Gå til innhold

Scenario med oljefond på 10 - 15 000 k mrd.


Anbefalte innlegg

Oppdaget for lenge siden denne artikkelen og tenkte jeg skulle poste den, men har glemt det. Econ har vært inne på samme tanker som meg, nemlig å bruke avkastningen fra oljefondet som erstatning for dagens deprimerende høye skatter, og fremdeles beholde en viss grad av fordeling.

 

En forkortet artikkel kan leses hos dn.no,

mens hele artikkelen er lagt ved som vedlegg til denne posten.

 

For å komme til poenget:

 

Sitat:

Analysebyrået Econ har ikke bare lekt med tanken om langsiktige priser på 70 eller 100 dollar fatet. De har regnet på det også. Inntektsstrømmene kan bli så formidable at norske skattebetalere i teorien knapt trenger å betale skatt for å dekke statens utgifter. Inntil 86,4 % av statens utgifter kan bli dekket av avkastningen på oljefondet i 2030. "Who needs taxes" er tittelen på en av grafene i Econ-artikkelen, som står i en kvartalsrapport byrået lager for oljeindustrien. Tallene er formidable. 70-dollar-scenarioet er imponerende nok:

 

- Statens oljeinntekter vil nå 500 mird. kroner i toppåret 2011 - omtrent dobbelt så mye som staten i dag anslår.

- Oljefondet vil vokse til 10311 mrd. kr i 2030, også det nesten dobbelt så mye som statens anslag. Disse tallene er likevel ingenting i forhold til 100-dollar-scenarioet.

- Statens inntekter oljeinntekter (i virkelihheten skatter, viktig poeng) vil bli på fantastiske 757 mrd. i 2030 - fire ganger mer enn anslått bruttonasjonalprodukt det året.

- Oljefondet vil bli på 15 435 mrd. kr i 2030 - fire ganger mer enn anslått bruttonasjonalprodukt det året.

 

Hvis vi så regner med 4% avkastning på 10 311 og 15 435 mrd. kr blir det 412,44 og 617,4 mrd. kr. Til sammenlikning er dagens budsjett på svimlende 800 mrd. kr.

 

Endelig et real alternativ til 70% skatt, stadig flere nye "svake grupper" og mas om "del godene" eller "fellesskap" !!

 

Tanken min er å privatisere alt av skoler, sykehus, sykehjem osv, kultursubsidier, næringslivssubsidier, bondesubsidier osv., og innføre en god minstestandard ala 120 000. Da må folk ta ansvar for egne liv (på tide!) ved å kjøpe sykeforsikring, skole osv. Folk flest vil ha råd til dette siden dagens skattenivå på 50-70% vil avskaffes.

 

Vil dette være redningen for pensjonssystemet/pyradmidespillet/katastrofen skissert nedenfor? Er dette realistisk og vil det kunne la seg realisere? Eller har politikerne brukket ryggen på næringslivet før det er for sent?

 

Pensjonsforpliktelser:

Pensjonsforpliktelser.JPG

 

 

Redningen:

http://www.home.no/torfredrik/IMG.jpg

Endret av T.F.T
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For å presisere, når du snakker om 'minstestandard' mener du da minstelønn?

 

Er enig i at høye oljepriser kan være redningen for det omtalte pyramidespillet, men jeg sliter litt med å se sammenhengen mellom denne økningen i statens inntekter og din konklusjon om at alt skal privatiseres.

 

 

Synes at du og resten av "privatisørene" begynner i feil ende; nemlig at "alt" skal privatiseres fordi da blir verden så mye bedre.

Jeg tror heller spørmålet blir (bør være): Hvilke tjenester bør staten garantere for sine innbyggere?

 

Er markedet/samfunnet (bedre) tjent med en statlig garantert minstestandard på

 

-Utdanning

-Helsevern

-Kulturliv

-Polititjenester

-Samferdsel

-Energiforsyning

(listen kan sikkert bli mye lengre)

 

Hvorfor er vi bedre/dårligere tjent med statlig intervesjon?

