Moonsorrow - en slags studioguide (m/diskusjon)

[Πεισιθάνατος]

Om guiden:

Dette er en slags studioguide. Med dette mener jeg at jeg ikke tar for meg demoer, live-utgivelser og internettutgivelser fra bandet, men ellers det meste annet. Jeg har valgt å ikke fokusere på tekstene i denne guiden simpelthen fordi de er på finsk, og derfor ikke så lette å forstå for majoriteten av brukere på dette forumet. Om du skulle være interessert i tekstene, kan du besøke hjemmesiden til bandet. Der finnes det også engelske oversettelser av alle tekstene. Klikk på bandnavnet under, så kommer du dit.

 

 

 

Moonsorrow (Helsinki, Finland)

 

 

 

(fra venstre: Markus Eurén, Henri Sorvali, Marko Tarvonen, Ville Sorvali, Mitja Harvilahti)

 

Medlemmer:

Henri Urponpoika Sorvali - Guitars, keyboards

Ville Seponpoika Sorvali - Vocals, bass

Marko "Baron" Tarvonen - Drums

Mitja Harvilahti - Guitars

Markus "Lord" Eurén - Keyboards

 

Janne Perttilä - Live guitars

 

Diskografi:

Demoer

• 1996 - Thorns Of Ice
  
• 1997 - Metsä
  
• 1997 - Promo
  
• 1998 - Tämä Ikuinen Talvi
  

Internettutgivelser

• 2001 - Metsä
  

Studioutgivelser

• 2001 - Suden Uni
  
• 2001 - Tämä Ikuinen Talvi (re-release)
  
• 2001 - Voimasta Ja Kunniasta
  
• 2003 - Kivenkantaja
  
• 2003 - Suden Uni (re-release)
  
• 2005 - Verisäkeet
  
• 2007 - Viides Luku - Hävitetty
  
• 2008 - Tulimyrsky EP
  

Historie:

Moonsorrow startet i 1995 med Ville og Henri, som er fettere av hverandre. Den første demoen, Thorns Of Ice, som ble innspilt tidlig i 1996, ble aldri utgitt fordi halvparten av materialet forsvant på mystisk vis (eller kanskje ikke ). Tidlig i 1997 ble Metsä innspilt. Denne demoen, som ga dem en liten smule anerkjennelse, blir generelt sett på som debutinnspillingen til bandet. Kort tid etter Metsä ble innspilt, kom demoen Promo. Den var tenkt å promotere bandet med, men også her spilte "mystiske" krefter en sentral rolle, slik at heller ikke denne kunne bli utgitt. Fram til dette punktet hadde Henri stått for det meste av lyrikken, rett og slett fordi de var nødt til å ha noen sangtekster av et eller annet slag. Bandet jobbet med den siste demoen sin, Tämä Ikuinen Talvi, gjennom 1998 og ga den ut i 1999. Rett etter denne demoen fikk de nemlig en kontrakt med Plasmatica Records. På denne plata var Ville litt mer med i lyrikkskrivingen. Snart etter utgivelsen ble Marko Tarvonen med som en tredjemann i bandet, og således ble de klare for innspilling av debutplata, Suden Uni. Her fikk Ville lyrikkskrivingen helt for seg selv, fordi han helt klart var flinkere enn de andre og hadde mer lyst enn de andre. Plata ble spilt inn i 2000, og det tok lang tid å få den utgitt, men en vakker (?) sommerdag i 2001 ble den endelig sendt ut på markedet. I mellomtiden hadde bandet begynt å skrive innholdet for neste plate, Voimasta Ja Kunniasta, allerede, og denne kunne faktisk bli gitt ut ved slutten av samme år. Denne gangen med Spikefarm. Samtidig hadde Sagitarius Productions også gitt ut en delvis nyinnspilling av Tämä Ikuinen Talvi. I tillegg hadde trioen også fått to nye medlemmer, Mitja Harvilahti og Markus Eurén, som ble med som faste live-medlemmer. Slik var de i stand til å opptre live også.

 

I 2002, etter å ha sett hvor populær utgivelsen Tämä Ikuinen Talvi ble, bestemte bandet seg for å legge ut en nedlastbar nyversjon av Metsä på nettet for fansen. Helt gratis, naturligvis. Senere samme år ble Kivenkantaja innspilt, og tidlig i 2003 ble den utgitt. Plata ble antatt å være den vanskeligste å like, men samme uke som den ble utgitt, krabbet den opp på 16.-plass på den finske albumlista. Etter dette trakk Moonsorrow seg litt tilbake og tok en liten pause for å nyte populariteten. Kort tid etter at Kivenkantaja ble utgitt, ble det enighet mellom Spikefarm og Plasmatica om nyutgivelsen av Suden Uni. Denne kom i slutten av 2003, og dekket litt over pausen bandet hadde tatt seg. I 2004 kom bandet sterkt tilbake og begynte innspillingen av Verisäkeet, som ble utgitt i 2005. Dette var et markant stilskifte hos bandet. Etter å ha skrevet tre folkemusikkinspirerte album, ble de litt lei av all folkemusikkinnflytelsen og valgte andre veier å gå. Denne plata nådde 18.-plass på den finske albumlista. I 2007 ga bandet ut albumet Viides Luku - Hävitetty. Den samme uka som plata kom ut, klatret den, i likhet med Kivenkantaja, opp på 16.-plass på den finske albumlista. Men ulikt Kivenkantaja, nådde den også 40.-plass på den tyske albumlista. Dette til tross for den lange spilletiden og den tunge musikken spekket med stemningsfulle elementer. Bandet har nylig blitt ferdig med sin nye EP, med tittelen Tulimyrsky EP. EP-en gikk rett opp på 2.-plass på den finske singellista, og bandet lurer på om dette er den lengste singelen som har ligget på den finske singellista noensinne.

