Gå til innhold

Tråden om katter!


Anbefalte innlegg

 

Pus burde helst ikke ha noe som inneholder laktose da de fleste katter faktisk er laktoseintolerante, men bittelitt smør tror jeg går fint, just FYI.. :p

Vet du noe om hvordan laktase påvirker dette?(Laktase er enzymet som spalter disakkaridet laktose til monosakkarider, og er det som brukes i laktosereduserte/-frie produkter eller tabletter osv.)Noe man også kan ha i tankene er at såkalt margarin i mange tilfeller bare inneholder vegetabilsk fett (ofte herdet), så lite eller ingen laktose i det. Smør (et ord som mange har misforstått) er laget av fløte hovedsaklig, som inneholder 10 ganger så mye laktose som melk osv.

Det eneste jeg vet er at å gi en katt laktose kan være oppskriften på en diaré fest for pus, som kan være farlig fordi pus kan bli for dehydrert og dø. Vil anbefale de som liker å gi pus melk laktosefri melk.. :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg pleier å gi min bittelitt melk (det er snakk om en mengde som såvidt dekker overflaten på et tefat) av og til, har så langt ikke opplevd noen bivirkninger av det. Samboeren min sa han ga sin katt skåler med melk og hun var i fin form. Så det varierer vel fra katt til katt, men selvfølgelig - siden man vet godt at melk kan være skadelig for dem, er det ingen vits å risikere noe.

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Det virker som at katter, som mennesker produserer enzymet laktase i varierende grad, og kanskje kan "vendes til" litt laktose. Sier seg egentlig selv at laktase fungerer på katter også. :p

 

Melkeprodukter er heller ikke så naturlige for oss mennesker. De melkeproduktene vi produserer har også blitt strippet sitt naturlige innhold av laktase. Dette gjelder mange andre matvarer som produseres i vårt moderne samfunn. Det er ikke naturlig for oss å fordøye laktose, i tillegg til mye annet vi spiser.

 

 

Kan også legge til at ikke alle laktoseintollerante får diarè, så det trenger ikke å være slik med katter heller, kanskje? Men det merkes selv om (for disse menneskene med uvanlig reaksjon), så bør kanskje være litt forsiktig så katta ikke må slite med laktosen som ligger igjen. :)

Endret av Stian Aarskaug
Lenke til kommentar

Hei!

 

Den ene kattungen min har begynt å sikle - jeg merket ikke dette før jeg hørte at hun "smattet" eller hva jeg skal kalle det. Altså, hun prøvde å bli kvitt spyttet/slimet. Det ser blankt/gråaktig ut.

 

Min mor mente at hun sikkert bare hadde fått i seg noe ute en dag, og at jeg bør se det litt ann. Det er snart en uke siden jeg merket dette, og hun har ikke blitt noe bedre, og igår begynte det å renne fra venstre øyet hennes også.

 

Hun spiser litt, men jeg mener at hun spiser mindre enn hun gjorde før. Merker ikke noe forskjell på oppførsel, like kosete som alltid.

Dette er en skipskatt, hun har ikke fått noen vaksiner, og er snart 1 år gammel.

 

Hva kan dette være? Skal ringe til dyrlegen til mandag, men er veldig urolig her nå.

Lenke til kommentar

Ah, takket være katten til minstesøss kommer jeg til å leve noen år lenger.

 

Jeg står i trappen og glor på katten, hu ligger på teppet og glor på meg. Søss kommer og begynner å daske fletten sin mot katten, og katten setter klørne i den og lugger fælt, før hun begynner å bite og vips har hu brukt fletta til søss som tanntråd og søss har masse matbiter i håret. Jeg skoggerler og søss hyler og springer på badet for å skylle fletta.

Kommer tilbake, løfter opp katten og kaster henne nesten i været og tar i mot henne, og duller veldig med henne og pludrer i vei, noe katten tydelig ikke hadde noen interesse av, for jeg så hu var irritert, og så helt uten videre, slash, og søss blør fra nesa. Jeg lo sånn at jeg holdt på å falle ned trappa. :D

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Da har pusen min forlatt denne verden etter 15 herlige år sammen ..

 

Fikk Mons da jeg var 6 år gammel, som bursdagsgave og har så mange gode minner med denne herlige skapningen! Fikk iløpet av fjoråret problemer med stoffskifte og raste ned i vekt som følge av dette, i tillegg er det mulig at han hadde hjerteproblemer (veterinæren påpekte dette) og mulige nyreproblemer. Gikk som sagt ned i vekt og slet med å fordøye tørrfór. Enten så spiste han det helt fint og evt kastet det opp, ellers så kom det ut steinhardt og ubehagelig. Var på besøk søndag ettersom jeg selv ikke bor med katten lenger (student) og kunne se med en gang at det ikke var så mange andre muligheter. Pus var sliten, svimmel og hostet fælt.

