Den store krefttråden

[Haldaug]

Hei alle sammen.

 

Jeg ligger nå på kreftavdelingen på haukeland sykehus og går på en cellegiftkur for første gang i mitt liv, og da tenkte jeg jeg like så godt kunne lære meg litt om kreft og kroppens funksjoner.

Dette tenkte jeg jeg kunne dele med dere her og åpne for spørsmål, både for at jeg skal kunne lære litt mer, for å avspinne myter om kreft og for kanskje å åpne for debatt rundt kreft.

 

 

Litt om mitt tilfelle:

Jeg har diagnosen testikkelkreft. Jeg kan starte med å si at prognosen for å bli helt kurert fra testikkelkreft er på rundt 95%, og jeg har minimalt med spredning, så min prognose er veldig nærme 100% (Lance Armstrong brukes ofte som eksempel når det snakkes om testikkelkreft. Han hadde mye spredning, noe helt opp til hjernen, men han ble helt frisk og vant Tour de France flere ganger etterpå).

 

Jeg fikk operert ut en testikkel i midten av mai, og det så da ut som det ikke var noe spredning til andre deler av kroppen. Det betød at jeg gikk inn på et kontrollprogram som innebærer blodprøver, CT-scanning og legeundersøkelser. Dette gjorde jeg to ganger på radiumhospitalet. Den andre gangen, rett før jeg skulle flytte til Bergen for å studere musikk, ble det oppdaget en liten økning i hormonet som brukes som indikator på spredning av kreft, HCG. Det ble også funnet en veldig liten svulst på den ene lungen min. Vi ble da enige om at jeg skulle henvises til Haukeland universitetssykehus i Bergen for å ta en cellegiftbehandling.

 

Det er denne behandlingen jeg er på første dag av nå. I dag har jeg altså fått min første dose cellegift. Så langt kan jeg si at jeg ikke merker noe særlig til den, bortsett fra en liten kvalmefølelse som har dukket opp nå nettopp etter at virkningen av de kvalmestillende medisinene jeg fikk på starten av dagen har dabbet av. Jeg skal be om mer kvalmestillende og regner med at kvalmen vil gi seg da. Ellers føler jeg meg ganske pigg og oppegående. Jeg merker at jeg ikke er klar for en landskamp, men jeg skal ut og gå en tur i kveld. Og nei, håret har ikke begynt å falle av.

 

Da slutter jeg der for denne gang og er veldig åpen for spørsmål fra dere. Det er ikke så mye å gjøre når man er innlagt på sykehus i en uke...

 

Oppdateringer følger.

[quakie]

Kan vel bare ønske deg lykke til, flott(i mangel på et bedre ord) at det ikke var et så alvorlig tilfelle da .

[Haldaug]

Tenkte jeg også kunne si litt om selve cellegiftkuren også:

 

Jeg startet dagen ved å få installert en "veneflon", en tynt rør som settes inn i en vene i armen. Den brukes til å få iført ting intravenøst. Alt som går inn i veneflonen kommer dit gjennom en infusjonspumpe som er en maskin som står på et stativ du må ha med deg over alt og pumper det som skal inn i blodet i en kontrollert form.

 

Det første jeg fikk inn i kroppen var en dose kvalmestillende og en dose saltvann. Etter det fikk jeg en dose med en type cellegift som var tynnet ut i 50ml saltvann som gikk inn i blodet på 5 minutter. Deretter fulgte en liter med saltvann som gikk inn på to timer. Så begynte den virkelige cellegiften. Det var to forskjellige cellegifter som var blandet ut i en liter vann, samt 500 ml med vanndrivende. Fra da av var det viktig å ha kontroll på vannlatingen. Det skal ut 400ml i løpet av 4 timer, noe som går veldig greit. Det vanndrivende middelet gjør at man går MYE på do. Etter en time med den cellegiften var det tilbake til rent saltvann. Når jeg snakker om saltvann er det ikke sjøvann, men klinisk saltvann som er 9g salt pr 1000ml. Det fikk jeg en liter av gangen, to ganger over to timer hver. Dette er viktig for å få skylt ut giften av kroppen og nyrene. Dermed blir det færrest mulige bivirkinger av cellegiften.

 

Og det er der jeg er nå. Kroppen har straks slurpet i seg (intravenøst) dagens siste liter med vann og jeg får snart besøk og skal gå en tur...

 

Snakkes.

