Arveskatt: for eller imot?

[MrLee]

tja, det kan være fordi den er nedslitt? Det var forøvrig ett ikke fiksjonellt eksempel..

[Awesome X]

Problemet med arveavgiften er, sammen med formueskatten, at de er eneste skattene/avgiftene som er satt på noe som ikke er en kontantstrøm. Og for dere som ikke er klar over det er det ganske stor enighet blandt økonomer at det å ha skatter/avgifter på ting som ikke er kontantstrømmer er en dårlig ting.

[spareku]

Mot. Ser ingen argumenter for arveskatten.

[Vaio]

Arveskatt er en sosialistisk svineri.

[JuGeun]

Skattepolitikken derimot er gjort så kompleks at man nesten uansett hva som foreslås av forenklinger kan peke på at en skjevhet erstattes av en annen. Og de som ønsker status quo kan si "Jammen, det tjener de rike på", eller "Hvor vil du kutte".

 

Jeg tror både prinsipielt og praktisk at en forenkling ville være et demokratisk gode. Om det som med de fleste øknomoske reformer også kommer de velstående til gode får heller våge seg. Det er for meg ikke noe argument mot en fornuftig reform.

Med forenkling mener du fjerning, hvis jeg forstår deg lett? Jeg tror ikke arveavgiften er mer kompleks enn andre deler av skattesystemet.

 

Men så var nyansene jeg ba deg se etter det faktum at man kan sette opp testamentet av hensyn til meritokratisk ideologi. En kvinne kan sette opp sin nevø, som har brukt uttallig tid og ofret mye for å pleie henne, i sitt testament.

 

Arv blir ikke nødvendigvis gitt til folk som "ikke har løftet en finger". En nyans du bør ta med i regnskapet. Folk pleier å ha visse kriterier for hvem de setter opp i sitt testament.

Det blir såpass sært at det ikke er veldig relevant eller en viktig faktor. En forsvinnende liten andel av generasjonssubsidier (arv) legges i legater og lignende for spesielle formål. Uten at jeg vet noe om det vil jeg tro avgiftssystemet for dette også er annerledes.

 

Dessuten, om man tolker arv som en inntekt, nærliggende hvis den skal fordeles etter meritokratiske prinsipper, er det ingen grunn til å frita den fra beskatning, som normal inntekt er.

 

 

Otth: det du skriver er tøv, det er slettes ingen enighet blant økonomer om at skatt på noe som ikke er en kontantstrøm er en dårlig idé, hvor tar du dette fra? Snarere er det motsatt. Skatt på f.eks arv påvirker individers atferdsbeslutninger i mindre grad enn skatt på inntekt, utbytte, forbruker osv, da sistnevnte har en effekt på incentiver til å jobbe osv. Dette medfører samfunnsøkonomiske kostnader. Disse er med andre ord mindre i tilfellet arveavgift - man bryr seg mer om forbruk og inntekt i dag enn i morgen, og enda mer enn for neste generasjoner. Arveavgift kan tenkes å ha en effekt som medfører samfunnsøkonomiske kostnader, men langt mindre enn inntektsskatt eller merverdiavgift. Samfunnsøkonomisk er det bedre å beskatte der den påfører minst dødvekttap/effektivitetstap.

[Mr. Ichkitdze]

 

Er for arveskatt. Det er ekstremt viktig at et land med få innbyggere og ekstremt høyt inntekstnivå per innbygger betaler en skatt som virker inflasjonsdempende.

Virker arveavgiften inflasjonsdempende? Er ikke arv i Norge idag i all hovedsak bundet opp i eiendom og aksjer? Om jeg arver min fars hus, hvordan hjelper det på inflasjonen at jeg må selge det for å betale arveavgiften? Fører ikke det bare til mer penger i omløp, istedet for bundet opp i fast eiendom, selv om den tar veien om statskassen?

