Ditt forhold til sykehus, leger o.l

[:utakt]

Null problem. Stoler på at leger, helsepersonell og forsåvidt alle andre serviceytere jeg støter på kan jobben sin. Har vært hos lege i utlandet også, helt greit. Litt viktig å konsentrere seg om engelsken, så du ikke får noen "right leg"-situasjoner, men.. (reklame for Europeiske reiseforsikring, om dere ikke tok den..)

 

Ikke så begeistra for legevakta, though. Prøver å unngå den, da det er dritlang kø og legen der er sykt stressa. En kveld kom jeg inn med helt ubeskrivelig vondt i magen, og den utenlandske legen skjønte vel sånn 40% av hva jeg sa. Jeg fikk no tabletter mot urinveisinfeksjon.. Aner ikke om det var det som var feil, men etter tre dager var jeg da på beina igjen. Tror ikke det skyldtes medisinene, men det får så være.

[Evil-Duck]

Stoler egentlig ikke på leger og kommer aldri til å gjøre det , etter de bokstavelig talt ødela bihulene til moren min. Eneste jeg virkelig stoler på er vel fastlegen min som jeg kjenner ganske godt føler jeg men ellers er jeg veldig skeptisk.

[April]

Stoler ikke på helsevesenet.... Har vært på legevakten og sykehus mange ganger, blitt feilinformert til de grader mange ganger, at jeg har ikke noe til overs for dem. Hvis jeg blir syk og jeg vet at ett legebesøk er en nødvendighet er jeg enormt kritisk og veldig paranoid!

[multisync]

Fastlegen er greit nok, det går bra (så lenge ikke han skal ha blodprøve)

 

Sist gang jeg var på sykehuset var bare dritt, vi brukte 3-4. Og jeg skulle bare ha røntgen av armen.

 

Den mest ekle tingen der, var da vi satt vet akuttinngangen. Tre stoler bort satt ei som tydlig var mentalt forstyrra, i smerter og bandasje fulle av blod rundt håndleddende......

Endret 26. februar 2007 av multisync

[Gjest Gjest_Gjest_*]

Nei!, jeg stoler ikke på helsevesenet. I realiteten skal man vel ikke stole på noen, men en gjeng med overprofilerte mennesker som er tildelt evnen til å leke gud, stoler jeg hvert fall ikke på. Som 14 åring fikk jeg en akutt lidelse og tok kontakt med legevakten, her ble jeg i all hast sendt til Aker sykehus i Oslo. En rekke leger undersøkte meg for å kunne sette en diagnose, men etter å ikke ha funnet ut av det gav de meg en sterk antibiotika kur i god tro om at de utrolige smertene skulle skyldes en betennelse i bitestikkelen (rørvevet testikkelen henger i).

 

Som en ung og forholdsvis naiv guttunge trodde jeg selvsagt at dette skulle være riktig, men etter et par dager kom smertene tilbake. Jeg dro tilbake på sykehuset med mistanke om at jeg var feildiagnostisert og forklarte situasjonen til legene. De stilte seg helt uforstående til tilsandet og til syvende og sist, var det jeg, en 14 år gammel gutt! Som måtte ta avgjørelsen om hvor vidt jeg skulle opereres eller ikke. De spurte meg: ”synes du at du burde opereres da?”

 

Hva faen er det for noe?, er det ikke legene som skal vite dette? Smertene var så store at jeg til slutt måtte ta sjansen på at det var det legene ”trodde” feilet meg som var galt. Dette var testikkelvridning (testikkelen vrir seg rundt slik at blodtilførselen stoppes) Dette er en akutt tilstand og testikkelen dør om man ikke får fikset problemet omgående.

 

Dermed bar det ned til opperasjonssalen. Her måtte jeg for øvrig også velge om jeg ville ha morfin direkte inn i arterien i håndleddet av to tilsynelatende unge og grønne sykepleiere. Etter opperasjonen oppsto det selvsagt komplikasjoner ved at det satt seg betennelse i det indre såret. Operasjonen går ut på å kutte et snitt på siden av pungen for så å gå inn, vri testikkelen tilbake, for så å sy bitestikkelen fast i pungveggen for at den ikke skal vri seg igjen. Med fare for at den andre skulle ta etter den første, gjorde de den samme prosedyren på denne.

 

Nå er jeg 17 og slet lenge med smerter etter hendelsen. De siste 2 årene har vel kroppen heldigvis klart å tilpasse seg det de gjorde der inne, og jeg har ingen problemer nå. Uprofesjonelt mener nå jeg. Det går rett og slett ikke an å behandle barn som ikke er i stand til å ta slike viktige valg slik.

 

Om det virkelig var dette som feilet meg, får jeg vel aldri vite.

[goggys]

jeg synes leger er topp jeg

altid hyggelig og da til tannlegen og slå av en prat mens han titter på tennene mine, eller småprate med en sykesøster mens ho stikker meg i armen

6898338[/snapback]

 

Det er det dummeste jeg vet når tannlegen putter hele kjeften min full av alt mulig og skal prøve å føre en samtale med meg. Hvordan i helsikken skal jeg klare å svare med kjeften full av gud vet hva, og jeg vil jo ikke fornærme vedkommende så jeg prøver jo å svare men får jo bare fram gurgle lyder, og høres jo pokker meg ut som en murloc der jeg ligger.

