Gå til innhold

Kan et lyn slå av haleroret på et fly?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Et fly vil ikke spinne rundt i bredderetningen hvis haleroret er av og piloten styrer i mot med vingeflapsene, men jeg tror det derimot kan spinne i lengderetningen "ikke loope men samme bevegelse på flyet, spinne isteden".

 

Halen kan jo ha blitt slått av pga bølgeforhold, som lett kan rive istykker flyvinger o.l. :thumbup:

Lenke til kommentar

Okei, for å være litt mindre spydig ( :blush: )

 

Så ser jeg ingen grunn til at flyet skulle gå i spinn selv om haleroret blir slått av/låst/whatever. Haleroret er ikke flyets viktigste faktor for retningstabilitet; finnen er. Roret er den bevegelige flaten på den vertikale halefinnen.

 

Men selv uten halefinnen er fly konstruert stabile. Ja; mindre stabile, men ikke til den grad at de får negativ statisk stabilitet. Kombinasjonen av sweepback og dihedral i vingene skaper en sterk roll-yaw aerodynamisk kobling; skrogets har i seg selv evnen til å virke som en kjøl, pilotenes mulighet til å bruke forskjellig motorkraft såvel som rullespoilere hjelper også direkte på retningsstabiliteten.

 

En spin er en tilstand der begge vingene er stallet, men den ene er stallet mer enn den andre; som fører til en rotasjon, samtidig som flyet faller. Det ser utenfra ut som flyet faller i en spiral. For at en spin skal oppstå, må flyet være stallet, og som oftest må et fly (som ikke er akro eller har noen sære limitations) tvinges inn i en spin ved å starte rotasjonen med roret før stallen oppstår. En flat spin en en spin der tyngdepunktet i flyet er så langt akter at flyet faller relativt "flatt" nedover; recovery fra en flat spin er vanskelig/umulig fordi høyderoret/stabilatoren også er stallet. Recovery fra envher spin baserer seg på å stoppe rotasjonen og bryte stallen, normalt i den rekkefølgen.

 

(Jeg sier ikke at dette ikke kan ha skjedd i ulykken du nevner, jeg bare korrigerer deg på spin-biten. Og beklager hvis du ble støtt av bildet; no offense meant.)

Lenke til kommentar

Jeg mente nå at hele bakvinge med haleror var av men det var det vel ikke i denne situasjonen ettersom hva jeg vet. Men som du sa der, flyet kan fint fly uten haleror, som regel så blir flyet styrt av en pitch/roll bevegelse ved at flyet legger seg over i en rollbevegelse så høyderoret opp i en pitch bevegelse. så flyet blir skjelden styrt i sideror, føles bedre for passasjerer hvis det ikke blir brukt. :thumbup:

 

Spin er en situasjon hvor en vinge er steilet mer enn den andre, eller at bare en vinge er steilet. (farlig fenomen i paragliding men også lett å frempovosere hvis man vil) :thumbup:

Lenke til kommentar
Jeg har sittet i et fly mens det ble truffet av lynet. Ristet en del og blinket litt blått, men vi styrtet ikke. Faktisk sa kapteinen at det ikke var noe farlig, og at fly stadig vekk ble truffet av lyn.

6777458[/snapback]

 

Om det lyn treffer selve flyet, vil strømmen bli spredt utover hele flykroppen, og slagkraften vil minskes betraktelig. Men om et lys slo ned forbi selve flymotoren, da kan sjokket ha skapt problemer i flymotoren (om jeg ikke tar helt feil).

Lenke til kommentar
Igjen lurer jeg på hva du baserer antakelsene dine på. Hvorfor akkurat skulle det være problematisk for en moderne turbofan at et lyn passerer rundt motorhuset?

6780683[/snapback]

 

Sært spørsmål: Hvorfor skulle det være bedre for en moderne turbofan enn en annen type motor?

Lenke til kommentar

Det sitter ikke topp moderne turbofanmotorer i bakenden på TU 154 men gamle russiskproduserte turbojetmotorer og alle sitter i bakenden, tre til sammen hvorav den midterste er bygd inn i haleroret.

