Tråden om katter!

[Vodka]

Kan katter være borte og komme tilbake etter flere dager? i skogen f.eks?

 

Pusen vår har vært borte i snart to døgn nå..

[Anonym234]

Ja, det er normalt Den dukker nok opp igjen skal du se, er nok bare ute og kjenner på våren.

[Black Star]

Mine foreldre hadde en gang en katt som alltid var på sommerferie, en gang hver sommer, i opp til to måneder. Kom tilbake, blid og fornøyd, og holdt seg hjemme til neste sommer.

 

Så ja, katter kan være borte i lengre perioder uten at det behøver å bety så mye.

[Vodka]

Takk for oppmuntringen! : D

[No Matter What You Say]

Kattedyret vårt er en kaldblodig, selvopptatt, feit, psykopatisk, krapyl av en katt. Hvis man ser den dypt inn i øynene, kan man tydelig se at den har inderlig lyst til å løse oss opp i salpetersyre.

[Tay]

Kan katter være borte og komme tilbake etter flere dager? i skogen f.eks?

 

Pusen vår har vært borte i snart to døgn nå..

 

Er katten kastrert ?

[Anathema]

Her har dere herren i huset. Abyssiner gutt, litt over året gammel. På dette bildet har han sluknet på kokeøya, midt under oppussingen

[Henning-]

hehe. Artig! Har 2 hypre jævler selv.

 

 

Er det mulig???

[Kadmium]

Prøver de seg på 69-ern?

[MrLuni]

haha genialt!

[SemikolonP]

Sokrates, slasken

 

Tre søte unger

 

Cecilie og Hans

 

(Fra toppen) Sofie og Bjørn Terje

 

Cecilie og Bjørn Terje

 

Sokrates er 5-6 år gammel, Maine Coon, kastrert

Sofie er 4-5 år gammel norsk skogkatt og er mor til ungene (faren er en eller annen nabokatt)

De tre småtrollene var 1 måned gamle da bildene ble tatt ^^

 

Edit: Er lillesøstra mi som har kommet med navn til kattungene

Endret 29. mai 2010 av ;P

[darkhaxer]

Skal snart på ferie (være borte i 8 dager)

Og pus må bli igjen.. Hun er kastrert, og litt over 1år gammel.

Hun er en skikkelig "utekatt", og bruker gjerne å være ute i ett par døgn før hun kommer hjem igjen for å spise ^^,

 

Skal la døra til uteboden stå åpen, og legge igjen en god del mat og vann der.

Naboen skal også sette ut mat til katten.

 

Noen tips? eller invendinger? :- )

[darkness|]

Naboen bør gå innom daglig for å gi katten friskt vann.

 

Personlig ville jeg ikke ha dratt fra katten min i 8 dager uten skikkelig tilsyn. Mye av grunnen er at katten vår blir fornærmet hvis vi drar, og da stikker hun av og hygger seg hos noen andre i stedet for å komme hjem igjen.

 

Jeg synes også det høres stusselig ut at katten ikke skal få tilgang til huset, men er katten vant til å ha det sånn, så er det sikkert ikke noe stress. Det finnes jo nok av gårdskatter, og jeg skal ikke påstå at de har det vondt Men vi har altså katteluke til katten vår, og hun får komme og gå som hun vil. Hvis vi plutselig begrenset tilgangen hennes til boden, så hadde hun nok blitt veldig fornærmet og kanskje litt lei seg?

[The Norwegian Drone Pilot]

Hei.

 

Jeg er ganske ny på dette med katter og dyr i seg selv. Men jeg fikk sjangsen til å skaffe meg en katt som en i familien våres hadde som da skulle gis bort som bodde på en annen plass i Norge enn det jeg gjør. Så da tok jeg katten mens den i fra familien min som hadde katten var på besøk hos oss og håper på at jeg kunne klare å ta godt vare på katten min.

 

Jeg tok meg av han hele tiden når han var inne. Han var til å begynne med etter at han var født eller før jeg tok over han en inne katt på grunn av plassen han var på der han bodde før.

 

Katten min som heter Leo var 2 år og 2 måneder gammel når jeg tok over han og han ble bare mere og mere kosen av seg jo mere jeg brydde meg om han, og jeg prøvde etterhvert å få han til å gå ut hver dag, og det gikk fint. Han gikk ut og kom tilbake senere på dagen. Og slikt fortsatte det en stund.

 

Han ble bare lengere og lengere borte for hver måned som gikk. Og jeg tenkte jo at det var normalt det, siden jeg vet katter har en tildens til å ta seg lange turer.

