Cirka 1000 jenter tvangsgiftes i norge hvert år

[ulrikft]

Ta en titt på f.eks islam.no, Feyn, tråd om vold mot homofile. Full av "vold er galt, men" og "vold er galt men det er også homofili" argumenter.

6837853[/snapback]

Feynman, ta en titt på su.no o.l.?

6838084[/snapback]

 

Nei, jeg finner det ikke. Hvor er denne kulturrelativisten som mener vi skal godta vold utført innvandrere? En som jeg vet finnes og som ikke troller seg anonymt på et eller annet forum. Det er jo i visstnok "skremmende mange" av dem. Bevis det.

6838433[/snapback]

 

 

Thomas Hylland Erikssen, Unni Wikan.

 

værsågod. Selv om din provokative spørsmålsformulering ikke helt står i stil med din passivitet når DU blir satt opp etter veggen...

[Feynman]

Nei, jeg finner det ikke. Hvor er denne kulturrelativisten som mener vi skal godta vold utført innvandrere? En som jeg vet finnes og som ikke troller seg anonymt på et eller annet forum. Det er jo i visstnok "skremmende mange" av dem. Bevis det.

6838433[/snapback]

Thomas Hylland Erikssen, Unni Wikan.

6838713[/snapback]

Jeg har ikke på noe tidspunkt fått inntrykk av at disse ønsker vold. Endret 10. september 2006 av Feynman

[ulrikft]

Disse forsvarer vold med kulturrelativistisk argumentasjon.

[Feynman]

Disse forsvarer vold med kulturrelativistisk argumentasjon.

6839213[/snapback]

Kan du utdype?

[tradhtare]

Jeg legger inn en artikkel jeg skrev for noen år siden, så kan de som vil, lese den:)

 

Tvangsekteskap i innvandrermiljø

 

 

Jeg vil i denne artikkelen først og fremst ta for meg

tvangsekteskap i det norske innvandrermiljøet, siden det

er det som er aktuelt for mine lesere.

 

Jeg er veldig redd for at folk skal misforstå meg og tro

at jeg drar alle muslimer over en kam, for det gjør jeg

ikke. Når jeg prater om muslimer i denne artikkelen så

gjelder det bare de som er i den gruppen jeg har tatt for

meg. Det er for å få en bedre flyt i det jeg skriver. Så

når jeg omtaler de som "muslimer og muslimene", mener jeg

ikke alle, men de som har som tradisjon å drive med

tvangsekteskap og æresdrap.

 

Muslimer fra Europa begynte ikke innvandringen til Norge

før på slutten av 1960 - tallet. 10 år senere kom det

forskjellige innvandrerorganisasjoner, men det var ikke

før 25 år senere at den norske offentligheten fikk vite om

tvangsgiftingen av ungdom, som foregikk i de forskjellige

innvandrermiljøene.

 

Dette skjedde gjennom den pakistanske jenten Sima. Hun

fikk medias og myndighetenes søkelys rettet mot seg, etter

at reporter Hege Storhaug i 1992 laget en reportasje, i

Dagbladet, om hennes tvangsgifting og alt oppstyret det

medførte. Sima, som jenten ble kalt, var den første i

Norges historie som vant en rettssak om omstøtelse av

ekteskap på grunn av tvang.

 

Nå i disse dager er tvangsekteskap et mye mer omdiskutert

tema enn det var i 1992. Vi er mye mer orientert om

hvordan situasjonen er, og det er opprettet instanser som

bl.a. skal prøve og hjelpe de utsatte. Samtidig så er det

nok ganske mer utbredt enn vi er klar over, og det er

mange ungdommer i mange tilfeller som aldri verken søker,

eller får hjelp.

 

Når de fleste nordmenn hører ordene tvangsekteskap,

æresdrap o.l. tar de med en gang avstand fra dette. Med

sin bakgrunn kan de umulig forstå hvorfor dette gjøres og

heller ikke hvordan foreldrene kan sette æren sin foran

kjærligheten til barna. De synes at det er horribelt og

det strider mot alt de har lært. Folk skjønner ikke

hvordan det kan gå an å handle slik enkelte muslimer

tydeligvis gjør, særlig ikke når vi lever i år 2003. Men

siden de fleste nordmenn får det meste av informasjon

gjennom media, vet de ikke hva som ligger til grunn for

det som blir gjort.(Dette kan jeg uttale meg om både på

mine vegne og fordi jeg har pratet med mange angående

dette temaet. )Dette var også en gang mine tanker og

meninger, før jeg en dag tok saken i egne hender. Jeg

bestemte meg for finne ut mer om disse tingene enn bare

akkurat det som media velger og gi meg. Det er jeg glad

for at jeg gjorde, fordi disse tradisjonene, som jeg

velger å kalle det, er mye mer inngrodde og ufrivillige

enn folk er klar over.

 

Helt fra muslimske barn er små, får de høre at de må passe

seg, så de ikke ødelegger foreldrenes ære. De må huske på

at hvis de gjør ditt og datt, så kan foreldrene få det

vondt. Dette er det mest jentene som er utsatt for.

