Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvorfor er thai-kvinner så populære?


Anbefalte innlegg

9 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Hvis man aldri blir vurdert så er det kanskje en god grunn for det. Kanskje man bør gå i seg selv, man kan kun endre seg selv, ikke alle andre. 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Ja, og den grunnen er åpenbar for meg nå etter å ha opplevd hva andre kulturer har å komme med. Kan ikke si jeg har mistet fremtidshåpet, ikke trenger jeg piller eller annet for å døyve realiteten, den er som den er. Hvis de med dating-makten vil velge individer som ikke behandler de med respekt, så får de bare fortsette i samme duren frem til dating-makten svinner hen. Så får de ta på seg kappen "sterk & uavhengig" alt de vil hvis det får dem til å føle seg bedre.

9 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Nei de vil sannsynligvis ikke det. Realiteten er at kvinner ofte får mer frihet og økt lykke av å bo alene. (tar utgangspunkt i at de er økonomisk selvstendige og har tidligere levd i et forhold). Det er motsatt for menn, de har større behov for en kvinne i livet sitt for å være lykkelige. Det er også mye oftere kvinner som velger å bryte opp et forhold, mens mannen sitter tilbake helt uforstående til hvordan det kunne skje. Tenker at for kvinnen så har hun gitt mange signaler på at hun står alene med mye, men signaler blir ikke mottatt, eller ikke forstått. Til slutt blir begeret for fullt for henne og hun drar.  Det er nok mye mer ensomhet i å føle seg alene i et forhold enn å faktisk leve alene. Da er man iallefall fri til å styre sitt eget liv.

Tilbake til katte og hundeeksempelet, hvis vi tar utgangspunkt i at kvinner er som katter og menn som hunder. Kattene greier seg mye bedre alene, hundene er mer avhengig av eier / familien sin. 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Du kan feminist-forklare dette så mye du ønsker. Til og med her på diskusjon dukker det opp anonyme innlegg som åpenbart viser at de ikke har det så greit med seg selv. Tar du turen over til KG, så får man en daglig dose nærmest av håpløshet.

Det er ingenting galt eller feil med å være emosjonelt avhengig av sin nære kjære eller familie. Å være i et forhold der man ikke føler på denne emosjonelle dragningen, må være kjipt. Sikkert derfor de fleste forbinder moderne-feminisme som noe negativt, fordi gjengangeren om at man selv er så sykt selvstendig, sterk og komplekset ovenfor det andre kjønn hva angår konkurranse.

9 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Trist at man ser på dating som en "makt". Slik jeg ser på dating så er det 2 mennesker som møtes for å finne ut om de passer sammen eller ikke. 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Man kan velge å ikke se realiteten hvis det er det som får en til å føle seg bedre, men det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

9 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Nei, du vet ikke. Det er noe du tror. Ja for veldig mange så er dette med familie og tilhørighet viktig. Men man kan finne tilhørighet med andre / i andre ting også, som venner, sosialisering med andre, fritidsaktiviteter, reising osv. Man må ikke gjøre som alle andre. Og det er ikke barnløse kvinner som ikke lenger er fruktbare sin feil at noen menn ikke får seg partner. 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Jeg vet. Gud har skapt oss på den måten, enten du liker det eller ei. Man kan så klart finne måter å takle en negativ situasjon på, men det fjerner ikke lengselen etter det mest såre man kan gå glipp av.

2 hours ago, Guest d23dc...2b2 said:

Dagens vestlig feminister lever fortsatt på tøfler og simps som ikke vet sin egen markedsverdi i østen.

Anonymous poster hash: d23dc...2b2

Viktig moment. Klarer vi å snu denne trenden, og at flere får øynene opp, så vil dette også komme etterkommere her på berget til gode på et senere tidspunkt ved at de med dating-makten kanskje inntar en mer ydmyk og realistisk holdning i fremtiden hva angår å ta riktige vurderinger og hva det vil si å velge en god partner å satse på.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest c3557...d1a
fokkeslasken skrev (10 timer siden):

Joda, men de som er 65 i dag vokste opp etter "revolusjonen", så at de sliter med at de kommer fra en slik kultur begynner å bli vanskelig å forklare det med. Aldersgruppene ider er ganske store (25-65), og om man ser på de kvinnene som ligger rundt 40 så er de de store "vinnerene".

Tull. SSRI medisiner kan gjøre dette, men det finnes alternativer som ikke har denne effekten. Er det et problem kan man bytte produkt.

Kvinner er vel ikke mer emosjonelle nå enn de var før.

Barn har man vel alltid fått, så kanskje de som ikke får barn begynner med pillene i stedet? Det er jo mange flere i dag som ikke får barn enn det var før, og bruken øker i takt med dette. Og da spesifikt i den alderen hvor det begynner å bli vanskelig å få barn.

Ja, se det. Og de som ikke har barn. Hva gjør de?

Intet nytt der. Slik har det alltid vært, så det forklarer ikke økningen.

Intet nytt med det. Det er økningen rundt den tiden hvor det å få barn begynner å bli vanskelig som er fremtredende. At andre også benytter slike produkter sier jo ingenting om den trenden.

Sint? Ok... Det sier vel mer om din forutinntatthet om menn enn min evne til å bli sint for hva andre mener.

Du sier du er ung og at du har det bra som enslig. Helt fint det, og all lykke til deg videre. Om du mener det er bedre (for deg) å være enslig enn å ha en partner så er det vanskelig for meg å bli sint for den meningen. Men muligens du har mye drittsekker i din omgangskrets og har vanskelig for å se at det kan være anderledes.