 

Men dette handler strengt talt ikke om arveskatt. Skattedebatten er en meget godt kamuflert verdidebatt, det må vi enes om. Hvilke viktige samfunnsoppgaver skal det skjæres ned på om vi kutter ut arveavgiften? Skal vi kutte ut egenandelen ved legebesøk f. eks? Skulle ha likt å se den nordmannen som hadde gladelig betalt 4-5 ganger mer per legebesøk :!: Men dette er ikke et spørsmål som jeg bør besvare, fordi jeg verken har hjerte eller visdom nok til å fatte kuttevedtak ovenfor samfunnsinstitusjoner. Det får nesten dere andre rullekakeelskende og konservative medmennesker bestemme

Hvorfor må fjerning av en type skatt føre til kutt? Det er vel statens samlede inntekter som bestemmer aktivitetsnivået? Jeg er tilhenger av å overføre skattetrykket til forbruk, og ser ikke at vi trenger å kutte noe som helst for å få til det. Staten har i 2008-budsjettet 190 milliarder i momsinntekter, og 2,7 milliarder i avgifter på arv og gaver. Litt forenklet kunne man altså ved å øke momsen fra 25 til 26% hente inn like mye penger som hele arveavgiften. Eventuelt ved å faktisk bruke så mye av avkastningen av oljefondet som handlingsregelen tilsier, arveavgiften utgjør bare 7,5% av denne avkastningen.

 

Edit: Nå er det vel en del av statens utgifter jeg kunne tenke meg å kutte, uten at jeg skal bruke tid og plass her på den diskusjonen. Men de fem nye fregattene vi har anskaffet oss koster oss for eksempel like mye som 8 års arveavgift.

 

Geir

 

 

Arveavgiftens funksjon er at den skal demme opp for mennesker som kynisk utnytter skattehull som går på bekostning av nordmenn flest.

Avskaffelse av arveavgiften vil i en stor økonomi med en liten populasjon få makroøkonomiske konsekvenser i form av større press på krona, hvilket igjen vil medføre at offentlige budsjetter må kuttes som en motvekt for økt kronekurs. Det er utopi å tro at man kan beholde samme aktivitetsnivå som dagens offentlige budsjetter legger opp til, om man kutter milliarder av kroner i skatt.

Når det er sagt belyser du et interessant problem i din problemstilling innledningsvis. De som denne arveavgiften skulle "verne" er, i enkelte tilfeller, de som blir oftest rammet av arveavgiften. Derfor bør løsningen være den at man omstrukturerer innkrevningene, slik at den ikke rammer såpass vilkårlig og til tider urimelig nedover i samfunnslagene.

 

Når det gjelder ditt spenstige forslag om å heller øke momsen isteden for å beholde arveavgiften, så er dette forslaget i bunn og grunn usosialt. En slik momsøkning vil i aller høyeste grad ramme de med et helt gjennomsnittlig inntektsgrunnlag enn de som arveavgiften var ment for å beskatte.

Du foreslår også å budsjettere med underskudd, som forhåpentligvis skal dekkes inn av avkastingen til en høyst usikker variabel. Forslaget er gjennomførbart og en hel del risky i lengden, men jeg er grunnleggende uenig. Det finnes bedre måter å finne frem til et fornuftig skattesystem enn å gamble med en hel del penger vi kunne ha brukt til mye annet gøy, både i nåtid og ikke minst i fremtiden! Din og min pensjon f.eks

[tom waits for alice]

Skattepolitikken derimot er gjort så kompleks at man nesten uansett hva som foreslås av forenklinger kan peke på at en skjevhet erstattes av en annen. Og de som ønsker status quo kan si "Jammen, det tjener de rike på", eller "Hvor vil du kutte".

 

Jeg tror både prinsipielt og praktisk at en forenkling ville være et demokratisk gode. Om det som med de fleste økonomiske reformer også kommer de velstående til gode får heller våge seg. Det er for meg ikke noe argument mot en fornuftig reform.

