Gå til innhold

Tråden om katter!


Anbefalte innlegg

VOM ville de ikke ha, luktet og gikk å spiste tørrfor.

Jaja, verd et forsøk :)

(dyrebutikk i fjell utenfor bergen har)

Min er også veldig kresen, men ikke slik en skulle tro. Hun elsker tørrfôr, men våtmaten ligger igjen. Så er hun glad i frokostblanding og ostepop, men ikke leverpostei, skinke eller ost. Ikke at hun får slikt til daglig, men hun er fæl med å tigge ved bordet. :p
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mine har tørrfor stående fremme (og en vannfontene)

De får kokt fisk når jeg går om morgenen (filet, enten sei eller torsk) og det når jeg kommer hjem.

Også utover dagen når de tyter for mye.

 

Ellers får de leverpostei når jeg skal gi de ormekur (putte pillen inn i leverpostei så går det ned på høykant) og en sjelden gang som snop.

Men de tigger, spesielt når jeg har kylling , fisk eller ost :p

 

Gamlefar (16 år) kommer springene hver gang han hører jeg åpner korken på melkeboksen :p

Lenke til kommentar

Gamlemor her (16) vil kun ha ostepop og vom (ikke kattemat, den har vi ikke prøvd, så han får valpefôr i et forsøk på å få ham til å legge på seg). Han spiser tørrfôr (Orijen) og våtfôr (c/d urinary health) I tillegg, men hadde han fått velge selv tror jeg han hadde levd på vom og ostepop. De to minste tar godbiter, spiser våtfôret til gamlefar, og tørrfôr, men de elsker alt av pålegg. Kan ikke gå fra en skive med ost for å si det sånn. Og hvetetortillas er det beste i verden.

Lenke til kommentar

Vi har to stykk, en Bengal på 2,5år og en "gate" katt som vi adopterte fra dyrebeskyttelsen, hun nærmer seg vell 1år. Sjefen(bengal) spiser alt og blir aldri mett, tigger som en gal uansett hva vi skal spise. For tiden tror jeg leverpostei er favoritten, selv om han gjerne tar litt ost, kjøttdeig eller ja hva som helst egentlig.. Hun er ikke så begeistret for mat egentlig og tigger aldri.

 

Ellers har de tørrfor fremme til en hver tid og får våtmat til morgen og "middag". 

Lenke til kommentar

%^~#@&*£!

 

I natt fant hun det for godt å ødelegge nattesøvnen min ved å først hoppe ut vinduet (som jeg hadde glemt å sette ny netting på), mjaue i fortvilelse fordi hun ikke kom seg inn igjen, så jeg måtte ut og hente henne, for så å skrike som en stukken gris i vinduet 3 ganger. Det var ikke ikke nok at jeg måtte opp av senga klokken 2, og ikke fikk sove på en stund etterpå. Gaaaaaaaaaaahhhhhhhhhhhhhrrrrrrrrrggggggggghhhhhhhh! Jeg elsker katten min til småbiter, men hun vet virkelig å irritere vettet av meg av og til.

Lenke til kommentar

Når ene katten begynner å skape seg (klore på dørmatten (jævla spetakkel), dunke på vinduet eller hyle) midt på natten roper jeg ført strengt til han. Slutter han ikke går jeg å finner han, plukker han opp, gir han et lett klaps på stumpen og legger han i sengen.

 

Da ligger han der å sover til jeg står opp.

Er ikke noe stor fan av å slå dyr, men det er ingen kraft i det, mer for å symbolisere at nok er nok.

Lenke til kommentar

Når man først er inne på det, hvordan disiplinerer dere kattene deres? Nå er det jo ikke lov til å ta i nakkeskinnet lengre heller. 

Jeg merker at jeg kjefter mest verbalt, og gjerne dytter de vekk i fra ting og slikt. Uten om det er jeg litt rådvill på hva som virker. 

Lenke til kommentar

Å knipse på nesa er veldig effektivt. Det viktigste er at de blir tatt på fersken og klarer å ta koblinga. Det, kombinert med "sinte-stemmen", har klart å få skikk på katten vår. Nå trenger jeg bare å brumme om han er i ferd med å gjøre noe han veit ikke er greit, så går han vekk. :p 

Lenke til kommentar

Det siste en skal gjøre er å kjefte på (skrike til) dyr. Det fører ingenting annet enn frykt med seg, og de forstår ikke hva du vil frem til. Det en bør gjøre er å ta litt i dem mens man sier bestemt (men ikke veldig høylytt) "Nei!". Den beste Måten å ta i dem på varierer fra katt til katt. Min er ekstremt nervøs av seg, så jeg trenger bare å ta henne i nakkeskinnet (ikke løfte) og hun skjønner tegningen.

