* viktig..!

 

Liste over lysets hastighet i diverse årstall med teoretikeren bak disse teorien foran hastigheten i kilometer / per sekund-- Bare slik at vi ikke gjør enorme feil igjen...

 

1676 Olaus Roemer Jupiter's satellites 214,000

1726 James Bradley Stellar Aberration 301,000

1849 Armand Fizeau Toothed Wheel 315,000

1862 Leon Foucault Rotating Mirror 298,000 +-500

1879 Albert Michelson Rotating Mirror 299,910 +-50

1907 Rosa, Dorsay Electromagnetic constants 299,788 +-30

1926 Albert Michelson Rotating Mirror 299,796 +-4

1947 Essen, Gorden-Smith Cavity Resonator 299,792 +-3

1958 K. D. Froome Radio Interferometer 299,792.5 +-0.1

1973 Evanson et al Lasers 299,792.4574 +-0.001

 

Den nye, mest aksepterte hastigheten er 299 792 458 m/s som er laser-hastighet i km/s med feilmarginen +0.001 rundet opp: 299 792,4675, siste desimal rundet opp igjen, til 299 792,458 km/s -- fordi det passer godt metrisk som;

299 792 458 meter i sekundet, og tallet går opp uten desimaler i engelske "inches".

Endret 11. oktober 2006 av Andre1983

[kyrsjo]

les hva fysikerne her inne har skrevet da

 

Lyset beveger seg ulikt utifra ståpunkt visstnok.

 

(selv om jeg ikke forstår hvorfor og ser mange feil med den teorien som ingen klarer å for forklare meg. Men jeg får nesten bare stole på de som har studert dette :S )

7041551[/snapback]

 

Nei, den beveger seg *likt* uansett hvordan observatøren beveger seg. Det går *alltid* med v=c - jeg kan ikke forklare hvorfor rent teoretisk, men målinger har vist dette.

 

Men dermed kan den samme lysbølgen se ut til å bevege seg ulikt avhengig av observatørens bevegelse.

[JohndoeMAKT]

Jeg tror vi ser bort fra luftmotstand og overvarming av motoren i dette tilfellet. Hastigheten er forøvrig heller ikke 300 000 000 m/s, men 299 79.... og blir avrundet til 3*10^8 m/s.

7045627[/snapback]

 

Å ja-- Takk for at du retter oss..! Forskjellen i på 299 792 458 og 300 000 000 i teoretiske eksempler er *svært* viktig..!

Det var du som valgte å skrive tallet med ni absolutte siffer og ikke 300'', 0.3''', 3*10^8 eller ~300 000 000 så da burde du vel også halvforvente å bli rettet på den måten.

[Red Frostraven]

Er det noen som kan forklare hvorfor objektet blir tyngre jo fortere det går?

6892848[/snapback]

 

Det blir tyngre -- fordi det opparbeider seg bevegelseenergi. Vekt = newtonmeter

Vekten din forandres fra jorden, til verdensrommet -- Det er massen din som er konstant. (Helt til "du" blir eliminert av en komet -- da blir definisjonen "du" litt vanskeligere å... definere...)

 

Massen blir uforandret uansett hastighet-- i den forstand at massen ikke øker; masse = kg

Ifølge teoriene om objekter som oppnår hastigheter nær lysets, så vil massen forandre seg; den vil bli seg kortere, flatere, og bredere -- helt opp til lysets hastighet, da den vil være uendelig bred -- du vil rett og slett gå over i en ny form.

Sannsynligvis en form som vi kan kalle hydrogen.

 

Samtidig, så er lysets hastighet avhengig av observatøren; for noen som oppnår 50% av lysets hastighet, så vil lyset bevege seg ut fra denne observatørens synspunkt i farten "c" -- fordi tiden fungerer slik at "c" er konstant, uansett hvem som observerer den.

Det vil si at tiden vil gå ved bare 50% effekt for den observatøren som går i 50% av lysets hastighet..?! Ja...

Lys vil, tilsynelatende forlate, og treffe, observatøren i fart "c" -- men hvordan er det mulig å bevege seg i 50% av "c", lyse ut lys som går i fart "c", ta i mot lys forfra i "c", bakfra i "c" og fra sidene i "c"..?

 

4 lasere fyres av, observatøren kjører i 50% av lysets hastighet, fra laser D og bryter punktet X i det alle laserene treffer.

Laser A treffer forfra

Laser B og C treffer sidene

Laser D treffer bakfra

 

Åpenbart, hvis disse laserene hadde kraften til å bryte gjennom panseret til observatøren, forutsatt at hele strålen til laseren traff observatøren i løpet av perioden observatøren var i brytningspunktet, at strålen traff på ett gitt punkt på skipet, og hele laserenstrålen måtte treffe på like kort tid som laseren var fyrt av på.

 

Vi vet at; alle lasere gikk i "c" -- Og at B og C ville laget striper over skroget;

Men både A og D ble avfyrt samtidig, og siden lyset har en konstant hastighet-- så ville begge laserene gjennomhullet skroget; selv om begge traff skipet samtidig; med tilsynelatende annerledes hastighet på henholdsvis 150% "c" (laser A) og 50% "c" (laser D)..?