 

Til slutt så var han borte i litt over 2 dager på det meste. Og det var jo nesten sånn at jeg fikk mistanker om at noe hadde skjedd med katten. Men katten kom tilbake uansett.

 

MEN....... Nå i fra 25 mai 2010, så slapp jeg katten min ut fordi han ville ut. Og så gikk det en dag, ingen katt å se. Tre dager gikk, og heller ingen katt å se. Og da hadde han allerede vært borte lengere enn 2 dager. Så jeg tenkte da, jaja, han har sikker tatt seg en lang tur eller noe sånt.

 

Lørdagen kom nå som var, ingen katt å se. Da tenkte jeg at hvis ikke katten er kommet innen midnatt til 30 mai, så skulle jeg gå meg en tur å se etter katten min i tilfelle noe hadde hendt.

 

Jeg bestemte at jeg skulle gå midt på natten å se etter han etter veien siden det var minst trafikk da.

 

Og klokken gikk mot 03.40 i natt, da bestemte jeg meg for å gå å se etter katten min, spesielt etter veiene her. Jeg gikk nesten hele runden her rundt med alle veiene her jeg bor. Og når jeg var på tur å gå etter veien på den andre siden av veien tilbake hjem, så kom mitt triste syn.

 

Jeg fant katten min død og på kjørt av en bil ca 1 meter i fra selveste veien. Jeg trodde ikke mine egne øyner og var på nippet til å grine. Men klarte å holde meg.

 

Jeg var da nødt til å gå tilbake hjem å hente en stor pose som jeg kunne hente katten i og ha den der til senere når jeg skulle gravlegge katten.

 

Og når jeg hadde hentet katten min og lagt han på en sikker plass i posen hvor han kan ligge til jeg står opp og kan gravlegge han, så gikk jeg ned for å legge meg.

 

Men da klarte jeg ikke å holde meg lengere. Da kom tårene. Og jeg gråt ganske godt en stund. Og dette er helt normalt for folk som er veldig glade i sine dyr, og hvor kattene har blitt et kjempe godt familie medlem.

 

Jeg fikk så etterhvert sove. Og fikk egentlig ikke sove så mye i natt som var. For jeg klarte ikke å la være å tenke på min fine katt som jeg elsket så høyt. Men fikk duppet av en time eller 2 til slutt.

 

Så sto jeg opp for å gravlegge katten min. Og jeg kan si det med en gang, var ikke lett å stå der med sin døde katt og skal gravlegge den. Er noe av det mere triste jeg har sett / gjort. Og ikke nok med det, på hvordan katten min så ut etter han hadde blitt på kjørt. Men jeg kom meg igjennom det der. Og går nå fortsatt å er små trist.

 

Jeg regner med det vil ta noen dager for dette går over for meg. Jeg hadde katten i 9 måneder.

 

Han Leo var ikke store katten, han var ganske liten og kosen. Jeg skal gi dere noen bilder av katten min her sånn at dere kan se hvor fin han var.

 

 

 

 

Hvil i fred vennen min. Jeg elsket deg meget høyt og du vil alltid være i minnet mitt. Du var min første katt jeg har hatt i mitt liv. Og jeg storkoste meg sammen med deg. Og det føles helt tomt her jeg bor uten deg.

 

Siden jeg har forelsket meg så mye i katter nå, så blir jeg til å skaffe meg en ny katt on noen få uker. Den katten jeg skal skaffe meg er en katt i fra Dyrebeskyttelsen her i Møre og Romsdal.

 

Jeg satser på å skaffe meg denne katten her: Fiffi eller denne her: Nils. Blir spennende å se hva det blir til.

 

Ok, det var alt jeg ville fortelle dere. Er ikke noe serlig lett å sitte her å skrive om dette, men jeg føler at jeg har godt av å få det ut.

 

Hilsen Tom-Helge.

Endret 30. mai 2010 av Terminator 3

[Sindrato]

oww! Det var utrolig trist å høre! Katter blir absolutt en den av familien. Fikk litt klump i halsen selv, og jeg kjenner ikke en gang til katten, men det er jo trist å høre om andre og..

 

Selv så jeg på at den lille kose hunden vår ble bitt over lungene og kroppen av en svær hund, skikkelig mishandlet.. Jeg måtte ta han med hjem etterpå, og det var ikke gøy å bære han slik Heldigvis har jeg superkatten enda, 10 år gammel! Det oser av klokskap av henne, og hun er skikkelig kosete og leken enda

 

Pusen din hadde litt av et koseblikk, haha

[The Norwegian Drone Pilot]

oww! Det var utrolig trist å høre! Katter blir absolutt en den av familien. Fikk litt klump i halsen selv, og jeg kjenner ikke en gang til katten, men det er jo trist å høre om andre og..