Det er da ikke snakk om å ønske at det skal være slik. Derimot sier tallene at disse tingene sammenfaller ganske kraftig.

https://images.app.goo.gl/cAH8Stvhi4GCuzsx7

Hva, tull? SSRI medisiner kan gjøre det ja og de er de mest brukte medikamentene mot depresjon. Der finnes alternativer men hva om de ikke hjelper? 

Jeg prøver dog å forstå hva du vil frem til her. Jeg skjønner at du tenker at 40 år gamle kvinner som er enslige bruker antidepressiva og hater livet sitt fordi de ikke har en mann og kanskje ikke barn. Det virker ikke som om du tror at kvinner med barn og mann kan være dypt ulykkelige. Men om disse kvinnene er ulykkelige, hva har det å si for deg? Hva har det å si for noen? For dere menn er kvinner mer verdiløse jo eldre dere blir, så ingen grunn til at dere skal bry dere. Men dere skal i tillegg fryde dere over andres ulykke og vansker? 

Jeg står fortsatt på mitt og det jeg skrev. Du hopper glatt over det jeg skriver om hormoner + de fleste kvinnene i den studien har nok barn da det var veldig vanlig å få barn for 20+ år siden. Så de fleste er nok ikke barnløse. Dette er også en liten studie fra Finland og er ikke representativ for hele verden. Der ble gjort en studie i Australia når det gjaldt menn og hvor ungt de ville gått for hvem de vil ha sex med. Det var en sjokkerende studie/undersøkelse. Men du mener at det gjelder resten av verden også da kanskje? 

https://www.smh.com.au/national/the-shocking-number-of-australian-men-sexually-attracted-to-children-and-teens-20231117-p5ekum.html

Dette er jo helt sykt. Men siden vi nå tenker at små studier gjelder alle så kan vi anta dette også. Og igjen, er det da rart at vi velger å være single!? 

Jeg skulle fryktelig gjerne så inderlig hatt en mann om mannen var slik jeg ville han skulle være. LOJAL. OMSORGSFULL. STØTTENDE. God med meg. Og helst ikke tiltrukket av tenåringer. Men det er deres biologi. Det er også helt greit, men da tar jeg også avstand fra intime og nære relasjoner med menn. Jeg har menn som venner og det er de beste vennskapene jeg har. 

Det er for meg et mysterium at dere ønsker at kvinner skal ha det jævlig fordi de velger å være alene, hvorfor dere henger dere slik opp i dette. Hvorfor dere tenker at det eneste en kvinne har å leve for er det å få barn. Dere har sikkert nok av meninger om hvem som burde få barn og ikke, så det er så rart at dere mener alle skal få det. 

Theo343 skrev (10 timer siden):

Så det man heller bør spørre seg her er. Hva skjedde med deg siden du har et så mørkt tankemønster mot det andre kjønn?

Ja, bare spør deg selv. Du får vel svare der og klarer å koke sammen en historie som passer deg. Jeg har naturligvis ikke tenkt å svare, for det første driter dere garantert i det og for det andre er det ikke relevant. :) 

Anonymous poster hash: c3557...d1a

Lenke til kommentar
fokkeslasken skrev (11 timer siden):

Likevel er de største forbrukerene av antidepressiva kvinner rundt 40-årene, og trenden øker med økende single kvinner. Man må jo spørre seg hvorfor.

EDIT:
https://www.researchgate.net/figure/Proportion-of-antidepressant-users-by-gender-and-age-groups-between-1995-and-2010-in_fig7_261187220

Her vil dere se at menn har en svak og jevn oppgang, bortsett fra i gruppen 65+ hvor det ikke har like mye oppgang, mens kvinner over hele fjøla stiger mye mer.
Skulle deres singelliv gjøre dem mer lykkelige, og det er mange flere single nå, da burde jo kvinner være mer lykkelige. Det er de da ikke i følge dette.
For de som ikke liker grafer; kvinner stiger omtrent det dobbelte av menn.

Igjen, man må jo spørre seg horfor.

Hadde dette hatt noe med at "single kvinner som ikke fikk seg mann og barn er så ulykkelige" ville en ikke sett det samme gapet i alle aldersgrupper. Det du ser, er bare at det enten er slik at samfunnet fortsatt er laget for menn slik at kvinner generelt - om de er 18 eller 81 - lettere får psykiske problemer, eller at kvinner lettere tar i bruk leger enn det menn gjør (stereotypen på menn er jo at psykiske problemer fortsatt er forbundet med svakhet og skam).

Det er flott å spørre seg hvorfor, men la oss ikke narre oss selv til å tro at dette har noe med at kvinner sitter hjemme med kattene sine og sipper over barna de ikke rakk å få fordi de festet bort 20-årene sine og "ble for kravstor" i 30-årene.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest c3557...d1a
knopflerbruce skrev (9 minutter siden):

Hadde dette hatt noe med at "single kvinner som ikke fikk seg mann og barn er så ulykkelige" ville en ikke sett det samme gapet i alle aldersgrupper. Det du ser, er bare at det enten er slik at samfunnet fortsatt er laget for menn slik at kvinner generelt - om de er 18 eller 81 - lettere får psykiske problemer, eller at kvinner lettere tar i bruk leger enn det menn gjør (stereotypen på menn er jo at psykiske problemer fortsatt er forbundet med svakhet og skam).

Det er flott å spørre seg hvorfor, men la oss ikke narre oss selv til å tro at dette har noe med at kvinner sitter hjemme med kattene sine og sipper over barna de ikke rakk å få fordi de festet bort 20-årene sine og "ble for kravstor" i 30-årene.