 

 

Suden Uni (2001 / 2003)

A Wolf's Dream

 

 

Plasmatica Records 2001

Spikefarm 2003

 

Line-up:

 

Henri Sorvali - Guitars, keyboards, accordion, mouth harp, clean vocals, handclaps, choir

Ville Sorvali - Bass, vocals, handclaps, choir

Marko Tarvonen - Thunder, timpani, 12-string, backing vocals, handclaps, choir

 

Janne Perttilä - Handclaps, choir

Avather - Handclaps

Blastmor - Handclaps

Stefan Lejon & Robert Lejon - Handclaps on Tulkapaa Äijät!

 

Sporliste:

CD-plata

1. 
   
   
2. Ukkosenjumalan Poika [06:09] » Music: H. Sorvali, V. Sorvali - Lyrics: Kokkonen
   
   
3. Köyliönjärven Jäällä (Pakanavedet II) [06:30] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
4. Kuin Ikuinen [07:20] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
5. Tuulen Koti, Aaltojen Koti [04:02] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
6. Pakanajuhla [06:45] » Music: H. Sorvali, V. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
7. 1065: Aika [11:00] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
8. Suden Uni [01:22] » Music: H. Sorvali
   
   
9. Tulkaapa Äijät! (bonus track) [3:14] » Music: Traditional - Lyrics: V. Sorvali
   

Spilletid: [43:08] / [46:22]

 

DVD-plata

Promo Videos

Sankarihauta

Jumalten Kaupunki

 

Live At Tuska 2003

Jumalten Kaupunki

Sankarihauta

Kylän Päässä

Unohduksen Lapsi

 

Titlene på engelsk:

 

CD-plata

1. 
   
   
2. Son Of The God Of Thunder
   
3. On The Ice Of Köyliönjärvi (Pagan Waters II)
   
4. As Eternal
   
5. Home Of The Wind, Home Of The Waves
   
6. Pagan Feast
   
7. 1065: Time
   
8. A Wolf's Dream
   
   
9. Come Along Fellows!
   

DVD-plata

Promo Videos

Warrior's Grave

City Of The Gods

 

Live At Tuska 2003

City Of The Gods

Warrior's Grave

A Village Away

Child Of Oblivion

 

 

Om plata:

Denne plata har blitt gitt ut to ganger: i 2001 og i 2003. Coveret til venstre er fra 2001-utgivelsen og coveret til høyre er fra 2003-utgivelsen. På den nyeste utgivelsen av denne plata følger det med en fin bonuslåt, og i tillegg får du med en DVD-plate med seks videoer (det som kun er å finne på nyutgivelsen er markert med rødt). "Jumalten Kaupunki" er den eneste musikkvideoen som ikke er en live-video, og den er lagd med et budsjett på null. Låta i videoen er å finne på albumet Kivenkantaja, men i videoen har låta blitt kortet kraftig ned av praktiske årsaker. Videoen gir altså ikke noe godt inntrykk av hvordan låta er. Den bærer også sterkt preg av å være en nullbudsjettsvideo, så ikke døm bandet etter denne videoen.

 

CD-en begynner med en ulv (Henri eller Ville ) som uler, og om CD-en skulle kunne sies å ha en intro måtte det være dette ulet. Albumet er en god debutplate, men lyden kunne vært et hakk bedre. Noen steder kan lyden virke en tanke dump og grøtet, og dette gjelder særlig trommene og de elektriske gitarene. I tillegg er bassen litt for kraftig til tider, og forstyrrer de andre instrumentene. Ellers er det lite å utsette på instrumentbruken og -miksingen. Resten av trommingen med skarptromme, pauker, cymbaler, etc. passer godt inn. Det meste er egentlig velplassert. Melodiene er bygd opp på en god måte, og det er fin flyt og god variasjon i rytmen. Interludiene og bropartiene er også gode, selv om et par av dem godt kunne vart en tanke lenger.

 

Konklusjon:

Verden hadde vært et bra sted om alle debutplater var like gode som denne, men det kan allikevel gjøres enda bedre. Den noe dumpe lyden og den litt forstyrrende bassen gjør at dette ikke er den første plata jeg vil anbefale fra Moonsorrows side. Moonsorrow har også bedre komposisjoner på andre plater enn denne, men denne plata fortjener allikevel absolutt en plass i platehylla.

 

Sjanger: Folkemetall

Anbefalt låt: "Pakanajuhla"

Anbefales kjøpt: Etter Verisäkeet

 

 

Tämä Ikuinen Talvi (2001)

This Eternal Winter

 

 

Sagitarius Productions 2001

 

Line-up:

 

Henri Sorvali - Guitars, keyboards, drum programming, clean and backing vocals

Ville Sorvali - Bass, vocals

 

Marko Tarvonen - Backing vocals

Mitja Harvilahti - Backing vocals

Markus Eurén - Backing vocals

 

Sporliste:

1. 
   
