Gå til innhold

Litteratur: En dum liten fortelling


Anbefalte innlegg

Flyvende ekorn

 

To små ekorn kommer sluntrende bortover den igjengrodde skogstien, og ser seg mistenkelig rundt omkring. De stopper opp, og stirrer rett frem. «Følger vi stien rett, vil vi atter om lenge møte på en gammel vei», tenker den ene. De stopper opp et sekund og setter seg ned på noen råtne gamle kvister. Den andre ser seg til venstre og skimter en fisker på andre siden av vatnet; han har fått napp.

 

En ringdue flyver forbi og setter seg ned på en hard og bresk trestubbe.

 

Den første ser seg til høyre, og skimter et lemen langt langt, dypt inne i den forvokste skogen. Både det første og det andre ekornet blir fasinert av ringduen, en fatastisk flyver. Og idet det første ekornet skal til å åpne den lille munnen sin, blir han avbrutt av ringduens kraftige vingeslag idet den tok av og fløy sin vei. De to små gnagerne titer rett opp, og får øye på ei gammel eik som antakeligvis har levd lengre enn de to til sammen. De stirrer på hverandre, «skal vi klatre opp?», sier det første ekornet, uten å åpne munnen. Og i løpet av et kort øyeblikk, pilte de to ekornene opp den gamle eika, 5 meter, 10 meter, 15 meter, veldig fort. Det er langt opp, men de greide det.

De setter seg ned på en tykk grein, og nyter utsikten; de kan nesten se helt på den andre siden, men bare nesten.

 

«Jeg skulle ønske jeg kunne fly, sier det andre ekornet, uten å åpne munnen. «Ja, vi kan jo prøve», svarer det første ekornet, uten å røre en muskel. De hadde satt seg ned på en veldig utsatt plass, akkurat der de satt var det ingen greiner eller blader under dem, bare rett ned. En sterk østavind vind kunne lett ha blåst ned en liten ekornkropp, uten særlige problemer.

 

De begynner å bli lei av den vakre utsikten, de vil ha mer, og de vil ha det NÅ. Den samme ringduen de så for litt siden nede ved trestubben, fløy forbi dem atter en gang, og den lille fuglen får øye på dem, og setter seg ned på en motstående grein. «Hva skjer?», spør ringduen, uten å åpne munnen, uten å røre en muskel. De to små ekornene svarer ikke, ringduen blir fornærmet og flyr sin vei. De to små ekornene stirrer på hverandre, så sier den ene, «kan ringduen fly, kan vel vi også fly?», uten å åpne munnen, uten å røre en muskel. Det første ekornet nikker.

«Men, hva om vi ikke greier det, og faller mot bakken og dør momentant?», sier den, uten å åpne munnen, uten å røre en muskel. «La oss hoppe samtidig, og se hva som skjer», sier det første ekornet, uten å åpne munnen, uten å røre en muskel. Det er langt ned, men de kan klare det, de vil klare det. Det første ekornet åpner munnen, og sier, «ok da». Så hoppet de.

 

Er fortellingen min bra?

Endret av olemedkrutt
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Er fortellingen min bra?

6785378[/snapback]

 

Nei.

6785537[/snapback]

 

 

Så snill du er da :roll:

6785673[/snapback]

 

Den er jo ikke det; gode historier har gjerne et sluttpoeng, og får leseren interessert. (Men, siden det hans "første stil på skolen," går han vel i 8-klasse, og da er den vel ikke spesielt dårlig heller.) Jeg mener ikke å frata trådstarter skrivelysten, men han spurte jo tross alt et spørsmål, som jeg svarte på. :)

 

Hvilken klasse går du i, trådstarter?

Endret av GuardiaN--
Lenke til kommentar

Veit ikke om du får toppkarakter på den der. Er jo et helt poengløst innhold som ikke sier leseren noe. Du har en del gjentagelser. F.eks "Uten å åpne munnen, uten å røre en muskel" Noe som jeg ikke skjønte heelt hva du mente. Vel, du blir vel en god stilskribent etterhvert tenker jeg... :)

Lenke til kommentar
  • 1 år senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...