 

Når vi så har fått svar på dette kan vi begynne å snakke om privatisering, for å ta første punktet på lista mi; utdanning.

 

1. Hvor store deler av skolesystemet skal privatiseres? Alt fra barnehagen til mastergraden? Eller bare deler av dette?

 

2. Hvordan vil privatisering av f.eks. grunnskolen slå ut på mindre steder, vil vi bevege oss fra et statlig til et privateid monopol?

 

3. Skal det offentlige (les: kommune/fylke/stat) selge unna det som skal privatiseres til høystbydende, eller skal det falle i hendene på de som har betalt for det?

 

4. Bør det offentlige nektes å eie/drive utdanningsinstitusjoner og heller måtte kjøpe det produktet de eventuelt garanterer for på det åpne marked?

Lenke til kommentar
For å presisere, når du snakker om 'minstestandard' mener du da minstelønn?
Nei, jeg tenker på å subsidiere svake mennesker og på den måten luke ut de verste drittjobbene og laveste levestandardene. :)

 

Er enig i at høye oljepriser kan være redningen for det omtalte pyramidespillet, men jeg sliter litt med å se sammenhengen mellom denne økningen i statens inntekter og din konklusjon om at alt skal privatiseres.
Totalt sett ønsker jeg ikke en økning av statens inntekter, jeg ønsker at avkastning fra oljefondet skal erstatte dagens skattesystem der vi er tvunget til å betale enten vi vil eller ei. Grunnen til at ting som skoler, sykehus og eldrehjem skal privatiseres er fordi 1) det gir folk ansvar for egne liv fremfor å legge det over på andre 2) fordi det vil fungere bedre og 3) fordi staten vil ha mindre inntekter med bare fondsavkastning enn med dagens budsjetter på 800 mrd. kr. Folk flest er jo faktisk istand til å overleve selv uten å parasittere.

 

Synes at du og resten av "privatisørene" begynner i feil ende; nemlig at "alt" skal privatiseres fordi da blir verden så mye bedre.

Jeg tror heller spørmålet blir (bør være): Hvilke tjenester bør staten garantere for sine innbyggere?

 

Er markedet/samfunnet (bedre) tjent med en statlig garantert minstestandard på

Nå vet ikke jeg hva du mener med "minstestandard", men jeg går ut ifra at du mener at staten faktisk selv skal drive skolene fremfor å bare sørge for at folk har penger til å kjøpe tjenestene på det private markedet - slik jeg ser for meg.

 

Hvorfor er vi dårligere tjent med statlig intervesjon?
Fordi statlig intervesjon skaper skjevheter i et system som fungerer uten innblanding, og fordi staten stort sett driver ting dårlig. Se bare på køene i helsevesenet. I tillegg frarøver staten folks rett til å velge selv.

 

Når vi så har fått svar på dette kan vi begynne å snakke om privatisering, for å ta første punktet på lista mi; utdanning.

 

1. Hvor store deler av skolesystemet skal privatiseres? Alt fra barnehagen til mastergraden? Eller bare deler av dette?

 

2. Hvordan vil privatisering av f.eks. grunnskolen slå ut på mindre steder, vil vi bevege oss fra et statlig til et privateid monopol?

 

3. Skal det offentlige (les: kommune/fylke/stat) selge unna det som skal privatiseres til høystbydende, eller skal det falle i hendene på de som har betalt for det?

 

4. Bør det offentlige nektes å eie/drive utdanningsinstitusjoner og heller måtte kjøpe det produktet de eventuelt garanterer for på det åpne marked?

 

1. Jeg er overbevist om at alt fra barnehager til universiteter vil drives bedre i et fritt marked. Når det gjelder universitetsutdanning syntes jeg det er OK at staten driver en lånsordning. Detaljer hører med til fremtiden, dette er jo ikke realitet. Det er de store linjene som er viktige.

 

2. Når bondesubsidiene forsvinner vil folk bo mer sentralt. De som likevel velger å bo på en øde øy må finne seg i å ikke få like godt tilbud som resten.

