Hva er galt med det norske skolesystemet?

[Qwseyvnd]

Jeg tror det er for likt....Norge har jo en av verdens minste klasseforskjell, det sier litt.

[Zethyr]

Og forskning viser at større forskjeller i kunnskap, fører til større forskjeller i klasser. Er det det dere ønsker?

6811420[/snapback]

Forskning viser at bedre stimulering av individer fører til bedre utvikling, og annen forskning viser at godt utviklede, ressurssterke individer gir en bedre effekt på samfunnet (både økonomisk, kulturelt, og på andre vis), enn det understimulerte saueflokker gir. Ser du det altså som en fordel at man ikke utnytter det potensialet som er i elevene bedre enn man gjør i dag?

 

Om forskjell i kunnskap fører til større klasseforskjeller, så:

#1 er det uunngåelig med klasseskiller.

#2 er det ønskelig med klasseskiller.

 

Når vi er skapt forskjellige må vi ta hensyn til det, og gi individer og samfunn en mulighet til å utvikle seg så optimalt som mulig. Om dette gir et klasseskille, er det vel bare naturlig?

 

Den mest menneskefiendtlige ideen som finnes i den norske skole og stat i dag, er vel den som sier at man må trykke alle ned på den svakestes nivå, så ingen føler seg utelatt. En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd, men det er ingen vits i å "feilprodusere" leddene med vilje fordi man vet at det kommer til å bli feil på noen tilfeldige ledd.

[trøls]

For de som er imot eliteskoler og fordeling etter evner bør virkelig lese litt av det Martin Ystenes skriver på www.pedagogikk.com

6811282[/snapback]

Jeg ventet på at noen skulle nevne Ystenes. Har ham i kjemi iår, og det virker som han har mye rett i det han sier og skriver. Det herlige er at hans blærskap først slår leserne rett i ansiktet, men det beviser bare at han har rett.

 

Selv er jeg ikke nådig mot brødhuene som har satt mine realfagskunnskaper flere år tilbake - lærere som elever. (Toleranse lærte jeg heller ikke av disse brødhuene, som sjelden tenkte på andre enn kukk, fitte og seg selv. Resultatet er en bitter elitist.) Ta deg en bolle, Young Lust.

[medlem-102525]

Jeg mener klasseskille har positive effekter som ikke bør glemmes. Er det rettferdig at en som har slitt rævva av seg for å få en god utdannelse skal tjene like mye som han som slutta etter videregående? Om man ikke hadde klasseskille tror jeg mange fler ville tatt kortere utdanning enn de har potensiale til å greie. Er det det du ønsker? Uten "smarte" ville vi ikke oppdagetfremskritt, og uten "dumme" ville de ikke blitt realisert. Vi trenger med andre ord begge deler, men du vil ikke ha noen av dem.

6811541[/snapback]

 

Du har misforstått litt. Jeg er ingen kommunistisk-alle-er-like-fyr. Men jeg mener at i grunnskolen og på vgs er det viktisk at folk går sammen på skole, selv om man er forskjellige. Det gir folk kulturforståelse og toleranse.

 

Man kan arbeide for å finne bedre måter å tilpasse undervisningen på, ja, men jeg tror ikke at å skille ut de svakeste i egne klasser er den rette løsningen. Etter Vgs, blir det dessuten større forskjeller. Da velger du jo selv hva du vil studere, og hvor vanskelig det skal være.

 

På vgs er det jo også muligheter, i allefall på studieforberedende (allmenn) å velge forskjellige fag. Det er også differenserte arbeidsplaner, også i grunnskolen, der man kan velge vanskelighetsgrad etter behov. Dessuten velger man språkfag. Dette er tilpasninger til hver enkelt elev. Jeg er enig i at ikke alle er like, alle lærer ikke like fort. Vi kan jobbe mer med tilpasninger til hver enkelt, ok, men å skille elevene helt, i ulike klasser, etter hvor "smart" man er, det tror jeg bare vil føre til at folk generelt blir mindre tolerante ovenfor andre. Vi ønsker ikke at man skal få klasser der en er dårlig og en er god. Det blir som med privatskoler. Vil vi ha noen dårlige og noen bra skoler? Jeg synes at skolen skal bidra til å skape felles tilhørlighet og et felleskunnskapsgrunnlag.

 

 

 

Noe annet som forsåvidt kan diskuteres når det gjelder den norske skoelen er lærerutdannningen! Jeg blir sjokkert når jeg leser hvor dårlig utdannet mange (alt for mange) lærere er.