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Haha.. katten min vet når han gjør noe galt. 

Om han klorer i gardinene eller på annen måte lager helv... så ser han når jeg reiser meg fra sofaen så løper han som en stukken gris for å gjemme seg. 

 

Nå har begge kattene vært med oss i 14 år men de gjør likevel akkurat som de vil. Sitter vi i stua og spiser så lemper de ofte labben oppå tallerkenen for å stjele. Legger seg lett til å sove oppå stuebordet. 

Ene katten har fått det for seg at han skal inn og ut hvert 5 minutt til tider.

Hyler og klorer for å komme seg ut, og bare 5 minutt senere så skriker han for da vil han inn. 

Vi har ikke noe valg her. Han skriker og remjer så høyt når han skal inn at om naboen har hagler, ja da er han neppe trygg.

Tidligere så hadde vi proffmonterte persienner, sånne i wire som var fast nedtrukket. 

Da fant han det for godt å begynne å "spille" på dem når han ville ha oppmerksomhet midt på natta, enten om det var for å gå ut eller om det var for at vi skulle fylle på tørrforet hans. 

De nekter å spise annen tørrfor en friskies. Prøvde å kjøpe whiskas til dem for et par måneder siden, men da stod dem bare å kikka på meg med sånn "feiler deg? Vi spiser ikke sånn dritt". 

Så får de våtfor noen ganger i uka og de blir helt ville hver gang de får det.. kunne levd av å bare spise det, men ser ikke for meg at de har så godt av det. 

Ellers har de tilgang på tørrfor og vann 24/7

Lenke til kommentar

Den ene min er litt nervøs av seg og det holder i de aller fleste tilfeller å si "A-ah!" med vanlig innestemme, hvis hun har funnet noe menneskemat som lukter ekstremt forlokkende må jeg kanskje bruke en litt streng tone eller si det to ganger på rad.

 

Mens den andre er en skikkelig ramp. Hun var sikkert to år gammel før hun i det hele tatt reagerte på lyder! Vi har brukt "løfte rolig bort" teknikken og "nå holder jeg på å eksplodere og vil filleriste deg, men du er bare en katt og jeg må beherske meg"-løfting etter å ha løftet henne ned fra kjøkkenbenken for femtiende gang på ti minutt. Vi ente opp med å kjøpe bevegelsesdetektor med lyd og trykkluft for å lære henne å holde seg borte fra spisebord og kjøkkenbenk. Hun reagerer greit på lyd nå, men når det kommer til mat må vi ofte skubbe henne bort i tillegg. Heldigvis begynner hun å skjønne at vi er sjef og vi nærmer oss stadiet hvor det alltid holder å si ifra eller skubbe bort en gang før hun gir seg. Tok bare fire år. Phew!

 

Å knipse på snuten mener jeg er mishandling.

Lenke til kommentar

Knips kan ikke være mye mishandling. Hvis min katt elsker å bli dasket på rompa rimelig hardt så kan jeg ikke se hvordan ett lite knips på snuten for å få pus sin oppmerksomhet og ''snap him out of it'' og vise at ''hey, det der gjør du IKKE'' kan egentlig kalles for mishandling.

Det er som å forveksle mellom spanking som straff og regelrett barnemishandling. De er ikke like overhode.

