The abolition of work

[stout]

Dette var opprinnelig tenkt som en post i tråden "Norge på vei mot avgrunnen", men jeg kom frem til at det ble litt for off-topic.

 

Jeg snublet over denne siden tidligere i dag.

Teksten tar opp hvordan arbeid er kilden til så mange problemer, og at svært få jobber i dag innebærer ekte produktivitet.

Forfatteren argumenterer for å gjøre arbeid mer lek-/lystbetont og fjerne konseptet med arbeidsgivere og ansatte, som går helt på tvers av vår natur.

Ser for meg en slags utopisk hybrid av en del kommunisme, en del Star Trek og to deler lystgass?

Jeg er klar over at dette på ingen måte er gjennomførbart, men hadde vært artig med litt debatt og filosofering rundt idéen.

 

Her er en review av sida som er grei å få med seg hvis dere ikke gidder å lese alt:

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

An interesting essay on the abolition of work. What's even more interesting than the article is the responses of people in their reviews of this article: "ok nobody works. where does your food come from, who or what decides who gets what, and how do you motivate people to do anything?" "Nice idea. Actually, absolute nonsense. Heart surgery fun anyone?" ...and so on. The common theme among those who scoff at the idea of abolishing work is incredulity that anything useful would get done. Eighty years ago, Kropotkin observed that fewer than one in five workers was actually doing useful, productive labour. Given that less than 3% of the population of North America currently makes a living from agriculture, it's likely far, far fewer than one in five are engaged in productive labour today; the rest are all punching cash registers, flipping burgers, pushing paper, or "managing" all those busy, unproductive workers. Nor was Kropotkin the first to observe the uselessness of what we commonly call "work." In Life Without Principle, Thoreau wrote:

 

Most men would feel insulted if it were proposed to employ them in throwing stones over a wall, and then in throwing them back, merely that they might earn their wages. But many are no more worthily employed now.

 

The average work-week has been slowly climbing in North America despite the fact that we are doing less and less real, productive work. It behooves us to ask some very sharp questions about this. Since on the surface it doesn't seem to profit the capitalists to introduce ever-greater amounts of inefficiency into the system, there must be some ideological reason for this obsession with filling people's hours with unproductive work. And since this fetishizing of labour occurs both on the left and the right, it must be a very broad ideology indeed. It seems clear to me that those who benefit from forcing the great masses of humanity to work for no greater reason than occupying their attention are those who wish to rule us -- those both on the left and the right. A person bone-weary from work and soul-weary from useless work is unlikely to look inside and find the wherewithal to become self-reliant, or to ask very uncomfortable questions of those who claim to rule us. The notion that nothing will be accomplished if we do only that which we actually want to do is patently false. Consider Plato's observation: "More will be accomplished, and better, and with more ease, if every man does what he is best fitted to do, and nothing else." Labour which we perform for the sheer joy of it is not work; it's play. Consider how hard you work at your hobbies; the artists and writers I know are some of the most obsessively driven people I know, willing to put in 18 hour days which would stagger the hardest banker -- all in pursuit of Art. With modern technology there is no reason anyone need put their hand to any task they do not enjoy doing. We are forced to work by the capitalist overlords only to keep our minds occupied, and unable to question why the ruling class has turned our world into a seething, hateful, violent, oppressive cauldron of pollution and misery.

[Heilage]

With modern technology there is no reason anyone need put their hand to any task they do not enjoy doing. We are forced to work by the capitalist overlords only to keep our minds occupied, and unable to question why the ruling class has turned our world into a seething, hateful, violent, oppressive cauldron of pollution and misery.

 

Que?

 

 

Personlig synes jeg konseptet virker tåpelig.

[JBlack]

A person bone-weary from work and soul-weary from useless work is unlikely to look inside and find the wherewithal to become self-reliant, or to ask very uncomfortable questions of those who claim to rule us.

Noen som føler seg "bone-weary" og "soul-weary" her? Ute av stand til å stille spørsmål ved samfunnet og "de som regjerer oss"?

 

For meg ser dette ut som enda en gruppe romantiske idealistiske anti-kapitalister uten kontakt med virkeligheten.