Med forenkling mener du fjerning, hvis jeg forstår deg lett? Jeg tror ikke arveavgiften er mer kompleks enn andre deler av skattesystemet.

Nei, ikke nødvendigvis. Jeg snakker om skattesystemet som helhet. Det tas litt penger her og litt penger der (noen vil si mye penger her og mye penger der). For folk flest så virker det antagelig som om prinsippet er "Ta pengene fra folk der de finnes, uansett."

 

Arveavgiften er rimelig enkel for vanlige folk: Du får (arver) en sum penger, og alt over et visst beløp skl staten ha X antall prosent av. Så om man mener at arveavgiften er en prinsipielt/politisk/økonomisk riktig skatt så er det definitivt en av dem man burde beholde om målet er forenkling. Men det mener ikke jeg.

 

Personlig ønsker jeg på mine gamle dager at beskatningen primært skal ramme forbruk. (Det var ikke slik før, når jeg som ungdom flest okket meg over bensinavgifter og alkoholavgifter.) Men det hører hjemme i en annen tråd.

 

Geir

[Naranek]

Personlig ønsker jeg på mine gamle dager at beskatningen primært skal ramme forbruk. (Det var ikke slik før, når jeg som ungdom flest okket meg over bensinavgifter og alkoholavgifter.) Men det hører hjemme i en annen tråd.

Årsaken er at det er forbruk som er nøkkelen til økonomisk vekst. Dersom man la all skatt på forbruk i Norge ville det bli altfor lønnsomt å reise til Sverige å handle, og så ville man ende opp med færre jobber og mye lavere skatteinngang i Norge.

 

De fleste av argumentene folk har brukt mot arveavgift kan vries til å brukes mot all skatt. All skatt fører til at folk sitter igjen med mindre penger og dermed får råd til å kjøpe eller beholde mindre enn man ellers ville gjort, men generelt er det de som har mest som må betale mest. Skatter i seg selv er ikke sosialt. Det er måten de blir brukt på som gjør at man kan få et mer sosialt samfunn enn uten.

[tom waits for alice]

Arveavgiftens funksjon er at den skal demme opp for mennesker som kynisk utnytter skattehull som går på bekostning av nordmenn flest.

Er det ikke da bedre å tette skattehullene, enn å gi med den ene hånden og ta med den andre?

 

Avskaffelse av arveavgiften vil i en stor økonomi med en liten populasjon få makroøkonomiske konsekvenser i form av større press på krona, hvilket igjen vil medføre at offentlige budsjetter må kuttes som en motvekt for økt kronekurs. Det er utopi å tro at man kan beholde samme aktivitetsnivå som dagens offentlige budsjetter legger opp til, om man kutter milliarder av kroner i skatt.

Hvis vi antar at arv i stor grad er bundet i fast eiendom, hvor kommer presset på krona fra? Jeg vet jeg spurte i forrige post, men er ikke sikker på om jeg ser svaret. Jeg er ikke økonom, så jeg må ha det litt inn med teskjeer er jeg redd...

 

Det er ikke snakk om å kutte i offentlige budsjetter. Det fordrer at budsjettenes størrelse er konstant, men slik er det ikke. De er en faktor av inntekter såvel som aktivitetsnivå. Det er snakk om å legge tæring etter næring. Og det spørs hvor og om man henter pengene inn igjen på andre områder.

 

Når det er sagt belyser du et interessant problem i din problemstilling innledningsvis. De som denne arveavgiften skulle "verne" er, i enkelte tilfeller, de som blir oftest rammet av arveavgiften. Derfor bør løsningen være den at man omstrukturerer innkrevningene, slik at den ikke rammer såpass vilkårlig og til tider urimelig nedover i samfunnslagene.

Det er en mulighet, om man synes arveavgiften er en fornuftig skatt. Men om man verner de fattige, så minker jo skatteinntektene i alle fall. Med mindre man øker den tilsvarende for andre inntektsgrupper.

