Jazztråd - jazzhjørne i HW-forumet

[Frigata]

Kan anbefale norske Tord Gustavsen Trio, ligger på Spotify. Nydelig piano-jazz. En av få jazz-artister jeg faktisk kan lytte til i lengden.

Tord Gustavsen Ensemble vant jo spellemansprisen i jazz! Var på konsert med dem for to uker siden, herlig musikk!

 

Har vore på mange konsertane til Tord opp gjennom åra, både med trioen, ensemblet, Silje Nergård eller gjennom andre prosjekt. Fantastisk pianist!

er heilt fantastisk, og viser at Tord Gustavsen ikkje berre er meisteren av behagelege lydlandskap, men også av groove!

 

Sjølv har eg spela trommer i over 10 år, og det går for det meste i jazz og funk. I lengre tid har eg kompa inntil platene frå trioen. Spesielt plata Being There tykkjer eg får fram potensialet til trioen, samspelet Gustavsen/Vespestad/Johnsen er rett og slett unikt. Favoritten min frå albumet er utan tvil låta "Vicar Street", men "Blessed Feet" er ein knallsterk nummer to!

 

Vart også veldig positivt overraska over ensemblet-prosjektet. Så vidt eg veit oppstod dette ensemblet då Tord vart beden om å komponere tingingsverket til Vossa Jazz i 2008 (Ein konsert eg forøvrig overvar). Tore Brunborgs saksofon komplimenterer Gustavsens pianospel på ein glitrande måte, til eksempel på låta "Restored, Returned" frå albumet med same namn. Og Vespestad er jo i ein klasse for seg sjølv. Ikkje vanskeleg å høyre at desse to har fylgt kvarandre lenge!

 

Ellers går det mykje i Keith Jarret, Jan Garbarek, Michel Petrucciani, Coltrane, Oscar Peterson, Depart (Trioen Mayer/Sokal/Kaenzig) hjå meg.

Endret 17. mars 2010 av Frigata

[Analmeth]

Har endelig satt av litt tid til å høre på Kind of Blue i sin helhet, tidenes mest solgte jazzplate, if I'm not wrong.

 

Vakkert.

[Frigata]

For all del eit vakkert album, men enkelt. Eg har anbefalt dette albumet som eit "entry"-album til dei som har spurt meg om jazz. Om dei ikkje likar dette albumet er det ikkje store håp for at øvrig jazz fell i smak hjå vedkomande!

[Analmeth]

Jeg er forholdsvis ny i jazz-verdenen, og det var veldig greit å høre på.

[Nostalgisk]

Jeg har lyst til å gi jazz en sjanse. Får prøve å lytte til Kind of Blue (Miles Davis...?), som Frigata anbefaler som en entry for muligens kommende jazz-elskere.

 

Noe annet som kan anbefales, noe litt mykt og avslappende?

Endret 21. mars 2010 av SLIguy

[Frigata]

Eg går ut ifrå at du har spotify. Lytt gjennom alle albuma til Tord Gustavsen Trio, albumet "soul in a picture" av Jef Neve Trio, albumet "Orbit" av Jarle Vespestad og Tore Brunborg, og albumet "Parish" av Jon Christensen/Thomas Strønen/Fredrik Ljungkvist,Mats Eilertsen. Dette skulle dekke litt av kvart.

 

For litt meir "artig" jazz, sjekk ut albuma "Mountain Messenger" og "Reloaded" av trioen Mayer/Känzig/Sokal.

[Gjest Slettet-PMxZbwCI]

Eg går ut ifrå at du har spotify. Lytt gjennom alle albuma til Tord Gustavsen Trio, albumet "soul in a picture" av Jef Neve Trio, albumet "Orbit" av Jarle Vespestad og Tore Brunborg, og albumet "Parish" av Jon Christensen/Thomas Strønen/Fredrik Ljungkvist,Mats Eilertsen. Dette skulle dekke litt av kvart.

 

For litt meir "artig" jazz, sjekk ut albuma "Mountain Messenger" og "Reloaded" av trioen Mayer/Känzig/Sokal.

 

Tord er vel muligens litt vel kontemporært...

 

Skaff deg Kind of Blue, Mingus Ah Uhm, Blue Train/A love supreme, Time Out etc.

 

Desse er liksom dei essensielle startalbuma.

[Frigata]

Ohh, eg gløymde Oscar Petersons "Night Train"!

[stud27]

Jeg oppdaget jazz gjennom Weather Report og gikk så inn i Miles, Duke og resten.

 

Rart det det med jazz. "Plutselig" er du bare hekta, selv om du hørte det når du var ungre - uten å høre det, hvis dere skjønner hva jeg mener.

 

Ikke så ulikt kaffe egentlig.

[Nostalgisk]

Tord Gustavsen & CO fant jeg raskt sansen for.

[Gumpen]

Har tidligere hørt på jazzister (som jeg kaller de) som Miles Davis, Chet Baker og Billy Holiday.

Har i det siste fått veldig sansen for Melody Gardot. Hun holder en klassisk attitude til hele sjangeren og mestrer tonene perfekt. (Noe som kommer av at hun er hyper-sensitiv til lys og lyd).

Hun er samtidig fashion-designer, noe som bygger på den mystiske stilen hennes.