Guttene har generelt en større frihet enn søstrene, også

ellers i samfunnet. Det er mødrene som har i oppgave å

oppdra barna, så de er strengere enn fedrene når det

gjelder oppdragelsen. Hvis jentene blir oppsternasige og

ulydige i ungdomstiden, er det mødrene som får skylden, og

det er de som taper ansikt. Både i familien og utad i

innvandrermiljøet. Derfor har fedrene lettere for å være

snille med døtrene sine, og har ikke så lett for å ty til

like voldelige sanksjoner når datteren har gjort noe galt.

Mødrene derimot blir ofte helt hysteriske og banker

døtrene i frustrasjon og villrede. Alt dette er grunnet på

at de er redd for å miste ære.

 

I oppveksten blir norske barn, både gutter og jenter,

opplært til å være selvstendige og mest mulig uavhengig av

sin familie, slik at de kan klare seg på egen hånd senere

i livet. Måten de muslimske jentene blir oppdratt på, er

rake motsetningen. Disse blir nedtrykt og holdt tilbake,

og jo eldre de blir, desto færre aktiviteter får de være

med på. De blir rett og slett oppdratt til å være avhengig

av familien, slik at de ikke kan være selvstendige. Dette

gjøres fordi jentene fort blir sett på som horete og

løsslupne hvis de er venner med gutter, går i vestlige

klær eller har norske venninner. De blir rett og slett for

norske. Dette går igjen utover foreldrene og æren deres.

De andre muslimene i miljøet vil tro foreldrene, og da

spesielt mødrene, har mislykkes i sin oppdragelse. I

tillegg vil ikke guttene ha en kone som er uren. Derfor

skal familien ha kontroll på jentene, og til enhver tid

vite hvor de har dem. Dette er lettest å gjennomføre hvis

de blir holdt hjemme. I barndommen er jentene underdanig

faren, brødrene, onklene, fetterne og ellers andre menn i

familien, og når hun gifter seg er hun underdanig mannen

sin.

 

Foreldrene finner ektemenn til døtrene sine for å hjelpe.

De gjør det for å være gode foreldre. De mener at døtrene

ikke er i stand til å velge sin egen ektemann. I

puberteten er de faktisk ikke i stand til å velge selv, på

grunn av sin lave alder, og hvertfall ikke når de har

blitt kuet gjennom hele oppveksten. For det er nettopp

måten de er oppdradd på, som gjør at de fleste, kanskje

ikke er i stand til å ta dette valget.

 

Det som er mest vanlig for muslimene her i Norge, er å

gifte døtrene bort til et søskenbarn eller en fjernere

slektning. Det er en del grunner til at de gjør dette. Jeg

legger frem to. For det første skjønner de ikke hvorfor de

skal hjelpe en fremmed gutt til et bedre liv i Norge, når

de har mange gutter i sin egen familie som trenger hjelp.

For det andre så får familien her i Norge, større makt og

innflytelse i innvandrermiljøet, hvis familien deres her i

landet blir større. På grunn av denne inngiftningen er det

veldig viktig å informere muslimene om tidlig død og

sykdommer/handikap som forekommer oftere ved inngifte.

Nettopp fordi foreldrene deler en del gener.

 

Jenter i Norge som er norskfødte etterkommere av

tradisjonsbundne muslimske innvandrere, står mellom barken

og veden. Med mindre jentene har gjort opprør hjemme,

eller har litt milde foreldre, så har de ingen norske

venner. De får heller ikke lov til å delta i noe annet enn

skolegang. Det blir terpet inn hele oppveksten at æren er

viktigere enn alt! Til og med deres eget liv. Når de blir

gamle nok til å giftes vekk, så skjønner de fleste at

tvangsekteskap er galt, og at det strider mot

menneskerettighetene, nettopp fordi de er oppvokst med den

moralen og de verdiene som vi har i Norge. Om de ikke har

lært dette, har de fått impulser gjennom skole og media.

Allikevel er det mange som ikke klarer å stå imot det som

foreldrene presser på dem, nemlig ekteskap med en fremmed

mann i tidlig alder. De er rett og slett så hjernevasket

av prekingen om ære, at de ikke tør noe annet enn å godta

giftermålet. De er så glade i foreldrene sine, at de ikke

vil volde dem unødig smerte ved å krenke dem. Hvis døtrene

ikke vil gifte seg, eller det er grunn til å tro at de

ikke er jomfru, blir foreldrene utstengt av det sosiale

miljøet, og de blir ikke akseptert. Det er gjerne slik at

hvis en av døtrene er vanskelig, blir søstrene sett på som

samme måte uansett hvordan de er.