 

Reiste til dyrlegen sammen med mamma kl 12:30 mandag morgen og den hyggelige veterinæren forklarte godt hvilke valg vi burde ta, det ble avlivning. Å begynne på en eventuell kur/endre kosthold etc ville kanskje gi et par ekstra måneder, men når vi allerede vet at pus ikke er videre glad i tabletter eller noen annen form for medikamenter så var det vel lettest å la han gå.

 

Vi gikk inn på et lite rom og pus lå rolig i buret sitt. Både pus og jeg skalv jo naturlig nok. Han fikk en liten sprøyte med narkosemiddel, dette stoffet skulle putte pus i "koma". Tok 2-3 minutter før han kastet opp litt og ble helt uresponsiv, var ikke mulig å få kontakt med han lenger. Deretter satte legen inn et lite kateter på labben og injiserte overdosen med sovemiddel. Gråter når jeg skriver dette her, det er så merkelig hvordan et lite kjæledyr kan rive over alt som finnes av hjerterøtter. Den følelsen av tomhet jeg sitter igjen med akkurat nå er helt ubeskrivelig..

 

Hvil i fred, lille venn..!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Da har pusen min forlatt denne verden etter 15 herlige år sammen ..

 

Fikk Mons da jeg var 6 år gammel, som bursdagsgave og har så mange gode minner med denne herlige skapningen! Fikk iløpet av fjoråret problemer med stoffskifte og raste ned i vekt som følge av dette, i tillegg er det mulig at han hadde hjerteproblemer (veterinæren påpekte dette) og mulige nyreproblemer. Gikk som sagt ned i vekt og slet med å fordøye tørrfór. Enten så spiste han det helt fint og evt kastet det opp, ellers så kom det ut steinhardt og ubehagelig. Var på besøk søndag ettersom jeg selv ikke bor med katten lenger (student) og kunne se med en gang at det ikke var så mange andre muligheter. Pus var sliten, svimmel og hostet fælt.

 

Reiste til dyrlegen sammen med mamma kl 12:30 mandag morgen og den hyggelige veterinæren forklarte godt hvilke valg vi burde ta, det ble avlivning. Å begynne på en eventuell kur/endre kosthold etc ville kanskje gi et par ekstra måneder, men når vi allerede vet at pus ikke er videre glad i tabletter eller noen annen form for medikamenter så var det vel lettest å la han gå.

 

Vi gikk inn på et lite rom og pus lå rolig i buret sitt. Både pus og jeg skalv jo naturlig nok. Han fikk en liten sprøyte med narkosemiddel, dette stoffet skulle putte pus i "koma". Tok 2-3 minutter før han kastet opp litt og ble helt uresponsiv, var ikke mulig å få kontakt med han lenger. Deretter satte legen inn et lite kateter på labben og injiserte overdosen med sovemiddel. Gråter når jeg skriver dette her, det er så merkelig hvordan et lite kjæledyr kan rive over alt som finnes av hjerterøtter. Den følelsen av tomhet jeg sitter igjen med akkurat nå er helt ubeskrivelig..

 

Hvil i fred, lille venn..!

Alltid trist når man mister en "bestevenn", kondolerer.

Lenke til kommentar

Vi skaffet oss katt nr. 2 i oktober i fjor, hannkatt denne gangen. Han er nå kastrert og ute ganske mye. Greia med han er at hver gang vi tar hunden med på tur følger han etter. Går en runde i skogen og han går i hælene på oss hele veien.

Er jo ganske koselig, men er det normalt? Eller har vi bare en rar skrue av en katt?

Lenke til kommentar

Jeg hadde en nydelig katt som elsket å bli med på tur. Med hunden. Jeg har eller hadde et vakkert bilde av de to som lå på en stein tatt mot solnedgangen. De hadde også en sånn ordning seg i mellom at når hunden var på besøk, spiste den katten sin mat og katten spiste hundematen. :p

 

Stakkaren måtte avlives etter at noen hadde sparket ham i ansiktet og knekt kjeven hans. Det er vondt å miste kjæledyret sitt. :( Kondolerer, obZidian. Anbefaler at du skaffer deg en kattunge igjen når du føler at du er klar for det. Ingenting hjelper på sorgen som en ny pelskledd venn. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde en nydelig katt som elsket å bli med på tur. Med hunden. Jeg har eller hadde et vakkert bilde av de to som lå på en stein tatt mot solnedgangen. De hadde også en sånn ordning seg i mellom at når hunden var på besøk, spiste den katten sin mat og katten spiste hundematen. :p

 

Stakkaren måtte avlives etter at noen hadde sparket ham i ansiktet og knekt kjeven hans. Det er vondt å miste kjæledyret sitt. :( Kondolerer, obZidian. Anbefaler at du skaffer deg en kattunge igjen når du føler at du er klar for det. Ingenting hjelper på sorgen som en ny pelskledd venn. :)

Blir nok en ny katt så fort jeg får flyttet for meg selv, inntil videre bor jeg på hybel. Er ikke så lett med kattehold da! Vondt å tenke på at man kommer til å miste kjæledyret igjen etter noen år, men samtidig er det utrolige mengder glede! :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...