 

Jeg hadde en engelsk framføring av henne i dag. Problemstillingen var at jeg skulle se om stilen hennes var original. For å finne ut det måtte jeg sammenlikne henne med 4 andre jazzmusikere fra forskjellige kulturer med forskjellige stiler.

 

- Michel Legrand (Fransk klassisk. Piano)

- Dizzy Gillespie (Afro-latin-amerikansk. New Orleans, trompet)

- Billy Holliday (Afro-amerikansk. Vokalist. Fokuserte på tekst)

- Jason Kao Hwang (Kinesisk-amerikansk. Moderne jazz. Fiolin)

 

Billy Holliday har jeg et godt forhold til fra før. Må si jeg fikk øynene ekstra opp for Dizzy Gillespie og Michel Legrand etter dette prosjektet. Jeg har bevegd meg mye innenfor jazzen som sjanger. Oppdager mye spennende hele tiden og jazzen og bluesen vil for alltid være der når jeg trenger ro og velbehag.

 

Noe jeg ikke helt har sansen for var Jason Kao Hwang. Veldig intenst og ekstremt. Jeg føler det blir bare en masse følelser som spilles uten sammenheng og rytme. Moderne Jazz er vel i mine øyne ganske likt som New Orleans jazz. Det går begge ut på å improvisere. Forskjellen er at New Orleans Jazz følger samtidig en rytme og et tema, samt at Klarinett og Kornett som oftest fører sangen, mens trommer og banjo og gitar etc etc står for rytmen og takten. Alle andre instrument setter et smil på det hele. Når det kommer til Moderne jazz så går det bare på improvisjon. Null tema, null rytme. Alt for mye kraft og følelser. Ikke veldig behagelig å høre på.

Men en ting skal Jason Kao Hwang ha. Han spiller fiolin, han spiller solo. Så han blir på en måte i mine øyne den beste i sin klasse. Noe av han er holdbart. Men som sakt. Jeg foretrekker den klassiske franske Michel Legrand, den mundre sørstatlige Dizzy Gillespie. "Brooklyn" Chet og den representable Billy Holiday.

 

Oppi alt dette kommer Melody Gardot. Jeg liker det.

 

(Fint å se en tråd om Jazz. Håper den er aktiv. Jeg lar meg høre fra ;-)

 

Edit: SLIguy: Jeg anbefaler å høre på Chet Baker. Start med "My funny valentine" hvor han både synger og spiller trompet. Veldig rolig og behagelig. Rødvins jazz.

 

Edit 2: Frdlr: Shane Mcgowan kommer til Moldejazz i år. Anbefaler deg å ta turen mens han fortsatt lever.

Endret 23. mars 2010 av xitto

[stud27]

Kjøpte "Orchestrion" av Pat Metheny i dag. Herlig plate. Anbefales på det sterkeste! Dette har dere ikke hørt før.

[mysjkin]

"Travels" med Pat Metheny Group er jo også et album som kan gå inn i "jazz for begynnere" listen...

 

M.

[stud27]

Ja, eller "Still life."

[Gjest Slettet+127836]

Hei godtfolk!

 

Er det noen av dere som har klart å oppdrive albumet til bob acri? (Timeless-The Music Of Bob Acri). Jeg sliter voldsomt med å få tak i dette om dagen

[Gjest Slettet-PMxZbwCI]

Kjøpte "Orchestrion" av Pat Metheny i dag. Herlig plate. Anbefales på det sterkeste! Dette har dere ikke hørt før.

 

Strengt talt så har me jo faktisk det, Pat har sin stil og vik ikkje mykje frå den. Men sånn reint konseptuelt er det definitivt ikkje noko me har høyrt før.

 

Er samd i at plata er bra though.

[Onyx]

Bra kvalitet i tråden i det siste.

 

Sitter her i skrivende stund og hører på verk fra Dave Brubeck. Take Five er så vitterlig jazzy. Trommene, hi-haten, saksofonen, pianoet, bassen. Herlig.

[Gjest Slettet+127836]

Vedrørende min tidligere post, hvor jeg etterspør ett album av Bob Acri, så har jeg kommet lenger i søken etter albumet jeg etterspurte.

 

Jeg har funnet ett brukt eksemplar på Amazon.com til 90$. Dette vurderer jeg som hårreisende, men må man så må man.

Før jeg går så langt så har jeg prøvd bergen bibliotek - de har ingenting, hordaland samsøk - det får jeg ikke til å søke etter musikk i, samme med nasjonalt samsøk fylke for fylke.

 

Noen som har tips til alternative kanaler?

[Enok5000]

90$ for et brukt eksemplar? Det gjør man bare ikke. Du kan helt sikkert få lasta det ned noen plass, men jeg regner med at det ikke blir helt det samme?

 

 

 

 

 

[Tremolo]

Må bare få ta meg friheten til å reklamere litt for gitarlærern min Bjørn Klakegg sitt nye prosjekt Needlepoint som nylig ga ut plata The woods are not what they seem. De har ett veldig spesielt og rocka sound, med en vanvittig groove. Bassisten (fra bl.a. BigBang) har så grom lyd og sykt driv og presisjon i spillinga og er vel det som virkelig gjør det så spesielt og bra. Gitarspillet er jo også ekstremt særegent med lyder som du ikke hører fra noen andre gitarister, han har blandt annet festet en fiskesnelle på den ene gitaren.

Bør sjekkes ut.