ønsker du evig liv?

[ufin]

evig liv, blessing eller forbannelse?

fordeler?

bakdeler?

hva syns du?

[Isbilen]

Det optimale må jo være muligheten til å leve evig, men også kunne dø hvis man skulle bli lei.

Fram til ganske nylig ble evig liv sett på som den ultimate oppnåelse. Det er kun de siste par hundre årene at man også har begynt å fremstille evig liv som en straff.

Endret 2. september 2006 av Isbilen

[ufin]

Det optimale må jo være muligheten til å leve evig, men også kunne dø hvis man skulle bli lei.

Fram til ganske nylig ble evig liv sett på som den ultimate oppnåelse. Det er kun de siste par hundre årene at man også har begynt å fremstille evig liv som en straff.

6787622[/snapback]

 

ja jeg er ikke i tvil om at evig liv, der man er bevisst om det, ville være et "helvete". man vill blitt psykotisk med en gang... hm... alltid..(!?)

[MrLee]

Kanskje ikke evig liv.. men jeg kunne godt vært i formen til en 25-30åring frem til den dagen jeg dør

[Lord-of-the-End-Times]

Kunne tenkt meg å levd evig i 25 årig form så lenge jeg ville. Altså kunne bestemme når jeg ville dø selv

[ufin]

du ville også blitt lei av å være 25-åring.. og eventuelt ønsket å bli yngre eller eldre. tror vi har det best slik det er nå...

[TommyTii]

vell leve evig? vis de finner en kilde som gir deg liv som ung ville jeg sakt "gimme this shit!" vell, hadde ikke godde og sotte der som en grønnsak... du kan leve evig på syke huset... vell du ligger der jo på senga hva er pointe.. uansett måtte det jo bodd evig folk over allt.... vell kunne jo levd til en viss alder 150 år som 20-30 åring hadde vært topp men ikke levd som en 130 åring i 20 år

[Loerand]

Jeg ville eldes 10 ganger senere enn nå i dag, fra og med 18 år til og med 45. Det hadde vært fint

[Isbilen]

Med litt flaks kan de bytte ut hele kroppen min med en kunstig før jeg dør av elde. Spørsmålet er hvordan en gammel sjel ville trives i en ung superkropp.

[ChrML]

Jeg ville levd evig som 25 åring (da er man myndig, pen og ung), men jeg måtte kunne dø når jeg ville. Ellers ville det bli en slags forbannelse...

[Piratpjokken]

Bare om jeg fikk beholde ungdommeligheten

[Sperzel]

Jeg ønsker nok ikke evig liv, eller bestemme når jeg skal dø. Jeg vil leve livet mitt slik det er ment til å leves, for å dø med viten om at jeg har levd et godt liv. Døden er bare en av tingene av livet. Om det er noe større og bedre i det store hinsides vet jeg ikke, eller om det store hinsides i det hele tatt eksisterer. Men jeg mener at døden bare er en begynnelse på noe annet.

[Mr-CEO]

Evig ungdom ftw

 

Jeg er så lat at jeg vil trenger et evig liv for å får gjort alt jeg kunne tenke meg å gjøre. Problemet med evig liv er at hvis alle har det, og fortsetter å produsere unger som i dag så er det ikke nok ressurser til det...

 

Skal alle ha evig liv man man også ha uendelig ressurser.

 

At bare jeg jeg har evig ungdom er jo en løsning, men jeg tror nesten jeg også måtte være udødelig/ikke kunne drepes av andre. Hvis jeg var like lett å ta livet av som i dag ville jeg nok blitt drept etter relativt kort tid.

 

Så får vi håpe at kloningsteknologien blir bra slik at vi kan bytte ut kroppene når de blir for dårlige, og at man kan lagre seg selv elektronisk. Når det skjer er vil samfunnet bli morro

[endrebjo]

"...the spirit carries oooooon!"

*nynne på Dream Theater*

Endret 2. september 2006 av endrebjorsvik

[aadnk]

Dette spørsmålet kan faktisk bli ganske reelt om noen få tiår, om en tror spådommene til Ray Kruzweil (som faktisk har fått ganske mye rett i sine futuristike spekulasjoner, eksempelvis forutsa han at en datamaskin ville slå verdensmesteren i sjakk i 1990 om ni år, bare to år ifra sannheten). Den teknologiske singularitet kan endre våre liv så fundamentalt på så mange utrolige måter som vi i dag bare kan fundere om. Ta for eksempel en mann i steinalderen - ville han i sine villeste drømmer kunne forestille seg all den teknologiske innovasjon vi har sett de siste 8.000 år? Tvilsomt. Og, dersom han hadde kommet til vår tid, ville han nok trukket den konklusjon at alt han så måtte være magisk og overnaturlig. Kanskje blir det slik for oss overfor den teknologiske singularitet òg.

 

Men over til spørsmålet. Selv ville jeg nok valgt evig liv, da jeg ikke finner det for sannsynlig at det er liv etter døden, MEN, det måtte i så fall være mulig å avslutte det òg. Ennvidere kan det jo tenkes at dette evige livet blir levd som en simulasjon i en datamaskin (overføre bevisstheter), og kanskje ikke som en cyborg i den virkelige verden.

[O.J]

Er en regel at ingenting varer evig. gjelder nok også for mennesket.

[Isbilen]

Som flyktige skapninger har vi ingen forutsetninger for å vite om noe kan vare evig eller ikke. Det der blir derfor kun et ordtak.

[O.J]

Mennesket som art vil aldri kunne leve evig. må over til cyborger og helt over til "roboter" for å kunne ha noen håp om det.

[Mr-CEO]

Det holder da med kloner/kunstig fremstillte kropper og personlighetsoverføring for evig liv.

Hvorvidt mennesket som art kan leve evig er vel noe vi ikke kan bevise, og kan bare motbevises ved at alle mennekser slutter å eksistere.

Det er mange arter som har levd så lenge forholdene for deres eksistens har eksistert. Feks div mikroorganismer.

 

forresten: mennesket som art? mange delgrener av arten mennesket. en cyborg vil kanskje bli en "homo sapiens sapiens 'latinsk ord for maskin'"?

[endrebjo]

Celler kan bare dele seg et visst antall ganger. Kroppen produserer ikke nye celler, den bare deler dem i to vanlige celler (som igjen deler seg). For hver gang en celle blir delt er det en greie inni (husker ikke navnet) som blir kortere og kortere. Til slutt er den blitt for kort til at cellen kan dele seg, og cellene dør da etter hver og kroppen kan ikke lenger fungere.