Endret 4. september 2006 av Haldaug

[Cluster1]

Lykke til i kampen mot sykdommen. Synes du er tøff som deler dette med oss andre.

[Almanildo]

Da kommer første spørsmål; ett du kanskje blir nødt til å undersøke litt om:

 

Hvorfor brukes saltvann til å renske ut giften? Har saltvannet en spesiell effekt på kroppen som fører til at omløpet går raskere, eller har det noe med å gjøre at salt binder vann?

 

Hilsen bror

[fAight]

Ønsker deg lykke i kampen mot sykdommen. Dette kommer til å gå kjempe bra:)

 

Som sagt, tøft av deg at du vil dele dette med oss. På en annen side, kan dette være en fin "terapi" for deg selv; få bedre innsikt i situasjonen din osv. Kanskje du kan føre en blogg?

 

Her er ett spørsmål fra meg:

 

Hvordan oppdaget du kreften?

[Haldaug]

Almanildo:

Saltvann, eller klinisk saltvann, brukes fordi det har samme saltinnhold som resten av vannet i kroppen. Alt vannet som blir tatt opp i kroppen gjennom vanlige veier får et saltinnhold på 9 gram pr liter.

 

fAight:

Jeg bruker det her litt som en terapi, ja, men mest for å lære mest mulig om hva som skjer med meg og for å være på topp av situasjonen. Jeg bruker vel egentlig dette forumet som blogg. Det blir litt mer interaktivt...

Jeg merket kreften første gang ved at jeg plutselig fikk en kraftig smerte i den ene tesikkelen og lysken. Den varte i noen minutter og så ga den seg. Senere oppdaget jeg at den ene testikkelen hadde blitt større. Den ble etter hvert også øm. Dette skjedde på folkehøgskole og jeg dro til legen med en gang jeg hadde slutta der. Han sendte meg opp på sykehuset for en ultralydundersøkelse samme dag, og jeg fikk opperert ut testikkelen neste dag.

Endret 22. august 2006 av Haldaug

[kusina]

Heisann, Ravåh!

 

Håper du får spredt litt jazz der oppe på sjukehuset. Sikkert mange sjukepleiere som trenger litt påfyll av improvisasjoner bare musikeren vet hvordan han kommer ut av.

Jeg skal snart ned og kjøpe bukser til morfar. "Eh, jeg skal ha to par busker til en gammel mann. Samme hvordan de ser ut, bare de ikke krymper når damene på gamlehjemmet skal tørketromle dem ihjel". Hurra. Regner med at morfar blir glad for et par bilbukser fra Dressmann. Best å ikke si at de kommer derfra.

 

Jeg har to spørsmål av praktisk art:

 

Hvordan takler folk rundt deg at du er på cellegiftkur?

Og har du noen gode tips om hvordan man kan få best mulig selskapsblære? (Sikkert greit å kunne når vi skal i 90-årsdagen til mormor neste år og får drikke så mye brus vi vil:)

 

Klem fra Dirtsa

[Haldaug]

Hei Dirtsa!

 

Blir vel ikke så mye jazzing på sykehuset bortsett fra det som kommer ut av hodetelefonene mine. Jeg tenkte jeg kanskje skulle spørre om det var et rom med piano etter hvert.

 

Når det gjelder hvordan folk rundt meg takler at jeg er på cellegiftkur tror jeg at de fleste er klar over at jeg blir frisk av det og at det er nødvendig at jeg er går på det. Det er sikkert noen som tar det litt tyngre og er unødig bekymra for meg, men de fleste synes vel det bare er synd at jeg må være på sykehuset en uke av gangen og at jeg kanskje kommert til å miste litt hår og sånt (håret kommer til å gro ut igjen etter på da).

 

Jeg tror at en cellegiftkur er en ideell måte å trene opp en selskapsblære. Du får jo 4-5 liter vann intravenøst hver dag i tillegg til vanndrivende midler. Det samler seg derfor en god del vann i blæra etter hvert. Rekorden min så langt er på nesten en halvliter...

[kusina]

Heia!

Imponerende rekord:) Men hvordan kan jeg øve?

[elipresa]

Lykke til i kampen mot sykdommen. Synes du er tøff som deler dette med oss andre.

6718797[/snapback]

 

 

Hei!

Jeg er sikker på at du blir fin med kort-kort hår. Du har jo til tider hatt litt for langt hår.

 

Jeg har aldri prøvd blogg før, så jeg håper dette går bra.