(Tidligere barnevernsbarn her, så jeg vet bittelitt om mishandling også, dessverre :/ )

Lenke til kommentar

Har en hankatt som tror han er helt alpha-male-in-da-house, blir rimelig slitsomt i lengden når han skal daske rundt niesene sine (to jentepuser han er onkel til, en venninne fikk altfor mange kattunger en sommer, heldigvis kastrerte hun rett etterpå :) ). Da er det greit at han vet at hvis han ikke gir seg så kommer jeg og tar han fra alle de kattetingene han elsker og setter han enten i buret, eller hvis han har gjort meg skikkelig irritert så setter jeg han i fanget og tvangskoser med han. Da kan han bitche så mye han vil, han er ikke ferdig før jeg er det :p

Lenke til kommentar

Katter er faen meg tålmodige. Min kan legge seg ned et lite stykke fra maten og glo intenst i 10 minutter, for alt jeg vet mye lenger. Deretter kryper hun diskrè fram 5 cm. Og så litt mer etter en stund. Etter å ha ligget helt stille en stund til strekker hun armene fram. Noen ganger er hun så nærme at hun strekker armene for å grabbe litt mat. Andre ganger "angriper" hun maten plutselig etter å ha glanet på den lenge. xD Jeg vet godt hva hun gjør og følger med, litt komisk å se teknikkene hun prøver. xD Når jeg fakker henne går hun en omvei rundt og kommer ut fra en annen vinkel.

 

Hun skjønner heldigvis tegninga i de fleste tilfeller, og virker å miste interessen når jeg flytter henne, skjermer adgang, sier ifra etc. Jeg har god tålmodighet selv, tror av og til det beste er å slå dem i sitt eget spill, og ikke gjøre unntak som gir dem grunn til å prøve.

 

 

I tillegg til kjøttet er det tilsatt vitaminer for å gi et komplett fôr..

Det er jo bra (spørsmålstegn). Hva vet vi om kvaliteten på de tilsatte vitaminene? Vitaminer er ikke bare vitaminer, de kommer i mange former.

 

 

VOM ville de ikke ha, luktet og gikk å spiste tørrfor.

Jaja, verd et forsøk :)

(dyrebutikk i fjell utenfor bergen har)

For meg funket det å blande inn noe som jeg vet hun liker og justere gradvis. Verdt et forsøk, kanskje trengs det bare en liten ingrediens.

 

 

eller hvis han har gjort meg skikkelig irritert så setter jeg han i fanget og tvangskoser med han. Da kan han bitche så mye han vil, han er ikke ferdig før jeg er det :p

Hahah, samme her! Når hun gjentatte ganger gjør ting hun ikke har lov til eller lager søl/rot holder jeg henne mens jeg koser henne ihjel. Siden hun ikke er i kosehumør så løper hun så snart jeg slipper henne!

 

Noen ganger skal hun bare leke og skal IKKE kose, mens andre ganger blir jeg overfalt av et malende kosemonster med pels! En morsom ting er at noen ganger vil hun ikke bli plukket opp og vil ned, men etter litt kosing legger hun seg ned i armene og maler. xD

Endret av AdNauseam
  • Liker 1
Lenke til kommentar

[...]

Å knipse på snuten mener jeg er mishandling.

Haha, alright. ;) 

 

Si meg en ting. 

Ser denne katten mishandlet ut? 

 

nZuWo61.png

 

tvP3DPY.png

 

uUK1lAE.png

 

fYNjzBq.png

 

Edit: Jeg er redd ordet "mishandling" blir brukt for mye og at det over tid mister betydningen. Litt på samme måten som at folk slenger rundt seg at de hater og elsker ulike ting. Det er et sterkt ord som burde brukes mye mer varsomt, imo. 

Endret av Turtledove
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det stemmer faktisk. Man skulle nesten ikke tro det, men katter er faktisk veldig følsomme dyr som kan merke når du er lei deg, og siden de er så flinke til å gi tilbakemelding så hjelper det stort når de bare ligger der å maler. Visste dere at katter maler hvis de har vondt også? Kan hende at de maler fordi du har det vondt og de prøver å hjelpe deg.. Jeg elsker katter <3 La ekstra merke til dette da jeg tilbrakte masse tid med hunder igjen, katter gir så mye respons i motsetning til hunder som bare står der mens du klør AKKURAT DER :p

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

[...]

Å knipse på snuten mener jeg er mishandling.

Haha, alright. ;)

 

Si meg en ting.

Ser denne katten mishandlet ut?

 

nZuWo61.png

 

tvP3DPY.png

 

uUK1lAE.png

 

fYNjzBq.png

 

Edit: Jeg er redd ordet "mishandling" blir brukt for mye og at det over tid mister betydningen. Litt på samme måten som at folk slenger rundt seg at de hater og elsker ulike ting. Det er et sterkt ord som burde brukes mye mer varsomt, imo.

Tvillinger, eller? :D

 

ifiar8f.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...