 

Når det gjelder ditt spenstige forslag om å heller øke momsen isteden for å beholde arveavgiften, så er dette forslaget i bunn og grunn usosialt. En slik momsøkning vil i aller høyeste grad ramme de med et helt gjennomsnittlig inntektsgrunnlag enn de som arveavgiften var ment for å beskatte.

Nja. Jeg er ikke helt enig. Det er et argument for ikke å ha noen moms. Men momsen har øket jevnt og trutt den, til dagens 25%. Den er ikke noe vesentlig mer usosial på 26%. Et interessant poeng i denne sammenheng er at AP tvert imot argumenterer for å øke matmomsen igjen fordi "det ikke er riktig å subsidiere de velståendes kosthold"...

 

Momsen rammer de med høyest forbruk mest. Den kan ikke de rike lure seg unna (med mindre de flytter utenlands, men da får vi ikke skatt av dem uansett type.) For å kompensere de fattigste ville jeg istedet løftet bunnen i personinntektsbeskatningen tilsvarende momsinntektene for denne gruppen, slik at de har mer å betale momsen med. Det ville allikevel gi et overskudd fordi vi som tjener mere har et høyere forbruk. Det er sånne som meg som ville få svi for ordningen.

 

Du foreslår også å budsjettere med underskudd, som forhåpentligvis skal dekkes inn av avkastingen til en høyst usikker variabel. Forslaget er gjennomførbart og en hel del risky i lengden, men jeg er grunnleggende uenig. Det finnes bedre måter å finne frem til et fornuftig skattesystem enn å gamble med en hel del penger vi kunne ha brukt til mye annet gøy, både i nåtid og ikke minst i fremtiden! Din og min pensjon f.eks

Nei, jeg foreslo egentlig ikke det. Det jeg sa er at situasjonen idag gir overskudd som vi ikke utnytter. Det er dermed et alternativ. Men det er altså ikke slik jeg personlig ville dekket det inn.

 

Geir

Endret 28. april 2008 av tom waits for alice

[Hrodebert]

Vel, topic sier vel det meste. Er du for eller imot arveskatt?

Undertegnede er i mot arveskatt. Hva me de som må selge det huset de arver for å betale denne skatten? Det er Norge på sitt beste...

[tom waits for alice]

Personlig ønsker jeg på mine gamle dager at beskatningen primært skal ramme forbruk. (Det var ikke slik før, når jeg som ungdom flest okket meg over bensinavgifter og alkoholavgifter.) Men det hører hjemme i en annen tråd.

Årsaken er at det er forbruk som er nøkkelen til økonomisk vekst. Dersom man la all skatt på forbruk i Norge ville det bli altfor lønnsomt å reise til Sverige å handle, og så ville man ende opp med færre jobber og mye lavere skatteinngang i Norge.

Så får vi overbevise Sverige om å gjøre det samme...

 

Jeg er ikke sikker på om handslekkasjen i detaljhandelen er det viktigste i denne kabalen. Som nevnt i posten over ønsker AP full matmoms igjen, altså en dobling. Det vil nok svi mer for svenskehandelen enn en generell økning på en prosent eller to som kompenseres gjennom andre tiltak.

 

Det er om norske arbeidsplasser er konkurransedyktige på verdensmarkedet. Og på eksporten tar vi jo ikke moms, så det påvirker ikke konkurransedyktgheten, mens vi derimot gjør det på det vi importerer, så der stiller innenlandsk og utenlandsk likt også. Og at vi flytter beskatningen fra inntekt/formue til forbruk gjør jo ikke det totale skattetrykket noe større, så arbeidsplassene blir ikke dyrere.

 

Med forbehold om at dette har jeg ikke greie på.

 

Geir

[Naranek]

Det er om norske arbeidsplasser er konkurransedyktige på verdensmarkedet. Og på eksporten tar vi jo ikke moms, så det påvirker ikke konkurransedyktgheten, mens vi derimot gjør det på det vi importerer, så der stiller innenlandsk og utenlandsk likt også. Og at vi flytter beskatningen fra inntekt/formue til forbruk gjør jo ikke det totale skattetrykket noe større, så arbeidsplassene blir ikke dyrere.