 

En undersøkelse av kompetansen i grunnskolen2 viser at mange lærere har lite formell utdanning i de fagene de underviser i, blant annet i sentrale fag som matematikk, engelsk og norsk. Blant lærere som underviste i matematikk på barnetrinnet, oppga vel 70 prosent at de hadde mindre utdanning enn 30 studiepoeng i faget. Tilsvarende tall for engelsk og norsk var henholdsvis i underkant av 70 prosent og rundt 50 prosent. På ungdomstrinnet hadde vel 40 prosent av lærerne som underviste i matematikk, mindre enn 30 studiepoeng i faget, og tilsvarende tall for engelsk og norsk var henholdsvis i underkant av 25 prosent og rundt 30 prosent.

Endret 6. september 2006 av Young Lust

[Mr-CEO]

Det er ikke SÅ mange som er så smarte at de trenger å skilles ut fra den generelle undervisningen heller.

6811420[/snapback]

 

Så du er villig til å ofre de få på likhetskolens alter?

Da har du sikkert ikke noe imot at de få i andre enden også blir ofret

[medlem-102525]

Jeg betvilte bare hvor mye vi virkelig trenger dette. Hvor mange er det egentlig som trenger undervisning utenfor det "vanlige". Jeg vet av en. Og hun får bøker for et par trinn over seg.

 

EDIT: Skrivefeil.

Endret 6. september 2006 av Young Lust

[Zethyr]

Jeg betvilte bare hvor mye vi virkelig trenger dette. Hvor mange er det egentlig som trenger undervisning utenfor det "vanlige". Jeg vet av en. Og hun får bøker for et par trinn over seg.

 

EDIT: Skrivefeil.

6815741[/snapback]

Ca. halvparten av de norske elevene i dag hadde utviklet seg bedre under et slikt miljø, resten treffer ganske bra med læringsmiljø og tempo fordi de ligger omtrent på snittet.

[Mr-CEO]

Jeg betvilte bare hvor mye vi virkelig trenger dette. Hvor mange er det egentlig som trenger undervisning utenfor det "vanlige". Jeg vet av en. Og hun får bøker for et par trinn over seg.

 

EDIT: Skrivefeil.

6815741[/snapback]

 

Du er for TPO, hvis 1 elev tjener på å bli skilt ut av klassen så er det nok til å rettferdigjøre skillet. Hvorvidt det er økonomisk forsvarlig/mulig er et annet spørsmål.

 

Det er forresten det største problemet med norsk skole. de pedagogiske teoriene finnes, de fleste problemer har løsninger innenfor de politiske/etiske rammene som finnes, men det er ikke resursser til praktisk gjennomføring av det.

[medlem-102525]

Ja, jeg sier greit nok å tilpasse undervisninge, og gi andre lærebøker.. Men nå TA DEM UT AV KLASSEN?

[wewwen]

Ja, jeg sier greit nok å tilpasse undervisninge, og gi andre lærebøker.. Men nå TA DEM UT AV KLASSEN?

6815996[/snapback]

 

Man lager egne klasser der du ikke tar dem ut.

 

Men hvordan vil du tilpasse undervisninga til 30 stk i forhold til det som er i dag?

[medlem-102525]

Man har et mål på 15 per klasse.

[wewwen]

Man har et mål på 15 per klasse.

6816148[/snapback]

 

ikke på grunnskolen.

[medlem-102525]

Man har et mål på 15 per klasse.

6816148[/snapback]

 

ikke på grunnskolen.

6816164[/snapback]

 

Det spørs hvem du spør det da.

[tg90nor]

For de fleste skoler vil færre elever pr. klasse føre til behov for flere lærere og større lokaler. Det er ingenting som tyder på at det er politisk vilje for å gjennomføre det.

[medlem-102525]

Det er et godt alternativ til å innføre eliteklasser.

[Zethyr]

Man har et mål på 15 per klasse.

6816148[/snapback]

 

ikke på grunnskolen.

6816164[/snapback]

 

Det spørs hvem du spør det da.

6816169[/snapback]

Vi spør virkeligheten. Jeg har aldri opplevd færre enn 22 elever i en klasse, og det skjer neppe på noen andre steder heller hvor det bor flere folk enn 2.

[Johan]

Etter å nettopp ha gått ut av allmenfag på videregående har jeg jo gjort meg noen refleksjoner om systemet. Ofte da jeg ble spurt om hva jeg egentlig lærte pleide jeg, med underbevisst frustrasjon, å svare ingenting. Men når jeg først tenker over det har jeg faktisk lært en del. Jeg bør heller spørre meg hva jeg ikke har lært.