 

Men de skal ha en ting. Det er et poeng skjult i svada'et, det meningsløse med sysselsetting for sysselsettingens skyld. Det er et dogme i vårt samfunn at arbeid er det eneste saliggjørende. Noe av det første mange spør on år de blir kjent med nye mennesker er hva de jobber med (aldri hvilke hobbyer de har, og hva som interesserer eller engasjerer dem). Hvis en større bedrift er i ferd me å legges ned så blir det ramaskrik, og vi skal på død og liv holde den gående. Enten den er drivverdig eller ikke. Og spesielt i det offentlige sløses det bort enorme mengder arbeidskraft på unødvendig byråkrati.

 

Men løsningen er ikke kommunisme i noen form. Hverken Platons idealstat eller noen annen. Løsningen er ikke at vi kun gjør det vi har lyst til. Flippe hamburgere er faktisk ikke meningsløst, så lenge det finnes kunder og et marked som setter pris på en kjapp burger nå og da.

 

Jeg vil helle si at løsningen er kapitalisme, at man legger til rette for innovativitet og private initiativ og bedrifter. Ironisk nok så ligner dette ganske mye på løsningen til artikkelforfatteren. For ved å tilrettelegge for skaping av nye bedrifter på denne måten, så åpner vi for at mennesker i større grad skal kunne forfølge sine egne idéer og interesser. Altså ikke gjøre absolutt hva de vil (verdier må skapes, og det er ikke verdiskapernes ansvar å brødfø de som har lyst til å drive dank), men at de som har gode idéer i større grad skal ha mulighet til å gjøre disse til jobben sin.

 

Men dette er ikke antikapitalisme. Dette er kapitalisme i praksis. (Jeg snakker ikke om noen anarkistisk kapitalisme uten noen form for statlig oversyn og regulering, men et system der staten jobber med å tilrettelegge for at markedskreftene skal fungere på en best mulig måte).

 

Og sin sagt, flippe burgere er ikke meningsløst. Ikke så lenge noen setter pris på en flippa burger. Og ikke så lenge ungdommene som bruker noe av fritiden sin på denne aktiviteten setter pris på betalingen de får, og kan bruke denne på ting som de setter pris på. Det meningsløse er byråkrati, ansette folk kun med det formål å holde dem sysselsatt og en forvokst offentlig sektor hvis mål tidvis synes å kun være å holde arbeidsledigheten nede.

[reverto]

Sysselsetting for sysselssettingen sin del er ikke helt meningsløst det heller. For det første er det å være arbeidsledig mer sykdomsfremkallende enn det å være i arbeid. Tenker her på utgifter det offentlige har på helse. For det andre, hvis staten sysselsetter for sysselsettingen sin del, så kan dette ses på som at staten legger opp til å støtte økonomien. Folk som er arbeidsledige har ikke penger - i hvert fall ikke utover det nødvendige. Og folk som ikke har penger kan ikke kjøpe varer. Når varer ikke kjøpes, går bedrifter dårligere, om ikke i det hele tatt hvis ingen varer kjøpes. Og bedrifter som går dårlig (om ikke i det hele tatt) må si opp folk eller legges ned.

 

Denne reglen fortsetter bare videre, men du skjønner bildet. Bedrifter som er avhengig av kunder (folk) må legges ned eller kutte tilbake. Bedrifter som er avhengig av andre bedrifter som igjen er avhengig av kunder (folk) må legges ned eller kutte tilbake fordi kundene deres måtte legge ned eller kutte tilbake selv, osv.

 

Jeg forsvarer ikke her sysselsetting for sysselsettingen sin del. Jeg sier bare at jeg ville tenkt meg to ganger om før jeg hadde sagt opp 30000 årsverk på landsbasis bare for å lette på byråkratiet.

 

edit; ville bare legge til et kjent sitat - follow the money.

Endret 28. august 2006 av reverto

[Pricks]

With modern technology there is no reason anyone need put their hand to any task they do not enjoy doing. We are forced to work by the capitalist overlords

Morsomt, da, at nettopp denne teknologien ble skapt av disse "capitalist overlords"

[JBlack]

Sysselsetting for sysselssettingen sin del er ikke helt meningsløst det heller. For det første er det å være arbeidsledig mer sykdomsfremkallende enn det å være i arbeid.

6756095[/snapback]

Men hvorfor er det slik? Er det virkelig så ille å ha fritid til å gjøre hva man vil?