Arbeidsplassene er trygge, og det totale skattetrykke hadde blitt mye lavere, siden folk hadde kjøpt mye mer i utlandet. Ulempen er at det hadde blitt mye mindre penger til helse, utdanning, politi, forsvar, osv. Hvis du mener full matmoms vil svi burde det ikke være vanskelig å tenke seg hva som skjer hvis alle varer blir 30% dyrere i norske butikker.

[ArmenMinAU]

Er for arveskatt. Men bare for de rikeste..

Altså la oss si de som arver mer enn 1.5mill før i alle fall få betale litt til staten

 

Hvorfor?

Fordi han er en typisk nordmann som misunner de rikeste og vil ikke at noen skal ha det litt bedre enn han selv, og at alle skal følge janteloven. That's why.

[Dotten]

Men så var nyansene jeg ba deg se etter det faktum at man kan sette opp testamentet av hensyn til meritokratisk ideologi. En kvinne kan sette opp sin nevø, som har brukt uttallig tid og ofret mye for å pleie henne, i sitt testament.

 

Arv blir ikke nødvendigvis gitt til folk som "ikke har løftet en finger". En nyans du bør ta med i regnskapet. Folk pleier å ha visse kriterier for hvem de setter opp i sitt testament.

Det blir såpass sært at det ikke er veldig relevant eller en viktig faktor. En forsvinnende liten andel av generasjonssubsidier (arv) legges i legater og lignende for spesielle formål. Uten at jeg vet noe om det vil jeg tro avgiftssystemet for dette også er annerledes.

 

Erfaringsmessig så har alle mennesker kriterier for hvem man har i sitt testamentet, enklest forklart ved at man setter inn navnene til dem man føler fortjener arven. Det er ikke noe sært ved det, det er realiteter. Du som tok utgangspunkt i at man arver uten å ha gjort noe som helst for det, noe som er langt mer sært. Det er veldig ofte en grunn til at man arver noe, det er en grunn til at man er satt inn i noens testamente (dog, litt av friheten er som nevnt fjernet ved lov, dessverre).

 

Arv er som å gi noen en siste gave. Nå må man jo skatte på gaver man får (over en viss sum), noe som også er synd. Det blir som om man skulle begynt å betale skatt på gaver man får i bryllupet, jul og bursdag (dette er noen av flere tilfeller som er unnlatt skattereglene, til en viss grense). Det bør eksistere like regler for om gaven kommer fra en død eller levende. Noe som nok også er grunnen til at vi har arveavgift, da man ikke bare kan gi noen et hus i dag uten at det må skattes av. Så arveavgift er, i mine øyne, en del av et større bilde. Rent personlig så er dette et ledd i det hele hvor skatt bør falle bort, når man har tjent penger så bør det kunne gis bort uten at det må skattes av. Enten man er levende eller død. Det vil følgelig føre til at inntjeningen må tas gjennom økte beskatning/avgifter i andre ledd, men det anser jeg uansett som en bedre løsning.

 

Er du for skatt på julepresanger Cybbe? Eller bryllupsgaver? Om Røde Kors arver min leilighet, skal det fortsatt skattes av? Skal man lage regulering av reguleringer, øke byråkratiet enda mer og gjøre systemet enda mer uforståelig?

[tom waits for alice]

Det er om norske arbeidsplasser er konkurransedyktige på verdensmarkedet. Og på eksporten tar vi jo ikke moms, så det påvirker ikke konkurransedyktgheten, mens vi derimot gjør det på det vi importerer, så der stiller innenlandsk og utenlandsk likt også. Og at vi flytter beskatningen fra inntekt/formue til forbruk gjør jo ikke det totale skattetrykket noe større, så arbeidsplassene blir ikke dyrere.