 

Jeg hadde det ganske lett gjennom store deler av skolen og "fløt" til et snitt på over 5 ut av videregående. Jeg var mest på skolen fordi det var obligatorisk, men det var jo også mange timer, særlig på videregående, som var interessante. Men det jeg ikke lærte meg var arbeidsvaner. Jeg er dessverre blitt fryktelig lat og utsetter ting ofte alt for lenge. Å arbeide "jevnt og trutt" har jeg aldri klart i noe særlig lange perioder, untatt med ting som interesserte meg meget.

 

Grunnen til dette må være at jeg ikke hadde noen ordentlige utfordringer, og det er her det å skille elevene etter kompetanse kommer inn i bildet. Som tidligere nevnt av JBlack har jeg "lært å kjede meg".

 

Men nok om meg, hvis vi ser på systemet så tror jeg at mesteparten av skylda for de manglene resultatene ikke bare kan legges på lærerne eller antallet av dem. Jeg tror faktisk at en stor del av skylda ligger hos elvene selv, den moderne "dessertgenerasjonen" som norsklærerne sier. Gjør man en innsats selv er det mye man kan lære seg. Og slik som undervisningen er lagt opp i dag, med "ansvar for egen læring" så er det jo opplagt at man må selv ta aktivt del i det hele. Og det er her systemet faller sammen.

 

 

Hittil har det vært et, etter min mening særdeles uheldig, prinsipp å holde alle i samme klasse. Man bør ikke være redd for å gjøre forskjell på folk. For eksempel kunne de elvene som likte godt prosjektarbeid og denslags "moderne" pedagogikk gå i en klasse hvor det oftere ble brukt, mens de som heller likte mer tradisjonelle metoder kunne gå i en annen. Allikevel blir ikke et så enkelt og uskyldig grep innført på grunn av likhetsprinsippet.

 

 

Skal skolesystemet virke med det systemet det har i dag kreves det at elevene er motiverte, hvilket de som oftest ikke er. Og det er ikke så veldig rart når man ser hva som står på pensum, nynorsk og litteraturhistorie er ikke akkurat høydepunkter i ungdomsskolealder. Men er man derimot motivert for å lære, møter opp med åpent sinn, følger med og hele pakka, da blir saken med ett en helt annen.

 

Hvis man skal forsøke å bedre på systemet, slik at det blir til alles beste, og ikke bare den høyst imaginære gjennomsnittselev er en nødt til å skille opp klassene. Jeg har troen på å skille opp, i noen fag, etter hvor motivert elevene er i det faget. En kan jo si (og noen vil) at det vil la de gode bli bedre og de umotiverte seile sin egen sjø, og det kan nok ihvetfall delvis stemme. Men det er pinadø meg ikke rettferdig at de som faktisk er innstilt på å få noe ut av å være på skolen må holde ut med bråk, herjing og idioti hver dag.

 

Jeg har troen på å skille etter motivasjon, fordi det er etter min mening en forutsetning for å lære. Å skille bare etter kompetanse er ganske brutalt, men skiller en etter motivasjon gir en også svake elever muligheten til å forbedre seg. Og selv om en skulle gjøre et skilkt skille betyr ikke det automatisk at A-klassen er himmel, og B-klassen er helvete, de som er umotiverte vil jo fortsatt sitte i en klasse etter det gamle systemet.

[Christian86]

som en digresjon;

opplevde i dag hvorfor jeg til tider er fraværende på skolen. Ba om veiledning på høgskolen, det jeg skulle spørre om var nokså banalt, men jeg slet med det.

I 45 minutter så opplevde jeg nærmest å bli mobbet av læreren som virket å gå av skaffet av raseri over mine feil. Når jeg gikk ut var all lyst på faget, som før var veldig sterk, borte og jeg undret meg om jeg ville ta eksamen likevel.

 

Så tror ikke det bare er elevene som har dårlige holdninger, men lærere som tidvis ikke er skikket til det de er ansatt for å gjøre.

[Dark Archon]

Jeg vet ikke jeg synes personelig mine kunnskaper i Engelsk og Historie er ganske så gode men på den andre siden er jeg elendig i Matte, rettskrivning og regler i Norsk og Engelsk og elendig i Fransk .

 

 

Jeg har intrykk av at mange skipper skolen fordi lærerene gjør fagene kjedeligere enn nødvendig(Ps: jeg går på VGS VK1 )

Endret 8. september 2006 av Dark Archon