Torbjørn Skrevet 16. august 2006 Del Skrevet 16. august 2006 niks, den kan heller ikke bli null og fortsatt være en bølge Lenke til kommentar
Snusi Skrevet 17. august 2006 Del Skrevet 17. august 2006 (endret) Lys er rett og slett en/flere partikkel (foton) som har en viss engergi. (rødt lys har lavere energi enn f. eks blått lys). 6669229[/snapback] ...ikke tro at alt lys er innenfor 400-800 nm, det finnes lys som er fra 0 nm til kasnkje uendelig lange... Mvh. Christopher909 6686182[/snapback] En liten ting jeg stusset over: (ellers bra ) ETT foton har energien: E = hc/lambda der h er Plancks' konstant, c er lyshastighet og lambda er bølgelengde. Hvis bølgelengden går mot null har ETT eneste foton uendelig med energi. Det går jo ikke 6687797[/snapback] Går mot null? Enten så er den vel null eller ikke null? Er den 0.001 nm er den fortsatt ikke null. Langt ifra. Så uendelig langt egentlig. Endret 17. august 2006 av Snusi Lenke til kommentar
Torbjørn Skrevet 17. august 2006 Del Skrevet 17. august 2006 like fullt snakker man om "å gå mot noe (f.eks null)", ofte i forbindelse med grenseverdier, og man kan gjøre meningsfulle konklusjoner om dette. Lenke til kommentar
CustomTP Skrevet 17. august 2006 Del Skrevet 17. august 2006 Lys er bølger og partikler. 6669365[/snapback] dette er det mest riktige svaret, min teori er at energien til solen er så kraftig at de virker som partikkler. og man må ha i bakhodet at vi vet bare om ca 1% av grundstoffene i vår galakse... synes jeg husker at fysikk,kjemi og biologi lærerene mine kalte det lyset består av "morkeplusker" eller noe... Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 17. august 2006 Del Skrevet 17. august 2006 like fullt snakker man om "å gå mot noe (f.eks null)", ofte i forbindelse med grenseverdier, og man kan gjøre meningsfulle konklusjoner om dette. 6691024[/snapback] Lenke til kommentar
Snusi Skrevet 17. august 2006 Del Skrevet 17. august 2006 like fullt snakker man om "å gå mot noe (f.eks null)", ofte i forbindelse med grenseverdier, og man kan gjøre meningsfulle konklusjoner om dette. 6691024[/snapback] Er klar over det, men jeg lurer bare på om det er mulig å bruke den metoden i denne settingen? Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 17. august 2006 Del Skrevet 17. august 2006 like fullt snakker man om "å gå mot noe (f.eks null)", ofte i forbindelse med grenseverdier, og man kan gjøre meningsfulle konklusjoner om dette. 6691024[/snapback] Er klar over det, men jeg lurer bare på om det er mulig å bruke den metoden i denne settingen? 6691986[/snapback] For det første er det to grove feil. 1) 0m bølgelende medfører uendelig energi 2) uendelig bølgelengde er et stasjonært felt (enten elektrisk eller magnetisk). I følge Maxwell's likninger (2 og 4 fra http://scienceworld.wolfram.com/physics/Ma...Equations.html) har du ikke noe tidsvariende B-felt i et stasjonært E-felt og ikke noe tidsvariende B-felt i et stasjonært E-felt. EM-bølger (som du kaller lys) består av et tidsvariende E-felt og et tidsvariende B-felt som står vinkelrett på hverandre og beveger seg vinkelrett til E-B planet. Begge disse ytterpunktene gir ingen bølgelikning-->Ergo er de ikke bølger! Lenke til kommentar
Landeplagen Skrevet 18. august 2006 Del Skrevet 18. august 2006 Men hvorfor følger ikke lys overflater? Sånn som vann og støv gjør? Støv er da noen slags partikler det også. Lys følger jo ikke overflater... Lenke til kommentar
