Når er det tid for barn?

[Fredrik]

Planen er å bli far 9 måneder etter helgen 4.-6. mai 2007.

6855977[/snapback]

Altså, datoen stemmer ikke med meg?

 

Edit: Jeg mener det er tid for barn i midten av 20-årene.

6867953[/snapback]

 

Jeg skrev det når du hadde planlagt Kongeparken.

[Veronica]

Jeg skrev det når du hadde planlagt Kongeparken.

6869611[/snapback]

Ahh, da forstår jeg.

[Fozzietif]

Følg Narvesens slagord; Har du lyst har du lov!

 

Hvis både du og samboeren har lyst på barn er vel tiden inne..

Men ja; helst før 30 etter min mening..

[H4ngm4N]

Jeg vil ikke ha barn før jeg er rundt 30. Tenk på all moroa du går glipp av med venner osv... hvis du må sitte inne hver bidige natt og passe ungen mens venner er ute å fester, på konserter, pokerkvelder, you name it... Dessuten har man gjerne bedre økonomiske rammer for å takle barn når man blir eldre.

 

I bunn og grunn er det opp til dere selv, hva dere føler er riktig. For all del, har flere i familien (søskenbarn og sånn) som fikk barn når de var 18-23, og er lykkelige med det.

[darkness|]

Det å få barn er ikke nødvendigvis synonymt med å slutte å leve sitt eget liv. Foreldre må ha rett til å være henholdsvis Kvinne og Mann og ikke bare Mamma og Pappa også. De fleste har familie/Venner som gladelig sitter barnevakt av og til, og om man ikke har det så kan man alltids betale noen flinke barnevakter. Ellers så er man som oftest to (i hvert fall i det det hele startet..) så den ene kan ha det litt gøy alene av og til.

 

Jeg er ikke sikker på hvor gammel du er nå, H4ngm4n, men når du runder 25 så kan du fint ha endret mening om å vente til du er 30. Da har man trossalt allerede hatt noen år på å ha det moro med venner

 

Til Øivind: Ryktene om ditt giftemål svirrer jo rundt her. Skjønt, det er jo du selv som har satt ut ryktet så jeg får vel kanskje slutte å kalle det for rykter, så jeg tror ikke du skal tilby deg selv til å bidra med noe som helst her

[Dotten]

Er man voksen nok til det og er i et godt og solid forhold så er det ingenting i veien med å få barn som 21 åring. Men sørg for å ha en fast inntekt som dekker behovene.

 

Selv ble jeg far som 20 åring, og gutt nummer to kom når jeg var 22. Angrer ikke et sekund og det er hærlig å være 27 og ha to gutter på 4 og 6 år. Jeg ble ikke far en dag for tidlig i mine øyne og er sjeleglad for at jeg har fått sjangsen til å oppleve det største man kan få oppleve; å få barn.

 

Det gir ens eget liv så mye mer også. Men vit at det er mye slit og arbeid og ikke noe rom for egoisme. Noe som egentlig bare er bra.

 

Mitt eget liv er mye gøyere å leve de siste årene som far enn det var med fyll og festing med full frihet fra jeg var 16-20. Livet er hærlig med barn. Og det er morsommere enn noe annet. Men man blir et nervevrak, men det hører nå bare med

 

Jeg vil ikke ha barn før jeg er rundt 30. Tenk på all moroa du går glipp av med venner osv... hvis du må sitte inne hver bidige natt og passe ungen mens venner er ute å fester, på konserter, pokerkvelder, you name it... Dessuten har man gjerne bedre økonomiske rammer for å takle barn når man blir eldre.

 

6870132[/snapback]

 

Jeg skal garantere deg at det er morsommere å se guttungen ta sine første steg eller lære å si "heia Brann" en kveld som alle kompisene er ute på nok en meningsløs tur på by'n. Og det blir nok av sjangser til både poker og fester.

 

Det at man festene blir sjeldnere gjør opplevelsen også bedre. Blir mer kvalitetsfesting og mindre kvantitetsfesting.

[magicus]

Hva er poenget med å sette enda flere barn til denne jorden da?

Så de kan jobbe på McDonalds hele livet sitt? Slave gjennom skolen og ta imot dritt fra lærere, arbeidsgivere etc. Kroppen er ett fengsel for sjelen, jeg har ikke lyst til å få flere barn i denne verden slik at systemet og samfunnet kan utnytte de.

 

Å få barn er en gedigen egotrip. Dere får se en mini-dere og dere føler godt av å ha spredt DERES gener videre.