 

Selv så jeg på at den lille kose hunden vår ble bitt over lungene og kroppen av en svær hund, skikkelig mishandlet.. Jeg måtte ta han med hjem etterpå, og det var ikke gøy å bære han slik Heldigvis har jeg superkatten enda, 10 år gammel! Det oser av klokskap av henne, og hun er skikkelig kosete og leken enda

 

Pusen din hadde litt av et koseblikk, haha

Takk for et hyggelig svar . Hjelper på at folk viser omsorg tilbake på at dere virkelig setter pris på at katter er levende vesener dem også uansett hvilken katt som har mistet livet.

 

Jeg skal no være glad da at katten min ikke pintes til døden hvertfall. Etter hvordan han så ut når jeg hentet han, så må han ha død mommentant. Hodet var blant annet havnet under den bilen som kjørte på han. Så du kan no se for deg hvordan det der er.

 

Jeg har nå skrapet sammen alle hårene på pleddet katten min brukte å ligge på for å ha det som et ekte minne om han. Jeg vet bilder også er et minne, men det blir ikke det samme som å ha noe ekte som har vært på katten min.

 

Jeg håper dere ikke kommer til å oppleve samme greia som meg. For det er noe av det mest pinlige man kan oppleve hvis man er ekstremt forelsket i katten sin eller andre dyr.

 

Selvfølgelig, at kattene dør av seg selv på grunn av at dem er veldig gammelt er naturlig og vill ikke være så ille som at katten din blir på kjørt av en bil. Du har hvertfall sett katten i sin beste form når katten dør naturlig, i stedet for å se katten knust i ei veigrøft.

Endret 31. mai 2010 av Terminator 3

[Sindrato]

Ja, uff.. Det må ha vært et utrolig ubehagelig syn, å finne katten sin slik! Spesielt når hodet og alt....

 

Katten vår har faktisk blitt overkjørt den og, eventuelt utsatt for noe annet. Den ble funnet av noen som er glade i dyr, som hadde gått rundt til ALLE i nabolaget og spurt hvem sin katt det var, naboen vår sa det var våres og vi dro til dyrelegen med den! Vi kunne velge å avlive den eller betale 10 000 for en operasjon + et sånt bur. Selvfølgelig, etter 9 år, så tok vi operasjonen, og den lever nå, og er kjempe lykkelig, men med metall i beinet, hehe

 

Var to veldig fine alternativer du hadde funnet! Selv tror jeg kanskje jeg hadde gått for Nilsemann hadde jeg vært deg, men uten noen spesielt god begrunnelse

Endret 30. mai 2010 av Sindrato

[Black Star]

Selv så jeg på at den lille kose hunden vår ble bitt over lungene og kroppen av en svær hund, skikkelig mishandlet..

Håper den svære hunden ble avlivet kort tid etterpå.

 

Var to veldig fine alternativer du hadde funnet! Selv tror jeg kanskje jeg hadde gått for Nilsemann hadde jeg vært deg, men uten noen spesielt god begrunnelse

Ut fra erfaring, så er kastrerte hannkatter noen av de mest kosete og rolige kattene du kan ha. De holder seg mye hjemme/inne. Har hatt en del katter, stort sett jenter, men selv steriliserte jentepuser er mindre rolige.

 

Den mest kosete katten jeg noen gang har hatt, var en kastrert hannkatt. Det beste den likte, var å sovne i armene mine Savner han, selv om det er mange år siden han ble borte.

[Khaffner]

I går hørte jeg et voldsomt skrål fra utkanten av hagen, trodde først en unge hadde falt og slått seg. Viste seg at vår eldste katt (13 år, sterilisert) skrek som bare faen til en inpåsliten hannkatt som kom litt for nærme tomta.

 

Når det roet seg trippet hun vekk derfra, med hale på tykkelse med en tørkerull. Var litt on edge resten av dagen

Stolt av pus!

[Sk!ppy]

Sånn var katten min og, aggresiv mot alle katter!

Det som var rart, var at de siste mnd før hun døde, så satt hun ved siden av en katt VÆR dag når jeg kom hjem fra skolen, skulle alltid være i nærheten av meg, og ligge på fanget mitt hele tiden, sove med meg o.l.

 

Men første dagen i påsken døde hun hos dyrlegen

Er forsatt sur på mine foreldre for at jeg ikke fikk sagt hade engang, de tror at de gjorde det bedre ved å bare la hun dø uten at jeg fikk se hun, men faen de gjorde det tusen ganger værre.