 

Norske muslimske jenter er blant annet særlig redd for å

giftes bort hvis de har mistet jomfrudommen med en

hemmelig kjæreste. Det er nemlig slik at på bryllupsnatten

skal brudgommen kunne vise frem et blodig laken, og hvis

dette ikke skjer, kan jenten bli drept av for eksempel

faren sin, slik at han får gjenopprettet æren sin. Jeg har

lest om en jente som sterkt vurderte å ta sitt eget liv

fremfor å krenke foreldrene når de på bryllupsnatten kom

til å finne ut at hun ikke var jomfru. Hun var meget

deprimert. Visste ikke hva hun skulle gjøre. Mente det var

bedre å ta sitt eget liv før bryllupet enn å bli drept. På

denne måten ville ingen fått vite om det, og foreldrene

ville hatt æren i behold. Dette viser jo hvor sterkt

forhold de har til ære, fordi de ikke har hørt om annet

siden de ble født.

 

Mange jenter i Norge blir tatt med tilbake til hjemlandet

sitt, i god tro om at de skal på ferie, men sannheten er

en helt annen. De er blitt tatt tilbake fordi foreldrene

skal finne en brudgom til dem. Mange av jentene nekter

selvfølgelig å gifte seg, og da blir de ofte holdt

innesperret i et hus, helt til de godtar giftermålet.

Dette er rett og slett kidnapping. Noen av jentene klarer

å stikke av, rømme til Norge og søke hjelp/gå i dekning.

 

Det er også en del selvstendige jenter som nekter å la seg

giftes bort. De gjør opprør mot foreldrene og rømmer ofte

hjemmefra for å slippe unna elendigheten. Dette er gjerne

jenter som allerede har en kjæreste. Dette er nok de som

har vært "opprørske" hele veien. Ikke nødvendigvis mot

foreldrene, men i stillhet har de "gått mot" de reglene de

har hatt hjemme. Disse jentene lever i dekning sammen med

kjæresten sin og lever i konstant frykt for at de mannlige

familiemedlemmene hennes skal finne dem og drepe henne.

Dette blir akseptert i samfunnet, og foreldrene har da

gjenopptatt æren sin. Det var nettopp derfor faren til den

svenske jenten Fadime drepte henne i år 2001, fordi hun

hadde svensk kjæreste.

 

Vi vet at det i dag også forekommer tvangsgifting av

gutter. Jeg vet ikke nok om akkurat dette til å uttale meg

om det, men jeg vet at også dette forekommer her i Norge.

 

Alt dette som jeg har tatt opp nå om æresdrap og

tvangsekteskap er et veldig vanskelig tema å ta opp. Det

er så innviklet at det ikke ligner noe. Grunnene er mange,

men det er blant annet vanskelig å skille mellom hva som

er religion og hva som er tradisjon. Som jeg nevnte i

begynnelsen, så tenker vi nordmenn at det er foreldrene

som er grunnen til dette og at det er de som oppdrar barna

sine. Det er sant, men tingene er så mye mer komplisert.

Det har seg nemlig slik at dette er en hundreårsgammel

tradisjon som er inngrodd og stikker veldig, veldig dypt.

Det er faktisk ikke bare hos foreldrene problemene ligger.

I de generasjonene som lever nå, er alle oppvokst med

samme læren om ære og gifting. Når foreldre skal gifte

bort barna sine, så gjør ikke alle det nødvendigvis

frivillig. Hvis de ikke vil gifte bort barna sine, føler

de seg allikevel presset til å gjøre det. Av sine egne

foreldre og av storfamilien som forventer det. Det er ikke

lett for noen av partene å bryte med tradisjonene, samme

hvor mye det er ønsket. Derfor tror jeg at det blir

vanskelig å hjelpe denne generasjonen skikkelig. Man

klarer sikkert å hjelpe noen, men det må gå an å forebygge

at disse tradisjonene får leve videre i neste generasjon.

 

Det er også en god del tiltak staten kan gjøre for å

hjelpe innvandrerne som sliter med disse problemene.

Offentlige instanser kan bli mye mer underrettet om

situasjonen og hvordan akkurat de kan hjelpe. Man kan

opplyse nordmenn om hva som foregår på en ordentlig og

grundig måte. Barnevernet må kunne hjelpe til. Man kan

opprette bokollektiv og/eller krisesenter for disse

menneskene. De som bryter med familien, trenger

beskyttelse. Vi trenger instanser som kan hjelpe ungdommer

med statsborgerskap, ut av hjemlandet til foreldrene, hvis

de er sendt ned dit med tvang. I tillegg må vi kunne tilby

jenter å få sydd inn ny jomfruhinne. Heller det enn at de

blir drept! Pluss mye mer som kunne kommet godt med.

 

Det jeg også vil ha frem i denne artikkelen er at det ikke

er alle muslimer som mener dette er den rette måten å leve

på. Koranen støtter ikke ekteskap ved tvang og heller ikke

drap av løsslupne kvinner. Alt avhenger av hvordan man

tolker Koranen. Det finnes utallige tolkninger, og ingen

har den rette. Faren min, og familien min på farssiden er

muslimer, og de tar sterk av stand til tvangsekteskap og

æresdrap. Jeg spurte onkelen og tanten min en gang for

lenge siden, hva de mente om æresdrap og da kom det et

resolutt svar: Uansett hvilken urett som skjer, så skal

det aldri være åpent for å drepe.