Betyr ingenting for meg å få spredt mine gener. Hvorfor skulle det bry meg? Eg ender opp i graven uansett.

 

Nei! Se å lag litt mindre barn. Er lei av å vente i kø i kassen på rimi. Litt mindre folk passer meg fin fint

 

Edit: slik at posten ikke blir slettet så mener eg at det aldri er tid for barn noe som overstående er en begrunnelse for

Endret 17. september 2006 av magicus

[Peter]

Hva er poenget med å sette enda flere barn til denne jorden da?

Så de kan jobbe på McDonalds hele livet sitt? Slave gjennom skolen og ta imot dritt fra lærere, arbeidsgivere etc. Kroppen er ett fengsel for sjelen, jeg har ikke lyst til å få flere barn i denne verden slik at systemet og samfunnet kan utnytte de.

 

Å få barn er en gedigen egotrip. Dere får se en mini-dere og dere føler godt av å ha spredt DERES gener videre.

Betyr ingenting for meg å få spredt mine gener. Hvorfor skulle det bry meg? Eg ender opp i graven uansett.

 

Nei! Se å lag litt mindre barn. Er lei av å vente i kø i kassen på rimi. Litt mindre folk passer meg fin fint

 

Edit: slik at posten ikke blir slettet så mener eg at det aldri er tid for barn noe som overstående er en begrunnelse for

6885161[/snapback]

Føler egentlig at posten til magicus var ment som provokasjon, så tar det litt rolig her.

 

Å ikke få barn er da minst like egoistisk?

Synes du ikke at det er hyggelig å la andre få leve et liv, slik som dine foreldre har gitt deg muligheten til? (Hva du har gjort/fått ut av det er en helt annen sak)

Kanskje akkurat ditt barn kunne ha gjort noe mirakuløst? F.eks. finne en måte du kan dra til Pluto (også kjent som 134340) på, så kan du jo starte din egen butikk der og ha den for deg. Ingen kø, ingen mennesker, alt på 134340 handler kun om deg, din sjel og kroppen som den er fanget i.

 

Ellers kan du jo bare frigjøre sjelen din, om du føler at den er fanget, uten at jeg vet helt hvordan det skal gå til.

Hva du har tid til og ikke tid til er helt subjektivt. Du har ikke tid til å bruke tid på andre, det er ditt valg. Jeg har valgt å bruke mer av min tid på andre fordi jeg føler jeg får mer igjen for det enn å bare bruke den på meg selv.

[magicus]

Er ganske seriøs eg. Å ikke få barn er så langt fra egoistisk som mulig Da snylter eg ikke på staten mange tusen i året i barnebidrag, skolegang permisjon fra jobben etc.

Om ett barn av meg skulle finne en måte å dra til pluto på?!? Det betyr vel ingenting for meg.

Nei nazgul vet ikke om du har barn, men du får kose deg med barnetrygden når den kommer.. litt permisjon fra jobben er vel heller ikke til å forakte?

Tok du deg nær av det jeg skrev i forigje post? eg får nemlig det inntrykket

[SCV]

må da si meg veldig enig med magicus. Og få seg barn bare for og føre gene sine videre er egoistisk, og ikke gidd og lag barn før DU er klar for og ta på deg et slikt sykt ansvar barn er!

[Peter]

Er ganske seriøs eg. Å ikke få barn er så langt fra egoistisk som mulig Da snylter eg ikke på staten mange tusen i året i barnebidrag, skolegang permisjon fra jobben etc.

Om ett barn av meg skulle finne en måte å dra til pluto på?!? Det betyr vel ingenting for meg.

Nei nazgul vet ikke om du har barn, men du får kose deg med barnetrygden når den kommer.. litt permisjon fra jobben er vel heller ikke til å forakte?

Tok du deg nær av det jeg skrev i forigje post? eg får nemlig det inntrykket

6885259[/snapback]

Nei, jeg har ikke barn og nei, jeg er ikke støtt i det hele tatt.

Beklager om jeg ga inntrykk av det.

Jeg er dog ikke enig, og skal nok få barn før eller siden, men kan ikke akkurat si at det er krysset av noen dato på kalenderen for når det skal skje.

 

SCV:

Om det er grunnen, så er jeg absolutt enig, men det er svært få som får barn bare for å føre genene videre. Det er nok mye mer enn det, og det kan sikkert noen som er foreldre fortelle om.

 

 

Mange (deriblandt meg) sier "å få barn", men det å få barn handler ikke bare om å få, det handler vel så mye om å gi!