 

Et problem med sysselsetting for sysselsettingens skyld er at man binder opp folk, i stedet for at de er frie til å engasjere seg i noe nytt.

 

Jeg synes at man i stedet for å betale folk for å gjøre meningsløst arbeid i et byråkrati, heller burde bruke de samme midlene i støtte og tiltak for å starte nye bedrifter og foretak. Eller delta i starten av disse. Da vil folk også være sysselsatt. Men de vil være sysselsatt i noe som har potensiale til å bli et verdiskapende bidrag til samfunnet. I stedet for at de bare samfunnet masse penger.

 

Jeg forsvarer ikke her sysselsetting for sysselsettingen sin del. Jeg sier bare at jeg ville tenkt meg to ganger om før jeg hadde sagt opp 30000 årsverk på landsbasis bare for å lette på byråkratiet.

6756095[/snapback]

En omlegging kan ikke gjøres over natta. Det må skje gradvis.

[reverto]

Men hvorfor er det slik? Er det virkelig så ille å ha fritid til å gjøre hva man vil?

6756128[/snapback]

 

Vel. Du kan jo kjenne på deg selv. Men klart hvis du alltid har vært skoleelev og aldri vært arbeidsledig så kan det kanskje være vanskelig å sette seg inn i det og istedenfor lene seg til teorien om at "det er jo bare å ta kontroll".

 

Fritid er det du har ved siden av annen aktivitet. Et avbrekk fra plikter, om du vil. Arbeidsledighet derimot er for mange en tom tilværelse. Klart, alle har det ikke slik. Noen spretter, om ikke alltid, så som oftest, tilbake. Men de fleste finner det tungt.

 

Jeg synes at man  i stedet for å betale folk for å gjøre meningsløst arbeid i et byråkrati, heller burde bruke de samme midlene i støtte og tiltak for å starte nye bedrifter og foretak.

6756128[/snapback]

 

Etter å ha lest postene dine her inne, overrasker det meg ikke at du synes det.

 

Men ikke for det. Jeg også synes at man burde skjære ned på byråkratiet til den grad det er overflødige årsverk der. Men jeg vil ikke være med på det spillet som sier at bare fordi en jobber i det offentlige - kanskje mer presist byråkratiet - så er alt en gjør uverdig, unødvendig, og unyttig.

 

Skjønner det er populært å hate byråkratiet.

Endret 28. august 2006 av reverto

[JBlack]

Men hvorfor er det slik? Er det virkelig så ille å ha fritid til å gjøre hva man vil?

6756128[/snapback]

 

Vel. Du kan jo kjenne på deg selv. Men klart hvis du alltid har vært skoleelev og aldri vært arbeidsledig så kan det kanskje være vanskelig å sette seg inn i det og istedenfor lene seg til teorien om at "det er jo bare å ta kontroll".

 

6756676[/snapback]

Hva har dette med meg å gjøre? Et argument blir ikke bedre eller dårligere av om jeg har erfaring med arbeidsledighet eller ikke. Hold deg til sak.

 

Fritid er det du har ved siden av annen aktivitet. Et avbrekk fra plikter, om du vil. Arbeidsledighet derimot er for mange en tom tilværelse. Klart, alle har det ikke slik. Noen spretter, om ikke alltid, så som oftest, tilbake. Men de fleste finner det tungt.

6756676[/snapback]

Her gjentar du bare det jeg allerede har sagt. Spørsmålet mitt var hvorfor det er slik. Ikke om det er slik.

 

Mitt svar på dette samfaller en god del med artikkelen. Vi er opplært til å tenke slik. Vi har alltid tenkt slik. Og folk er vant til at staten eller andre har gitt dem noe å gjøre, meningsfyllt eller ikke, hele livet, fra de første usikre skritt inn porten i barnehagen.

 

Jeg synes at man  i stedet for å betale folk for å gjøre meningsløst arbeid i et byråkrati, heller burde bruke de samme midlene i støtte og tiltak for å starte nye bedrifter og foretak.

6756128[/snapback]

 

Etter å ha lest postene dine her inne, overrasker det meg ikke at du synes det.

 

Men ikke for det. Jeg også synes at man burde skjære ned på byråkratiet til den grad det er overflødige årsverk der. Men jeg vil ikke være med på det spillet som sier at bare fordi en jobber i det offentlige - kanskje mer presist byråkratiet - så er alt en gjør uverdig, unødvendig, og unyttig.