Det her. Til orientering så var det som sagt svært få som ikke fikk barn før, derav har de fleste på 40+ barn. Det at man ikke får barn er en nyere trend. 

Det er også veldig merkelig at så mange menn tror at kvinner bare fester og puler. Da skulle jo gjennomsnittet for hvor mange menn kvinner har ligget med være ekstremt høyt? Men det er ensifret... De fleste damer kan telle på en hånd hvor mange de har hatt sex med. 

Anonymous poster hash: c3557...d1a

Lenke til kommentar
9 hours ago, Guest c3557...d1a said:

Ja, bare spør deg selv. Du får vel svare der og klarer å koke sammen en historie som passer deg. Jeg har naturligvis ikke tenkt å svare, for det første driter dere garantert i det og for det andre er det ikke relevant. :) 

Anonymous poster hash: c3557...d1a

Selv om man er sterkt uenige så opplever jeg at det er takhøyde nok til å dele personlige erfaringer slik flere har gjort.  Å gaslighte andres opplevelser har jeg ikke sett noen gjøre.

Jeg "koker" ikke sammen historier på andres vegne, det er derfor man spør hva som ligger bak.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
9 hours ago, knopflerbruce said:

Hadde dette hatt noe med at "single kvinner som ikke fikk seg mann og barn er så ulykkelige" ville en ikke sett det samme gapet i alle aldersgrupper. Det du ser, er bare at det enten er slik at samfunnet fortsatt er laget for menn slik at kvinner generelt - om de er 18 eller 81 - lettere får psykiske problemer

Er dette noe du kan utdype? Jeg er spent på argumentene her.

Quote

, eller at kvinner lettere tar i bruk leger enn det menn gjør (stereotypen på menn er jo at psykiske problemer fortsatt er forbundet med svakhet og skam).

Menn får ofte ikke samme forståelsen for psykiske problemer. Menn forventes å håndtere press og vanskelige opplevelser bedre.

Man forventes å være mentalt sterkere selv om det selvsagt bare er en forhistorisk tullete konstruksjon. Slikt er individuelt, ikke kjønnsbasert. Stereotypen og forventningen lever i beste velgående i dag og forsterkes av både enkelte kvinnelige og mannlige sjefer i det voksne arbeidslivet i dag. Heldigvis er det slik at man siste 20 år har jobbet med i skole og barnehage at det også er greit for menn å gråte, søke hjelp og vise følelser. Dette er meget positivt, men i arbeidslivet og livet ellers møter man ofte "Du er jo mann så du fikser dette". Menn blir ofte møtt med større forventinger.

Ting jeg selv har observert er når menn og kvinner kommer tilbake fra lengre tids sykemelding så møter ofte kvinner større forståelse og man får lettere støtte fra ledere og de rundt seg. De får snakke ut om det på en god måte. Det er selvsagt at det forekommer ulike hendelsforløp her også.

Menn og spesielt når det har vært type "utbrent", "overarbeidet i lang tid", "psykisk knekk" fremfor kreft/hjerteinfarkt osv. møter en kaldere front.  Det forventes at man ikke skal snakke om det annet enn i generelle vendinger og hva planen videre er. Menn møter selvsagt også en tilpasset tilbakeføring men man blir gjerne lettere utfryst og sett på som "knekt".

Jeg har selv bevitnet sjefer og ledere bryte ut i nærmest hånende latter rundt at sykemeldte mannlige arbeidstakeren har informert om at han har ventet lenge på plass på arbeidsrettet rehablilitering etter å ha vært sykemeldt en periode. Det er skyhøye forventninger rundt hva menn skal takle.

Endret av Theo343
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest 219e3...fe5 skrev (20 timer siden):

Ja, men selv innad i vårt eget land så er det store geografiske forskjeller på kulturelle fenomener. F.eks så er det i bibelbeltet på sør / vestlandet og i nord - norge mye større grad av tradisjonelle kjønnsroller, enn det f.eks er i Oslo. Men nå var det helst  hvor gammel denne undersøkelsen var jeg beit meg mest merke i da. Jeg sier ikke at den nødvendigvis er feil for  hvordan forholdene er i dag. Kanskje faktisk dagens situasjon er verre angående bruk av antidepressiva enn da undersøkelsen ble gjort? Jeg syns bare man bør ha litt nyere data for å kunne konkludere med hvordan ting er i dag. 

 Selv om noe ting er sammenfallende, så betyr ikke det at de er årsaksforklaringen til et fenomen. Normalt så er det mange mulige forklaringer, og gjerne sammensatte forklaringer fremfor bare at man har en tanke om at fordi jeg selv ønsker meg en kvinne og er ulykkelig uten en, så derfor må kvinner være ulykkelige hvis de runder 40 uten å ha barn og forhold. 

Som flere linker her har vist, så er det forskjeller på kvinner og menn hvor lykkelige de er, avhengig av sivilstatusen deres. Det ene kjønnet er mer generelt avhengig av en partner enn det andre, hvis man selv er økonomisk selvstendig.

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Helt ryddig det. Ting er veldig sammensatt, og det blir aldri så enkelt at det kan forklares med én graf. Finland skriver for eksempel ut mye medisiner generelt. Det har noe med kulturen å gjøre, hvor folk føler at de får "mer for penga" om de får noe ut av en service. Noe man i samme land ser i butikkutvalgene også, hvor ett produkt kan ha ørten forskjellige varianter, og da gjerne to smaker i samme produkt. Selv leverpostei lider av dette, og det er typisk for å tekkes den finske folkesjela. Finske leger jeg har snakket med sier det samme med medisiner, at selv der pasienten ikke har et problem som nødvendigvis trenger behandling så skrives det likevel ofte ut medisiner for at de skal føle at de blir tatt på alvor. Men uansett...