Arbeidsplassene er trygge, og det totale skattetrykke hadde blitt mye lavere, siden folk hadde kjøpt mye mer i utlandet. Ulempen er at det hadde blitt mye mindre penger til helse, utdanning, politi, forsvar, osv. Hvis du mener full matmoms vil svi burde det ikke være vanskelig å tenke seg hva som skjer hvis alle varer blir 30% dyrere i norske butikker.

Nå snakket jeg ikke om 30% dyrere varer. Hvordan kommer du fram til det tallet? For at varene skal bli 30% dyrere for sluttkunden må momsen settes opp fra 25% til 62,5%. Det er jo høyst urealistisk i et hvert scenario. Det hadde vært nok til å fjerne nesten alle andre personbeskatninger.

 

Jeg snakker om å sette opp momsen et par prosent. Det utgjør 15 milliarder gode kroner til å redusere andre skatter.

 

Forutsatt selvsagt at ikke handelslekkasjen blir for stor. Og ikke kan jeg snakke for andre, men om melka går opp 25 øre hos Rimi eller DVD'ene går opp 2-3 kroner på Platekompaniet gjør det neppe store forskjellen på det vi handler mest av her i landet. Og om det er et poeng, hvorfor settes ikke momsen ned til mellomeuropeisk nivå? Det vill blokket mye av handelslekkasjen og gitt mer til helse og utdanning? Eller er 25% et dokumentert strategisk punkt hvor momsinntektene pr. enhet er maksimert i forhold til vareomsetningen på landsbasis?

 

Geir

Endret 28. april 2008 av tom waits for alice

[JuGeun]

Personlig ønsker jeg på mine gamle dager at beskatningen primært skal ramme forbruk. (Det var ikke slik før, når jeg som ungdom flest okket meg over bensinavgifter og alkoholavgifter.) Men det hører hjemme i en annen tråd.

Som jeg nevnte i mitt innlegg, skatt på forbruk har større samfunnsøkonomisk kostnad enn skatt på eksempelvis arv, eller bolig.

 

Erfaringsmessig så har alle mennesker kriterier for hvem man har i sitt testamentet, enklest forklart ved at man setter inn navnene til dem man føler fortjener arven. Det er ikke noe sært ved det, det er realiteter. Du som tok utgangspunkt i at man arver uten å ha gjort noe som helst for det, noe som er langt mer sært. Det er veldig ofte en grunn til at man arver noe, det er en grunn til at man er satt inn i noens testamente (dog, litt av friheten er som nevnt fjernet ved lov, dessverre).

Det er faktisk ikke sånn. Såkalte livsarvinger (barn osv) har etter norsk lov krav på en del av arven (2/3 opp til 1 million per arving) - man kan ikke bli gjort arveløs i Norge uansett hvor udugelig man måtte være (vel, man kan bli fradømt retten, men det blir igjen litt sært, lovlydige udugelige mennesker kan ikke bli gjort arveløse). Så realitetene er faktisk det motsatte av det du hevder - det er kun for barnløse mennesker som kan velge fritt hvem som skal motta deres arv. Hmm, jeg ser ikke hvor du har nevnt loven tidligere - men det er mulig du altså er klar over dette. Flertallet av all arv går til livsarvinger - og man har krav på arv uten å ha løftet så mye som en finger.

 

 

 

Arv er som å gi noen en siste gave. Nå må man jo skatte på gaver man får (over en viss sum), noe som også er synd. Det blir som om man skulle begynt å betale skatt på gaver man får i bryllupet, jul og bursdag (dette er noen av flere tilfeller som er unnlatt skattereglene, til en viss grense). Det bør eksistere like regler for om gaven kommer fra en død eller levende. Noe som nok også er grunnen til at vi har arveavgift, da man ikke bare kan gi noen et hus i dag uten at det må skattes av. Så arveavgift er, i mine øyne, en del av et større bilde. Rent personlig så er dette et ledd i det hele hvor skatt bør falle bort, når man har tjent penger så bør det kunne gis bort uten at det må skattes av. Enten man er levende eller død. Det vil følgelig føre til at inntjeningen må tas gjennom økte beskatning/avgifter i andre ledd, men det anser jeg uansett som en bedre løsning.

