Ormehull og Poincares formodning

[kyrsjo]

Det finnes en teori (som nylig har blitt bevist - norsk navn på teori mottas med takk) som sier (enkelt forklart) at "du kan ikke lage hull i et "materiale" uten å rive det i stykker", hvor vi med materiale mener en hvilken som helst matematisk eller fysisk flate eller rom.

 

Samtidig snakker man om at det kansje er mulig å lage ormehull, sorte/hvite hull etc., som kan knytte to fjerntliggende områder av denne flaten sammen med en "snarvei".

 

Men må vi ikke da rive i "tidrommet" - hva nå enn det egentlig er for noe? Går det ann da?

Endret 5. september 2006 av kyrsjo

[Torbjørn]

hva hvis du ser på tid-rom som et 4-dimensjonalt snitt gjennom de 10-11 dimensjonene andre snakker om? da har du ikke belegg for å si at du river det i stykker når du ser på avstander på tvers av disse 4 dimensjonene

[Pels]

Samtidig snakker man om at det kansje er mulig å lage ormehull, sorte/hvite hull etc., som kan knytte to fjerntliggende områder av denne flaten sammen med en "snarvei".

Ta et ark. Du har to punkter A og B på hver sin side og lengden av arket er da tiden eller avstand. Brett dem sammen og punktene vil møtes uten at du har revet noe i stykker.

 

Mer morsomt å lese kan man her

http://www.krioma.net/articles/Bridge%20Th...en%20Bridge.htm

[ufin]

å lage ormehull er snakk om å bøye ting i dimensjonen utenfor, ikke slå hull!

f.eks. flatmauren (2-D) på avisen, rull avisen rundt og mauren ville kunne gå fra det ene hjørnet på avisen til det neste inn a sek... noe som rett over avisen, ville tatt lengre tid...

[kyrsjo]

Samtidig snakker man om at det kansje er mulig å lage ormehull, sorte/hvite hull etc., som kan knytte to fjerntliggende områder av denne flaten sammen med en "snarvei".

Ta et ark. Du har to punkter A og B på hver sin side og lengden av arket er da tiden eller avstand. Brett dem sammen og punktene vil møtes uten at du har revet noe i stykker.

 

Mer morsomt å lese kan man her

http://www.krioma.net/articles/Bridge%20Th...en%20Bridge.htm

6783623[/snapback]

 

La oss anta at tidrommet slik vi ser det er 4-dimensjonalt (3 spatielle dimensjoner og 1 tidsdimensjon som i praksis kun kan gå en vei, den veien den tidsderiverte av entropien er større enn null.), og at vi kun kan bevege oss innenfor dette 4-dimensjonale rommet.

 

Dette 4-dimensjonale rommet kan vi så krumme og tvinne som en våt spagetti inn i et hypotetisk rom med fler enn 4 dimensjoner. Greit nok.

 

La oss si at vi tvinner dem rundt hverandre, slik som du beskrev. Men - selv om de ligger intill hverandre i en dimensjon høyere enn 4, hvordan kan det da være mulig å "krysse over" - uten å enten bevege oss i en dimensjon høyere enn 4, eller eventuellt "rive i stykker" dette 4-dimensjonale, rommet for å lage en "snarvei"?

[Torbjørn]

jeg spurte deg iste om det å krysse over i en høyere dimensjon virkelig er å rive i stykker det 4-dimensjonale hyper-planet gjennom disse?

 

Når verden nå har så mange dimensjoner å ta av, er ikke dette bare et tversnitt som aldri vil rokke ved fundamentet i disse 11 dimensjonene?

[JBlack]

å lage ormehull er snakk om å bøye ting i dimensjonen utenfor, ikke slå hull!

f.eks. flatmauren (2-D) på avisen, rull avisen rundt og mauren ville kunne gå fra det ene hjørnet på avisen til det neste inn a sek... noe som rett over avisen, ville tatt lengre tid...

6785890[/snapback]

For å bøye rommet i dimensjonen utenfor, så må man forflytte enorme mengder masse i denne dimensjonen. Og forflytting av denne massen vil kreve enorme mengder energi og også ta masser av tid. For man må jo anta at denne utenpå-dimensjonen også må følge fysiske lover og regler.

 

Men det gjør seg godt i sci-fi filmer! Event Horizon anyone...

[Ozelot]

Men det gjør seg godt i sci-fi filmer! Event Horizon anyone...

6787441[/snapback]

 

Noen star trek filmer, og en del episoder...

[Pels]

But Einstein’s description of gravity required space to be curved. Whereas for Newton space was an inflexible backdrop, for Einstein it had to bend and flex near massive bodies. This warping of space, in turn, would be responsible for guiding objects such as planets along their orbits.

[kyrsjo]

jeg spurte deg iste om det å krysse over i en høyere dimensjon virkelig er å rive i stykker det 4-dimensjonale hyper-planet gjennom disse?

 

Når verden nå har så mange dimensjoner å ta av, er ikke dette bare et tversnitt som aldri vil rokke ved fundamentet i disse 11 dimensjonene?

6786939[/snapback]

 

Nå er det vel ikke satt i stein at det er 11 dimensjoner, hørte de hadde greid å redusere til 8 nå nylig Forøvrig så er vel strengteorien en mulig matematisk beskrivelse av rommet - ikke som "o store sannhet"...

