Gå til innhold

Nok en albumguide: Deftones


Lemkin

Anbefalte innlegg

The Deftones

 

Deft.jpeg

 

Liker du metal, rock eller hardrock, hører på Tool, Disturbed eller Korn og liker musikken din tung, mørk og rett og slett utrolig kul? Da er Deftones bandet for deg. Gutta har holdt på i over 11 år og spiller musikk du aldri blir lei av.

 

Artister:

  • Chino Moreno - Vokal og gitar.
  • Stephen Carpenter - Gitar.
  • Abe Cunningham - Trommer.
  • Chi Cheng - Bass.
  • Frank Delgado - Sampels, turntable og keyboard.

Diskografi:

  • 1995 - Adrenaline
  • 1997 - Around the Fur
  • 2000 - White Pony
  • 2003 - Deftones
  • 2006 - Saturday Night Wrist

Deftones har lenge vært et av mine favorittband, mest på grunn av den mørke og harde stilen de kjører. Vokalen til Chino kler musikken meget godt. Tekstene og stilen til Deftones minner meg mye om en mørkere versjon av de mange Highschoolbandene som vokste fram på 90tallet.

 

Adrenaline (1995)

 

B000002N2Z.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

 

Tungt, mørkt, vakkert og nyskapende. Etter 5-6 år med spilling ble det endelig platekontrakt for skateboardgjengen fra California.

 

Adrenaline er det første albumet Deftones ga ut. Det fikk blandet respons, men solgte bra likevel. Tekstene er ironiske og hatfulle og det går hardt utover stereotypene i samfunnet. Dette høres spesielt godt i sangen lifter. Vi finner også sangene Engine No. 9, Root, 7 Words fra demoen til Deftones, (Like) Linus. Albumet inneholder også perlen Fist som er et ekstraspor. Fist er etter min mening en av de aller beste sangene Deftones noen sinne har produsert. Sangen skiller seg også ut fra albumet da sangen er forholdsvis rolig. Vi aner også antydninger til den enorme stemmen Chino har.

 

Konklusjon

Alt i alt er dette albumet en meget god debut og setter standaraen for albumene som skal komme senere.

 

Sporliste:

 

 

1. "Bored" – 4:06

2. "Minus Blindfold" – 4:04

3. "One Weak" – 4:29

4. "Nosebleed" – 4:26

5. "Lifter" – 4:43

6. "Root" – 3:41

7. "7 Words" – 3:44

8. "Birthmark" – 4:19

9. "Engine No.9" – 3:25

10. "Fireal" – 6:36

11. "Fist" – 3:35

 

 

 

Sjanger: Alternative Metal

Høydepunkt: Fist, Lifter og 7 Words.

Karakter: 8/10

 

deftones.jpg

 

Around the Fur (1997)

 

B000002NIW.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

 

Deftones fortsetter hvor de slapp. Like tungt, like mørkt. Albumet beveger seg en dog mot nu-metalen, men er fortsatt et typisk Deftonesalbum.

 

Det er vanskelig å beskrive hvordan Deftones har forandret seg på dette albumet, men sangene bærer preg av å være mer rytmiske og "hoppende". Chino beveger seg fra å synge rolig og viskende til en mer agressiv stil som inkluderer mye roping. Be Quiet and Drive (Far Away) ble en hit og fikk masse spilletid på MTV da bandet lagde musikkvideo. Det samme med My Own Summer (shove it).

 

Det er også dette albumet som virkelig satte Deftones på kartet og ga de fotfeste. Mye skyldes på grunn av økt spilletid på for eksempel MTV.

 

Konklusjon

Albumet er et Deftonesalbum, uten tvil. De kjører samme stil og lykkes til tider veldig godt med det. Det virker som om de forskjellige partiene i sangene har blitt mer forskjellig, på den måten at det rolige er enda mer rolig, mens det tunge er enda tyngre.

