Smøring av journalister?

[conspiracy]

Helt klart en interesang, problemstilling. Men det at redaktøren er så usikker på hvordan har skal gjøre jobben sin at han nærmest spør leserne om det, vitner vel kanskje om at han kanskje ikke er rett man til jobben.

 

Selv mener jeg at alle nok ville tatt i mot slike frynsegoder (i hvertfall jeg), og jeg synes dette er greit bare man ikke lar det påvirke journalistikken det skal jo litt til. Hvorvidt man heller kunne gitt pengene til barn i fattige land, er vel egentlig en problemstilling som gjelder alt vi i den rike delen av verden foretar oss. Så lenge vi ikke bidrar med mer mer penger til verdens fattige selv som enkeltpersoner bør vi heller ikke bli så veldig skuffet over at store selskaper ikke gjør det heller.

6564748[/snapback]

 

Nå er det ikke at han spør hvordan han skal gjøre jobben sin, men han lurer på hvorfor de må få betalte turer til luksushotell et eller annet eksotisk sted, når man like gjerne kunne tatt for seg hva det gjelder i en hanger på fornebu. For å sette det litt på spissen.

 

Og hvordan blir det når små firmaer ikke har råd til å sende halve verden til kreta for å vise frem deres nye produkt? Vil de få omtale på lik linje med de andre? I den perfekte verden ja, men verden er som kjent ikke perfekt.

 

Edit: Leif er en dust

Endret 27. juli 2006 av conspiracy

[PMnormal]

Jeg synes det er greit at redaktøren lufter sine frustrasjoner omkring dette temaet, fordi det er noe man bør ha i bakhodet. Selv hvis vår redaktør takker nei i fremtiden (noe jeg ikke synes at han bør), så vil de fleste andre takke ja. Det er enkelt og greit noe man bør ha i bakhodet hver gang man leser en omtale eller anmeldelse. Ta det meste med en klype salt, blir vel egentlig konklusjonen.

[Ni kon]

I dagens verden leser man gjerne flere omtaler av et produkt.

Men igjen påpeker jeg at denne artikkelen rett og slett ble for tåpelig.

[brainware]

Synes ikke det er tåpelig. Når en ser blandt annet her på forumet, hvor mye vekt som blir lagt på nylanseringer med presentasjon og en test, er dette ganske seriøst materiale. Det er forsåvidt rett at vi leser mange forskjellige tester, men hvis alle har vært på samme smøreturen kan en regne med at de fleste er relativt velvillige medspillere av produsenten.

 

OT: Dahle, du hadde en fin avatar engang (tror det var et bilde av deg selv på hardware.no), synes ærlig talt den siste er tåpelig.

[Simen1]

Bra artikkel

 

Jeg synes det er flott at dere skriver litt om hva som rører seg i kulissene mellom redaksjon, journalister og produsenter. Det er forsåvit ikke noe overraskende at det foregår ulike gader av smøring, men det er tøft av dere å tørre å ta opp temaet offentlig. Den siste vrien med en oppfordring til produsentene likte jeg. Det viser at Faarlund har tenkt gjennom dette og kanskje fått idéen etter turen til Himalaya.

 

Ellers synes jeg produsentene kunne vært litt flinkere til å holde parallelle treff i hvert land/region for å begrense reiseutgiftene.

 

Det skal sies at produsentene ønsker selvsagt gode omtaler som resultat fra investeringen deres i smøreturer. Dersom journalistene har bein nok i nesa til å si sin ærlige mening om produktene, noe som naturlig nok innebærer en slakt en gang i blandt så synes jeg det viser integritet og styrker min tillitt betydelig. Dersom produsenten etter en slakt bestemmer seg for å ikke invitere til flere smøreturer synes jeg det er smålig og barnslig. Produsenter som fortsatt vil invitere til neste smøretur etter en slakt får i hvertfall min sympati og tillitt for å støtte opp under objektive media.