 

Tankeeksperiment:

Tenk at universet er 1-dimensjonalt, på samme måte som en spagetti. At det er 1D betyr at du, som lever i denne spagettien, kun kan bevege deg fram og tilbake langs denne, og kun dette.

 

Så bøyer vi spaghettien, slik at den ligger intill hverandre. Men dersom du kun kan gå fram og tilbake, hvordan kan du krysse over uten å lage en "bro" - feste sammen endene der de ligger intill hverandre?

 

Problemet med at du ikke kan velge om du vil krysse broen eller om du vil gå rett fram løser seg for dimensjoner høyere enn 1.

 

å lage ormehull er snakk om å bøye ting i dimensjonen utenfor, ikke slå hull!

f.eks. flatmauren (2-D) på avisen, rull avisen rundt og mauren ville kunne gå fra det ene hjørnet på avisen til det neste inn a sek... noe som rett over avisen, ville tatt lengre tid...

6785890[/snapback]

For å bøye rommet i dimensjonen utenfor, så må man forflytte enorme mengder masse i denne dimensjonen. Og forflytting av denne massen vil kreve enorme mengder energi og også ta masser av tid. For man må jo anta at denne utenpå-dimensjonen også må følge fysiske lover og regler.

 

Men det gjør seg godt i sci-fi filmer! Event Horizon anyone...

6787441[/snapback]

 

Det er ikke det praktiske jeg tenker på - det er om det er er teoretisk mulig.

[Torbjørn]

Jo, men for å bringe deg tilbake på spor igjen. Om det så er 11 eller 8 eller færre, så er det fortsatt mange fler enn det du omtaler som en rift i de 4 dimensjonene du snakker om først.

 

Hvis dette bare er et 4D-tverrsnitt, så er det ikke noe rift i det høyere-dimensjonale rommet som projiseres i dette.

[kyrsjo]

Nei, men det vil være en rift i det 4-dimensjonale hyperplanet i det ørten-dimensjonale hyperrommet.

[Almanildo]

Jeg har aldri helt uforbeholdent godtatt at de svarte hullene faktisk er det de sier de er. Uendeligheter og sånt er ekle verdier i naturen, og jeg nøler med å godta dem.

 

Svarte hull er som kjent en singularitet - et punkt med uendelig tetthet og infinitesimal utstrekning. Slike singulariteter oppstår så vidt jeg har forstått når nøytronstjerner kollapser under sin egen tyngdekraft. Stjernens utstrekning faller raskt, og dermed øker tyngdekraften som virker på stjernens overflate (den kommer nærmere massens sentrum). Resultatet blir at utstrekningen faller og faller stadig fortere, og etter en viss tid er det klart at utstrekningen til slutt er blitt uendelig liten.

 

Men vent nå litt! Akkurat når skjer dette? Når går tettheten fra å være endelig til å være uendelig? Når går punktet fra å ha utstrekning til... ikke å ha det?

 

Uansett så fører denne singulariteten til noen interessante ting. For det første vil tyngdekraften der singulariteten befinner seg være uendelig stor. Slik lekmannen jeg forstår den generelle relativitetsteorien vil det føre til så mye krumming av rommet at det oppstår et hull i rommet. Øyeblikkelig lurer noen på om det vil være mulig å reise gjennom dette hullet ut i noe ukjent.

 

Dermed er ideen om ormehull født, hvor to svarte hull på to forskjellige steder i romtiden er "koblet" sammen i dette hullet. Man vil da kunne falle inn i det ene svarte hullet og komme ut på den andre siden.

 

Da er det to ting jeg tenker på. For det første var jo tyngdekraften ved singulariteten uendelig. Vil ikke dette knuse enhver gjenstand som kommer i nærheten, for ikke å si drepe alt håp om å komme ut på andre siden?

For det andre så har jo singulariteten ingen utstrekning. Så vidt jeg kan forstå vil vel da hullet i rommet også mangle utstrekning? Kan en singularitet lage et hull i rommet som er større enn seg selv?

Det kan godt hende det kan det, men jeg har aldri sett at dette har blitt diskutert noe sted...

 

Unnskyld meg hvis noe av det jeg har sagt er feil, eller jeg har kommet til helt feil konklusjoner. Jeg har bare så vidt begynt på 3fy, og resten av kunnskapen min har jeg samlet opp fra New Scientist, wikipedia, diverse bøker og andre mer eller mindre pålitelige kilder.

[eivind lunder]

Det norske navnet på denne teorien er vel Poincares formodning, og ble vel nylig bevist av en russisk matematiker. Dessverre hadde denne matematikeren dratt til skogen for å plukke sopp, tror jeg, derfor kunne han ikke motta en medalje og noen kronasjer. :!:

[kyrsjo]

Han ville vel ikke.

 

Forøvrig er han gaske... spesiell. Etter hva jeg har hørt i allefall.

[Torbjørn]

Jeg har også vanskelig for å se meg at singularitet og sorte hull skal kunne brukes til noe så uskyldig og skjørt som transport av fysiske gjenstander til det andre knutepunktet.