Når er det tid for barn?

[WaterMarked]

Når man føler seg klar for det.

[Heilage]

*snip*

6888286[/snapback]

 

Vi er da uansett egoistiske? Enhver avgjørelse vi tar som innebefatter oss selv er en egoistisk avgjørelse i prinsippet, da vi alltid vil velge den avgjørelsen som best gagner oss.

6888353[/snapback]

Dersom jeg velger å hjelpe deg med en oppgave, som jeg allerede er ferdig med, taper jeg tid jeg kunne brukt på neste oppgave, dermed ser jeg ikke helt hvordan jeg kan være egoistisk, selv om tanken også innebærer meg. Det er tross alt jeg som taper på det, ikke den jeg hjelper.

Mange faktorer som kan spille inn her, jeg orker ikke ta med alle, men synes kanskje filosofi ikke hører helt hjemme her heller.

6889376[/snapback]

 

Det opphøyer din egen selvfølelse og er derfor også en egoistisk avgjørelse.

 

 

Nå skal ikke jeg kverulere så mye her. Har ingen formening om når barn burde få barn eller ikke. De som vil ha barn, får skape dem når de føler de kan og har lyst. De som ikke vil ha barn, får bare ikke lage dem. Enkelt og greit.

 

Selv er jeg usikker. Kanskje jeg aldri blir far.

[Dotten]

Selvfølgelig må man være åpen for nye muligheter. Det er også det jeg mener med å jobbe med å sikre seg gode fremtidsutsikter. Er man ikke åpen for nye muligheter har man lett for å gå rundt med tunnelsyn. Men! Det er ikke alltid like lett å reise fra Bergen til Paris på dagen når man har andre å tenke på. Jeg synes det er godt å ta hensyn til andre. Jeg liker å ikke bare ha meg selv å tenke på.. men for de fleste er det nok store omveltninger å plutselig ha en i livet sitt som faktisk er totalt avhengig av at du tar de rette avgjørelsen. Det er litt skummelt å tenke på!

6890029[/snapback]

 

 

Det er ikke bare litt skummelt, det følger deg dag ut og dag inn. Det er knapt mulig å ta en eneste avgjørelse uten å tenke på hvilken effekt avgjørelsen har på barna.

 

Det er mange dører som lukker seg og endel dører som er åpen og fristende, men som ikke er riktig å entre for barnas skyld. Ens egen eksistens og behov blir på en merkelig måte mindre viktig. Er litt vanskelig å forklare. Men det er vel også endel av det som ligger i ens natur (mors og farsinstinkt).

 

Men det er ikke så tøft og vanskelig å være foreldre som mange tror. Er værre for de rundt en. Venner og kjente har ofte vanskelig for å akseptere og forstå at man ikke lenger har så mye tid til dem som før. Man vil miste venner, slik er det bare.

 

Det er i praksis å forlate en livsstil og gå over i en helt annen. Selvfølgelig er det både skremmende og utfordrende. For min egen del er det en svært positiv opplevelse. Jeg hadde det flott når jeg ikke hadde barn og har det enda bedre etterpå. Kan egentlig ikke forlange mer enn det.