 

Hvis laserene var en konstant effekt som startet å treffe skipet i brytningspunkt 50% fra D til X, og skipet flyr mot A, samtidig som ingen laser vil bryte skroget før 50% av avstanden mellom X og A igjen; så ville laser A brutt skroget før D..?

 

Lengden av laser som treffer skipet er utvilsomt større fra laser A -- over kortere tid, både for observatøren i skipet, og observatørene på bakken..?

 

Strålen til "laser A" vil treffe over lengre tid enn "laser D"..?

 

Jeg må sove på dette...

[paalov]

eg vel akkurat den samme problemstillingen jeg så fint illustrerte med mine strek-animasjoner

[Red Frostraven]

Jeg tror vi ser bort fra luftmotstand og overvarming av motoren i dette tilfellet. Hastigheten er forøvrig heller ikke 300 000 000 m/s, men 299 79.... og blir avrundet til 3*10^8 m/s.

7045627[/snapback]

 

Å ja-- Takk for at du retter oss..! Forskjellen i på 299 792 458 og 300 000 000 i teoretiske eksempler er *svært* viktig..!

Det var du som valgte å skrive tallet med ni absolutte siffer og ikke 300'', 0.3''', 3*10^8 eller ~300 000 000 så da burde du vel også halvforvente å bli rettet på den måten.

7048427[/snapback]

 

Åvel...

 

Jeg forventet at lekmenn ville forstå 300 000 000 bedre enn 3x 10^8...

 

Flere mennesker jeg kjenner liker *ikke* den vitenskapelige standard skrivemåte for store tall -- og heller ikke absurd nøyaktige tall på mer enn billioner...

 

Bøyer meg i romstøvet...

[kyrsjo]

Man klarer i allefall å måle doplerskift på spektrallinjer til stjerner *svært* nøyaktig (ned til noen m/s, kansje cm/s) - det er slik man finner planeter rundt andre stjerner (En av måtene i allefal).

7008804[/snapback]

 

Dette stemmer ikke! Jeg ikke overbevisst før du har henvist til kilder som støtter tallene du har nevnt over. Hvis man antar at en kilde sender ut lys med bølgelengde lik 1510nm blir skiftet 0.66MHz meter hvis senderen og mottakeren beveger med 1m/s mot hverandre. Til sammenligning har lyset frekvensen 200THz. Altså et svært lite skift. Men det skal sies at dette ikke begrenser hva du kan måle. Skal komme tilbake til denne begrensningen litt senere i tråden.

 

Man måler hastigheten til stjerne ved å se på spekteret til lyset fra dem. Man KAN derfor bare måle hastigheter til objekter som sender ut lys. Andre planeter som ikke sender ut lys, vet man ikke noen ting om. Man må i tilleg vite hvilken frekvens lyset fra stjernen har. Vet man dette kan man måle frekvenskiftet og regne ut hastigheten. På grunn av oppløsningen til måleinstrumentene (prisme, diffrative optical elements, gitter, etc.) kan vi ikke detektere små skift. Dette begrenser derfor hastigheten man kan måle.

 

En annen ting som begrenser oppløsningen er: Man ser på svarte linjer i spekteret. Disse linjene skyldes at gassen i nærheten av stjernen absorberer deler av lyset (gjennom rotasjons-, vibriasjons- eller strekk-moder). Egentlig er disse linjene veldig tynne og Gauss formet. Pga. Doppler-forbredning og kollisjonsforbredning (pga. trykk og temperatur) gjør de bredere. En typisk linje er noen GHz bred. I spekteret som man observerer med prismer og DOE (diffractive opptical elements) er en samling av slike linjer tett inntil hverandre. Den linjen som jeg jobbet med var NH3 som ligger nærme 1510nm og bredden på den var 2.2GHz. Som man sikkert ser hittil er Dopplerskiftet på 0.66MHz så smått at man ikke en gang kan se en eneste linje beveger seg.

 

Norsk Elektrooptikk, www.neo.no, (Lørenskog) er verdensledende innen gassmåling bassert på Tuneable Diode Laser Absorption Spectroscopy (TDLAS). Den teknikken de bruker er wavelength modulation spectroscopy (som også er tema for en haug med publikasjoner, særlig fra Berkley og Stanford). Linjen til laseren som brukes her har en linjebredde på noen MHz. Den jeg brukte hadde 2MHz oppgitt (NEL Electronics 10mW DFB fiber pigtailed). Jeg jobber for øyeblikket med en ny teknikk (teoretisk) som kan måle et linjeskift ned til en brøkdel av linjebredden av absorpsjonslinjen (en brøkdel av GHz). Shot noise støy er problemet! Realistiske forventninger er noen titalls m/s på et linjeskift på en gass. Dette skal måles med wavelength modulation spectroscopy og lasere som skal brukes er fiber pigtailed DFB laser. Vi får håpe at det blir noe etterhvert...Men teoretisk er det lovende.