 

3. Det er nok flere måter denne overgangen kan skje på, f.eks slik: For det første må friskoleloven forkastes - alle som ønsker å tilby en utdanning til andre må få lov til dette. Dette vil føre til et rush av private utdanningtilbydere som oppretter nye skoler eller kjøper de gamle offentlige. Det ofentlige vil betale for utgiftene den første tiden, dermed vil foreldrene måtte betale mer og mer etter hvert som skattene senkes.

 

4. Jeg ser heller for meg at staten gir stipender til de som måtte ha for dårlig råd og at enkeltpersonene dermed kjøper seg noe på det åpne markedet.

 

Når det gjelder polititjenester er dette en oppgave staten må ta seg av. Kultur, kunstnere, festivaler osv. er det ingen grunn til at staten skal subsidiere.

Endret av T.F.T
Lenke til kommentar

Dette må være en av de dårligste ideene jeg noen gang har hørt :S . Du vet tydeligvis ingen ting om hvordan det frie markedet virker. Med sitt system ville bare de rikeste fått skikkelig behandling, infrastrukturen ville forfalle utenfor de store byene for å nevne noe. Private selskaper kommer ikke til å gjøre en dritt for at du skal få det bra, de vil bare tjene mest mulig penger. Det er faktisk en grunn til at det mest kapitalistiske landet i verden : USA, ikke fult ut praktiserer dette søkte systemet.

 

"jeg tenker på å subsidiere svake mennesker og på den måten luke ut de verste drittjobbene og laveste levestandarden"

 

Tror du dritt-jobbene vil forsvinne?

Lenke til kommentar
Dette må være en av de dårligste ideene jeg noen gang har hørt :S.

Hvorfor det da? Dagens system er jo ikke akkurat briljant.

 

Du vet tydeligvis ingen ting om hvordan det frie markedet virker.
Unødvendig å kommentere.

 

Med sitt system ville bare de rikeste fått skikkelig behandling

Tull. De rikeste ville fått størst valgfrihet, klart det, slik er det også i dag, men å si at bare de rikeste ville fått "skikkelig" behandling er rør. Med mindre det må være like dårlig for alle for at det skal være skikkelig da.

 

infrastrukturen ville forfalle utenfor de store byene for å nevne noe.

Så lenge det er behov for veier utenfor de største byene vil det bli tatt hånd om. I USA har man en del private veier i California, og etter hva jeg har hørt er disse av bedre standard enn de offentlige.

 

Hvorfor så negativ egentlig? Hvorfor tar du sorgene på forskudd når du åpenbart bare driver synsning?

 

Private selskaper kommer ikke til å gjøre en dritt for at du skal få det bra, de vil bare tjene mest mulig penger.

Det beste er jo at de faktisk tjener penger på å tilfredsstille folks behov, eller mer grunnleggende: sørge for at de har det bra.

 

Det er faktisk en grunn til at det mest kapitalistiske landet i verden : USA, ikke fult ut praktiserer dette søkte systemet.

Nå er jo ikke det opplegget jeg foreslår det man normalt forbinder med laissez-faire-kapitalisme heller. Dessuten er jo halve helsesystemet i USA drevet av staten.

 

Tror du dritt-jobbene vil forsvinne?

Jeg tror at jobber som manuell bilvask, som det finnes mange av i USA men ikke her i landet, vil forbli sjeldne syn.

 

Forøvrig omgjorde du feilaktig "verste drittjobbene" til "drittjobbene".

Endret av T.F.T
Lenke til kommentar
manuell bilvask? har jeg aldri sett... :)

6754228[/snapback]

Hva mener du ?

6756132[/snapback]

Han mener vel at han aldri har sett en manuell bilvask... ;)

 

Synes det var snodig, første gangen jeg opplevde en. Men jeg oppfattet det ikke som en drittjobb. Dårlig betalt, selvsagt, men ungguttene som jobbet der virket genuint glade for å ha en jobb å gå til.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
For å presisere, når du snakker om 'minstestandard' mener du da minstelønn?
Nei, jeg tenker på å subsidiere svake mennesker og på den måten luke ut de verste drittjobbene og laveste levestandardene. :)

Subsidiere? sosialhjelp? borgerlønn? vennligst utdyp. :hmm:

 

Totalt sett ønsker jeg ikke en økning av statens inntekter, jeg ønsker at avkastning fra oljefondet skal erstatte dagens skattesystem der vi er tvunget til å betale enten vi vil eller ei.