Når det gjelder depresjon er det jo alltid veldig sammensatt. Jeg kan tenke meg at en enslig kvinne over 40 uten barn og en med barn nok vil føle veldig forskjellig med tanke på fornøydhet av livet. Selv om man hører skrekkhistorier er jo det vanlige 50/50 fordeling, og en enslig kvinne med normal støtte fra barnets far vil jeg tro har det bedre enn en kvinne 40+ uten barn. Grunnen til at jeg sier dette er kun mine egne erfaringer med datinglivet i den alderen, hvor jeg via venner har blitt forsøkt spleiset med barnløse som vil ha barn veldig fort grunnet alder, og også via sjekkeapper hvor kvinner i den alderen veldig ofte bemerker i profilen at de vil ha barn. Noe jeg har sett fra kvinner helt opp imot 50-årene. At disse kvinnene er lykkelige tviler jeg på. Jeg nevner disse fordi det er vanligere å se disse enn å ikke se de. Det er noen innimellom i den alderen som sier de ikke vil ha barn, men det vanlige er at de vil ha barn. Det er foruroligende mange av dem, og man må jo begynne å lure på hvordan de som vil ha barn i den alderen har klart å komme til den alderen uten å få barn, og hvilke historier som ligger bak. At det er historier om lykke finner jeg vanskelig å tro.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 219e3...fe5
Colin. skrev (17 timer siden):

Jeg vet. Gud har skapt oss på den måten, enten du liker det eller ei. Man kan så klart finne måter å takle en negativ situasjon på, men det fjerner ikke lengselen etter det mest såre man kan gå glipp av.

Gud er en fantasi, noe som ikke er reelt, noe som ikke finnes. 

 

Colin. skrev (17 timer siden):

Til og med her på diskusjon dukker det opp anonyme innlegg som åpenbart viser at de ikke har det så greit med seg selv.

Jeg ser mange innlegg her inne som viser at folk ikke har det så greit med seg selv, både fra menn og kvinner. Det er uansett flere menn enn kvinner som er alene og barnløse...

 

Colin. skrev (17 timer siden):

Hvis de med dating-makten vil velge individer som ikke behandler de med respekt, så får de bare fortsette i samme duren frem til dating-makten svinner hen. Så får de ta på seg kappen "sterk & uavhengig" alt de vil hvis det får dem til å føle seg bedre.

Men det er jo nettopp det. Man holder seg unna folk som ikke behandler en med respekt. Folk med et bedritent kvinnesyn kan ikke forvente å få seg et forhold, ihvertfall ikke å bli værende i et når man finner ut hvordan kvinnesynet egentlig var. 

Alle bør være sterke og uavhengige, både kvinner og menn. Det betyr ikke at man ikke har lyst på, eller føler behov for nære relasjoner. Jeg syns det er så mye svart / hvitt tenking her. Det må ikke være enten eller, man kan få både og. 

Colin. skrev (17 timer siden):

Du kan feminist-forklare dette så mye du ønsker.

Joda, jeg har forstått at like rettigheter og muligheter ikke står høyt i din bok... 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Lenke til kommentar
Gjest 219e3...fe5
Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Det er for meg et mysterium at dere ønsker at kvinner skal ha det jævlig fordi de velger å være alene, hvorfor dere henger dere slik opp i dette.

Det er nok ikke det det handler om. Det er nok mer at de menn som tenker slik ikke kan se for seg at kvinner greier seg helt fint alene, for da blir det et mindre utvalg av kvinner på dem selv som kan ta være på dem, og som kan utnyttes til arbeidsoppgaver de helst vil slippe selv... 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Lenke til kommentar
Gjest 219e3...fe5
Theo343 skrev (3 timer siden):

Menn får ofte ikke samme forståelsen for psykiske problemer. Menn forventes å håndtere press og vanskelige opplevelser bedre.

Man forventes å være mentalt sterkere selv om det selvsagt bare er en forhistorisk tullete konstruksjon. Slikt er individuelt, ikke kjønnsbasert. Stereotypen og forventningen lever i beste velgående i dag og forsterkes av både enkelte kvinnelige og mannlige sjefer i det voksne arbeidslivet i dag. Heldigvis er det slik at man siste 20 år har jobbet med i skole og barnehage at det også er greit for menn å gråte, søke hjelp og vise følelser. Dette er meget positivt, men i arbeidslivet og livet ellers møter man ofte "Du er jo mann så du fikser dette". Menn blir ofte møtt med større forventinger.

Ting jeg selv har observert er når menn og kvinner kommer tilbake fra lengre tids sykemelding så møter ofte kvinner større forståelse og man får lettere støtte fra ledere og de rundt seg. De får snakke ut om det på en god måte. Det er selvsagt at det forekommer ulike hendelsforløp her også.

Menn og spesielt når det har vært type "utbrent", "overarbeidet i lang tid", "psykisk knekk" fremfor kreft/hjerteinfarkt osv. møter en kaldere front.  Det forventes at man ikke skal snakke om det annet enn i generelle vendinger og hva planen videre er. Menn møter selvsagt også en tilpasset tilbakeføring men man blir gjerne lettere utfryst og sett på som "knekt".

Jeg har selv bevitnet sjefer og ledere bryte ut i nærmest hånende latter rundt at sykemeldte mannlige arbeidstakeren har informert om at han har ventet lenge på plass på arbeidsrettet rehablilitering etter å ha vært sykemeldt en periode. Det er skyhøye forventninger rundt hva menn skal takle.