Gaver til arvinger er strengt tatt underlagt det samme avgiftsregimer som arv.

 

Jeg ser heller ikke det prinsippielle i at en type transaksjoner skal være fritatt for skatt, mens alle andre er det. Vi snakker ikke om julegaver her, men om større pengeoverføringer. De færreste gir fra seg store pengesummer sånn helt uten videre. Hvis man får det på bakgrunn av noe man har gjort så er det en form for belønning som ligger nært opp mot inntekt, får man det på bakgrunn av familiære relasjoner så er det arv.

[tom waits for alice]

Personlig ønsker jeg på mine gamle dager at beskatningen primært skal ramme forbruk. (Det var ikke slik før, når jeg som ungdom flest okket meg over bensinavgifter og alkoholavgifter.) Men det hører hjemme i en annen tråd.

Som jeg nevnte i mitt innlegg, skatt på forbruk har større samfunnsøkonomisk kostnad enn skatt på eksempelvis arv, eller bolig.

Det skal jeg ikke bestride. Men hadde jeg vært mer opptatt av sammfunnsøkonomi enn prinsipper, hadde jeg antagelig ikke stemt Venstre. Bunnlinjen er ikke alt når man skal definere idealsamfunnet. I mitt idealsamfunn er det ikke økonomene som har eneveldig makt, enten de er siviløkonomer eller sosialøkonomer. (Så kan man diskutere hvorfor de sosialøkonomene jeg kjenner stemmer Venstre, men det er en annen debatt.)

 

Noen ganger er slike kostnader samfunnsetisk verd å ta, selv om de ikke er det fra et sammfunnsøkonomisk synspunkt.

 

Geir

Endret 28. april 2008 av tom waits for alice

[Red Frostraven]

For.

 

I et kapitalistisk system vil etterhvert enkeltmennesker få mer og mer ressurser -- og uten arveskatt er det mulig for en enkeltperson å eie alt i verden, og vedkommende og hans barn og deres barn vil aldri miste retten på hele verden.

 

Spørsmålet er bare hva som skjer dersom de kaster ut alle leieboerene sine...

[Dotten]

Det er faktisk ikke sånn. Såkalte livsarvinger (barn osv) har etter norsk lov krav på en del av arven (2/3 opp til 1 million per arving)

 

Jeg er klar over at denne friheten ikke eksisterer i Norge (derfor det ble påpekt to ganger), men det endrer da ikke prinsippene i diskusjonen. Men det endrer ikke det faktum at det meste av arven fortsatt er under kontroll av den som stryker med (ikke det at det heller er særlig relevant da, men pyttsann).

 

Gaver til arvinger er strengt tatt underlagt det samme avgiftsregimer som arv.

Som jeg også skrev..... "del av et større bilde". Og hvor jeg videre påpekte at begge deler ikke burde skattes av.

 

De færreste gir fra seg store pengesummer sånn helt uten videre.

 

Og som påpekt, de fleste setter ikke opp hvem som helst i sitt testamente sånn "helt uten videre". Sett bort fra den biten av friheten som dessverre ikke er her i Norge. Jeg følte egentlig ikke at du svarte på hva jeg spurte deg om.

[Vaio]

For.

 

I et kapitalistisk system vil etterhvert enkeltmennesker få mer og mer ressurser -- og uten arveskatt er det mulig for en enkeltperson å eie alt i verden, og vedkommende og hans barn og deres barn vil aldri miste retten på hele verden.

 

Spørsmålet er bare hva som skjer dersom de kaster ut alle leieboerene sine...

Jepp. Fordi det er helt greit at staten "skatter" arvesølet ditt...

 

Folk lager et skarpt kontrast mellom sosialisme og kapitalisme, noe som er ikke sant.