Og vi -vet- at hvis oljefondet stiger til disse summer vil inntektene sikre statens oppgaver for "all" fremtid?

 

Grunnen til at ting som skoler, sykehus og eldrehjem skal privatiseres er fordi 1) det gir folk ansvar for egne liv fremfor å legge det over på andre 2) fordi det vil fungere bedre og 3) fordi staten vil ha mindre inntekter med bare fondsavkastning enn med dagens budsjetter på 800 mrd. kr. Folk flest er jo faktisk istand til å overleve selv uten å parasittere.

1. Til dels enig

 

2. tror/mener du.

 

3. Det vil de, men jeg tar det ikke for gitt at vi må kutte all beskatning. Det er et normativt utsagn som jeg ber deg underbygge med å argumentere for privatiseringen, ikke et logisk argument for privatiseringen (mener jeg).

 

Nå vet ikke jeg hva du mener med "minstestandard", men jeg går ut ifra at du mener at staten faktisk selv skal drive skolene fremfor å bare sørge for at folk har penger til å kjøpe tjenestene på det private markedet - slik jeg ser for meg.

Da misforsto du meg, jeg har i denne trådens kontekst ennå ikke tatt stilling til hvem som skal drifte skolene, det jeg mente var, hvor mye skolegang staten garantere økonomisk/gi stipender/betale for/drifte/besørge/whatever. Eller med andre ord, hvor mange års skolegang skal inbyggerene i norge ha krav på?

 

 

Hvorfor er vi bedre/dårligere tjent med statlig intervesjon?
Fordi statlig intervesjon skaper skjevheter i et system som fungerer uten innblanding, og fordi staten stort sett driver ting dårlig. Se bare på køene i helsevesenet. I tillegg frarøver staten folks rett til å velge selv.

Dette er et spørsmål som må besvares for hvert enkelt punkt på listen, ikke for samfunnet i sin helhet.

 

 

snip

snap

6752822[/snapback]

 

1. Driftes bedre, som i mer økonomisk? Joda, er med på den. Bedre, som i billigere for forbruker? Ikke nødvendigvis, se neste punkt. Det som er viktigere enn de store linjene, er å se hvor de store linjene fører, derfor stiller jeg detaljspørsmål.

 

2. Tror ikke det bare er 'øde øyer' som kommer i fare for å ha et privat monopol, har et scenario i tankene, men mangler tid til å utdype akkurat nå, kommer tilbake til deg på den. :cool:

 

EDIT: Har tatt utgangspunkt i en helt ekte kommune; Vestvågøy.

Noen kjappe fakta; Ca 11000 innbyggere, med konsentrasjon rundt 3 tettsteder (Leknes, Stamsund og Ballstad). Næring; Fiskeri, jordbruk, fiskerirelatert industri.

 

Vil nå forutsette at overgangen til vårt skattefrie markedsparadis er gradvis og kontrollert, slik at f.eks jordbruk får tid å omstille seg (les: færre eiere/større bruk, nisjeprodukter, alternative næringer, etc).

 

Det ser ved første blikk på kartet ut som en relativt grei situasjon ved privatisering av skoleverket, men problemet er at både Stamsund og Ballstad er forbundet med Leknes av veier som fort blir uegnet til skolevei om vinteren (snakker her om geografiske forhold).

 

Her risikerer vi å få 2-3 monopolmarkeder i en kommune, hva om noe skal gjøres for å hindre at at firmaer utnytter slik monopolmakt?

 

Edit er kommet :thumbup: Stop the watching.

 

Kultur, kunstnere, festivaler osv. er det ingen grunn til at staten skal subsidiere.

 

Nei for som vi alle vet, markedskreftene har de siste 20-30 år sørget for at vi nå har et variert og spennede musikkmarked (?)