[varan69]

......... men hvis alle har vært på samme smøreturen kan en regne med at de fleste er relativt velvillige medspillere av produsenten.

Den var drøy du....

dvs de av norske journalister som er på produktlanseringer er korrupte kjeltringer, kjøpt og betalt av produsent.

For en trist verden du lever i.

[Onkel]

......... men hvis alle har vært på samme smøreturen kan en regne med at de fleste er relativt velvillige medspillere av produsenten.

Den var drøy du....

dvs de av norske journalister som er på produktlanseringer er korrupte kjeltringer, kjøpt og betalt av produsent.

For en trist verden du lever i.

6568272[/snapback]

 

Poenget er vel at det handler ikke om kynisme eller forbrytelser her, men om velmenthet i gråsonene og noe som fort kan bli en ukultur. Det å danne relasjoner er lett påvirkning, ikke beordring. Effekten er ikke total. Men den er definitivt der.

 

Og det skal sies at jeg ikke tror mesteparten av korrupsjon skjer i mafiaform heller. Det meste skjer i denne formen for omgang, bare å ta det ett skritt lenger og tenke at det skader da ingen. Bevissthet på hva man driver med er eneste medisin.

[brainware]

Det er nok slik at dette hører til området korrupsjon ja. Og en av de mest anvendte formene, men som vanligvis ikke snakkes så høyt om. En kynisk planlagt markedssføringstrategi, og ingen ting annet. En kan selvfølgelig

få ærlige reportasjer om produktet allikevel, men jeg er overbevist om at såkalte pre-production samples heller bør presenteres gjennom importøren i det enkelte land, eller på messer, eller som test-eksemplarer til fagblader og lignende.

Å samle hele verdenen til en lansering på et luksushotell i Bahrain eller lignende

er selvfølgelig flott for de som reiser med opphold betalt av Sony eller hvem det måtte være, men det setter jo integriteten og ikke minst troverdigheten til den enkelte på gyngende grunn.

Til varan69 vil jeg si at du åpenbart har mangel på forståelse av saken.

[PMnormal]

Å ikke legge til takrom for at slik smøring fører til favorisering, er å være naiv. Det er klart at journalistene er påvirket. Slik har det altid vært. Journalister opplever press fra både eiere og annonseavdeling i egne medier også. Et godt eksempel er anmeldelser av Canon-slr. Man unngår med vilje bilder som avslører Canons litt svake lysmåling, slik at man kan fokusere på optimale kvaliteter. Hadde absolutte nybegynnere visst hvor fort et bilde kan bli utbrent når man bruker grønn auto, ville mange av dem ha tenkt seg om to ganger. Siden ingen tester refererer til det, så forblir det ukjent til man selv gjør disse erfaringene. Det kom i alle fall som julaften på kjerringa for min del, og jeg kan ikke se noen annen årsak enn at man utelot slike ufordelaktige resultater. For en erfaren fotograf er det jo ingen sak å omgå problemet, tenker sikkert de som skriver testene. Det er i og for seg korrekt, men det er likevel snodig at ingen testere kommenterer den egenskapen. Unnlatelse skaper ikke noe rot med markedsavdelingen i mediet, samtidig som man slipper å lyve.

Det finnes sikkert utallige lignende "feil" som overses av andre produsenters produkter også, så jeg nevnte bare dette som det mest påfallende for min del. Slik vil det altid være, for ingen er tjent med at medier går dårlig grunnet sviktende reklameinntekter. Det bør jo ikke være noen tvil om at Canon og Nikon, samt deres distributører, ikke ville sett nådig på at for mange svakheter blir belyst i tester.

Dette var en pågående debatt i hi-fi miljøer på åttitallet også. De fleste bladene var også påvirket av markedsavdelingens ønsker om fred med produsentene. Andre blader ble herostatisk berømte med å si "fuck off med dine reklamepenger" til de store elektronikkgigantene, slik som "The Absolute Sound" og "Stereophile". De er da også blader som koster en formue, og de butikkene som annonserer i dem selger ingenting som er billigere enn en nesten ny Huyndai. Derfor kunne de ta dette valget uten at det fikk konsekvenser for annonseinntektene.