Hvis det du skriver her er sant, så er det veldig trist / dumt. Men det er kun en kollektiv holdningsendring som kan fikse på dette. 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Lenke til kommentar
Gjest 219e3...fe5
fokkeslasken skrev (30 minutter siden):

Jeg kan tenke meg at en enslig kvinne over 40 uten barn og en med barn nok vil føle veldig forskjellig med tanke på fornøydhet av livet.

Ifølge undersøkelser så var det liten forskjell. Jeg tenker det handler mest om at man er trygg i sine valg. Hvis man som kvinne på 40 + ønsker barn fordi man ikke har noen barn fra før, men ikke får mulighet til å få barn, så vil følelse av lykke være noe helt annet enn hos en kvinne på 40 + som bevisst har valgt bort barn til fordel for andre ting i livet som gir glede. Og noen kvinner som har fått barn angrer faktisk på valget sitt, men det er tabu og skamfullt å snakke om, så det kommer ikke så godt frem. Har du noen gang hørt en kvinne angre på at hun IKKE tok en abort f.eks? 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Lenke til kommentar
Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Hva, tull? SSRI medisiner kan gjøre det ja og de er de mest brukte medikamentene mot depresjon. Der finnes alternativer men hva om de ikke hjelper?

Det er tull at depresjonsmedisiner gjøre slik, og det finnes alternativer. Mange får ikke den bieffekten, og det finnes som sagt alternativer. Det finnes sågar alternativer som også hjelper på serotoninbalansen slik SSRI medisiner gjør uten de bieffektene. De er mye sjeldnere brukt fordi de har andre problemer, men da typisk problemer som at du ikke kan spise gammel ost eller drikke rødvin, for å nevne noe.

Som en digresjon kan nevnes at leger av og til skriver ut SSRI medisin til menn som sliter med at de kommer for fort også. Leger jeg har snakket med sier da at de skriver ut forsinkelsesmedisiner, men i praksis er det antidepressiva hvor de forsøker utnytte bieffekten i stedet.

Men, joda, hva om det ikke hjelper. Slikt har man ingen garanti for.

Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Jeg prøver dog å forstå hva du vil frem til her. Jeg skjønner at du tenker at 40 år gamle kvinner som er enslige bruker antidepressiva og hater livet sitt fordi de ikke har en mann og kanskje ikke barn. Det virker ikke som om du tror at kvinner med barn og mann kan være dypt ulykkelige. Men om disse kvinnene er ulykkelige, hva har det å si for deg? Hva har det å si for noen? For dere menn er kvinner mer verdiløse jo eldre dere blir, så ingen grunn til at dere skal bry dere. Men dere skal i tillegg fryde dere over andres ulykke og vansker?

Det var jo veldig kategorisk. Det jeg sier er at fordi bruken av slike medisiner er økende i den demografien så indikerer det at den demografien har en økende grunn til depresjon. Det burde jo være ganske selvsagt. Så kan man krangle om hva grunnen er selvfølgelig, og det eneste jeg da påpeker er at den desidert største forandringen for den demografien er at barn kommer sener i dag enn det gjorde før, og for mange kommer det såpass sent at de har rukket å pådra seg såpass med bagasje/erfaringer at de sliter med sette seg i en situasjon som fremskaffer barn. På toppen av dette er jo tidsvinduet kvinner har for å få barn helt uforandret, og min påstand er at dagens mer vanlige livsstilstrend for kvinner gjør barn vanskelig da det tross alt er begrenset tid til rådighet. Noe som ikke er vanskelig å skjønne at kan gjøre hvem som helst litt deprimert.

Og det det har å si for meg som du spør om er at jeg bryr meg om folk, og det plager meg når noen setter seg i en vanskelig situasjon som kunne vært unngått om de hadde forstått grunnen til at det skjer. Men dessverre klarer ikke folk flest forstå rekkevidden av mange valg, for det er vanskelig for mennesker generelt å tenke konstruktivt fremover i tid. For eksempel, når en kvinne er i 20-årene er det vanskelig for dem å forstå at den letthet de opplever med å finne seg en hvem-som-helst mann ikke vil vare evig. Og når de lærer det er det ofte så sent at det nærmer seg umulig. Dette kunne vært unngått med korrekt informasjon, men den informasjonen de får er at de blir hysterisk lykkelige uten partner og barn når de passerer 40, så det er ikke noe å bry seg om . Det stemmer bare unntaksvis.

Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Jeg står fortsatt på mitt og det jeg skrev. Du hopper glatt over det jeg skriver om hormoner + de fleste kvinnene i den studien har nok barn da det var veldig vanlig å få barn for 20+ år siden. Så de fleste er nok ikke barnløse. Dette er også en liten studie fra Finland og er ikke representativ for hele verden. Der ble gjort en studie i Australia når det gjaldt menn og hvor ungt de ville gått for hvem de vil ha sex med. Det var en sjokkerende studie/undersøkelse. Men du mener at det gjelder resten av verden også da kanskje? 

https://www.smh.com.au/national/the-shocking-number-of-australian-men-sexually-attracted-to-children-and-teens-20231117-p5ekum.html

Jeg svarte da på dett emed hormoner? Kanskje det var en annen. Hender jeg blander sammen anonyme. Uansett, hormoner er uforandret over tid, og en senere økning vil ikke forklare noe som alltid har skjedd.

Linken krever innlogging, så jeg får ikke sjekket forbeholdene som ligger bak undersøkelsen.

Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Dette er jo helt sykt. Men siden vi nå tenker at små studier gjelder alle så kan vi anta dette også. Og igjen, er det da rart at vi velger å være single!?

