Gå til innhold

Tråden om katter!


Anbefalte innlegg

Hvor selger de det?

 

www.nettdyret.no

 

Ser ikke noe forskjell på kattene på dette kontra Royal Canin som jeg kjøper når det er på tilbud. Bruker ellers Josera. Kjøper den billigste typen. Har så mange katter at jeg går konkurs ved å kjøpe i dyrebutikken. En sekk RC ligger på nesten 750 kr og jeg bruker en pr fem uker tipper jeg! 

Endret av mushi
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Josera var i hvert fall helt krise. Fikk dårlig pels og vi måtte børste hun hver dag. RC kom vi akkurat fra og jeg syns den var hakket bedre enn Josera, men det var betydelig forskjell mellom RC og Orijen. Kjøpte akkurat posen med 6 forskjellige fisketyper, så er spent på å se hvordan det blir. 

Syns det er greit å vite at de får i seg skikkelig mat. 

Lenke til kommentar

 

 

Hvor selger de det?

www.nettdyret.no

 

Ser ikke noe forskjell på kattene på dette kontra Royal Canin som jeg kjøper når det er på tilbud. Bruker ellers Josera. Kjøper den billigste typen. Har så mange katter at jeg går konkurs ved å kjøpe i dyrebutikken. En sekk RC ligger på nesten 750 kr og jeg bruker en pr fem uker tipper jeg!

Nei, nettdyret.no selger kun Josera. Orijen fant jeg på Animail.no.

 

Jeg har to katter som jeg er ekstremt glad i. Jeg ville gjort hva som helst for dem. Men den ene kan virkelig gå meg på nervene. For meg finnes det ikke noe bedre enn en kosete katt. Det er det beste i verden. Men han her er ekstremt klengete. Han er som en liten unge. Skal ha oppmerksomhet konstant. Unntatt når han sover. Jeg får ikke lov til å holde på med andre ting. Da mjauer han hull i hodet på meg til jeg koser med ham. Det er slitsomt. Jeg har aldri hatt en så avhengig katt. Det kunne selvfølgelig aldri falt meg inn å omplassere eller avlive fordi han er for kosete, men jeg blir sliten av den konstante mjauingen. Er det noen som vet hva jeg kan gjøre for å roe ham ned? Han har en haug med leker liggende, klatretre, vindusplass, etc, så det er ikke det at han kjeder seg. Hvis han får lov til å ligge oppå meg hele tiden holder han munn, men det sier seg selv at det ikke går. Jeg har prøvd å bære ham med meg rundt i leiligheten, men det likte han ikke.

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Har og en katt som prater omtrent konstant. Desverre holder hun ikke kjeft om hun ligger på meg. Ikke liker hun det heller. Men oppmerksomhet skal hun ha.

 

Hiver henne på balkongen når det blir for plagsomt. :p

Er det ikke litt slemt å hive høygravide damer på balkongen nå som det er så kaldt ute? :p

Lenke til kommentar

Over til noe annet; er det noen som opplever at katten blir dårlig når man kjører bil? Er det en pille de kan få mot eventuell bilsyke?

 

Jeg hadde en katt før som ble så dårlig at hun kastet opp, bæsjet og tisset hver gang hun var i bilen. Fasting eliminerte kun oppkast og hun fikk så dårlige assosiasjoner med bilkjøring at hun bare satt og peste hele tiden. Dyrlegen anbefalte at vi gav henne en halv reisesyketablett for mennesker. De gjorde henne døsig slik at hun ikke stresset og det var ingen "lekasjer" fra noen hull selv om hun fikk mat rett før tur.

Jeg husker ikke hva tablettene het og det kan godt hende det finnes noe bedre på markedet nå. Du bør uansett ikke gi katten noe som helst uten å ha konsultert med veterinær.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 
 

 

 

Så lenge en ikke synger i kor med dere da er det plutselig trolling.

 
Bevist "trolling" i tråder kan trekke opp en mod/admin. Flere her har gitt klar beskjed om den saken. Alle tråder her i huset skal ha en saklig fremføring og grunn.

 


Greit. Da forlater jeg koret i denne tråden, slik at de kan synge videre i takt uten forstyrrelser:)

Lenke til kommentar

I dag måtte jeg ta valget og avlive katten min, en hankatt som ble 15 år. Jeg fikk han da jeg var 10 år, da jeg fant han gående som knøttliten kattunge langs veien. Han ble fort en del av familien, og vi har alltid gjort vårt beste for han skal ha det bra. De siste årene har jeg ikke bodd hjemme, så det var alltids utrolig stas å komme hjem. Det tok aldri lang tid før han hoppet opp på fanget og ble liggende til jeg måtte dra. Forfulgt ble jeg også, uansett hvor jeg gikk i huset og hagen. Er merkelig hvor tette bånd man knytter til kjæledyrene sine, og selv om jeg har forberedt meg på at vi måtte gjøre dette i fremtiden var det utrolig tungt å gjøre det i dag. 