Et godt eksempel fra fotoverdenen på at reklameinntektene spiller inn, er svært seriøse Colorfotos duell mellom D200 og 20D. På tross av at de mente at bildekvaliteten på D200 var bedre, så gav de 20D en knepen all-over testseier, grunnet det de mente var bedre ergonomi. Når to så glimrende modeller testes, så kan man ikke utrope ergonomivinneren som testvinner, når nr 2 har best bildekvalitet. Resultatet ble altså et kompromiss som både Nikon og Canons tyske importører kunne godta.

En god analogi til den siste testen er at hvis jeg skulle testet Contax RTS opp mot min egen Nikon på åttitallet, så hadde Contax tapt testen fordi jeg ikke er vant med lay-out'en til Contax. Når man sammenligner bilder med Nikkor 50 1,4 og Contax sin tilsvarende CZ-objektiv, så er det klart at vinneren ikke ville hatt navn som begynner på N. I tillegg (for de som ønsker å diskutere optikk), så hadde RTS en spesiell pressplate for filmen i porselen, som gav jevnere press på filmen og førte til enda større skarphet gr. flatere filmplan.

Den testen har jeg forøvrig aldri gjort, og heller ingen andre, så vidt meg bekjent. Regner likevel med at dere forstår hvor jeg vil hen. Alle testere har en bias, og den blir forsterket av bedriftens behov. Alle ønsker at det skal gå godt med arbeidsplassen sin, så idealistiske ønsketenkninger må av og til hvile. Det er likevel ikke så viktig, for de driver jo ikke med direkte feilinformasjon.

Før man begynner å kritisere journalisters integritet, så bør man gå noen mil i en journalists skor først. Selv er jeg veldig kritisk, noe som skyldes at jeg har gått hele distansen i så måte, fra spaltist i dagspresse og etermedier, til redaktør for redaksjonelle reklameaviser. Da jeg forlot yrkesstanden uttalte jeg i fuktig lag at jeg er som Morrissey. Han uttalte nemlig en gang at han egentlig ønsket å bli musikkjournalist, men fant ut at han var for snill til det

Nå som jeg er gammel og grå, så føler jeg at jeg er blitt avslipt nok til å kunne bli journalist igjen. Morrissey har i likhet med meg valgt Roma som sitt frivillige eksil. Kanskje jeg skulle si farvel til Morrissey og de andre store kunstnerene i Roma, og gjøre comeback ved å utfordre vår egen faaeri til duell på Colloseum, klinge mot klinge

 

Edit: Måtte omformulere en setning.

Endret 27. juli 2006 av PMnormal

[Aetius]

Det er for det første helt klart at journalister bare er mennesker de også, og 100% objektivitet er en umulighet. Alle menneskers oppfatning av verden farges av de erfaringer man har gjort og de opplevelser man har hatt, og det er dette, innbiller jeg meg, at produsentene har i tankene når de inviterer journalister til slike produktlanseringer. Det ligger så vidt meg bekjent ingen form for press på jorunalistene for å få dem til ikke å gi et evt dårlig produkt blodkritikk, men ved å gi journalistene positive følelser og opplevelser som underbevisst kan kobles til produktene håper de på å få bedre omtale enn de kanskje ellers ville ha fått. Funker strategien? Vel, nei ville jeg sagt om meg selv, men det er tross alt en makanisme som reklamen har benyttet seg av i form av damer på panseret og leskedrikker på ved bassengkanten i årevis - og de gutta der ville ikke fortsatt med noe de ikke tjente penger på.