 

manuell bilvask? har jeg aldri sett...

6754228[/snapback]

 

Det er mer av det i norge enn du tror...

Endret av Ingebrigt
Lenke til kommentar

Om man pumper inn 700 milliarder ekstra i oekonomien vaert aar, tror jeg det kan bli en smule inflasjon :)

 

Hovedpoenget til Econ er imidlertid ikke å argumentere for at nordmenn skal slutte å betale skatt, men at den såkalte handlingsregelen som regulerer statens bruk av oljepengene kan vise seg å være alt for raus.

pga inflasjon. Am I right?

Endret av AvieN
Lenke til kommentar
Hvorfor det da? Dagens system er jo ikke akkurat briljant.

Hva er egentlig SÅ dårlig med det?

Hva får deg til å tro at et fult ut privatisert system blir noe bedre?

 

Unødvendig å kommentere.

Nei, fordu du ikke ser ut til å vite at tilbudet følger markedet dvs pengene, ingen\lite penger = ingen tilbud .

 

Tull. De rikeste ville fått størst valgfrihet, klart det, slik er det også i dag, men å si at bare de rikeste ville fått "skikkelig" behandling er rør. Med mindre det må være like dårlig for alle for at det skal være skikkelig da.

 

Ingen ville gitt et skikkelig tilbud til noen som ikke kunne betale skikkelig for seg.

(les; arbeids ledige, alene-mødre , uføre osv. )

 

Hvorfor så negativ egentlig? Hvorfor tar du sorgene på forskudd når du åpenbart bare driver synsning?

 

Fordi du beskriver et system der staten ikke garanterer for noe som helst, men der penger er ene-rådende. Foresten så driver heller ikke du heller med noe annet enn sysnsing.

 

Det beste er jo at de faktisk tjener penger på å tilfredsstille folks behov, eller mer grunnleggende: sørge for at de har det bra.

 

Men hvem tjener de penger på? Hvem \ hvor får et greit tilbud ?

Får de fleste et bra tilbud, eller vil tilbude følge pengene?

Er veldig for privatisering, men din metode er altfor drastisk, staten er helt nødt til å knotrolere nasjonen med NOE lovgiving. Vil helst slippe å se for meg et arbeids liv uten noe form for offentlig regulering :dontgetit: .

 

Nå er jo ikke det opplegget jeg foreslår det man normalt forbinder med laissez-faire-kapitalisme heller. Dessuten er jo halve helsesystemet i USA drevet av staten.

Er det statlige helsesystemet kjent for kvalitet? Hva med de offentlige skolene? Nei, fordi de beste lærerne \legene vil tjene mest mulig og det gjør de ved å undervise \ behandle de rikeste.

 

Jeg tror at jobber som manuell bilvask, som det finnes mange av i USA men ikke her i landet, vil forbli sjeldne syn.

 

Siden man ikke ser manuell bilvask her til lands, så har det egentlig ikke noe med saken å gjøre ;) .

"dritt jobber" søppel kjøring osv var dte jeg hadde i tankene da :p .

Lenke til kommentar
Hva er egentlig SÅ dårlig med det?
Helsekøer som blir større og større, skoler som faller fra hverandre, tusenvis av barn som ikke har barnehageplass, eldre som ikke får plass på sykehjem, osv. Dette til tross for at vi betaler ofte 60-70% skatt av vår totalt inntekt. Det er åpenbart at velferdsstaten ikke fungerer slik det var meningen.

 

Hva får deg til å tro at et fult ut privatisert system blir noe bedre?

Fordi det ikke vil være noen som hindrer folk å handle med hverandre frivillig.

 

Nei, fordu du ikke ser ut til å vite at tilbudet følger markedet dvs pengene, ingen\lite penger = ingen tilbud.

Jeg skriver jo ut at staten kan subsidiere fattige folk slik at de får råd til sykeforsikring og whatever. Med de store kutt i budsjettene det blir når en privatiserer tjenestene blir det mye en god slump til fordeling uten at andre må lide for det.

 

Ingen ville gitt et skikkelig tilbud til noen som ikke kunne betale skikkelig for seg.