 

Skjønner det er populært å hate byråkratiet.

6756676[/snapback]

Grovt sett så er det det offentlige som forbruker verdiene som skapes i det private. (Nå ser vi bort fra olje og andre naturressurser det offentlige har kontroll over.) Det betyr ikke at de oppagevene det offentlige utfører ikke er nødvendige og viktige. Men det betyr at å ansette folk i det offentlige unødvendig er en belastning for økonomien og det binder opp folk som ellers kunne vært med å potensielt skapt verdier i privat sektor.

[reverto]

Hva har dette med meg å gjøre? Et argument blir ikke bedre eller dårligere av om jeg har erfaring med arbeidsledighet eller ikke. Hold deg til sak.

 

Hva i all verden? Har jeg ikke lov til å si at svaret på ditt eget spørsmål finner du kanskje hvis du kjenner litt på deg selv? Det er faktisk slik at det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være arbeidsledig hvis en aldri har vært i samme situasjon selv.

 

Nå virker du jo bare utrolig selvopptatt.

 

Grovt sett så er det det offentlige som forbruker verdiene som skapes i det private. (Nå ser vi bort fra olje og andre naturressurser det offentlige har kontroll over.)

 

Mulig, hvis du tenker på skatter. Men jeg er langt i fra sikker på at det er tilfellet. Eller hva det har med graden av meningsløshet i byråkratiet å gjøre. Jeg vil anta at den største konsumenten av verdiene det private genererer er mannen i gata.

[Aiven]

Mannen virker jo ved foerste oeyekast rablende gal og derfra gaar det nedover... Men jeg og synes han har noen poenger. Personlig er jeg ikke noen stor fan av skolen, slik den er i dag. For min egen del skulle jeg gjerne sett den avskaffet, men innser at mange har utbytte av den ogsaa (Ideelt sett ser jeg for meg en helt annen skole, men det er naa saa).

 

I tillegg har han et godt poeng i at mange jobber er overfloedige. Man kan se for seg at alle jobber mindre, men gjoer jobber som virkelig trengs, i teorien skal da produksjonen vaere like hoey. Men om det lar seg gjoere i praksis, ja det er en annen ting

[JBlack]

Hva har dette med meg å gjøre? Et argument blir ikke bedre eller dårligere av om jeg har erfaring med arbeidsledighet eller ikke. Hold deg til sak.

 

Hva i all verden? Har jeg ikke lov til å si at svaret på ditt eget spørsmål finner du kanskje hvis du kjenner litt på deg selv?

6756949[/snapback]

Det er opp til forumets moderatorer. Men det er uansett totalt usaklig og meningsløst. Hvis du mener å hevde at svaret er åpenlyst, så kan du heller komme med det. I stedet for å spekulere i hvilke erfaringer jeg her og ikke.

 

Det er faktisk slik at det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være arbeidsledig hvis en aldri har vært i samme situasjon selv.

6756949[/snapback]

Javel. Og hva har det med saken å gjøre?

 

Nå virker du jo bare utrolig selvopptatt. 

6756949[/snapback]

Det er du som er opptatt av meg og mine erfaringer. Jeg prøver å forholde meg til saken. Jeg hadde til og med flere argument. Men de ignorerte du. Diskutere meg derimot...

 

Grovt sett så er det det offentlige som forbruker verdiene som skapes i det private. (Nå ser vi bort fra olje og andre naturressurser det offentlige har kontroll over.)

 

Mulig, hvis du tenker på skatter. Men jeg er langt i fra sikker på at det er tilfellet. Eller hva det har med graden av meningsløshet i byråkratiet å gjøre.

6756949[/snapback]

Nei, jeg tenker på verdiskapning. Skattelegging er ikke verdiskapning.

 

Jeg vil anta at den største konsumenten av verdiene det private genererer er mannen i gata.

6756949[/snapback]

Nei, jeg tenker på verdiskapning. Skattelegging er ikke verdiskapning.

Hva mener du med det i denne sammenhengen?

[reverto]

Nå går dette fullstendig over stokk og stein, JBlack, og det tror jeg du vet. Jeg setter strek for diskusjonen her, så får vi la det være med det.

 

Takk for diskusjonen.