For all del. Velg å være singel om det er hva som passer. Likevel, de som må på antidepressiva for å klare singeltilværelsen ville vel valg anderledes om de kunne.

Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Jeg skulle fryktelig gjerne så inderlig hatt en mann om mannen var slik jeg ville han skulle være. LOJAL. OMSORGSFULL. STØTTENDE. God med meg. Og helst ikke tiltrukket av tenåringer. Men det er deres biologi. Det er også helt greit, men da tar jeg også avstand fra intime og nære relasjoner med menn. Jeg har menn som venner og det er de beste vennskapene jeg har.

Ryddig nok det. Jeg syntes vel kanskje du går langt i å mene at slike menn ikke finnes, og i såfall tar du feil. Sjansen er vel da større for at du har lett på feil plass. Disse gjør tross alt ikke like mye av seg som drittsekkene, så de er vanskeligere å se. Det er en bakside av medaljen kvinner har i første haldel av livet hvor de har mer oppmerksomhet fra menn enn de vet hva de skal gjøre med, og da faller valget lett på de mer synlige mennene. De er ofte også feil menn.

Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Det er for meg et mysterium at dere ønsker at kvinner skal ha det jævlig fordi de velger å være alene, hvorfor dere henger dere slik opp i dette. Hvorfor dere tenker at det eneste en kvinne har å leve for er det å få barn. Dere har sikkert nok av meninger om hvem som burde få barn og ikke, så det er så rart at dere mener alle skal få det.

Vet ikke hvor du tar dette fra. Selv hadde jeg en mulig forklaring på hvorfor depresjon er økende i den demografien, og det er ikke fordi jeg vil at de skal ha det jævlig. Det er fordi de selv mener de har det ille nok til at de må medisineres. Da er det vel på sin plass å rette søkelyset på det så de kan få det bedre. Det er ikke noe egoistisk eller skadefryd ved det. Det er et forsøk på å finne en forklaring.

Uten en forklaring er sjansen stor for at trenden fortsetter, og jeg ser ikke helt hva noen skulle tjene på å late som det er den beste løsningen.

Gjest c3557...d1a skrev (12 timer siden):

Ja, bare spør deg selv. Du får vel svare der og klarer å koke sammen en historie som passer deg. Jeg har naturligvis ikke tenkt å svare, for det første driter dere garantert i det og for det andre er det ikke relevant. :) 

Anonymous poster hash: c3557...d1a

Ok. Du får da tro det du vil, men det virker for meg unødvendig svart at menn og kvinner skal være fiender, som det virker som du mener, og at den eneste grunnen menn sier dette er for at kvinner skal ha det ille.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 219e3...fe5
fokkeslasken skrev (3 timer siden):

For eksempel, når en kvinne er i 20-årene er det vanskelig for dem å forstå at den letthet de opplever med å finne seg en hvem-som-helst mann ikke vil vare evig.

Dette er erfaringsmessig like enkelt i 30 årene og 40 årene også. Alltid den oppmerksomheten, ganske slitsomt egentlig... 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Lenke til kommentar
Theo343 skrev (8 timer siden):

Er dette noe du kan utdype? Jeg er spent på argumentene her.

Menn får ofte ikke samme forståelsen for psykiske problemer. Menn forventes å håndtere press og vanskelige opplevelser bedre.

Man forventes å være mentalt sterkere selv om det selvsagt bare er en forhistorisk tullete konstruksjon. Slikt er individuelt, ikke kjønnsbasert. Stereotypen og forventningen lever i beste velgående i dag og forsterkes av både enkelte kvinnelige og mannlige sjefer i det voksne arbeidslivet i dag. Heldigvis er det slik at man siste 20 år har jobbet med i skole og barnehage at det også er greit for menn å gråte, søke hjelp og vise følelser. Dette er meget positivt, men i arbeidslivet og livet ellers møter man ofte "Du er jo mann så du fikser dette". Menn blir ofte møtt med større forventinger.

Ting jeg selv har observert er når menn og kvinner kommer tilbake fra lengre tids sykemelding så møter ofte kvinner større forståelse og man får lettere støtte fra ledere og de rundt seg. De får snakke ut om det på en god måte. Det er selvsagt at det forekommer ulike hendelsforløp her også.

Menn og spesielt når det har vært type "utbrent", "overarbeidet i lang tid", "psykisk knekk" fremfor kreft/hjerteinfarkt osv. møter en kaldere front.  Det forventes at man ikke skal snakke om det annet enn i generelle vendinger og hva planen videre er. Menn møter selvsagt også en tilpasset tilbakeføring men man blir gjerne lettere utfryst og sett på som "knekt".

Jeg har selv bevitnet sjefer og ledere bryte ut i nærmest hånende latter rundt at sykemeldte mannlige arbeidstakeren har informert om at han har ventet lenge på plass på arbeidsrettet rehablilitering etter å ha vært sykemeldt en periode. Det er skyhøye forventninger rundt hva menn skal takle.

At samfunnet er laget av menn for menn følger jo bare av hvem som bestemte i gamle dager. Det var ikke ALLE MENN som hadde stemmerett i starten, men menn fikk det før kvinner. De fleste i maktposisjoner av ymse slag var også menn.

Det er bare andre (toxic) menn som forventer at menn skal håndtere "press og vanskelige opplevelser bedre". Tvert imot ønsker jo kvinner spesielt at menn skal gi seg med denne "jeg må være hard og kald"-mentaliteten, og heller åpne seg mer opp så man ikke lar problemer gå for lenge uten at man gjør noe med dem. Enten det er fysiske eller psykiske sådanne.