Ser for meg at en direct hit her ville gjøre underverker for å få ned flyet.

Lenke til kommentar
Det sitter ikke topp moderne turbofanmotorer i bakenden på TU 154 men gamle russiskproduserte turbojetmotorer og alle sitter i bakenden, tre til sammen hvorav den midterste er bygd inn i haleroret.

Ser for meg at en direct hit her ville gjøre underverker for å få ned flyet.

6783323[/snapback]

 

Så vidt jeg vet er det bare 2 jetmaskiner som har crashet grunnet lynnedslag.

En B-707 i 1965 og en DC 8 i 1967, i begge tilfeller ble drivstoffet i en av vingetankene antent av lynet og forårsaket eksplosjon.

 

Jeg har selv opplevd lynnedslag, i de tilfellene det har oppstått skade har det bare vært snakk om små hull i paneler på vingene.

 

Angående crashet som omtales i denne tråden har etterforskerene utelukket lynnedslag som en årsak.

En midlertidig rapport kommer visstnok ut i løpet av et par dager.

 

Den blir sannsynligvis lagt ut her.

Lenke til kommentar

Strøm følger yttersiden av flyet.

Et godt eksempel er hvis du har et rør med innerdiameter som du kommer inni, da kan du sette på så mye strøm du bare vil uten at du vil merke det, fordi strømmen vil bare bevege seg på utsiden. Tror det er samme fenomen med en flykropp.

I tillegg ville jeg ikke tro et lynnedslag i et fly være serlig merkbart iogmed at lynet ikke kommer dit det vil og det vil ikke skje noenting annet enn at det lyser litt. Du er da ikke i kontakt med jord, og vil ikke "få strøm" :thumbup:

Lenke til kommentar

@spørsmål om det er bedre/værre for en turbofan enn andre motorer; vel, en turbofan har vel tradisjonelt sett større operasjonsområde før du får surge / kompressorstall enn entrinns turbinmotorer? Vet ikke hvor jeg har hørt dette, men syns å huske det. Forøvrig går en turbinmotor uten tenning; likevel er det vanlig å skru på tennere før man flyr inn i uvær, i tilfelle motoren skulle "slukke" av enten store mengder regnvann eller andre forhold.

 

Anyways; en TU154 har ikke turbojetmotorer, nei, et kjapt googlesøk tilsier at Kuznetsov NK-8-2 motorer sitter i flyet, og enda et søk sier at dette er turbofan.

 

Og hva fuelsystemer angår kan de være rimelig kompliserte. "Wet wings", eller integrerte fueltanker er vanlig; de gir bra plassutnyttelse men trenger et sinnrikt målesystem og pumpesystem. Dette er en av tingene som antas å ha satt bl.a. TWA800 ut av spill.

Lenke til kommentar

exin89: Du tenker på noe som heter skinning-effekt. Det at strømmen legger seg i det ytterste laget av et materiale. Denne effekten er avhengig av blandt annet to ting: ledningsevnen til materialet og ledningsevnen frekvensen på strømmen. Jo høyere frekvens jo mer legger den seg ytterst. Jo høyere ledningsevne jo tynnere blir sjiktet den går gjennom. Ved 50Hz og kobber er inntrengningsdybden ca 2cm. Ved likestrøm vil strømmen fordele seg ganske jevnt i materialet. Et lynnedslag er en kraftig puls som varer veldig kort så det kan sikkert sees på som en halvperiode av vekselstrøm. Hvis strømmen varer f.eks 0,1s så vil det tilsvare en frekvens på 5Hz. Hvis strømmen skal gå gjennom herdet aluminium (flykropp) så vil inntrengningsdybden øke med omtrent 3-4 ganger på grunn av ledningsevnen og roten av 10 på grunn av frekvensen. (sammenlignet med kobber og 50Hz). Dvs. at inntrengningsdybden til lynet vil være rundt 20 cm. Det er altså nok til å komme langt innenfor flykroppen og kan gå gjennom bærende konstruksjoner og mye annet og skade dette.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...