CustomTP Skrevet 18. august 2006 Del Skrevet 18. august 2006 Men hvorfor følger ikke lys overflater? Sånn som vann og støv gjør? Støv er da noen slags partikler det også. Lys følger jo ikke overflater... 6697382[/snapback] haha.... TooT-TooT! Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 25. august 2006 Del Skrevet 25. august 2006 Fotoner er masseløse partikler Helt masseløse kan de ikke være, for sterke tyngdefelt avbøyer lys. Hvis fotonene var helt masseløse ville lys kunne unnsluppet tyngdekraften i svarte hull, og disse ville ikke være svarte lengre. Stjerner som forsvinner bak solskiva blir "hengende" litt lengre i det de nærmer seg kanten av sola, noe som viser at lyset fra de avbøyes rundt Sola (det er egentlig Jorda som beveger seg i sin banen rundt Sola, men for oss ser det ut som stjernene beveger seg). Det eneste som kan avbøye lysstrålene såpass mye i nærheten av Sola er tyngdekraften. 6677650[/snapback] Nå sies det at tyngdekraft krummer selve rommet og at lyset går i rett bane gjennom dette krumme rommet. Det er vist det samme som skjer med sorte hull bare i veldig mye større grad slik at rommet alltid krummer innover mot singulariteten og dermed vil en hver lysstråle gå i en helt rett bane langs det krumme rommet og peke innover uansett hva som skjer. Kanskje en litt dårlig forklaring men håper du forstår hva jeg mener. Lenke til kommentar
Torbjørn Skrevet 25. august 2006 Del Skrevet 25. august 2006 hva skiller denne krumningen fra det som ellers kan observeres som tyngdekraft? Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 25. august 2006 Del Skrevet 25. august 2006 Fotoner er masseløse partikler Helt masseløse kan de ikke være, for sterke tyngdefelt avbøyer lys. Hvis fotonene var helt masseløse ville lys kunne unnsluppet tyngdekraften i svarte hull, og disse ville ikke være svarte lengre. Stjerner som forsvinner bak solskiva blir "hengende" litt lengre i det de nærmer seg kanten av sola, noe som viser at lyset fra de avbøyes rundt Sola (det er egentlig Jorda som beveger seg i sin banen rundt Sola, men for oss ser det ut som stjernene beveger seg). Det eneste som kan avbøye lysstrålene såpass mye i nærheten av Sola er tyngdekraften. 6677650[/snapback] Lys er bølger og partikler. 6669365[/snapback] dette er det mest riktige svaret, min teori er at energien til solen er så kraftig at de virker som partikkler. og man må ha i bakhodet at vi vet bare om ca 1% av grundstoffene i vår galakse... synes jeg husker at fysikk,kjemi og biologi lærerene mine kalte det lyset består av "morkeplusker" eller noe... 6691071[/snapback] Jeg tør påstå at vi kjenner alle de (stabile) grunnstoffene som finnes - det tør jeg påstå, da grunnstoffer kun er klumper med protoner og nøytroner. Protonene er positivt ladet, og like ladninger frastøter hverandre. Putter du mange positive ladninger på samme sted, så frastøter de hverandre kraftig - des fler des mer. "Sterk kjernekraft" (eller var det svak) gjør at "atomenes deler" tiltrekker hverandre, men dersom frastøtningen blir større enn tiltrekningen, så faller de fra hverandre... Og ettersom vi kan "bygge" grunnstoffer (veldig dyrt/vanskelig), så har vi prøvd å sette sammen de som går opp til der teorien vår sier at det ikke skal gå lenger, og litt over - noe som ikke gikk. Dette indikerer på det sterkeste at teorien er riktig, da den forutsier eksperimentene med stor nøyaktighet. Ref. en eller annen kvantemekaniker for mer info, vet det er minst tre andre fysikere som henger rundt her, tror minst to av dem har gått lenger enn meg... hva skiller denne krumningen fra det som ellers kan observeres som tyngdekraft? 6743232[/snapback] Ang. "lys avbøyes av gravitasjon", "krumning av rom" etc. - skill barken fra veden! Dere snakker hele tiden om Newtons gravitasjonslov Fg = GMm/r², som strengt tatt kun gjelder for ting som står stille (statiske situasjoner). Problemet er at lyset står ikke stille, det går faktisk helt utrolig fort! I Einsteins gravitasjonlov (som er vanskelig matematisk), bruker man konseptet at "rommet krummer seg" - slik har han i det minste valgt å formulere den matematisk. Dersom vi tenker at rommet er 2-dimensjonalt, kan man tenke at store masser "krummer" rommet inn i en 3'e dimensjon (omtrent som en klinkekule på et stramt laken), slik at rette linjer ikke lenger er rette. Lyset vil følge disse "rette" linjene - og ende opp på et annet sted enn om det ikke hadde blitt avbøyd. Lenke til kommentar
