Sliter med mye nervøsitet!

[CCola]

Heisann,

 

Lurte på om noen visste om noen "kur" på nervøsitet? Jeg sliter forferdelig på området.. Bare hvis jeg skal lese i klassen blir jeg helt forferdelig nervøs..

 

Eventuelt medisin? Legehjelp? Evt annet?

 

Åpen for forslag her:P

 

JonF.

[KompleX]

Skal du lese høyt foran klassen, så kan det hjelpe å se litt opp, ungå iallefall å se ned på beina eller overkroppen.. Lært det av mutra å greier, har med psykologi å gjøre... Slet med det samme en periode, gjalt andre ting og selvfølgelig, og det var egentlig fullstending uten grunn, fant jeg ut - gikk over etter en stund.

[BareGjest]

Hei ..

 

Jeg sleit med det samme tidligere - og må innrømme at jeg fremdeles får sommerfugler i magen når jeg skal snakke til større menneskemengder. Gjør det ofre i forbindelse med jobb når jeg skal holde foredrag eller bli med på seminar etc.

 

Desverre så tror jeg rett og slett ikke at det finnes en enkel løsning på dette bortsett fra å bare fortsette å gjøre det til nervøsiteten går bort. De første foredragene jeg holdt var helt forferdelige - men det går mye bedre nå som jeg har fått litt erfaring i kroppen.

 

Har du høydeskrekk så hopper du i fallskjerm liksom..

[KompleX]

Og når det kommer til stykket, så er det jo egentlig ikke no stress uansett Man skal jo bare prate litt... Men for all del, jeg skjønner at det ikke funker med en gang for alle.

[CCola]

Takker for svar:) Selvom dette var mye jeg hadde hørt før:P

[bfisk]

Øvelse gjør mester. Og si til seg selv, høyt, at du gir faen i hva alle andre syns.

[834HF42F242]

En tankeøvelse er å se på det faktum at om du står foran ett eller hundre mennesker, så er en menneskehjerne fortsatt bare en. Du blir fortsatt observert av enkle hjerner, og ikke en kollektiv hjerne. 100 personer tenker ikke annerledes enn en. Opprett øyenkontakt med de i forsamlingen, spill på humor og få respons. Opprett en kommunikasjon med publikum, og få selvtillit av responsen. Kast deg ut i det, og tenk "jeg dør ikke akkurat av dette". "Det er ikke så big deal".

[-Tori-]

Øvelse gjør mester. Og si til seg selv, høyt, at du gir faen i hva alle andre syns.

6768441[/snapback]

Tror ikke han bør gjøre det i klasserommet før han skal lese.

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

[aklla]

jeg hadde det også slik før, men plutselig gikk det over, nå har jeg vært forran ca 6000 folk, uten å bry meg

 

er bare å si til seg selv at det ikke gjør noe, ingenting kan skje...

er store sjanser for at det går over etterhvert...

[bortevekk]

Alt for mange er redde for hva andre skal synes om de, eller le av de når de f.eks holder et foredrag. Men stort sett er det jo ingen som har tvunget de til å komme og høre, viss ikke det er i en skoletime! Viss man skulle gjøre noe feil, si noe galt e.l må man være i stand til å le av seg selv, og ikke la det gå utover resten av foredraget.

Viss du f.eks skal snakke i klassen din, finn noen du stoler mye på, en venn, venninne f.eks. la blikket gli over rommet, gi alle litt øyekontakt, men hvil øynene dine på denne personen du har valgt ut. Ikke stress, ta deg god tid. Husk og puste;-)))

Endret 30. august 2006 av Hanne:)

[aklla]

lag forresten BARE notater, ikke skriv i detalj hva du skal skrive, det hjelper mye å bare skrive notater...

 

og du må kunne det du skal ha foredrag om...

[JohndoeMAKT]

Mitt tips er å vite hva du snakker om. Selv om jeg til vanlig i kjente omgivelser er veldig confident var det under flere fremføringer på VGS jeg rett og slett mista ræva og jeg er ganske sikker på at grunnen av usikkerhet i hva jeg fremførte. Det kom jo egentlig av at jeg ikke gir en halv katt i Ivar Aasens påvirkning på literaturen eller fakta om Hinduisme, for når jeg i ettertid har fremført om noe som virkelig interesserer meg som jeg kan godt og hvor alt er selvskrevet og reflektert på forsvinner all nervøsitet.