Hilsen elipresa (tante)

[Haldaug]

Hei tante!

 

Nå er dette ikke strengt tatt en blogg, heller en forumtråd i bloggform. Det går nesten for det samme, men en forumtråd er det litt mer allmenn utnytte av.

[hskaugen]

Hei Håvar

 

Hvordan har du det andre dagen? Merker du noe forandring? Jeg tenker på deg og håper du ikke er kvalm. Jeg har hørt mye rart om cellegiftkurer.

 

Hilsen ennah

[Haldaug]

Kvalmhet er ikke noe stort problem foreløpig. Jeg har lagt merke til at jeg er litt slappere enn på samme tid i går, men er fortsatt helt oppegående. Har nettopp fått kveldens dose med kvalmestillende medikamenter. Uten dem hadde jeg sikkert vært ganske kvalm.

[varmit]

Uff da,hørtes kjedelig ut.

men nå ser da sjansene gode ut,vet du om det vil bli noen forandringer etter opperasjonen?

Håper du får en god opperasjon,så ønsker jeg deg lykke til.

Det går nok fint skal du se;)

[toraberg]

Hei alle sammen.

 

Jeg ligger nå på kreftavdelingen på haukeland sykehus og går på en cellegiftkur for første gang i mitt liv, og da tenkte jeg jeg like så godt kunne lære meg litt om kreft og kroppens funksjoner.

Dette tenkte jeg jeg kunne dele med dere her og åpne for spørsmål, både for at jeg skal kunne lære litt mer, for å avspinne myter om kreft og for kanskje å åpne for debatt rundt kreft.

 

 

Litt om mitt tilfelle:

Jeg har diagnosen testikkelkreft. Jeg kan starte med å si at prognosen for å bli helt kurert fra testikkelkreft er på rundt 95%, og jeg har minimalt med spredning, så min prognose er veldig nærme 100% (Lance Armstrong brukes ofte som eksempel når det snakkes om testikkelkreft. Han hadde mye spredning, noe helt opp til hjernen, men han ble helt frisk og vant Tour de France flere ganger etterpå).

 

Jeg fikk operert ut en testikkel i midten av mai, og det så da ut som det ikke var noe spredning til andre deler av kroppen. Det betød at jeg gikk inn på et kontrollprogram som innebærer blodprøver, CT-scanning og legeundersøkelser. Dette gjorde jeg to ganger på radiumhospitalet. Den andre gangen, rett før jeg skulle flytte til Bergen for å studere musikk, ble det oppdaget en liten økning i hormonet som brukes som indikator på spredning av kreft, HCG. Det ble også funnet en veldig liten svulst på den ene lungen min. Vi ble da enige om at jeg skulle henvises til Haukeland universitetssykehus i Bergen for å ta en cellegiftbehandling.

 

Det er denne behandlingen jeg er på første dag av nå. I dag har jeg altså fått min første dose cellegift. Så langt kan jeg si at jeg ikke merker noe særlig til den, bortsett fra en liten kvalmefølelse som har dukket opp nå nettopp etter at virkningen av de kvalmestillende medisinene jeg fikk på starten av dagen har dabbet av. Jeg skal be om mer kvalmestillende og regner med at kvalmen vil gi seg da. Ellers føler jeg meg ganske pigg og oppegående. Jeg merker at jeg ikke er klar for en landskamp, men jeg skal ut og gå en tur i kveld. Og nei, håret har ikke begynt å falle av.

 

Da slutter jeg der for denne gang og er veldig åpen for spørsmål fra dere. Det er ikke så mye å gjøre når man er innlagt på sykehus i en uke...

 

Oppdateringer følger.

6718418[/snapback]

[Haldaug]

varmit: Jeg har allerede hatt en operasjon og kommer ikke til å ha flere. Forandringen etter operasjonen jeg har hatt, er at jeg er en testikkel fattigere. Det går helt fint og jeg merker egentlig ingen forskjell.

[SvennAndre]

Får bare ønske lykke til og god bedring

[toraberg]

hei ravåh! Alle tiders at du vil fortelle om sykehusoppholdet ditt. jeg gleder meg til å følge med deg videre. Stå på, johs. hilser. Klem fra tanntante.

[kusina]

Heia!

Jeg har et spørsmål av praktisk art: Går du rundt med et sånt stativ ved siden av deg? Vil gjerne høre om fordeler og ulemper:)