Hvis menn i arbeidslivet møter disse forventningene du beskriver, er det når sjefen er en (stereotypisk) mann. Ikke når sjefen er en kvinne eller en mer moderne innrettet mann.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
8 minutes ago, knopflerbruce said:

At samfunnet er laget av menn for menn følger jo bare av hvem som bestemte i gamle dager. Det var ikke ALLE MENN som hadde stemmerett i starten, men menn fikk det før kvinner. De fleste i maktposisjoner av ymse slag var også menn.

Så du snakker om en en fortid for mange, mange tiår tilbake. Hvorfor i alle dager er det relevant i dag.

Quote

Det er bare andre (toxic) menn som forventer at menn skal håndtere "press og vanskelige opplevelser bedre". Tvert imot ønsker jo kvinner spesielt at menn skal gi seg med denne "jeg må være hard og kald"-mentaliteten, og heller åpne seg mer opp så man ikke lar problemer gå for lenge uten at man gjør noe med dem. Enten det er fysiske eller psykiske sådanne.

Hm, der opplever menn både det ene og det andre og ikke kun fra menn skal du vite.

Quote

Hvis menn i arbeidslivet møter disse forventningene du beskriver, er det når sjefen er en (stereotypisk) mann. Ikke når sjefen er en kvinne eller en mer moderne innrettet mann.

Ikke når sjefen er en kvinne? Jo det forekommer absolutt også når sjefen er en kvinne

Endret av Theo343
  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Dette er erfaringsmessig like enkelt i 30 årene og 40 årene også. Alltid den oppmerksomheten, ganske slitsomt egentlig... 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Hadde ikke enkelte kvinner vært så opptatt av å bli sett og få oppmerksomhet så hadde det nok ikke vært så slitsomt.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest c3557...d1a
fokkeslasken skrev (5 timer siden):

Det er tull at depresjonsmedisiner gjøre slik, og det finnes alternativer. Mange får ikke den bieffekten, og det finnes som sagt alternativer. Det finnes sågar alternativer som også hjelper på serotoninbalansen slik SSRI medisiner gjør uten de bieffektene. De er mye sjeldnere brukt fordi de har andre problemer, men da typisk problemer som at du ikke kan spise gammel ost eller drikke rødvin, for å nevne noe.

Som en digresjon kan nevnes at leger av og til skriver ut SSRI medisin til menn som sliter med at de kommer for fort også. Leger jeg har snakket med sier da at de skriver ut forsinkelsesmedisiner, men i praksis er det antidepressiva hvor de forsøker utnytte bieffekten i stedet.

Men, joda, hva om det ikke hjelper. Slikt har man ingen garanti for.

Det var jo veldig kategorisk. Det jeg sier er at fordi bruken av slike medisiner er økende i den demografien så indikerer det at den demografien har en økende grunn til depresjon. Det burde jo være ganske selvsagt. Så kan man krangle om hva grunnen er selvfølgelig, og det eneste jeg da påpeker er at den desidert største forandringen for den demografien er at barn kommer sener i dag enn det gjorde før, og for mange kommer det såpass sent at de har rukket å pådra seg såpass med bagasje/erfaringer at de sliter med sette seg i en situasjon som fremskaffer barn. På toppen av dette er jo tidsvinduet kvinner har for å få barn helt uforandret, og min påstand er at dagens mer vanlige livsstilstrend for kvinner gjør barn vanskelig da det tross alt er begrenset tid til rådighet. Noe som ikke er vanskelig å skjønne at kan gjøre hvem som helst litt deprimert.

Og det det har å si for meg som du spør om er at jeg bryr meg om folk, og det plager meg når noen setter seg i en vanskelig situasjon som kunne vært unngått om de hadde forstått grunnen til at det skjer. Men dessverre klarer ikke folk flest forstå rekkevidden av mange valg, for det er vanskelig for mennesker generelt å tenke konstruktivt fremover i tid. For eksempel, når en kvinne er i 20-årene er det vanskelig for dem å forstå at den letthet de opplever med å finne seg en hvem-som-helst mann ikke vil vare evig. Og når de lærer det er det ofte så sent at det nærmer seg umulig. Dette kunne vært unngått med korrekt informasjon, men den informasjonen de får er at de blir hysterisk lykkelige uten partner og barn når de passerer 40, så det er ikke noe å bry seg om . Det stemmer bare unntaksvis.

Jeg svarte da på dett emed hormoner? Kanskje det var en annen. Hender jeg blander sammen anonyme. Uansett, hormoner er uforandret over tid, og en senere økning vil ikke forklare noe som alltid har skjedd.

Linken krever innlogging, så jeg får ikke sjekket forbeholdene som ligger bak undersøkelsen.

For all del. Velg å være singel om det er hva som passer. Likevel, de som må på antidepressiva for å klare singeltilværelsen ville vel valg anderledes om de kunne.

Ryddig nok det. Jeg syntes vel kanskje du går langt i å mene at slike menn ikke finnes, og i såfall tar du feil. Sjansen er vel da større for at du har lett på feil plass. Disse gjør tross alt ikke like mye av seg som drittsekkene, så de er vanskeligere å se. Det er en bakside av medaljen kvinner har i første haldel av livet hvor de har mer oppmerksomhet fra menn enn de vet hva de skal gjøre med, og da faller valget lett på de mer synlige mennene. De er ofte også feil menn.