[Matias]

Har selv store problemer med dette. Skal bestille legetime å høre om det er mulig å få noe angstdempende medisin.

[Gjest member-101642]

Slet mye med det før i tiden. Gå inn i deg selv og tenk på hvert enkelt individ i forsamlingen. Etterhvert går det opp for deg at de ikke er så farlige.

[tom waits for alice]

Jon F: Hvis du sliter litt på enkelte områder, som å snakke i klassen, så er det ikke så farlig. Det gjør de fleste. Det er ikke unormalt å ha slike sperrer i uvante situasjoner. Det går det an å få hjelp med. Det bør du gjøre, det er kjedelig om problemene tar overhånd, og det går ikke nødvendigvis over "av seg selv". Snakk gjerne med læreren, eller helsesøster på skolen om dette.

 

Hvis du har slike problemer i mange ulike sosiale settinger, så er det noe du skal ta på alvor. Gå til legen og fortelll hva du sliter med, så får du henvisning til en psykolog, og han kan hjelpe deg med å finne ut av hva det er og hva som kan gjøres med det.

 

Matias: Ikke gå til legen og be om medisin, det er hans jobb å finne ut om det er den rette behandlingen for deg, ikke din. Fortell legen hva du sliter med og si at du trenger hjelp. Hvis du virkelig har angst trenger du ikke bare piller, da må du også få psykolog-hjelp.

 

Geir

[Matias]

Ja, jeg vet det, men jeg takler bare ikke å gå til noen psykolog.

[tom waits for alice]

Ja, jeg vet det, men jeg takler bare ikke å gå til noen psykolog.

6772816[/snapback]

Jeg vet ikke om du sier det fordi du alt har gått til psykolog og det ikke funket, i så fall er svaret: Prøv en annen. Det finnes gode og mindre gode psykologer, og de er mennesker som alle andre. Det er ikke alltid kjemien stemmer.

 

Uansett bør du søke profesjonell hjelp, angst er ikke noe du kan eller skal slite med alene.

 

Geir

[Bear^]

Hadde samme problemet selv en tid. Jeg gikk til en psykolog for helt andre ting, men det vi snakket om fikk opp selvsikkerheten min betraktelig.

 

Før fikk jeg spasmer og nervøse rykninger når jeg skulle snakke fremfor klassen min, som da besto av 7 stk eks meg. Nå kan jeg gå fremfor en sal med 300 mennesker og drite meg totalt ut, uten å bry meg.

 

Oppskriften til dette er ganske enkelt. Drit i hva andre synes om deg, for det er der det stopper. Tenk ikke over det om folk ler av deg, le heller med og spøk om deg selv. Og om noen slenger bemerkninger, tenk "det er ikke meg det er noe med, det er dem". Simpel, kanskje teit setning, men det gjør godt å tenke den når det hiver på.

[Sidious]

Jeg har slitt med angst for slike presentasjoner i hele mitt ungdomssliv, og fortsatt den dag i dag. Klarte å gjøre en slik presentasjon for noen måneder siden dog, ettersom det var tvang...gikk greit, men var dritnervøs. Tror ikke dette blir lett for meg med det første!

[mikaragua]

Jeg blir nervøs og engstelig over den minste lille filleting. På ungdomsskolen, da vi måtte ha en del foredrag, var jeg et nervevrak fra dagen jeg fikk vite at vi skulle fremføre noe. Da var vi 30 stykker i klassen.

På vgs gikk det litt lettere, da var vi bare ti.

Hadde det vært ti i klassen først, og så 30, hadde det nok gått bedre, for det hjelper å starte med å snakke for bare noen personer, deretter øke det.

 

Nå klarer jeg å ha et foredrag foran maks 15 stykker, men selv da skjelver jeg.

Kan ha noe med det å gjøre at folk på ungdomsskolen faktisk lo av meg, fordi jeg var nervøs. Det har i flere år vært et stort problem for meg. Fikk ikke sove kvelden før, klarte ikke å konsentrere meg om noe.

Har lest litt om det før, men etter å ha lest denne tråden i går, så fikk jeg muligheten til å prøve det ut i praksis i dag, skulle forklare foran klassen min, og to andre klasser hva ordet politikk betyr. Tenkte på personene som enkeltpersoner, og det gikk mye lettere. Hjertet dunket mye fortere, og jeg var nervøs, men da jeg sto der oppe, gikk det mye lettere. Det verste for meg nå, er tida før.

 

Puh, heldigvis går det bare åtte andre i klassen min nå.