Gårdsbruk - næringsvirksomhet eller felles bolig?

[Plomma2]

Hei.

 

Jeg sitter her og skriver en tidligere eksamensoppgave.

Saken foreligger sånn at Han har satt pant på gården som var hans særeie. Gården var i aktiv bruk og ektefellene bodde der sammen med sine to barn. De hadde bodd der i 20 år, så den er uten tvil felles bolig.

 

Hun visste ikke om pantsettelsen, så når ting gikk dårlig og lånet forfalt, så fant hun ut av det og krevde panteobligasjonen opphevet. Banken svarte med at siden gården var næringsdrivende, så måtte det telle mer enn at det var felles bolig, og derfor kunne ikke reglene etter el. § 35 gjelde.

Dette er jo åpenbart feil, men det er en anførsel, så det må jo drøftes.

 

Så problemet mitt er; hvor hjemler jeg at dette er felles bolig og at det veier tyngere? Jeg har sett i panteloven uten å finne noe, men det kan jo tenkes at jeg har oversett noe.

 

Noen?

 

På forhånd takk.

 

- Plomma

 

ps. en lottogevinst vil være felles midler dersom den er kjøpt med felles midler? Regner med om at felles midler fortsetter å være felles midler selv om det skifter form gjelder her også.

Endret 12. september 2006 av Plomma2

[Plomma2]

Hvis noen skulle lure på dette i fremtiden, så begrunnet jeg det med at det ikke er gitt unntak i loven om samtykkeplikt selv om det er næringsdrivende virksomhet på eiendommen.

Loven har til formål å verne om den ikke-eiende ektefellen. Dette vernet kan trolig ikke settes til side selv om gården er næringsdrivende.

[Roberto]

Felles bolig er felles bolig, uavhengig om felles bolig benyttes til næringsvirksomhet.

 

Dette kommer frem ved rettspraksis (sitter dessverre ikke med dommene her, men kan finne frem til dem i morgen). Oppgaven din omfattes således av bestemmelsene i el. § 32 om ektefellenes begresninger med hensyn til rettslig disposisjonsrett (leie, salg, pantsettelse etc) av felles bolig.

 

Hva gjelder omstøtelse av pantet må du se på el. § 35 og de to vilkårene med hensyn til tidsfrister. Disse er hhv. den subjektive fristen på seks mnd. fra ektefellen får vite om forholdet, og den objektive fristen som er på ett år som løper fra tinglysningstidspunktet. Det vil si at ektefellen må reise søksmål innen seks mnd fra ektefellen har fått vite om forholdet (subjektiv frist) -- men uansett innen ett år fra pantsettelsestidspunktet (objektiv frist).

 

Håper du ble klokere.

[Plomma2]

Det jeg var ute etter var en hjemmel for at felles bolig veide mer enn næringvirksomhet på eiendommen, men det fantes ikke. Ikke rett frem, i alle fall.

I oppgaven jeg skrev, så hevdet kreditor at næringsvirksomhet veide mer enn felles bolig, så jeg ble litt stressa når jeg ikke fant det hjemlet noe sted.

[V?rbris]

Når det gjelder gårdsbruk vil som regel kvinnen og det er det som det oftest gjelder bli den tapende part etter ett samlivsbrutt eventuelt konkurs.

Praktisk talt uten unntak.

 

Da forutsettes det at det er en gård mannen har overtatt etter slektinger eventuelt odel, noe annet hvis mannen flytter inn.

 

Dette har vært desverre nærmest en tradisjon helt siden bureisningstida.

 

Dette tror jeg nok du får mere informasjon om hos landbruksmyndigheter.

Endret 14. september 2006 av ulfjoh01

[V?rbris]

Det jeg var ute etter var en hjemmel for at felles bolig veide mer enn næringvirksomhet på eiendommen, men det fantes ikke. Ikke rett frem, i alle fall.

I oppgaven jeg skrev, så hevdet kreditor at næringsvirksomhet veide mer enn felles bolig, så jeg ble litt stressa når jeg ikke fant det hjemlet noe sted.

6865773[/snapback]

 

Du har rett i den oppgaven du skrev at næringsvirksomhet veide mer enn felles bolig, kvinner som har giftet seg med gårdsbrukere kunne faktisk bli sittende på bar bakke etter samlivsbrudd.

 

Det har ikke vært noe som heter felles bolig på en gård, det heter kårsbygning og ligger under gårdens bruksnummer og følger med gården dvs næringseiendommen.

 

Det skal enormt mye for ikke og si umulig å skille ut ett bolighus/kårhus ut fra den øvrige landbrukseiendommen særlig sålenge den blir annsett som drivverdig og driveplikten opprettholdes av Landbruksmyndigheter.

 

Noe annet er det når små gårdsbruk blir solgt til naboer som tilleggsjord, og gården i seg selv ikke annsees som drivverdig.

 

Da skjer det ofte at jorda blir behold av naboen/e og huset skilt ut for videresalg.

 

Dette har det vært endel diskusjoner om de siste 10-20 åra, men mener at det muligens ikke er kommet noen nye regler på dette.

 

Dette kan sjekkes opp mot landbruksmyndigheter samt bondeorganisasjoner.

Endret 15. september 2006 av ulfjoh01

[-kga-]

Bar å la banken få vilja si, de har for mange penger til og bruke på advokater til att det er no vits og gå tilretten