7009631[/snapback]

 

Vel, spurte foreleseren i astrofysikk (har ikke fått svart deg da jeg hadde eksamen i faget, pluss han stakk av til paris eller portugal - eller kansje begge?), og fikk en lefse ved navnet "Six new Planets from the Keck Precision Velocity Survey" skrevet av "Steven S. Vogt, Geoffrey W. Marcy, R. Paul Butler, og Kevin Apps". Tydelig sendt inn til "ApJ" (astrophysics journal?), datert 30. november 99 (i margen på første side står det "astro-ph/9911506 30 Nov 1999", og det ser ut som en utskrift)

 

I sammendraget stårt det at "We report results of a search for planets around 500 main sequence starts using the Keck high resolution spectrometer which has provided Doppler precision of 3 m s^-1 during the past 3 yr. We report 6 new strong planet candidates having complete Keplerian orbits, with periods ranging from 24 d to 3 yr. ..."

 

Videre, nederst på side 5 står det: "Dopler measurment errors from our KEck survey were previously reported to be 6 to 8 m s^-1 (Butler et al. 1998; Marcy et al. 1999). However, we have since made improvements to the data analysis software. We now achieve a precision of 3 m s^-1 with HIRES by treating readout electronics and CCD charge diffusion in the model that determines the instrumental PSF of each observation (Valenti et ak. 1995). We routinely achieve precision of 3 m s^-1 for V=8 stars in 10 minute exposures, as showin in Figures 1, 2, and 3, which covers stars of spectral types late F and G, K, and M respectively. The observed velocity precision, sigma_obs, is the quadrature sum of the instrumental errors, sigma_inst, and random velocity variations intrinsic to the program stars, sigma_star. Saar et al. (1998) have shown that, for the slowest rotating G, K, and M stars, sigma_star ~ 2 m s^-1. Thus, our instrumental precision is presently sigma_inst ~ 2 m s^-1 per observation. All previous HIRES data has also been reprocessed to bring down its precision to this level. With further improvements, we expect to achieve photon limited precision og 2 m s^-1 with this system, and thus our exposures are nominally taken at S/N sufficient for this goal."

 

I forelesningen i dag nevnte han at måten man kalibrerer målingene på, er å bruke jodgass (med mange velkjente spektrallinjer), og sammenlikne med det målte spekteret.

[ATWindsor]

Er det noen som kan forklare hvorfor objektet blir tyngre jo fortere det går?

6892848[/snapback]

 

Det blir tyngre -- fordi det opparbeider seg bevegelseenergi. Vekt = newtonmeter

 

 

Du mener vel Newton? Tyngde/vekt måles vel i newton?

 

AtW

[Akidon]

Er det noen som kan forklare hvorfor objektet blir tyngre jo fortere det går?

6892848[/snapback]

 

Det blir tyngre -- fordi det opparbeider seg bevegelseenergi. Vekt = newtonmeter

 

 

Du mener vel Newton? Tyngde/vekt måles vel i newton?

 

AtW

7119058[/snapback]

 

 

Er vell krefter som måles i newton. Vekt måles i kg

[ATWindsor]

Er det noen som kan forklare hvorfor objektet blir tyngre jo fortere det går?

6892848[/snapback]

 

Det blir tyngre -- fordi det opparbeider seg bevegelseenergi. Vekt = newtonmeter

 

 

Du mener vel Newton? Tyngde/vekt måles vel i newton?

 

AtW

7119058[/snapback]

 

 

Er vell krefter som måles i newton. Vekt måles i kg

7119065[/snapback]

 

Spørs vel om du bruker vekt om tyngde eller masse, jeg bruker vekt om tyngde (som jeg spesifiserte i innlegget mitt), og tyngde måles i Newton (i likhet med krefter), masse måles i kilogram.

 

AtW

[kyrsjo]

Er det noen som kan forklare hvorfor objektet blir tyngre jo fortere det går?

6892848[/snapback]

 

Det blir tyngre -- fordi det opparbeider seg bevegelseenergi. Vekt = newtonmeter

 

 

Du mener vel Newton? Tyngde/vekt måles vel i newton?

 

AtW

7119058[/snapback]

 

 

Er vell krefter som måles i newton. Vekt måles i kg

7119065[/snapback]

 

Tyngden til en gjenstand er hvor sterk gravitasjonsKRAFT den føler i et gitt gravitasjonsfelt - en gjenstand vil ha forskjellig tyngde avhengig av hvor du setter den - den vil veie mindre på månen enn på jorda etc. Siden tyngde er en kraft, måles det i Newton.

 

Massen til en gjenstand er en "materialegenskap", og måles i kilogram. Massen bestemmer hvor treg den er (dvs. hvor stor kraft over hvor lang tid som skal til for å akselerere den opp til en viss hastighet), samt hvor mye den vil veie i et gitt tyngdefelt.

 

Desverre er det vanlig å snakke om "vekt" eller "tyngde" når man egentlig mener masse - delvis fordi den vanligste måten å måle massen er rett og slett å måle kraften, og så dele kraften (Newton) på g (meter pr. sekund²) (delingen foregår i måten skalaen på vekten er merket på). Noe som skaper forvirring.