Smutthull i loven i forhold til kreditorkrav?

[Plomma2]

Hei.

Jeg går første avdeling jus nå, og holder på med familierett.

Jeg satt og tenkte her omdagen mens jeg leste i lovsamlinga, så kom jeg frem til følgende smutthull for å slippe unna kreditorer:

 

La oss si jeg er gift og har en del penger, men så låner jeg 5 millioner og setter pant på ting jeg eier. Hvis jeg etter det oppretter en ektepakt der jeg skriver alt jeg eier over på min kone, men at det fortsatt skal være sameie og felleseie slik at kreditorene fortsatt tror de kan ta 50%.

Hvis jeg da 5 år eller mer senere ser at ting begynner å gå til helvete og tenker "Å faen, nå kommer kreditorene for å ta meg snart." Kan jeg da ta ut skillsmisse mot min kone, si fra meg min del av formuen slik at hun får alt og heller bo sammen med henne som samboer? Så sitter kreditorene der med skjegget i postkassa. For de kan jo ikke tvinge meg til å ta imot formuen. De kan sette igang prosessen etter §57 annet ledd, men ikke få meg til å ta imot pengene.

Det krever jo at kona ikke stikker av med alt etter skillsmissen, men bortsett fra det så burde det gå?

 

Jeg finner ikke noe feil i dette, og jeg får en følelse av at det brukes mye av konkursryttere, stemmer det?

 

- Plomma

[KVTL]

Nei, så enkelt er det ikke.

 

Først må du ta ut separasjon og det må gå et helt år før dere kan skilles. Har dere barn må dere i megling.

 

Det betyr at du i denne perioden ikke kan bo sammen med kona.

 

Når det gjelder ektepakten må den være tinglyst før den i det hele tatt får rettsvirkning mot kreditorer, jfr. el. § 55.

 

Men i utgangspunktet så trenger du jo ikke særeie hvis du lar kona ta med formuen din inn i ekteskapet. Man råder jo over det man eier selv. Men man må være litt obs. på tvangsl. § 7 - 13.

 

Men uansett så kan deknl. §§ 5- 9 og 5- 12 være intressante her. Siden dette er blitt gjort etter at gjelda er opprettet, og begge parter er med på å unndra kreditor dekning. Kan deknl. § 5- 9 brukes. Etter deknl. § 5- 12 (2) første punktum så kan den andre part til og med bli erstatningsansvarlig.

 

Hvis du gir bort formuen din som gave vil deknl. § 5- 2 (2) første punktum komme til anvendelse og gjelde i hele 2 år etter at gaven ble gitt. Altså kreditorene kan omstøte gaven. Hvis gaven er større en ti ganger G så er omstøtelsesfristen hele 10 år, jfr. deknl. § 5-2 (2) siste punktum.

 

Edit: Kanskje litt upresis innlegg da en full redegjørelse gjerne tar noen A4 sider. Men slår du opp i paragrafene så ser du fort sammenhengen. EL= Ekteskapsloven , tvangsl.= Tvangsfullbyrdelsesloven og deknl. = dekningsloven.

 

Det som er mer intressant er el. § 32 som omhandler rådigheten over felles bolig. Etter denne paragrafen må man ha ektefelles tillatelse ved rettslige disposisjoner. Altså denne paragrafen gjelder ikke de fysisk rådighet.

 

Det betyr at du i praksis kan sette fyr på huset ditt uten å krenke el. § 32. Dette er heller ikke straffbart etter strl. § 292, jfr. strl. § 291. Dette kom høyesterett frem til i Rt. 1974 s. 424.

 

Forsikrtingssummen som blir utbetalt pga. brannen vil da ikke omfattes av el. § 32. (Om du i det hele tatt vil få igjen noe.) Dette gjelder også riving etc.

Endret 4. september 2006 av KVTL

[Nagel]

Hei.

Jeg går første avdeling jus nå, og holder på med familierett.

Jeg satt og tenkte her omdagen mens jeg leste i lovsamlinga, så kom jeg frem til følgende smutthull for å slippe unna kreditorer:

 

La oss si jeg er gift og har en del penger, men så låner jeg 5 millioner og setter pant på ting jeg eier. Hvis jeg etter det oppretter en ektepakt der jeg skriver alt jeg eier over på min kone, men at det fortsatt skal være sameie og felleseie slik at kreditorene fortsatt tror de kan ta 50%.

Hvis jeg da 5 år eller mer senere ser at ting begynner å gå til helvete og tenker "Å faen, nå kommer kreditorene for å ta meg snart." Kan jeg da ta ut skillsmisse mot min kone, si fra meg min del av formuen slik at hun får alt og heller bo sammen med henne som samboer? Så sitter kreditorene der med skjegget i postkassa. For de kan jo ikke tvinge meg til å ta imot formuen. De kan sette igang prosessen etter §57 annet ledd, men ikke få meg til å ta imot pengene.

Det krever jo at kona ikke stikker av med alt etter skillsmissen, men bortsett fra det så burde det gå?

 

Jeg finner ikke noe feil i dette, og jeg får en følelse av at det brukes mye av konkursryttere, stemmer det?

 

- Plomma

6803488[/snapback]

 

Panteretten bortfaller ikke fordi du gir bort din sameidel til kona, dermed kan kreditorene fortsatt realisere pantet. Hun kan ikke vinne rett ved godtroerverv til fast eiendom etter tinglysningsloven §§ 20 og 21 fordi hun ikke er i god tro. Den manglende gode tro utelukker i praksis ekstinksjon av panteretten uavhengig av hvilket formuesgode det er tale om.

 

Dere får heller ikke lurt dere unna ved at konen din videreselger tingene til andre for å få pengene. Panteretten går da over i pengene (surrogatet), jf. rettspraksis. Hvis hun gir bort gjenstandene, tjener dere ikke en dritt.

 

Og som KVTL skriver, vil overdragelsen kunne bli omstøtt etter dekningslovens regler, særlig § 5-2 om gave og den subjektive omstøtelsesregelen i § 5-9.

 

Du vil altså neppe komme unna med det, og hvis de klarer å bevise at dette har vært planen din hele tiden, vil du kunne bli dømt for bedrageri eller forsøk på bedrageri også, strl. § 270. Det anbefales altså ikke.