 

Samtidig som det er en helt klar og tydelig reklameeffekt med et invitert publikum på disse lanseringene, så vil jeg ikke se det som smøring i noen form. Journalister er som gruppe faktisk mer bevisst slike tendenser enn mange andre, gitt deres samfunnsrefsende oppgave, og det er helt klart at det også er effekter av slike turer som kommer leseren/forbrukeren til gode, som f.eks at en journalist blir kjent med andre i bransjen og på leverandørsiden. Sett f.eks at man får inn et kamera til testing, som ikke virker? Med den rette kontakten kan journalisten fåt hjelp til å f.eks oppgradere firmware på preproduksjonsmodellen, uten å måtte bruke ukesvis på returer etc. Tenk deg også at man ønsker å skrive en test av ulike produkter opp mot hverandre. Hvis man da kjenner leverandørene er det helt klart mye enklere å få til logistikken bak noe slikt, enn om man ikke gjør det, og om leverandørene ikke kjenner journalisten.

 

I siste innstans handler dette om pressens integritet og evne til kontroll av seg selv. Hver enkelt journalist har et ansvar for sin journalistiske uavhengighet, noe big buisiness og dertil hørende interesser på eiersiden fremstår for undertegnede som en langt større fare enn invitasjoner på noen dager med luksus spandert av en produsent som knapt merker utlegget i det lange løp. Så lenge ingen føringer fra hverken foran eller bak pulten legges på hva journalisten skal skrive, ser jeg på dette som uproblematisk.

 

NB! For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at undertegnede er påtroppende medlem av Akam.nos redaksjon og således faktisk står i fare for å bli invitert til slike arrangementer. Ovenforstående meninger er mine alene og ingen i HW.no-nettverket er så mye som konsultert i forbindelse med dette innlegget.

 

EDIT: Korrektur.

Endret 27. juli 2006 av Aetius

[olar0701]

Må si meg enig med PMnormal her. Mannen skriver jo like godt som han fotograferer

 

"There is no such thing as a free lunch" sa en vis mann - eller var det dame - en gang for lenge siden. Uttrykket har nok sin relevans i fotoverdenen også. Det har jo blitt skrevet så det holder om forholdet mellom legemiddelindustrien og legestanden, men dette går igjen over alt i vår kommersielle verden.

 

Fotoindustrien, med Nikon og Canon i front, bruker penger i bøtter og spann på slike forhold som her omtales, men gevinsten er nok mangedobbel i form av medieomtale, gode produktomtaler m.m. Har man som deltaker frynsete moral og ryggrad som en glassmanet, så sliter vi forbrukere litt, for da vil jo tester o.l. være helt upålitlige.

 

Så stå på, herr redaktør, men for all delta på alt du kan med god samvittighet. Men ikke legg igjen moral/ryggrad her hjemme da

 

[goose]

Jeg er ganske enig med redaktøren her.

 

Millioner blir brukt for å sette journalistene i god humør og dermed få dem til å skrive fint om div. produsenter.

 

Riktig nok er man en proff og GOD journalist kan man nyte de frynsegodene som produsentene gir og fremdeles beholde kald blod når man skriver produkt omtaler osv. Har vært på noen slike turer men lot seg ikke imponere. Bare nytte godene men behold min mening som er basert på erfaring og de jeg ser.

 

Det blir nevnt i tideligere poster lenger oppe at man kan "unngå å ta biler for å ikke vise Cannons svak lys måling". Her er det ikke om å henge ut Cannon selv om jeg er en Nikon entusiast og har hatt med Nikon å gjøre i over 6 år nå, men det jeg ville fram til er å lage en GOD og SKANDALISERT test metode som alle kameraer testes med.

 

Da ville det lett komme at Cannon er svak på et område men sterk på annet og at Nikon igjen er svak på noe annet med sterk på noe annet igjen, osv...

 

Stort sett har akamera gode tester og omtaler, men likevel finner man trekk i teksten man skriver der underbevist journalisten foretrekker likevel noe annet uten å si det direkte. Leser mange omtaler andre steder og der er samme greie. Vi er jo mennesker alle sammen og er på langet feilfri.

 

Så jeg vil si at det finnes ingen 100% gode journalister. 99% max ikke 100%.

