Å definere politiske mostanders intensjoner

[TLZ]

Det er mulig tråd-tittelen her ikke er den beste, men det jeg vil diskutere her er en ting som har irritert meg i en del år: Når folk driver og "gir" sine meningsmotstandere andre intensjoner. Enten om det er sosialister som synes liberalister egentlig driter i frihet og bare vil ha mulighet til å undertrykke de fattige eller om det er kapitalister som synes at sosialister bare er kontrollfriker.

 

Jeg må ærlig inrømme at jeg selv har ved noen annledninger tydd til slike usakeligheter selv. (Nei, er ikke stolt.)

 

Da er spørsmålet; hvorfor skjer dette? Er det bare en feig måte å angri de som er uenige med seg selv på? Er det fordi en rett og slett ikke forstår politikken til den andre siden?

 

Selv synes jeg det er en ganske plagsom praksis som fører til mye usakelighet i diskusjoner. Jeg synes vi i større grad skal fokusere på politikk og meninger kontra drive rotere rundt andres intensjoner og hvor forferdelige de er.

 

 

Synspunkt?

Endret 29. august 2006 av TLZ

[Aiven]

Det beste ville vaere om vi greide og legge fra oss begrepene sosialist og liberalist helt og holdent. Men paa det synspunktet er jeg en resignert idealist.

[tom waits for alice]

Synspunkt?

6763123[/snapback]

 

Ikke stort annet enn at jeg er helt enig.

 

Skal jeg prøve meg på en teori, så er det at i diskusjoner om politikk og tro er det viktig å markere størst mulig avstand. Det kan man gjøre ved "flytte" seg selv, eller flytte motstanderen lenger vekk. De færreste ønsker å frenmstå som ekstremister, forde det er et belastet ord, derfor "dytter" man på motstanderen istedet.

 

Sannheten er at at det etablerte norske politiske miljøet, fra FrP til SV, bare dekker noen få grader av det politiske spekteret. Avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet i dagens Norge er knapt verd en fotnote i historiebøkene. Da blir det viktig å overmarkere de forskjellene som finnes. Så kaller man Ap-tilhengere for nesten-stalinister og Høyre-folk for markedsliberalister, mens sannheten er at de bare krangler om 10% av statens utgifter, og ellers er gode sosialdemokratiske statskapitalister begge to.

 

Målet er å fremstille seg selv som forsvarer av folkets interesser, og da må man definere sentrum og flanker etter eget bilde, med seg selv nær men fortsatt på "riktig" side av midten, og motstanderne lengst mulig ut på ytterfløyene.

 

Det skal ikke forundre meg om det kommer argumenter her av typen "jeg ser splinten i andres øyne, men ikke bjelken i mitt eget". Det er rart hvordan mange av de som roper "stråmann" svarer med samme mynt.

 

Geir

[McFly]

Jeg mener man absolutt kan fastslå motstanders ekte meninger. Frihet som "fravær av tvang" er nemlig et fenomen uten egenverdi, og derfor ikke noe som i seg selv er et mål. Det som derimot kan være et mål er det samfunn som en politikk uten initiell tvang skaper, og de konsekvensene er ikke nødvendigvis pene.

[JBlack]

Å blande inn personen bak er stort sett alltid irrelevant. Argumenter blir ikke mindre gyldige om man misstenker personen bak for å ha alternative motiver. Argument må også bære seg selv, og blir ikke mer verdt selv om de blir fremsatt av en person med autoritet.

 

Personer som går på person fremfor sak er etter min mening stort sett personer som har en svak sak og dårlige argument, og derfor må hugge løs på noe annet, en stråmann, i stedet.

Endret 29. august 2006 av JBlack

[Snusi]

Å blande inn personen bak er stort sett alltid irrelevant. Argumenter blir ikke mindre gyldige om man misstenker personen bak for å ha alternative motiver. Argument må også bære seg selv, og blir ikke mer verdt selv om de blir fremsatt av en person med autoritet.

 

Personer som går på person fremfor sak er etter min mening stort sett personer som har en svak sak og dårlige argument, og derfor må hugge løs på noe annet, en stråmann, i stedet.

6764104[/snapback]

 

FTW!

 

Det trådstarter nevner jo en klassisk retorisk framgangsmåte. Å stigmatisere andre har alltid vørt brukt. Og vil sannsynligvis bli brukt i fremtiden, sidne det alltid vil finnes båser hvor man kan sette folk. Generalisering, generalisering, sneversynthet, generalisering.

 

Og det er så utrolig fattig å bruke sånne utrykk som sosialist, libarlist, konservativ, muslim, kristen, jøde, nordmann, kvinne, mann, ungdom.

 

Et fjell har flere sider enn du kan tenke det at den har.