Vet ikke hvor du tar dette fra. Selv hadde jeg en mulig forklaring på hvorfor depresjon er økende i den demografien, og det er ikke fordi jeg vil at de skal ha det jævlig. Det er fordi de selv mener de har det ille nok til at de må medisineres. Da er det vel på sin plass å rette søkelyset på det så de kan få det bedre. Det er ikke noe egoistisk eller skadefryd ved det. Det er et forsøk på å finne en forklaring.

Uten en forklaring er sjansen stor for at trenden fortsetter, og jeg ser ikke helt hva noen skulle tjene på å late som det er den beste løsningen.

Ok. Du får da tro det du vil, men det virker for meg unødvendig svart at menn og kvinner skal være fiender, som det virker som du mener, og at den eneste grunnen menn sier dette er for at kvinner skal ha det ille.

Ja men det er bare du å gå rundt og fortelle kvinner at de må få barn når de er 20 år med den første og beste fordi menn bare tiltrekkes av tenåringer og unge kvinner så om 10+ år vil ikke mannen like deg lenger men være sammen med deg fordi han ikke vil være alene...

Igjen, jeg er så glad for at jeg er singel.. du aner virkelig ikke. Ja det er en EKSTREM forskjell på kvinner og menn, det skal være sikkert og visst. 

Og til det siste, ja, hva ellers? Menn driter i kvinner. Har dere gjort gjennom hele historien. At du drar inn det der for å finne en forklaring kjøper jeg ikke. Er bare for å drite på kvinner slik 99% av mennene på dette forumet gjør. 

Heller alene enn å leve på verdens verste løgn. Den løgnen er når en mann sier han elsker deg. Helt sykt. Takk for meg. 

Anonymous poster hash: c3557...d1a

Lenke til kommentar
5 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Gud er en fantasi, noe som ikke er reelt, noe som ikke finnes. 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Som den biologiske klokka, det gjelder å ta riktig valg før det er for sent. Gud velsigne deg.

6 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Jeg ser mange innlegg her inne som viser at folk ikke har det så greit med seg selv, både fra menn og kvinner. Det er uansett flere menn enn kvinner som er alene og barnløse...

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Mange har dessverre ikke innsett at det finnes mange der ute, som ikke har fasade og status som første prioritet i jakten på partner. Informasjon er viktig.

6 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Men det er jo nettopp det. Man holder seg unna folk som ikke behandler en med respekt.

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Det er jo akkurat det som ikke skjer, som man kan lese ut av brutte-forhold og skilsmisse-statistikken. Hadde man valgt individer bygget på respekt, ærlighet og trofasthet, så hadde vitterlig ikke statistikken vært så dyster som den er. Ikke det sagt at det i alle tilfeller er den som blir valgt som har ansvaret for brudd her på berget, men den som har dating-makten til å velge, har bedre forutsetninger for å ta korrekt valg.

6 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Joda, jeg har forstått at like rettigheter og muligheter ikke står høyt i din bok... 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Gjesp. Det virker heller som at det er du som ikke takler andres meninger og livssyn. Det er også en ulempe med moderne-feminisme, at feminismen har kommet så langt at alle som ytrer noe feministene ikke er enige i, blir tillagt meninger og motiv for å kontrollere narrativet. 

3 hours ago, Guest 219e3...fe5 said:

Dette er erfaringsmessig like enkelt i 30 årene og 40 årene også. Alltid den oppmerksomheten, ganske slitsomt egentlig... 

Anonymous poster hash: 219e3...fe5

Hvis det var så enkelt, hvorfor er så sykt mange single? Og hvis de hevder å ha valgt å være single, hvorfor sliter så sykt mange med sin psykiske helse? Til og med du skjønner at det ikke går opp hvis du tenker litt etter.

Informasjon og holdningsendring må til hos de med dating-makten til å velge. Eller man kan fortsette med status quo og velge høyde, å høyde, så sykt deilig og viktig. Mmm.. 🤪

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knopflerbruce skrev (59 minutter siden):

At samfunnet er laget av menn for menn følger jo bare av hvem som bestemte i gamle dager. Det var ikke ALLE MENN som hadde stemmerett i starten, men menn fikk det før kvinner. De fleste i maktposisjoner av ymse slag var også menn.

Det er bare andre (toxic) menn som forventer at menn skal håndtere "press og vanskelige opplevelser bedre". Tvert imot ønsker jo kvinner spesielt at menn skal gi seg med denne "jeg må være hard og kald"-mentaliteten, og heller åpne seg mer opp så man ikke lar problemer gå for lenge uten at man gjør noe med dem. Enten det er fysiske eller psykiske sådanne.

Hvis menn i arbeidslivet møter disse forventningene du beskriver, er det når sjefen er en (stereotypisk) mann. Ikke når sjefen er en kvinne eller en mer moderne innrettet mann.

Hvor du får dette fra er ikke godt å si, hvis du tror at alle kvinner er perfekte engler som aldri gjør noe galt så tror jeg du har drukket litt for mye av kool aiden. 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (1 time siden):

Så du snakker om en en fortid for mange, mange tiår tilbake. Hvorfor i alle dager er det relevant i dag.

Hm, der opplever menn både det ene og det andre og ikke kun fra menn skal du vite.

Ikke når sjefen er en kvinne? Jo det forekommer absolutt også når sjefen er en kvinne

Selvfølgelig snakker jeg om en fortid noe tilbake i tid. Det henger fortsatt igjen i dag, å endre en ukultur som har bitt seg fast i århundrer er ikke gjort på en generasjon.

Det er bare vås at dette er noe du møter fra kvinner, hvor du skal relativisere det bort. Isåfall kan vi jo bare si at kvinner også opplever at de forventes å være beinharde av sine mannlige sjefer og få en fin "stalemate".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...