   
2. Taistelu Pohjolasta [12:13] » Music: H. Sorvali, V. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
3. Vihreällä Valtaistuimella [08:41] » Music: H. Sorvali, V. Sorvali, Videnoja - Lyrics: V. Sorvali, Kokkonen
   
   
4. Talvi [08:31] » Music: H. Sorvali - Lyrics: H. Sorvali, V. Sorvali
   
   
5. Luopion Veri [09:12] » Music: H. Sorvali, V. Sorvali - Lyrics: H. Sorvali, V. Sorvali
   
   
6. Kuun Suru [03:46] » Music: V. Sorvali
   

Spilletid: [42:23]

 

Titlene på engelsk:

 

1. 
   
   
2. The Battle For Pohjola
   
3. On The Green Throne
   
4. Winter
   
5. Blood Of An Apostate
   
6. The Moon's Sorrow
   

 

Om plata:

Denne plata er kun en delvis nyversjon av den siste demoen til bandet, og finnes, etter bandets ønske, kun i begrenset opplag - 1500 ifølge Metal Archives. Som original demoutgivelse ble den, ifølge Metal Archives, gitt ut i 500 eksemplarer på kassett, men det er altså ikke kassettutgivelsen jeg fokuserer på her.

 

Siden dette kun var en delvis nyversjon av den siste demoen, er lydbildet og musikken derfor litt annerledes enn både Suden Uni og Voimasta Ja Kunniasta, selv om begge ble utgitt samme år som denne. Du hører ganske klart at låtmaterialet er fra demoperioden, blant annet fordi det ikke er like mye folkemusikk inne i bildet her. Det kan man også se på spennet av instrumenter som er brukt på denne plata - det er ikke like bredt. Men selv om plata har et visst demopreg, hører man fortsatt helt klart at det er Moonsorrow. Plata har også meget god stemning, og det er noe man bør merke seg. Dette kan særlig ha noe å gjøre med den litt skitne lyden og keyboardeffektene som omkranser musikken, men også alle de andre instrumentene spiller sin rolle for den gode stemningen. En annen ting å merke seg er at musikken på denne plata står veldig godt til navnet. Hvis musikken skulle beskrive en tid på året, måtte det uten tvil være vinter. Dette er noe som går igjen på store deler av plata. Hvis jeg skulle peke på noe som kunne vært bedre ved denne plata, måtte det være det generelle lydbildet. Lyden er litt tynn, og kunne med fordel vært litt fyldigere. Samtidig er det også en viss sjarm ved dette, og om lyden hadde vært fyldigere, hadde kanskje ikke stemningen i musikken blitt like god. Den tynne lyden gir også en liten påminnelse om at det ikke er et vanlig album man hører på. Dette er og blir en demo med noen få justeringer, og det må man ikke glemme.

 

Konklusjon:

Siden denne plata kun finnes i begrenset opplag, kan den fort bli vanskelig å finne, og skal du ha den, må du nok belage deg på å kjøpe en brukt. Det er mulig at denne plata er mer interessant for samlere eller de som kjenner Moonsorrow godt, men skulle du finne denne plata til en overkommelig pris, vil jeg anbefale deg å kjøpe den uansett. Om du kjøper den og finner ut at du ikke liker den, skulle det ikke være noe problem å få solgt den videre. Selv om det er andre plater som representerer Moonsorrow bedre enn denne, er denne plata på ingen måte dårlig, og den er fin å ha i hylla ved siden av de andre platene.

 

Sjanger: Svartmetall / vikingmetall

Anbefalt låt: "Vihreällä Valtaistuimella"

Anbefales kjøpt: Ved første anledning som byr seg

 

 

Voimasta Ja Kunniasta (2001)

Of Strength And Honour

 

 

Spikefarm 2001

 

Line-up:

 

Henri Sorvali - Rhythm and acoustic guitars, keyboards, accordion, mouth harp, backing vocals,

 

handclaps, choir

Ville Sorvali - Bass, vocals, handclaps, choir

Marko Tarvonen - Thunder percussion, timpani, 12-string, backing vocals, handclaps, choir

Mitja Harvilahti - Lead and rhythm guitars, handclaps, choir

 

Janne Perttilä - Handclaps, choir

Avather - Handclaps

Blastmor - Handclaps

 

Sporliste:

1. 
   
   
2. Tyven [01:52] » Music: H. Sorvali
   
   
3. Sankarihauta [07:41] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
4. Kylän Päässä [07:38] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali, Kokkonen
   
   
5. Hiidenpelto (including Häpeän Hiljaiset Vedet) [09:20] » Music: Tarvonen, H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
6. Aurinko Ja Kuu [08:14] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
7. Sankaritarina [13:50] » Music: Tarvonen, H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   

Spilletid: [48:35]

 

Titlene på engelsk:

 

1. 
   
   
2. Serene
   
3. Warrior's Grave
   
4. A Village Away
   
5. Field Of The Devil (including The Silent Waters Of Infamy)
   
6. The Sun And The Moon
   
7. Warrior's Tale
   

 

Om plata:

Dette er en god plate i ekte Moonsorrow-stil, og det er denne som har det beste munnharpespillet blant alle platene så langt. En annen spesiell ting med denne plata er at det her brukes lyden av sverd som trekkes og sverd som slår som en del av det rytmiske i musikken, og ikke bare som lydeffekter. Det samme gjelder lyden av klappende hender, og selv om det kan høres sprøtt ut, passer det godt inn og hjelper til med å gjøre musikken mer fengende. Dessuten er det god bruk av akustisk gitar, og her brukes den også mer samtidig som det blir spilt elektrisk gitar. Det er også mer riffing på denne plata enn på de andre. Musikken er fengende og variert og har gode både hoved- og overgangspartier. Sammensetningen av alle instrumentene er god, og det er også måten de enkeltstående partiene har blitt lappet sammen til låter. Det er generelt lite negativt å si om denne plata, men alt det fengende i musikken har kanskje tatt litt av plassen til stemningen i musikken. Stemningen kunne nemlig vært et hakk bedre.