 

Sporliste:

 

 

1. "My Own Summer (Shove It)" – 3:35

2. "Lhabia" – 4:11

3. "Mascara" – 3:45

4. "Around the Fur" – 3:31

5. "Rickets" – 2:42

6. "Be Quiet And Drive (Far Away)" – 5:08

7. "Lotion" – 3:57

9. "Dai The Flu" – 4:36

10. "Headup" – 5:12

 

 

 

Sjanger: Alternative Metal

Høydepunkt: Around the Fur, My Own Summer (Shove It) og Be Quiet and Drive (Far Away)

Karakter: 7/10

 

3.jpg

 

White Pony (2000)

 

B00004TRDH.02.LZZZZZZZ.jpg

(Coveret ser litt anderledes ut, bakgrunnen skal være mye lysere. Slik er det iallefall på CDen min.)

 

White Pony forteller oss på mange måter at Deftones begynner å vokse opp. Stikkordet for dette albumet er følelser.

 

Men frykt ikke, dette er på ingen måte et "emoalbum". Selv om det synges om kjærlighet, smerte, aggresjon og forvirrelse. Dette er ikke et album en sitter og depper til. Musikken er rett og slett knalltøff. Sangene er mye klarere, i mangel av bedre ord. Riffene er mye mer tydelig, Chinos stemme kommer bedre frem og alle sangene har en meget god flyt. Musikken er rett og slett knalltøff!

 

Det er mye å glede seg over på dette albumet. Hver sang byr på et nytt konsept og en ny stemning. Kinfe Party er for eksempel en sang som handler om et "knife party" som på godt norsk er en bule hvor folk samles for å ta dop. Stemningen i denne sangen er flytende og svevende og veldig fengende. Maynard fra Tool gjør en gjesteopptreden på sangen Passenger som er en veldig hoppende og rolig sang. Chino og Maynard gjør en til tider magisk duett. Passenger handler forresten om å ha sex i en bil.

 

Back To School (Mini Maggit) finnes på noen av kopiene av albumet og det er rett og slett fordi plateselskapet ville ha med en singel på albumet. Pink Maggit er dog den "egentlige" sangen og handler om at alle nu-metal bandene ikke finner på noe nytt, men bare kopierer hverandre.

 

Konklusjon

Absolutt et knall album fra Deftones med veldig mange godbiter. Vi har sanger som både er rolige og sanger som har mer fart i seg. Et av Deftones klart beste album. En opplevelse.

 

Sporliste:

 

 

1. Feiticeira

2. Digital Bath

3. Elite

4. RX Queen

5. Street Carp

6. Teenager

7. Knife Party

8. Korea

9. Passenger

10. Change (In The House Of Flies)

11. Pink Maggit

 

 

 

Sjanger: Alternative Metal.

Høydepunkt: Change, Pink Maggit, Kinfe Party og Passenger.

Karakter: 10/10

 

1.jpg

 

Deftones (2003)

 

B00008YJQW.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

 

Etter at White Pony entret Billboard listen på plass nummer 3 skulle en tro at det skulle være vanskelig å komme med en oppfølger. Mange mente også at Deftones hadde spilt for mye nu-metal istedet for å kjøre sitt eget løp. Dette albumet er et klart svar til kritikerene.

 

Og et meget klart svar er det også. And the crowd goes wild. Albumet starter med Hexagram, og sangen treffer deg hardt, meget hardt. Hexagram representerer alt av det Deftones står for i spillestil, hardt, rytmisk og tungt, men samtidig ufattelig kult. Sammen med sanger som Needles and Pins, Bloody Cape og When Girls Telephone Boys viser Deftones at de enda spiller hardt og mørkt. Og det er da mange liker Deftones; når de kjører sitt eget løp.

 

Minerva ble en kjempehit med engang. Det spesielle med denne sangen er hvor rolig den er og er også en av de få sangene hvor Chino synger rolig og pent. Sammen med Moana og Deathblow er disse de rolige delene av albumet. Kan også kalle Battle-Axe for en av de rolige sangene her, den er iallefall en av de vakreste på albumet.

 

Det er en sang jeg ikke helt skjønner hvorfor er med på albumet, og det er Lucky You, som forresten er med i The Matrix soundtracket. Sangen oser for det meste av Massive Attack og består av mye sampels og andre lyder. Jeg syns ikke den passer helt inn med resten av albumet.