 

Men ellers så har jeg god erfaring med norsk helsevesen. Da jeg oppererte fikk jeg tilstrekkelig informasjon og sykesøstrene er som oftest veldig hyggelige. Det blir som alltid en del venting, men jeg er ung og har ikke hatt noe akutt så jeg har heller ikke noe imot at de litt eldre med alvorligere ting kommer før meg i rekken. Når det gjelder maten så er vell jeg en av de få som ikke synes sykehusmaten er så veldig dårlig. Jeg fikk lunsj med varm og god suppe og skiver, og fikk selv velge middag som heller ikke var værst. Man kan jo ikke vente å få servert et gourmét-måltid heller.

[Vaio]

jeg synes leger er topp jeg

altid hyggelig og da til tannlegen og slå av en prat mens han titter på tennene mine, eller småprate med en sykesøster mens ho stikker meg i armen

6898338[/snapback]

 

Det er det dummeste jeg vet når tannlegen putter hele kjeften min full av alt mulig og skal prøve å føre en samtale med meg. Hvordan i helsikken skal jeg klare å svare med kjeften full av gud vet hva, og jeg vil jo ikke fornærme vedkommende så jeg prøver jo å svare men får jo bare fram gurgle lyder, og høres jo pokker meg ut som en murloc der jeg ligger.

 

Men ellers så har jeg god erfaring med norsk helsevesen. Da jeg oppererte fikk jeg tilstrekkelig informasjon og sykesøstrene er som oftest veldig hyggelige. Det blir som alltid en del venting, men jeg er ung og har ikke hatt noe akutt så jeg har heller ikke noe imot at de litt eldre med alvorligere ting kommer før meg i rekken. Når det gjelder maten så er vell jeg en av de få som ikke synes sykehusmaten er så veldig dårlig. Jeg fikk lunsj med varm og god suppe og skiver, og fikk selv velge middag som heller ikke var værst. Man kan jo ikke vente å få servert et gourmét-måltid heller.

8048098[/snapback]

Jeg tenkte akkurat på tannlegen min:

En ung 30årende pen dame, og to store mugger...

Hun må alltid presse hodet mitt opp i de slik at hun får tilgang til tennene mine...

 

OOHHHHH YEAA

[Petronius]

Fastlegen min er en grei mann, han kjenner hele familien min omtrent! Han har veldig mange pasienter og siden jeg nå bor i en annen by har vi utviklet et system hvor jeg ringer han og han gir meg det jeg trenger, evt tvinger meg til å komme hjem.

Sykehuserfaringene mine er litt mer variert. Etter en godt over et ti år på håndballbanen har jeg skadet meg en del opp gjennom. Legevakten er bare tull, det eneste de menneskene gjør er å be meg komme tilbake når hevelsen har gått ned.

Operert har jeg gjort en del ganger. Som liten hadde jeg mye ørebetennelse og har oppvåkningsrommet på Haukeland friskt i minne. Som liten reagerte jeg på narkosen og spydde alltid når jeg våknet. Dette og en mor som ikke greier sykehuslukt gir ikke et godt utgangspunkt.

 

For noen år siden brakk jeg et bein i hånden. Fikk beskjed om at det var en vanlig forstuing og ble sendt hjem for å ise. Etter å ha servert i en 40års dag ble det så vondt at jeg ikke kunne bruke hånden. Satt i mange timer på venterommet på legevakten, og i mange timer på akuttmottaket på Haukeland. Da jeg endelig fikk treffe legen hadde de omtrent allerede bestemt at jeg måtte operere. Det var ikke behagelig å bli kledd om i sykehusklær og bli stukket før det egentlig hadde gått opp for meg at jeg skulle operere. Da en av sykepleierne prøvde å få meg til å ta av meg alle klærne utenom trusen fikk jeg nok og ble det man nok kan kalle en vanskelig pasient. Jeg fikk kranglet meg til å beholde bh`en. Jeg skulle tross alt bare operere hånden for svingende! Operasjonen var ikke noe behagelig, jeg var våken og hørte alt som foregikk, i tillegg hadde de problemer med lokalbedøvelsen som ikke ville fungere skikkelig. Det gjorde mildt sagt VELDIG vondt. Den natten sov jeg med alle klærne på og nektet å ta i mot noen piller fra hvitkledde mennesker. Dagen etter ble jeg etterlatt i en korridor og gikk meg vill.

 

For et år siden var det tid for ny operasjon, mandlene måtte ut og jeg tilbrakte 4 dager på sykehuset på Voss. Det var ikke så skummelt, men jeg sov veldig lite. Gikk fra sykepleierne etter at jeg fikk narkose, (man skulle ikke tro det var mulig nei!) og følte meg alene i verden! Neste gang jeg er på sykehus kommer jeg sannsynligvis til å være stygg med Ole Brumm tegningene som alltid finnes på rommene jeg ligger på! I tillegg har jeg utviklet et ganske dårlig forhold til unger som løper i korridorer og roper "Jippi, Jippi, Jippi"