Torbjørn Skrevet 25. august 2006 Del Skrevet 25. august 2006 men tilsvarer ikke denne krummingen den kraften gravitasjonsfeltet utøver? hvis du regner på kraften månen trekkes "ned i hullet på", hvis du regner ut krumningen, er ikke dette den samme kraften man får hvis man regner ut kraften på andre måter? ligger det noe annet i denne krumningen enn ren gravitasjons-tiltrekningskraft? Er det så mye mer komplisert enn dette? vår gode venn Einstein sa: "Make everything as simple as possible, but not simpler." Lenke til kommentar
Liquid_Crystal Skrevet 25. august 2006 Del Skrevet 25. august 2006 Lys er bølger og partikler. 6669365[/snapback] perspektiv nr 2: Partikler i bølger Lenke til kommentar
simerix Skrevet 26. august 2006 Del Skrevet 26. august 2006 Lys er ikke annet enn partikler i bevegelse skapt av varme. Lenke til kommentar
Snusi Skrevet 28. august 2006 Del Skrevet 28. august 2006 Lys er ikke annet enn partikler i bevegelse skapt av varme. 6748942[/snapback] Det er ikke bølger altså? Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 28. august 2006 Del Skrevet 28. august 2006 Lys er ikke annet enn partikler i bevegelse skapt av varme. 6748942[/snapback] Dette er veldig FEIL! Lenke til kommentar
Snusi Skrevet 28. august 2006 Del Skrevet 28. august 2006 Lys er ikke annet enn partikler i bevegelse skapt av varme. 6748942[/snapback] Dette er veldig FEIL! 6757172[/snapback] Det var det jeg også stusset litt over. Såvidt jeg vet er lys både partikler og bølger. Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 28. august 2006 Del Skrevet 28. august 2006 Lys er ikke annet enn partikler i bevegelse skapt av varme. 6748942[/snapback] Dette er veldig FEIL! 6757172[/snapback] Det var det jeg også stusset litt over. Såvidt jeg vet er lys både partikler og bølger. 6757275[/snapback] Lys er ikke annet enn elektromagnetiske bølger i bølgelengdeområdet 400nm-780nm. Lys er bølger fordi det diffraksjon- og interferens-egenskaper. Disse bølgene består av et tidsvariende magnetfelt og et tidvariende elektrisk felt som står vinkel rett på hverande (en peker i x-retning og en peker i y-retning). Selve bølgen sprer seg i en retning som er vinkelrett på disse to feltene igjen (z-retning). Lys er også partikler fordi det har bevegelsesmengde. Grunnen til at varme gjenstander gir fra seg lys er følgende: Varme er et mål på den kinetiske energien til et materie. Atomene vibrerer i sine faste posisjoner. Det er en sannsynlighet for at disse kinetiske energiene blir overført til elektronene som hopper ut i et høyere energinivå. Når det hopper tilbake gir det fra seg et foton med frekvens proposjonal med energiforskjellen mellom disse to tilstandene. f = E/h. På grunn av atomene er i konstant bevegelse i tilfeldige retninger får det utsendte fotonet et Dopplershift avhengig av hvilken retning atomet hadde da fotonet ble sendt ut. Frekvensspekteret til det utsendte lyset er beskrevet av Planck's strålingslov. (frekvensen er proposjonal med T^4) Lenke til kommentar
SSSø Skrevet 31. august 2006 Del Skrevet 31. august 2006 Må innrømme at jeg ikke har lest alle innleggene her, men husker godt naturfagslæreren jeg hadde på GK, han sa at det var ingen som helt visste hva lys var. Og at man måtte bruke flere motstridende teorier for å forklare det. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå