Realism feelingen i våpnene på spill

[TheDarkListener]

Våpen trenger i grunn ikke være så altfor _realistisk_, så lenge det kjennes ut som du faktisk bruker noe som kan gjøre skade. "Oomphen" som folk snakker om er vel det jeg tenker på. Har våpenet litt rekyll og litt skarpe smell så er det fint for meg! Litt skuffende når det ser ut som våpenet du bruker er like kraftig som et luftgevær

6567771[/snapback]

Luftgeværet mitt har mer rekyl enn 101 i bf2. Digital Paintball er vel så og si det eneste spillet som har realistisk rekyl, eller i hvertfall ikke underdrevet.

 

Enig ønsker meg mer realistisk gunnery som det så fint blir kalt i IL-2, bedre at man tåler litt mindre og treffer litt mindre. Aim vil da bli mer belønnet.

[The Norwegian]

Er jeg helt på jordet nå eller har ikke CS ganske god feeling?

[Hr. Jenssen]

Du er vel helt på jordet ja. Det gamle CS (altså før Source) har i allefall en helt forferdelig feeling. Man treffer het på trynet, det føles ikke ut som om man faktisk avfyrer våpnene, og lydene høres ut som om de ble laget av en fyr som blåste gjennom sølvpapir i et lydstudio.

 

CSS har blitt MYE bedre (man treffer også mye mer logisk), men følelsen er ikke helt på topp her heller.

[.tomf]

Vel, det er det som er problemet, i CS:S Treffer man for mye/godt. Man treffer folk i hodet selv om man sprayer i bakken. Det er dette som gjør at CS:S nesten bare er morsomt for "pubbies", og ikke de som liker å spille på et mer seriøst nivå.

 

Denne posten virker kanskje litt "anti-CS:S". Hvis noen føler seg provosert og vil forsvare sitt kjære CS:S, lag en tråd i cs-forumet.

[Hr. Jenssen]

Jeg driter i om man skyter "for godt", for så lenge som man holder et våpen helt i ro i den stillingen, så er det fysisk umulig å treffe to hundre meter opp i luften, slik som man gjør i CS 1.6. Uansett hvordan man treffer, så er fortsatt følelsen av å hamre et skudd fra Deagle'n inn i hodet på en terrorist, veldig god. Man kan være sikker på at fyren er død når han ligger på bakken.

[.tomf]

Jeg synes det er bedre å treffe der man faktisk sikter, og må derfor ha en god aim. Jeg synes også at det er mye bedre at man faktisk må kontrollere sprays. Da må man faktisk være god, utrolig hva? Derfor egner CS 1.6 seg mye mer som konkurransespill, og det er derfor jeg liker CS 1.6 bedre.

 

I CS:S, så kan man springe rundt å skyte mot føttene til motstanderne. Man treffer hodet likevel. Det gjør vel at folk som er mindre gode(inkludert deg), liker CS:S mye bedre. CS:S er og vil alltid være, et publicspill. Men hvis du liker det, greit for meg.

Endret 16. august 2006 av TomFu

[Hr. Jenssen]

Du har tydeligvis misforstått denne tråden.

 

1. Denne tråden handler ikke om hvorvidt CSS og 1.6 er gode/dårlige spill.

 

2. Denne tråden har ingen ting med aim å gjøre.

 

3. Denne tråden handler om følelsen av å skyte våpenet man holder i, noe CSS er mye bedre til.

 

I 1.6 treffer man ekstremt urealistisk, lyden er horribel, og skuddtakten er laget av en fyr med like stor våpenforståelse som en treåring uten hjerne.

[edds]

Enig med Hr. Jenssen. Legg igjen CS:S vs 1.6 diskusjonen i CS-forumet.

 

CS:S er langt foran 1.6 når det gjelder våpenrealisme.

[.tomf]

Vil ikke si CS:S er så ekstremt langt foran CS1.6. Og den "gode" våpenrealismen, som dere påstår, går utover gameplayet.

 

Ingen av de to spillene, har noe god våpenrealisme.

[Hr. Jenssen]

...men CSS har fortsatt en bedre følelse, og det er det hele diskusjonen handler om. Acolyt3 spurte om ikke CS hadde god feeling, og jeg avkreftet det. Så sa jeg at CSS hadde blitt mye bedre på akkurat dette punktet, men langt ifra "perfekt".

[edds]

Begge er fortsatt langt unna Red Orchestra! Får håpe andre FPS-utviklere kan lære litt av det.

[Hr. Jenssen]

Forhåpentligvis. Men CS-fanboys ser ut til å ikke like RO. De blir frustrert over at det ikke går an å hoppe unna skudd, og at det finnes flere enn 6-7 taster på tastaturet til bruk. RO er langt ifra så populært som det burde være.

[Republic3D]

Jeg liker også stor realisme i spill, men det finnes en god gyllen middelvei. Feks CS:Source er altfor urealistisk, rundene er raske og tempoet er høyt. Så tar du den andre siden, Red Orchestra virker veldig realistisk, du har mange muligheter, rundene tar lang tid, våpnene er realistiske osv. Midt i mellom har du DoD: Source, som jeg personlig synes er veldig mye mer realistisk enn CS:Source, både våpenmessig og ellers. Brettene er større, og tar lengre tid. DoD er det jeg spiller mest.

[Hr. Jenssen]

Du synes brettene i DoD:S er større enn i CS(S)? Vel, det kan jeg umiddelbart avkrefte. De er mindre i DoD, og dessuten har du kun en og annen alternativ rute her og der som du kan velge. Stort sett er brettene bare en "slange" som går fra punkt A til punkt B, med noen "avstikkere" her og der. I CS har du større, mer åpne brett, hvor du har mange forskjellige veier å gå allerede fra starten av. Grunnen til at DoD:S tar lengre tid, er jo fordi folk spawner når de dør, og at det hele går på tid (ofte også lengre rundetid enn i CS), mens runden er over når alle på et lag har blitt drept på det ene laget. Jeg synes begge spillene er like fartsfylte og urealistiske. Forskjellene er små, men de går ikke på realisme. Forskjeller er f.eks. at man kjøper våpnene i CS, mens DoD er klassebasert, at man kan ligge ned i DoD, at man kan ta ut foten til MG'en, osv.

Endret 17. august 2006 av Hr. Jenssen

[.tomf]

Angående DoD:S, rekylen på noen av våpnene er i overkant ekstrem. Men morsomt er det likevel.

 

(mapene er mindre enn CS:S, forresten.)

[Gunfreak]

den er ikke ektrem i det hele tatt.

[.tomf]

Jeg synes den er i overkant ekstrem noen ganger. BAR'en feks.

[MrLee]

Tomfu:

 

Løsning: enkeltskudd når du står/sitter, full pupp når du ligger...

du må heletiden justere stilen etter situasjonen...

[Mala]

Så er ikkje BAR det letteste våpenet å kontrollere ståendes heller akkurat

[.tomf]

Tomfu:

 

Løsning: enkeltskudd når du står/sitter, full pupp når du ligger...

du må heletiden justere stilen etter situasjonen...

6692738[/snapback]

Ja? Det forandrer ikke det faktum at jeg mener den er ekstrem.