(les; arbeids ledige, alene-mødre , uføre osv. )

Se over.

 

Fordi du beskriver et system der staten ikke garanterer for noe som helst, men der penger er ene-rådende.
Feil.

 

Foresten så driver heller ikke du heller med noe annet enn sysnsing.
Jeg har ikke hevdet at det er helt sikkert at hendelsene skissert i første innlegg vil forekomme. Jeg beskriver bare en mulighet som det er en god sannsynlighet for at vil skje siden vi faktisk HAR mye olje i Norge som det ganske sikkert vil bli større knapphet på å fremtiden. Økt knapphet = høyere pris.

 

Men hvem tjener de penger på? Hvem \ hvor får et greit tilbud ?

Får de fleste et bra tilbud, eller vil tilbude følge pengene?

Er veldig for privatisering, men din metode er altfor drastisk, staten er helt nødt til å knotrolere nasjonen med NOE lovgiving. Vil helst slippe å se for meg et arbeids liv uten noe form for offentlig regulering  :dontgetit: .

Jeg er ikke tilhenger av anarki. Jeg syntes ikke det er noen motsetning mellom at de fleste får et bra tilbud og det at tilbudene følger pengene.

 

Er det statlige helsesystemet kjent for kvalitet? Hva med de offentlige skolene? Nei, fordi de beste lærerne legene vil tjene mest mulig og det gjør de ved å undervise \ behandle de rikeste.
Faktisk er det jo god grunn til å tro at lærerlønninger vil øke i et slikt system.

 

Siden man ikke ser manuell bilvask her til lands, så har det egentlig ikke noe med saken å gjøre ;).

Jo, fordi å sørge for en minstestandard fører til at noen havner på trygd fremfor å ha de verste drittjobbene som ikke er særlig produktive eller samfunnsnyttige uansett.

Endret av T.F.T
Lenke til kommentar
Jeg har ikke hevdet at det er helt sikkert at hendelsene skissert i første innlegg vil forekomme. Jeg beskriver bare en mulighet som det er en god sannsynlighet for at vil skje siden vi faktisk HAR mye olje i Norge som det ganske sikkert vil bli større knapphet på å fremtiden. Økt knapphet = høyere pris.

6761123[/snapback]

Det forusetter vel kanskje at vi velger å la oljen ligge og godgjøre seg på havbunnen istedet for å pumpe den opp fortere enn vi kan bruke pengene, slik at det ikke er vi som går først tomme, men har noe igjen å selge når knappheten setter inn... :hmm:

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar
Jeg har ikke hevdet at det er helt sikkert at hendelsene skissert i første innlegg vil forekomme. Jeg beskriver bare en mulighet som det er en god sannsynlighet for at vil skje siden vi faktisk HAR mye olje i Norge som det ganske sikkert vil bli større knapphet på å fremtiden. Økt knapphet = høyere pris.

6761123[/snapback]

Det forusetter vel kanskje at vi velger å la oljen ligge og godgjøre seg på havbunnen istedet for å pumpe den opp fortere enn vi kan bruke pengene, slik at det ikke er vi som går først tomme, men har noe igjen å selge når knappheten setter inn... :hmm:

 

Geir :)

6762820[/snapback]

Kanskje, men man bør nok ikke vente for lenge med tanke på at det vil bli utviklet nye energikilder fortere når etterspørselen stiger.

Lenke til kommentar

 

- Statens inntekter oljeinntekter (i virkelihheten skatter, viktig poeng) vil bli på fantastiske 757 mrd. i 2030 - fire ganger mer enn anslått bruttonasjonalprodukt det året.

- Oljefondet vil bli på 15 435 mrd. kr i 2030 - fire ganger mer enn anslått bruttonasjonalprodukt det året.

 

Hvis vi så regner med 4% avkastning på 10 311 og 15 435 mrd. kr blir det 412,44 og 617,4 mrd. kr. Til sammenlikning er dagens budsjett på svimlende 800 mrd. kr.

 

Endelig et real alternativ til 70% skatt, stadig flere nye "svake grupper" og mas om "del godene" eller "fellesskap" !!