 

Konklusjon:

Dette er absolutt en plate i skikkelig Moonsorrow-stil. Hvis du foretrekker musikk som er fengende, kan denne kanskje bli din favoritt. Jeg vil ikke anbefale denne plata helt først, men den er ikke langt bak. Dette er uansett en plate som fortjener en plass i platehylla.

 

Sjanger: Folkemetall

Anbefalt låt: "Kylän Päässä"

Anbefales kjøpt: Etter Viides Luku - Hävitetty

 

 

Kivenkantaja (2003)

Stonebearer

 

 

Spikefarm 2003

 

Line-up:

 

Henri Sorvali - Keyboards, rhythm guitars, 6-string acoustic guitar, mouth harp, pedal harmonium, accordion, clean vocals, backing vocals, choir

Ville Sorvali - Vocals, bass, fretless bass, door, choir

Marko Tarvonen - Drums, percussion, 12-string acoustic guitar, backing vocals, choir

Mitja Harvilahti - Lead and rhythm guitars, backing vocals, choir

Markus Eurén - Arpeggiator, choir

 

Petra Lindberg - Vocals

Hittavainen - Fiddle

Janne Perttilä - Choir

Stefan Lejon - Choir

 

Sporliste:

1. 
   
   
2. Raunioilla [13:36] » Music: Tarvonen, H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
3. Unohduksen Lapsi [08:17] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
4. Jumalten Kaupunki (including Tuhatvuotinen Perintö) [10:42] » Music: Tarvonen, H Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
5. Kivenkantaja [07:39] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
6. Tuulen Tytär (including Soturin Tie) [08:36] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
7. Matkan Lopussa [04:55] » Music: Traditional - Lyrics: V. Sorvali
   

Spilletid: [53:45]

 

Titlene på engelsk:

 

1. 
   
   
2. At The Ruins
   
3. Child Of Oblivion
   
4. City Of The Gods (including Legacy Of A Thousand Years)
   
5. Stonebearer
   
6. Daughter Of The Wind (including The Way Of A Warrior)
   
7. At The Journey's End
   

 

Om plata:

Denne plata ble antatt å være den vanskeligste å fordøye da den kom ut, men jeg falt for denne plata med en gang jeg hørte den. Alle elementene i musikken er perfekt plassert. Første låt åpnes med knirkingen av en dør, og slik kan man forestille seg at man åpner døren inn til albumet. Etter at døren har blitt åpnet, møtes man med virkelig mektig tromming som går igjen over hele plata. Mektigere tromming har jeg faktisk ikke hørt noe sted. Men selv om trommingen er mektig, er den ikke så mektig at den skygger for de andre instrumentene. Instrumentene er i perfekt balanse i forhold til hverandre, og alle kommer tydelig fram. Låtene har herlige intropartier, hovedpartier, interludier og avslutningspartier, og det hele er satt sammen på mesterlig og særegent vis. Versene er gode, melodiene er fengende og hele albumet er fylt til randen av god stemning. Albumet har også akustiske partier, og er godt variert i både tempo og lydstyrke. Dette albumet stiller i en klasse for seg selv.

 

Konklusjon:

Igjen: Dette er en plate som stiller i en klasse for seg selv. Det er en umulig oppgave å finne noe vondt å si om denne plata, og det er en like umulig oppgave å beskrive med ord hvor herlig den er. Dette er definitivt en plate du bør høre før du dør, og helst i dag.

 

Sjanger: Folkemetall

Anbefalt låt: "Tuulen Tytär (including Soturin Tie)"

Anbefales kjøpt: Først!

 

 

Verisäkeet (2005)

Bloodverses

 

 

Spikefarm 2005

 

Line-up:

 

Henri Sorvali - Lead & rhythm guitars, keyboards, 6-string acoustic guitars, accordion, mouth harp, recorder, tin whistle, backing vocals, choir

Ville Sorvali - Lead vocals, backing vocals, bass, choir

Marko Tarvonen - Drums & percussion, 12-stringed acoustic guitars, backing vocals, choir

Mitja Harvilahti - Lead & rhythm guitars, backing vocals, choir

Markus Eurén - Keyboards, choir

 

Hittavainen - Fiddle, jouhikko, recorder

Frostheim - Kantele

Blastmor - Backing vocals

Janne Perttilä - Choir

Jukka Varmo - Choir

 

Sporliste:

1. 
   
   
2. Karhunkynsi [14:00] » Music: H. Sorvali, V. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
3. Haaska [14:41] » Music: Tarvonen, H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
4. Pimeä [14:07] » Music: H. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
5. Jotunheim [19:27] » Music: H. Sorvali, Tarvonen - Lyrics: V. Sorvali
   
   
6. Kaiku [8:19] » Music: H. Sorvali, Tarvonen - Lyrics: V. Sorvali
   

Spilletid: [70:34]

 

Titlene på engelsk:

 

1. 
   
   
2. Bearclaw
   
3. Carrion
   
4. Dark
   
5. Jotunheim
   
6. Echo
   

 

Om plata:

I perioden før Moonsorrow skulle gi ut dette albumet, hadde de annonsert at musikken kom til å bli ganske annerledes enn før og at tittelen var Raah Raah Blääh. De lagde også en grindcore-sample kalt "Kuolema Taidehomoille... Ja Muille!" ("Death To Artsy Fags... And Others!") så folk kunne få en smakebit på den kommende musikken. Flere, blant andre Blabbermouth, tok dette seriøst, og det skapte stor diskusjon, men sannheten kom for en dag litt senere. Sample-låta ble allikevel ikke forkastet, men gitt ut under et annet band, kalt Lakupaavi (les mer lenger ned).

 

En av utgavene av denne plata har et ganske fancy cover, der plastikkomslaget er helt svart, prydet med en gyllengul Moonsorrow-logo på forsiden (som vist på bildet til venstre). På baksiden har det blitt klistret på titlene på plata og låtnavnene med en font som Platekompaniet, og enkelte andre butikker ikke har klart å tyde. Skal du kjøpe denne plata disse stedene, må du derfor be om Verifåkeet, og ikke Verisäkeet. Tekstheftet som medfølger er i litt mer slitesterkt papir enn vanlig, og ser ut som vist på bildet til høyre. Det jeg imidlertid savner er de engelske oversettelsene av tekstene, som tydeligvis har blitt utelatt fra tekstheftet. Dog er det ikke vanskelig å finne dem på bandets hjemmeside.

 

Denne plata markerte et stilskifte i musikken til Moonsorrow. Folkemusikken går nye veier, og det er ikke like mye av den, men folkemusikken forblir - i ekte Moonsorrow-stil - nordisk. Lyden er skitnere enn før, musikken er mer støyende enn før, og låtene er lenger enn før. På denne plata har også bandet tatt i bruk flere lydeffekter enn tidligere, hovedsakelig fra naturen, og det hele er svært så stemningsfullt. Plata har visse likhetstrekk med Tämä Ikuinen Talvi, men bandet går såvisst ikke tilbake til det gamle. Når man hører musikken, merker man at Moonsorrow jager etter nye horisonter. Men selv om musikken er nokså annerledes enn før, hører man utmerket godt at dette er et skaperverk av Moonsorrow.

 

Konklusjon:

Lyden er skitnere, musikken er mer støyende, og det er ikke like mye folkemusikk som før. Allikevel er dette ingen dårlig utvikling. Musikken er herlig, og det er ingen grunn til å ikke holde av plass til denne plata i platehylla. Får du tak i utgaven med svart plastikk og gyllengul logo, tar den seg riktig så pent ut estetisk sett også.

 

Sjanger: Svartmetall / folkemetall

Anbefalt låt: "Jotunheim"

Anbefales kjøpt: Etter Voimasta Ja Kunniasta

 

 

Viides Luku - Hävitetty (2007)

Chapter Five - Ravaged

 

 

Spikefarm 2007

 

Line-up:

 

Henri Sorvali - Lead and rhythm guitars, keyboards, 6-stringed coustic guitars, accordion, mouth harp, backing vocals, choir

Ville Sorvali - Lead and backing vocals, bass, fretless bass, choir

Marko Tarvonen - Drums and percussion, 12-stringed acoustic guitars, mandolin, backing vocals, choir

Mitja Harvilahti - Lead and rhythm guitars, backing vocals, choir

Markus Eurén - Keyboards, choir

 

Thomas Väänänen - Additional lead and backing vocals

Janne Perttilä - Choir

Jukka Varmo - Choir

 

Sporliste:

1. 
   
   
2. Jäästä Syntynyt / Varjojen Virta [30:10] » Music: H. Sorvali, Tarvonen - Lyrics: V. Sorvali
   
   
3. Tuleen Ajettu Maa [26:20] » Music: H. Sorvali, Tarvonen - Lyrics: V. Sorvali, Thomas Väänänen
   

Spilletid: [56:30]

 

Titlene på engelsk:

 

1. 
   
   
2. Born Of Ice / Stream Of Shadows
   
3. A Land Driven Into The Fire
   

 

Om plata:

Dette albumet forkortes ofte med V: Hävitetty (V: Ravaged). Litt i likhet Verisäkeet hadde Moonsorrow en spøkefull arbeidstittel på dette albumet også, men denne gangen gjorde de ikke så mye ut av det. Arbeidstittelen lød Homosika, som betyr "homosvin". De hadde regnet med at folk skulle ta spøken både fordi de hadde gjort det samme en gang før, og fordi første del av tittelen var "homo", men folk (bl.a. Blabbermouth igjen) gikk fem på denne spøken også. En ting som kan være interessant for enkelte, er at Thomas Väänänen, vokalisten i Thyrfing, synger med på denne plata. Visstnok er dette "the first time ever the Finnjävel (Swedish Finn) is performing in his other mother tongue." Det sier i hvert fall bandet.

 

Midt på baksiden av dette albumet, der låtlisten vanligvis står, finner du i stedet teksten "Playing Time 56:30". Setter du plata i en CD-spiller, finner du ut at spilletiden kun er fordelt på to låter, og åpner du tekstheftet som følger med, finner du ut at musikken er delt inn i tre deler. Dette er altså den typen musikk du faktisk må sette av tid til å høre på, og som krever en viss periode uten forstyrrelser hvis du skal unngå å avbryte musikken. Slik har Moonsorrow til dels også vært før, men på denne plata blir det gjort desto klarere. Akkurat som på de tidligere utgivelsene, er det ganske mange elementer i musikken på denne også. Skal du få med deg det som finnes i musikken, må du altså konsentrere deg. Albumet åpnes med noen rare, buldrende lyder som kan minne om is som brytes, og som Henri påsto at skulle være lyden av Muspellsheim og Jotunheim som kolliderer i skapelsen av verden. Det er mulig han blandet Jotunheim med Nivlheim, for det var Nivlheim, og ikke Jotunheim, som ble smeltet Muspellsheim i skapelsen av verden (ifølge norrøn mytologi). Hvis han egentlig mente Nivlheim, er det i så fall ikke rart om de spesielle lydene høres ut som is som brytes. Uansett hva lydene skal være, kommer resten av ensemblet etter hvert inn, og det blir gradvis klarere at det er Moonsorrow som står bak musikken.

 

Albumet inneholder fint, akustisk gitarspill, og trommingen er mer rytmisk og ikke like mektig som på tidligere utgivelser. Plata har god stemning, og alle instrumentene er satt sammen på en passende måte. Også på denne plata finner du igjen inspirasjonen fra folkemusikken, selv om det er mindre enn på de tidligere utgivelsene. Dette er også en plate som kanskje ikke er så lett å få helt taket på aller første gang man hører den, men etter hvert som man hører den, blir den bare bedre og bedre.

 

Konklusjon:

Dette er den plata med de lengstvarende enkeltstående låtene. Den viser at Moonsorrow lager god musikk selv om de eksperimenterer med stilretninger og velger nye veier å gå. Det er en herlig plate, men den slår ikke Kivenkantaja. Liker du imidlertid metall med ikke alt for dominerende folkemusikk, eller er du spesielt glad i langvarige låter, kan denne kanskje være din favoritt. Uansett er dette en plate man bør sette av plass til i platehylla.

 

Sjanger: Svartmetall / folkemetall

Anbefalt låt: "Tuleen Ajettu Maa"

Anbefales kjøpt: Etter Kivenkantaja

 

 

Tulimyrsky EP (2008)

Firestorm EP

 

 

Spikefarm 2008

 

Sporliste:

1. 
   
   
2. Tulimyrsky [29:45] » Music: H. Sorvali, Tarvonen - Lyrics: V. Sorvali
   
   
3. For Whom The Bell Tolls (Metallica cover) [07:43] » Music & Lyrics: Hetfield, Ulrich, Burton (Metallica)
   
   
4. Taistelu Pohjolasta (2008 version) [08:10] » Music: H. Sorvali, V. Sorvali - Lyrics: V. Sorvali
   
   
5. Hvergelmir (2008 version) [09:30] » Music: H. Sorvali - Lyrics: H. Sorvali
   
   
6. Back To North (Merciless cover) [13:08] » Music & Lyrics: Karlén, Wallin, Pettersson, Stjärnvind (Merciless)
   

Spilletid: [68:16]

 

Titlene på engelsk:

 

1. 
   
   
2. Firestorm
   
3. For Whom The Bell Tolls (Metallica cover)
   
4. The Battle For Pohjola (2008 version)
   
5. Hvergelmir (2008 version)
   
6. Back To North (Merciless cover)
   

 

 

Om plata:

Dette er bandets første EP, og de har altså valgt å kalle denne plata for en EP til tross for at spilletiden er over 68 minutter. Dog er dette på sin plass, da fire av de fem låtene enten er coverlåter eller nyinnspillinger av tidligere låter. Bildekunsten på plata er lagd av Kris Verwimp, som er kjent for å ha lagd bildekunst til mange forskjellige band og plater. Når plata står i platehylla, kan det se ut som om bildekunsten er stikk i strid med tittelen, men når man tar ut tekstheftet og bretter ut panoramabildet, skjønner man at bildekunsten og tittelen henger sammen. En ting som er ganske dumt med tekstheftet er at det ikke er noen engelsk oversettelse av teksten til "Tulimyrsky". Oversettelsen kan man dog finne på bandets hjemmeside. Spesielle gjestevokalister på denne plata er Olav Eira (fra bandet Áigi), Tomi Koivusaari (fra bandet Amorphis), Oppu Laine (fra bandet Mannhai) og skuespiller Turkka Mastomäki.

 

Denne plata kan deles inn i en slags "Side A" og "Side B", og det er slik jeg har valgt å se på plata:

 

Side A - "Tulimyrsky"

Ikke unaturlig minner denne låta mest om låtene på Viides Luku - Hävitetty, og også her er trommene mer rytmiske enn på de tidligere platene. Låta er både mer fengende og mer rølpete enn låtene på Viides Luku - Hävitetty, men dette har dessverre tatt en del av plassen til den gode stemningen man kunne finne på den forrige plata.

 

Denne låta er den mest episke låta Moonsorrow har gitt ut så langt. Å bruke uttrykket "episk" om slik musikk er en stor klisje, men her passer uttrykket faktisk ganske bra. Selv om man ikke forstår finsk, skjønner man fort at denne låta forteller en lang historie om et eller annet. Teksten i tekstheftet er nemlig inndelt i noen slags små kapitler, og i musikken er det en egen fortellerstemme som leser opp deler av teksten. Men samtidig kan man også dra nytte av å ha en spolefunksjon mens man hører på denne låta. De tre-fire første minuttene av låta består nemlig ikke av annet enn snakking, naturlyder og litt enkel, akustisk gitarklimpring. Det er dessuten flere avbrudd midt i låta som minner om de tre-fire første minuttene. Dette kan bli litt kjedelig i lengden, og låta kunne gjerne ha vært kortet ned med fem minutter for å unngå de kjedelige partiene.

 

Side B - Resten

Side B åpner med tre låter som EP-en egentlig kunne ha vært foruten. Den første av de tre, er en Metallica-cover, og her viser Moonsorrow at selv ikke de kan gjøre Metallica bra. De to neste låtene er nyinnspillinger av gamle demolåter, men selv om de er nyinnspillinger, er begge originalversjonene allikevel bedre. På "Taistelu Pohjolasta" har de i tillegg fjernet den fire-fem minutter lange introen fra originalversjonen. Siste låt er derimot en låt som fortjener sin plass på EP-en. Dette er en Merciless-cover, og i sin tolkning har Moonsorrow faktisk gjort låta fem minutter lenger enn originalen. Denne låta er en god avslutning på en EP som godt kunne vært noen låter kortere.

 

Konklusjon:

Man er nødt til å ta denne plata for hva den er: en (veldig lang) EP, og ikke et album. Dette er den mest rølpete plata Moonsorrow har gitt ut, men uansett hvor glad man er i rølp, vil jeg allikevel anbefale å skaffe alle de andre (mulige) platene før denne.

 

Sjanger: Svartmetall / folkemetall

Anbefalt låt: "Tulimyrsky"

Anbefales kjøpt: Til sist

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lakupaavi (Helsinki, Finland)

 

 

 

Medlemmer:

The Sieg Heil Man - Guitars

Dead Editor - Vocals, bass

Pate Perestroika - Drums

Luxus Kristus - Vocals

Vitun Mitu - Guitars, vocals

Pentti Orvokki - Vocals

 

Diskografi:

• 2005 - Raah Raah Blääh
  

Historie:

Lakupaavi (lakrispave) er et tøyseprosjekt fra Moonsorrows side. Det hele startet som en spøk i perioden mens Moonsorrow jobbet med Verisäkeet i 2004. Moonsorrow hadde sagt ifra om at den nye plata ville komme til å bli i en annen stil enn tidligere. De la også ut en grindcore-sample med tittelen "Kuolema Taidehomoille... Ja Muille!" ("Death To Artsy Fags... And Others!") for nedlasting, og annonserte at den nye plata skulle hete Raah Raah Blääh (dette burde ikke trenge oversettelse). Flere, blant annet Blabbermouth, tok dette seriøst, og det skapte stor diskusjon, men en stund senere kom sannheten for en dag. Senere ga medlemmene i Moonsorrow faktisk ut et grindcore-album med navnet Raah Raah Blääh for moro skyld, men de ga det ut under et annet bandnavn, Lakupaavi. Naturligvis er "Kuolema Taidehomoille... Ja Muille!" å finne på dette albumet.

 

 

Raah Raah Blääh (2005)

 

 

Sporliste:

 

1. 
   
   
2. Kuolema Taidehomoille... Ja Muille! [02:32] » Music: Dead Editor, Sven DDR - Lyrics: Lakupaavi
   
   
3. Puutarhurin Painajainen [01:11] » Music & Lyrics: Vitun Mitu
   
   
4. Myin Lapsesi Jammu-Sedälle [01:06] » Music & Lyrics: Sven DDR
   
   
5. Vitun Runkkarit Ja Muut [01:56] » Music & Lyrics: Dead Editor
   
   
6. Saatanan Lehmä [01:28] » Music & Lyrics: Dead Editor
   
   
7. Homo Jeesus [01:29] » Music & Lyrics: Vitun Mitu
   
   
8. Saatanan Saksalaiset, Teistä Ei Oo Mihinkään [00:45] » Music & Lyrics: Dead Editor
   
   
9. Shitter Limited On Maailman Paras Bändi (feat. Vitummoista Pörinää) [00:35] » Music & Lyrics: Shitter Limited, Sven DDR, Dead Editor
   
   
10. Vapauttakaa Matti Nykänen [00:54] » Music & Lyrics: Pate Perestrioka
    
    
11. Matti Vanhanen On Homo Joka Ei Kestä Viinaa [01:22] » Music: Lakupaavi - Lyrics: Sven DDR
    
    
12. Juutalaiskysymys? [00:04] » Music & Lyrics: Lakupaavi
    
    
13. Morjens!! [02:53] » Music & Lyrics: Pate Perestrioka
    
    
14. Anna Pillua Jonne Aaron (Heti) [00:13] » Music & Lyrics: Lakupaavi
    
    
15. Vitun Verhoilijavitunmestari [00:29] » Music & Lyrics: Vitun Mitu, Lakupaavi
    
    
16. Perspillu Ja Hyvät Vitut (Puh Runku) [02:35] » Music & Lyrics: Sven DDR
    
    
17. Se Hyvä Biisi [00:06] » Music: Vitun Mitu
    
    
18. Kumipaskiainen [02:33] » Music & Lyrics: Sven DDR
    
    
19. Hakaristi On Oikeesti Kaunis [00:44] » Music: Vitun Mitu - Lyrics: Sven DDR
    
    
20. Bjarne Kallis Työnnä Risti Vittu Perseeseen [00:19] » Music & Lyrics: Dead Editor
    
    
21. Ime Meisseliä Silikoni-Janita [01:52] » Music & Lyrics: Sven DDR
    
    
22. Outro: Viikset [00:57] » Music: Myrkytin
    
    
23. Vitun Karaokevitunmhomot {bonus} [02:23] » Music & Lyrics: Sven DDR
    
    
24. Kuolema Taidehomoille (Richard Rape mix) {bonus} [01:22] » Music: Dead Editor, Sven DDR, Richard Rape - Lyrics: Lakupaavi, Richard Rape
    

Spilletid: [29:48]

 

 

Om albumet:

Dette er i bunn og grunn et tøyseband med en tøyseutgivelse. Musikken ble lagd og spilt inn for moro skyld, og ikke for at noen skulle like den. Om du kan finsk, er nok dette en artig opplevelse. Like morsomt er det kanskje ikke for de som ikke kan finsk, men jeg tror alle forstår essensen i låta "Homo Jeesus". Selv kan jeg ikke finsk, men jeg syntes allikevel at det var artig. Klikk på Lakupaavi-teksten for å komme til hjemmesiden. Der ligger hele albumet ute for nedlasting.

 

Sjanger: Grindcore

Endret 9. juli 2008 av -Knuð

[Muggkaare]

fin guide...men er litt uenig at Verisäkeet "bare" får 8/10... 10/10 hadde den fortjent...

[Πεισιθάνατος]

Skal vi si en sterk åtter, da? Det var vanskelig å vurdere karakter på hver skive, men de står, om ikke annet, i forhold til hverandre.

[Muggkaare]

djevelskt bra band!

[Equilibrium]

Geialt Knud

Monnsorrow er konge, men at de skal slutte med så mye folkemusikk preget metal, bekymrer meg litt. Det som er konge med Moonsorrow, folkemusikken bak black- metallen

[Πεισιθάνατος]

Vel, jeg regner med at det nye albumet kommer til å bli litt Verisäkeet-stil, men samtidig noe nytt. Så noe folkemusikk kommer det nok fortsatt til å være - bare ikke i like stor grad.

[H4ngm4N]

Har ikke hørt alt for mye på dette bandet, men synes det er veldig bra. Liker Verisäkeet best av de jeg har hørt.

[Πεισιθάνατος]

Da var guiden oppdatert med Lakupaavi.

[Πεισιθάνατος]

Da var guiden oppdatert! Mer kommer når det nye albumet er gitt ut... eller før.

[Πεισιθάνατος]

Nok en gang oppdatert. Nå med låtliste og cover på det kommende albumet, samt noen andre justeringer.

[H4ngm4N]

Er det slik at dette nye albumet som kommer skal være mer rett-fram-black metal?

[Πεισιθάνατος]

Det gjenstår å se, men Marko har i hvert fall sagt klart ifra om at dette albumet kommer til å bli nytt og annerledes. Interessen for skandinavisk folkemusikk har avtatt, så ikke forvent noe slikt. For å bruke hans egne ord på det nye albumet: fresh, massive, different and uncommercial.

[Muggkaare]

Ahhh.... V: Havitetty er knallfet!

[Πεισιθάνατος]

Det er den virkelig!

Nå har jeg oppdatert guiden også.

[CSM]

Fin og nyttig guide!

 

 

Enig i at Kivenkantaja fortjener 8/10, men Suden Uni er like god, synes jeg da. Har enda ikke fått hørt siste album, det bør jeg så avgjort gjøre nå ihvertfall.

 

[Programvare]

Satt tilfeldigvis og leste masse random albumguider og plutselig kommer jeg over denne. Jeg har nå skaffa meg Kivenkantaja og er strålende fornøyd. Det er et helt fantastisk album!

[Petoah]

Har V: Hävitetty og hørte den igjennom et par ganger i går. Utrolig fet CD og som Knut sier; episk. Moonsorrow får fram en stemning i låtene som er fantastisk.

 

*Flott guide!

[Πεισιθάνατος]

Oi! Jeg har ikke vært her på lenge, og så venter det to svar. Det er fint å se at guiden var til hjelp i hvert fall.

[Πεισιθάνατος]

Siste nytt fra Spinefarm:

 

26.3.2008 MCD MOONSORROW Tulimyrsky (Firestorm)

 

 

Bandet bekrefter at de jobber med en ny utgivelse, men de er på et tidlig stadium i prosessen. Vi må nok vente til 2008 før vi får vite noe mer, og utgivelsesdatoen kan godt bli endret, men dette lover fortsatt godt. Jeg selv er naturligvis veldig nysgjerrig og utålmodig.

 

 

Tillegg:

På forumet bekrefter Baron at denne sporlisten er korrekt:

 

1.Papu (8:56)

2.Kinkku ja Kuu (12:23)

3.Haaveilla - Kalja miettiä (6:48)

4.Nothing else matters (Metallica Cover)

 

Jeg stiller meg imidlertid tvilende til dette. Titlene kan kanskje se greie ut for de som ikke vet hva alle de finske ordene betyr, men jeg kan røpe så mye som at kinkku betyr "skinke" og at kalja betyr "lettøl". Bandet har spøkt med de to forrige utgivelsene, så dette er kanskje en tredje spøk. Jeg håper virkelig at de også spøker med å covre Metallica.

Endret 7. november 2007 av -Knuð

[Πεισιθάνατος]

Tenkte jeg det ikke! Den sporlisten der var visst en spøk. På forumet sier i hvert fall Baron at EP-en kommer til å ha følgende sporliste (og jeg regner med at den er riktig denne gangen):

 

Tulimyrsky

For Whom The Bell Tolls ('Tallica)

Taistelu Pohjolasta (2008 version)

Hvergelmir (2008 version)

Back To North (Merciless)

 

Slik det ser ut foreløpig, kommer EP-en til å vare over en time, og at tittelsporet kommer til å vare nesten en halvtime. Grunnen til at de kaller det en EP er vel fordi det er to coverlåter og to nyinnspillinger av gamle låter. Det blir spennende å høre den nye låta og nyinnspillingen av "Hvergelmir", men jeg er veldig skeptisk til at de covrer Metallica. Det skal godt gjøres å få det til å låte bra. Vi får vente og se hva resultatet blir.