 

Første tegn til sykdom kom tidligere i år, da han såvidt klarte å gå på det ene beinet. Det viste seg at han slet med stoffskifte og nyrene begynte å bli dårlige. I tillegg gikk han mye ned i vekt. I løpet av våren og sommeren ble han ganske fin igjen, og jeg så lyst på fremtiden. 

 

Til helgen som var reiste jeg hjem igjen til gamlebyen. Her ble jeg møtt av en veldig glad og snill pus, men som var utrolig tynn. Viste seg at foreldrene mine hadde vanskeligheter med å mate han, men medisinene hadde de klart å i han.. Vi prøvde å kjøpe all mulig forskjellig mat, alt fra "junk" til mat fra veterinæren. I utgangspunktet fikk han kun tørrfor og våtfor fra veterinæren(som skulle hjelpe til med nyerene), men selv dette ville han ikke spise.. Han fikk rett og slett et koldtbord av alle mulige typer mat, men ingenting ble spist. Bestemte oss for å ta han på en tidligere kontroll i dag, mandag 20/10. Dette ble den siste kjøreturen vi fikk sammen. Han bruker å være stille i bilen, men i dag kom det ikke en eneste lyd. Ikke hadde han noe imot å gå i buret heller, noe han vet betyr 'dyrlege' eller 'kattekennel'. 

 

Dyrlegen var bestemt. Om vi prøvde noe mer, var det mer for vår egen del enn hans. For oss har det aldri vært snakk om hva som er best for oss, og det ble bestemt at vi skulle la han sovne. Jeg og min far fikk være i rommet alene til han sovnet, men var ikke tilstede når de tok den siste sprøyta.

 

Det var utrolig tungt å ta siste farvel. Han var ikke bare en katt, men en god venn igjennom oppveksten. En stum venn, som alltid la seg på siden av oss i sofaen, senga og hagen. Utrolig tungt.

 

Beklager om innlegget er dårlig formatert. Jeg hadde et behov å lufte tankene med andre som er glad i dyr. Jeg er ufattelig glad i den kjære pusen min, men er glad han ikke lenger har det vondt. Kjenner det blir utrolig tungt å reise hjem til jul, når vi er et medlem mindre..  Jeg har heldigvis mange gode minner og stunder. Takk for alt, kompis. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Huff så trist.. Samboeren min fikk nylig telefon fra moren sin om at katten hans var død.. Det var ikke noe kjekk telefon å få, han var virkelig knyttet til den katten.. Men samtidig så er vi glade for at katten tilsynelatende slapp å lide, og at det gikk så fort. De fant han I veikanten. Så ut som om han sov. Ingen ytre skader. Tror det hadde vært enda tyngre å se katten bli syk, og måtte ta avgjørelsen om at katten må avlives. Misunner deg ikke den opplevelsen.

 

Kondolerer.

Lenke til kommentar

Jeg ble rørt til tårer av posten din, Woods. Føler så ekstremt med deg, spesielt siden jeg selv har to gamle katter hjemme, den ene er 15 år og den andre 13. Begge er tilsynelatende friske; altså har hatt både røntgen og blodprøve og alt ser ifølge dyrlegen fint ut. Men når de er så gamle, så skjer ting så fort. :hm: Så jeg vet den dagen ikke er langt vekke for meg også.

 

Måtte pusen din hvile i fred. :cry:

Lenke til kommentar

Tusen takk for omtanken folkens. 

 

Sykdommen kom relativt fort i grunn, hadde håpet medisinene(mot nyrene) ville hjelpe. Han gikk på disse fra ca. mai 2015 til nå. Jeg driver i disse dager med en bildebok, har heldigvis hundrevis av bilder gjennom oppveksten. Jeg tenker ofte på han, men begynner å venne meg til tanken han ikke lusker rundt i huset. Det er beroligende å tenke at han ikke lider og hviler i fred, det fortjener han. 

 

Blir nok ikke å skaffe meg ny katt/husdyr før jeg får egne unger. Er dog ingen som kan erstatte 'min pus', så han vil for alltid leve i hjertet som den gode vennen han var. 

 

Ta vare på dyrene deres folkens, dagen hvor de forsvinner kommer fortere enn du aner. 

Endret av Woods
Lenke til kommentar

Noen som har opplevd at det plutselig klikker for katten? Helt ut av det blå virker det som at det er noe som plager hun på bakbeina, vasker seg hele tiden, på begge sider. Hun virker ganske rådvill og vil veldig gjerne ut, lite lyst til å slippe hun ut når hun er sånn. Virker ikke som at hun har vondt, da jeg kan berøre hele kroppen hennes uten at hun klager. Hjelp?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...