 

Konklusjon

Med eller uten Lucky You, dette er et knallsterkt album og er på høyde med White Pony. De klarer å følge opp med en ny stemning i hver sang, Chinos stemme kommer mye bedre fram enn den har gjort tidligere og Deftones viser at de ikke er noen nu-metal småpjokker.

 

Sporliste:

 

 

1. Hexagram

2. Needles and Pins

3. Minerva

4. Good Morning Beautiful

5. Deathblow

6. When Girls Telephone Boys

7. Battle-axe

8. Lucky You

9. Bloody Cape

10. Anniversary of an Uninteresting Event

11. Moana

 

 

 

Sjanger: Alternative Metal

Høydepunkt: Hexagram, Battle-Axe og Minerva.

Karakter: 9/10

 

4.jpg

 

Saturday Night Wrist (2006)

 

B000I0SGAI.01._AA240_SCLZZZZZZZ_V41369433_.jpg

 

Det ble en del venting på det nye albumet og forventingene ble bare høyere og høyere, spesielt fra undertengende. Deftones har skiftet stiler på de tidligere albumene, og det har de i høyeste grad også gjort her.

 

Saturday Night Wrist starter med sangen "alle" har hørt fra før; Hole In The Earth. Det er slående hvor framtredende vokalen til Chino har blitt. På de gamle sangene har vokalen liksom vært "bak bråket", men nå er det mye klarere og, som sagt, mer framtredende. Jeg trodde lenge at Hole In The Earth skulle være en av de få rolige sangene som var på dette albumet, men egentlig syns jeg sangen setter en fin standar på hva som kommer. Neste sang er rapture som minner meg litt om en 'rolig' versjon av Headup (fra Around The Fur), en veldig typisk deftonessang.

 

Beware, som var ute på myspace under navnet Beware the Water, er en rolig og behagelig sang. Mye stemning. Cherry Waves er også ganske rolig, minner meg om noen andre rolige Deftonessanger, men jeg klarer ikke helt sette fingeren på det. "Mein" og sangen "U, U, D, D, L, R, L, R, A, B, Selct, Start" minner meg veldig mye om musikken Dredg spiller, men jeg liker de veldig godt.

 

På slutten har vi Comanche, en noe spesiell sang. Ganske rolig i starten, har et parti hvor den tar litt av, og avslutter ganske rolig igjen. For meg er denne sangen ganske oppsummerende for albumet egentlig.

 

Konklusjon

Det er absolutt en annen type Deftones vi hører her. Vokalen er klarere og mer framtreden og riffene er ikke så tunge som før. Det er et relativt ganske rolig album Deftones kommer med nå, men det drar så absolutt ikke ned i det heletatt. Alle sangene, untatt Pink Cellphone som er masse samples og noe snakking, er absolutt godkjent.

 

Sporliste:

 

 

1. Hole in the Earth

2. Rapture

3. Beware

4. Cherry Waves

5. Mein

6. U, U, D, D, L, R, L, R, A, B, Selct, Start

7. Xerces

8. Rats! rats! rats!

9. Pink Cellphone

10. Combat

11. Earth

12. Riviere

 

 

 

Sjanger: Alternative Metal

Høydepunkt: Mein, The Earth og Cherry Waves.

Karakter: 9/10

Endret av smoothie
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Takker for tilbakemeldinger alle sammen :)

 

Litt uenig i karakteren du har gitt Around the Fur, siden jeg mener den er like god som White Pony, men bra saker.

 

Deftones er definitivt en favoritt. Du må vel få opp en evaluering av Minerva snart også. ;)

6589247[/snapback]

 

Kommer til Deftonesplaten nå, må bare høre litt mer igjenom den nå før jeg trekker noen kjappe konklusjoner ;)

Lenke til kommentar
Guiden fikk meg til å endelig sjekke ut White Pony. Ikke dumt.

6626173[/snapback]

 

Jeg er æret :D

 

du bør og nevne sangen The Chaffeur som er en cover av Duran Duran.. jeg syns den er helt fantastisk og har hørt på den utrolig mye.

 

Aldri hørt..

 

Såg dei på Roskilde, og det tok heilt av. Fantastisk band!

 

Kjem med nytt album i år, noke eg gleder meg veeeeldig masse til

 

Skulle dratt på roskilde jeg også, hadde jeg bare hatt tid..

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...