Fantasiflyt i tekstformat

[Propofol]

(syke.. syyyke Jørgen.. Hvorfor skriver så mye sykt? )

 

Har du noen gang opplevd at når du sitter og skriver et dokument på datamaskinen så skjer det en slags fantasiflyt som gjør at du skriver rare ting som at ”fryseboksen er skutt opp” for så å viske det ut igjen? Dette gjør jeg faktisk ofte når jeg skriver noe og står fast, eller at jeg blir rastløs og irritert over at det går sakte. Det jeg tenkte jeg skulle prøve nå var å skrive en slik ren tekst uten å stoppe et eneste sekund for å tenke meg om. Dette vil jeg kalle en fantasiflyt. Følgende tekst er ikke forberedt eller planlagt på noen som helst måte. Den skrives i en kontinuerlig flyt:

 

Det var en gang en skole som tisset på tissemannen til Jens. Tissemannen var egentlig Petter sin, men det viste ikke Tom noen som helst ting om. Sovemadrassen var allerede i full fyr uten at noen hjernedøde rotter likte å skulle spiseringen som allerede var dannet. Hver gang det er noen ute å går trer jeg soppen over vannkranen. Dette er vel det som er mest ettertraktet i andre land. Fordi i andre land spiser de hund og greier. Tromsø og tromsøpalmen kan bare dra ræva si tilbake der de kom fra. Gjengen har et stort hull med piggtråd rundt som jeg senere har tenkt servere i lyskrysset. Det var bra og apoteket kan gå til andre siden av bryggen som egentlig faktisk ikke er en bro i det hele tatt. Drit i det, men ikke klærne dine. Vannspyling utenfor arbeidere som står i en lang stige og skraper maling av husveggen er herved foretatt og det ligger egentlig ingen begrunnelse bak mordet. Det var Ivar som bodde der som gikk med skøyter på ryggen sammen med Susanne oppover bakken for å krølle håret. Politiet ble kontaktet uten at det ble ringt. Korallrevet jobbet Harald enda med i hagen sin, uten at det så til at det forstyrret noen som helst praksis. Det som er fantasi skal strømme som fisker i blått blod. Egenskaper hører ikke hjemme på en datamaskin men heller drømmeland som i blinken til Kari-Hans. Det er det som er så jævlig bra med det samfunnet vi leger lever i. Mobiltelefonene er overtrukket av svart gummi som han senere kom og dyppet.

 

Vanvittig hvor mye barnslig jeg har i hodet. Skremmer meg selv litt når jeg leser gjennom dette. Ikke akkurat interessant lesestoff. Det er klart at jeg liker tiss- og bæsjhumor ut fra det jeg leser. Det hadde vært noe helt annet om jeg midt i teksten hadde skrevet noe sånn som ”lukk opp helvetes porter og slipp meg inn. Plant meg som et frø”. Hehe..

 

Prøv dette selv i denne tråden!

[ⅵdar]

Det var en gang en katt som het kåre. Kåre hadde hår på tissen. De andre kattene likte dette godt. Katten Kåre brukte ofte å jokke på sofaen. De andre kattene slikket sofaen ren etterpå. Eieren oppdaget ikke dette fordi han hadde soveputa si inni bilen. Der sov han hele dagen mens bomber og granater for rundt bilen og sprengte i hytt og vær. Kåre ble tent av disse lydene og jokket enda mer på sofaen. Våren kom og bilen tok fyr. Eieren brant opp og soveputa ble totalskadd i brannen. Brannvesenet brydde seg ikke fordi de var midt i en episode av hotell Cæsar. Brannslangen var våt og ingen ville ta i den. Den begynte å mugle og nå ville ihvertfall ingen ta i den. Katten Kåre jokket på brannslangen. De andre kattene likte det de så.

 

[-kga-]

Det bankett hardt på den gammle festnings porten, det viste seg å være en prest fra det mørke templeet til Mardokul. Presten hadde en liten gutt på ca. 8 med seg. Presten fortalte att gutten hadde blitt forlatt på trappene til tempelett, og han viste for stor interesse i de farlige kunstenne som tempelett drev med innen sort magi. De mente gutten var for ung, så de sente han til høvdingen over dette området av landet for å vokse opp i borgen der. Gutten fikk som oppgave og jobbe på kjøkkennet, noe han ikke var god til. Gutten begynte straks og bruke magi for og gjøre oppgavenne sine, og ikke hvilken som helst magi heller. Han reisa de døde til live igjen og bandt dem til seg med fløyta som binder ting til seg. Høvdinghen likkte den makten han så i gutten, så han sente gutten til snikmorder mesteren i slottet for å lære han opp. Gutten viste stort potensiale nesten for stort. Når kongen så skulle sette guten i bruk en vakker dag så viste han ikke hva han skulle be gutten gjøre. Det som da skjede var att gutten angrep høvdingen grunnet han var arg på att han ikke fikk utøve sitt yrke mer. Han bandt så liket av kongen til sin makt og fra den dag av styrte den unge gutten kongeriket ned i en mørk vei.

 

Ble litt blanding av mange bøker jeg har lest i det siste det vist. Skrev ofte historier i norsken rett frem på denne måten jeg, stoppa riktig nokk opp noen ganger for og finne de rette orda(ikke nå da), men selve handlinga spannt som oftest rett ut fra ingen ting... tar jo så langt tid og skrive om en skal stoppe og tenke hele tiden.

[Propofol]

Det bankett hardt på den gammle festnings porten, det viste seg å være en prest fra det mørke templeet til Mardokul. Presten hadde en liten gutt på ca. 8 med seg. Presten fortalte att gutten hadde blitt forlatt på trappene til tempelett, og han viste for stor interesse i de farlige kunstenne som tempelett drev med innen sort magi. De mente gutten var for ung, så de sente han til høvdingen over dette området av landet for å vokse opp i borgen der. Gutten fikk som oppgave og jobbe på kjøkkennet, noe han ikke var god til. Gutten begynte straks og bruke magi for og gjøre oppgavenne sine, og ikke hvilken som helst magi heller. Han reisa de døde til live igjen og bandt dem til seg med fløyta som binder ting til seg. Høvdinghen likkte den makten han så i gutten, så han sente gutten til snikmorder mesteren i slottet for å lære han opp. Gutten viste stort potensiale nesten for stort. Når kongen så skulle sette guten i bruk en vakker dag så viste han ikke hva han skulle be gutten gjøre. Det som da skjede var att gutten angrep høvdingen grunnet han var arg på att han ikke fikk utøve sitt yrke mer. Han bandt så liket av kongen til sin makt og fra den dag av styrte den unge gutten kongeriket ned i en mørk vei.

 

Ble litt blanding av mange bøker jeg har lest i det siste det vist. Skrev ofte historier i norsken rett frem på denne måten jeg, stoppa riktig nokk opp noen ganger for og finne de rette orda(ikke nå da), men selve handlinga spannt som oftest rett ut fra ingen ting... tar jo så langt tid og skrive om en skal stoppe og tenke hele tiden.

6640005[/snapback]

 

"Presten hadde en liten gutt på ca. 8 med seg".. hærregud.. trodde du skulle skrive om noe virkelig..virkelig sykt!