Først og fremst GIR du liv. Utrolig nok så kan du faktisk (være med på å) skape noe nytt og unikt, som vokser, tenker og lærer. Bare det her høres egentlig ut som en eventyrhistorie for meg.

Ved å GI liv, GIR du også barnet mulighet til å oppleve like mye som du selv har gjort, på godt og vondt, helst på godt. Når jeg tenker tilbake på mitt relativt korte liv (21) så synes jeg det er helt utrolig å tenke på hva jeg har opplevd, og det er så mye igjen! Bare å tenke på det ukjente som venter skaper glede i meg nå. Denne gleden vil jeg GI videre til nye mennesker også.

Ikke minst tror jeg at de fleste er glade for å bli født, så der er det enda en glede du GIR.

Til evt. samboer GIR du en liten, men betydelig del av deg selv. Resultatet er det kun du som kan GI, selv om lignende avkom kunne kommet med andre. Å få barn betyr også at du GIR ekstra tillitt til den andre personen også.

Og ikke minst gir du samboeren en stor glede i livet, som vil bli husket resten av livet. Det finnes mange måter å glede andre mennesker på, men dette er en av de store tingene.

Og ikke minst (til glede for "tvilerne") så får du se en del av deg selv komme til verden.

 

Dette er bare en brøkdel av alt du får og gir ved å få barn, og det er opp til hver enkelt å bestemme om de vil få og gi alt dette, men veldig mange har gjort det til nå ihvertfall

Endret 18. september 2006 av Nazgul

[Fozzietif]

Nei! Se å lag litt mindre barn. Er lei av å vente i kø i kassen på rimi. Litt mindre folk passer meg fin fint

 

Er ganske seriøs eg. Å ikke få barn er så langt fra egoistisk som mulig

 

Hmm, noen andre som ser en liten dobbeltmoral her?

 

Er forresten enig med Nazgul. Bra sistepost..

[sk1rty]

Tenker slik at hvis man er i et seriøst forhold og pegge har fast inntekt som kan dekke alle behov så er det ok med barn.

 

sikkert mellom 23(Lang studie ) og 30 da

[Dotten]

Er ganske seriøs eg. Å ikke få barn er så langt fra egoistisk som mulig Da snylter eg ikke på staten mange tusen i året i barnebidrag, skolegang permisjon fra jobben etc.

Om ett barn av meg skulle finne en måte å dra til pluto på?!? Det betyr vel ingenting for meg.

Nei nazgul vet ikke om du har barn, men du får kose deg med barnetrygden når den kommer.. litt permisjon fra jobben er vel heller ikke til å forakte?

Tok du deg nær av det jeg skrev i forigje post? eg får nemlig det inntrykket

6885259[/snapback]

 

Ja du får vel takke dine foreldres egoisme for din eksistens

 

For ordens skyld en flott retorikk, den kan jeg fint benytte til å kalle de fleste mennesker egoister uansett hva det er de velger å gjøre.

 

Men det er nå bra noen av oss sørger for at det også i fremtiden finnes arbeidskraft slik at jeg og Magicus har noen som kan yte service når vi blir gammal og grå, slik at det faktisk er noen til å sitte i kassen på Rimi når man går og handler. Men det er vel en egoistisk tanke det også.

 

Men men, om noen mennesker lever livet slik de ønsker så er man egoister. Flott, da er det avklart.

 

Og nå skal jeg være litt egoistisk og gå ut og trene litt fotball med eldstegutten min, denne egoismens skapning.

[Heilage]

*snip*

6888286[/snapback]

 

Vi er da uansett egoistiske? Enhver avgjørelse vi tar som innebefatter oss selv er en egoistisk avgjørelse i prinsippet, da vi alltid vil velge den avgjørelsen som best gagner oss.

[Peter]

*snip*

6888286[/snapback]

 

Vi er da uansett egoistiske? Enhver avgjørelse vi tar som innebefatter oss selv er en egoistisk avgjørelse i prinsippet, da vi alltid vil velge den avgjørelsen som best gagner oss.

6888353[/snapback]

Dersom jeg velger å hjelpe deg med en oppgave, som jeg allerede er ferdig med, taper jeg tid jeg kunne brukt på neste oppgave, dermed ser jeg ikke helt hvordan jeg kan være egoistisk, selv om tanken også innebærer meg. Det er tross alt jeg som taper på det, ikke den jeg hjelper.

Mange faktorer som kan spille inn her, jeg orker ikke ta med alle, men synes kanskje filosofi ikke hører helt hjemme her heller.

[Dotten]

*snip*

6888286[/snapback]

 

Vi er da uansett egoistiske? Enhver avgjørelse vi tar som innebefatter oss selv er en egoistisk avgjørelse i prinsippet, da vi alltid vil velge den avgjørelsen som best gagner oss.

6888353[/snapback]

 

Jepp. Man kan vri og vende på alt for å få det til å virke egoistisk, således blir det noe malplassert å anbefale trådstarter at man ikke skal få barn fordi det er egoistisk (likeså er det malplassert å hevde han bør få barn fordi noe annet er egoistisk).

 

Det er like lett for meg å kreve at folk får barn, fordi det vill være egoistisk å ikke få barn. (eksempelvis; Få barn, vi trenger arbeidskraft i fremtiden for å få hjulene til å gå rundt. Så om du ikke får barn og gjør innsats for å oppdra barn (ofre fritid, karriere osv) så er du en egoist. Ergo er alle som ikke får barn egoister).

 

Det hele koker ned til en meningsløs Erasmus Montanus logikk som hjelper trådstarter fint lite.

[darkness|]

Er man voksen nok til det og er i et godt og solid forhold så er det ingenting i veien med å få barn som 21 åring. Men sørg for å ha en fast inntekt som dekker behovene.

 

Hadde dere fast inntekt da dere fikk barn?

 

Jeg har inntrykk av at det er mange som ikke tenker lenger enn tre dager frem. Kjenner en del som er veldig "vi tar det som det kommer". Selvfølgelig har de fleste klart å opparbeide seg nok til at man får fødselspenger, men etter det så er det ofte "det er så lenge til jeg er ferdig med permisjon så vi får se hva som skjer".

 

Vet ikke om det var meg du siktet til, men jeg har i hvert fall tenkt å sikre meg en god fast jobb før jeg setter i gang med produseringen. Såklart, uhell kan skje, men jeg er ikke en person som bare kan ta det som det kommer. Jeg må ha gode fremtidsutsikter, og jobber for å sikre meg dette for både meg selv og min kommende familie.

[Dotten]

Er man voksen nok til det og er i et godt og solid forhold så er det ingenting i veien med å få barn som 21 åring. Men sørg for å ha en fast inntekt som dekker behovene.

 

Hadde dere fast inntekt da dere fikk barn?

Ja, vi hadde begge faste jobber. Jeg hadde egentlig tenkt å studere, men hadde ikke noe problem med å utsette det. Jeg hadde heller ikke planlagt å fortsette i den jobben jeg hadde, men forble nå der i et par år utelukket grunnet familien.

 

Jeg har inntrykk av at det er mange som ikke tenker lenger enn tre dager frem. Kjenner en del som er veldig "vi tar det som det kommer". Selvfølgelig har de fleste klart å opparbeide seg nok til at man får fødselspenger, men etter det så er det ofte "det er så lenge til jeg er ferdig med permisjon så vi får se hva som skjer".

 

Vet ikke om det var meg du siktet til, men jeg har i hvert fall tenkt å sikre meg en god fast jobb før jeg setter i gang med produseringen. Såklart, uhell kan skje, men jeg er ikke en person som bare kan ta det som det kommer. Jeg må ha gode fremtidsutsikter, og jobber for å sikre meg dette for både meg selv og min kommende familie.

6889830[/snapback]

 

Å planlegge fremover er en fordel. Men jeg skal ærlig innrømme at ingen av mine langtidssiktige planer har noengang slått til. Livet byr på så mange uforutsette hendelser at det blir meningsløst å prøve å detaljestyre fremtiden. Enkleste er å ha enkelte faste holdepunkter og ta resten som det kommer og være fleksibel.

 

For plutselig mister man jobben, eller med ett får man et fantastisk jobbtilbud i en annen by. Kanskje man blir syk eller man opplever en personlig tragedie. Det skjer så mye uforutsett at den planleggingen man gjør bør ikke være så spesifikk at man får helt panikk og handlingslammet om noe skjer som umuliggjør planen.

[darkness|]

Selvfølgelig må man være åpen for nye muligheter. Det er også det jeg mener med å jobbe med å sikre seg gode fremtidsutsikter. Er man ikke åpen for nye muligheter har man lett for å gå rundt med tunnelsyn. Men! Det er ikke alltid like lett å reise fra Bergen til Paris på dagen når man har andre å tenke på. Jeg synes det er godt å ta hensyn til andre. Jeg liker å ikke bare ha meg selv å tenke på.. men for de fleste er det nok store omveltninger å plutselig ha en i livet sitt som faktisk er totalt avhengig av at du tar de rette avgjørelsen. Det er litt skummelt å tenke på!