 

En regnefeil her?

 

Det mest sansynlige er vel at BNP stiger frem mot 2030? Og kanskje vi opplever inflasjon også? Tallene er ikke i faste kroner, en mrd i 2006 er mer verdt enn en mrd i 2030. Om inntektene øker vil også utgiftene øke, 800 mrd i dag blir ikke 800 mrd i 2030.

 

Litt off-topic, men BNP har femdoblet seg de siste 20 åra. Og så regner de bare med en tredobling de neste 20?

 

 

Endelig et real alternativ til 70% skatt, stadig flere nye "svake grupper" og mas om "del godene" eller "fellesskap" !!

 

Hvis du betaler 70% skatt er du enten en veldig rik person med lav inntekt eller så har du vanskeligheter med å regne.

Å tro at det blir færre "svake grupper" eller færre gode formål når pengebingen øker er i beste fall naivt.

 

USA med sitt gode og privatiserte helsevesen bruker dobbelt så mye av BNP på helse som Norge, og de lever i snitt 15 år mindre...

Lenke til kommentar
En regnefeil her?

 

Det mest sansynlige er vel at BNP stiger frem mot 2030?  Og kanskje vi opplever inflasjon også? Tallene er ikke i faste kroner, en mrd i 2006 er mer verdt enn en mrd i 2030. Om inntektene øker vil også utgiftene øke, 800 mrd i dag blir ikke 800 mrd i 2030.

 

Litt off-topic, men BNP har femdoblet seg de siste 20 åra. Og så regner de bare med en tredobling de neste 20?

Dette er ikke min regning. Econ skriver jo anslått bruttonasjonalprodukt, og hvordan de har kommet frem til dette vet jeg desverre ikke.

 

 

Hvis du betaler 70% skatt er du enten en veldig rik person med lav inntekt eller så har du vanskeligheter med å regne.
Dette har ingen ting med min personlige økonomi å gjøre.

 

Takk for lommerusket - hr. Statsråd!

 

Når jeg kommer ut i fast arbeid skal jeg holde oversikt og regne ut dette selv.

 

 

Å tro at det blir færre "svake grupper" eller færre gode formål når pengebingen øker er i beste fall naivt.
Poenget var at det ikke vil bli mas om flere penger til "gode formål" dersom det settes som prinsipp at staten ikke skal ta inn skatt. Jeg er nemlig lei av å betale for ting jeg ikke har interesse av, og regner med at flere andre føler det samme.

 

For eksempel: Får statsstøtte for å tilbe tallet 3,14

 

Ingen med sunt vett kan nekte for at all fornuft har forlatt statsapparatet.

 

USA med sitt gode og privatiserte helsevesen bruker dobbelt så mye av BNP på helse som Norge, og de lever i snitt 15 år mindre...
Faktisk lever de bare 2 år kortere, og det er vel ikke riktig å bruke USA som eksempel i denne debatten siden de ikke har et kapitalistisk helsevesen.

 

Fra WTO:

 

USA: 15,2 % av BNP (2003)

Norway: 10,3 % av BNP (2003)

Singapore: 4,3 % av BNP (2003)

 

Videre:

 

Singapore: General government expenditure on health as percentage of total expenditure on health: 36.1 (2003)

 

USA: General government expenditure on health as percentage of total expenditure on health: 44.6 % (2003)

 

Norway: General government expenditure on health as percentage of total expenditure on health: 83.7 (2003)

 

Dette finnes under "Key health expenditures indicators" under hvert land. Det hadde vært interessant å lage en mer skikkelig oversikt med alle landene, men det har jeg ikke tid til nå.

 

Det helsesystemet som har minst andel av offentlige utgifter på helse totalt i disse tre landene (det mest "privatiserte"?) er altså det landet som bruker minst del av BNP per år på helsekostnader. Grunnen til at USA slår så dårlig ut er jo et interessant spørsmål, selv tror jeg markedet der borte er ganske så regulert, noe som naturligvis slår ut i høyere priser.

Endret av T.F.T
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...