[Dr3as]

Jeg sier bare en ting, nyt det eller la meg ta over jobben

[Aetius]

...det jeg ville fram til er å lage en GOD og SKANDALISERT test metode som alle kameraer testes med.

 

Umm... Du mener vel "standardisert" testmetode her? En skandalisert testmetode vil vi jo helst ikke ha...

[Onkel Kompost]

Jeg ser det blir servert en del kritikk til akam.no som presse-instans, grunnet det faktum at redaktøren skriver noe som kan tolkes som syting og/eller uttrykk for usikkerhet i henhold til sitt eget virke som journalist. Personlig mener jeg at det som blir tatt opp her DEFINITIVT er viktig, og mest sannsynlig ikke ment som et uttrykk for en følelse av å være inadekvat i sitt virke.

 

Det er flere som har sagt det samme som jeg kommer til å si her, men jeg sier det for det. Reklame er ikke bare strategisk plasserte annonser på en nettside. Reklame er ikke bare det du hører på radio. Reklame er ikke bare det du ser på TV. Reklame gjennomsyrer det meste. Produktplassering i filmer er bare et eksempel, og for min egen del funker dette bedre enn reklamen som sendes før og etter filmen på kino eller TV. Jeg har selv tatt meg i å gå rundt å se etter samme sort sko som agentene i The Matrix har. Det redaktøren setter søkelyset på her er at slike "smøreturer" kan påvirke det man skriver, uansett om man er en utdannet journalist eller ikke. En utdannet journalist er likefullt enda bedre utdannet som menneske, og dermed utsatt for påvirkning av dette slaget.

 

Disse turene fungerer etter "gode gamle" og anerkjente psykologiske prinsipper. En tilbyr ikke bare en demonstrasjon av et produkt, men også en helhetsopplevelse. Om turen er gjennomtenkt og organisert på en fordelsmessig måte, fører dette til at det blir en veldig god opplevelse for journalistene. De forbinder denne gode følelsen med de som fikk det i stand, og dermed kan de i utgangspunktet, på et ubevisst plan, muligens ikke være like kritisk når de får tilsendt produktet for en test. Dette er det samme som større bedrifter håper å oppnå ved å sende sine ansatte på kurs andre steder i landet, med hotell, mat, etc dekket. De ansatte får en liten opplevelse, og et aldri så lite avbrekk fra hverdagslivet. Jeg var tidligere ansatt i en bedrift som var leid inn av Hydro, og ble sendt på et par kurs andre steder i Norge. Jeg kjente at etter det var jeg litt mer positivt innstilt til en jobb som jeg, på daværende tidspunkt, var blitt litt lei av. Ikke det at det hjalp så stort, 1 år senere sluttet jeg der, grunnet det faktum at jeg ville ha meg en annen utdannelse. Men i det minste gikk jeg ikke over til noen konkurrenter.

 

Så at redaktøren velger å skrive om dette i full offentlighet er veldig bra. De viser at de til en viss grad tør å være "uavhengige". Nå vet jeg ikke om det å være redaktør her på akam.no er en fulltidsjobb, men i alle fall synes jeg at redaktøren burde kunne unne seg disse turene. Dette med de sultne barna er ikke noe han kan gjøre noe med, og at disse ble trukket inn i artikkelen er vel det jeg personlig synes kanskje var litt unødvendig. Ikke for det at det ikke er synd på dem, men for det at de pengene som blir brukt på disse fantastiske turene, aldri kommer til å komme disse barna til gode, selv om det hadde blitt slutt på turene. Men igjen, å trekke disse barna frem er vel et typisk tilfelle av den vestlige "Vi har det alt for godt" tankegangen som igjen nok fører til skyldfølelse. Men det er et HELT annet tema, og dermed avslutter jeg dette innlegget med følgende (formodentlig unødvendige) oppfordring til redaktøren:

 

"Ta med deg de gratis opplevelsene du får, men prøv å være kynisk når du får tilsendt testproduktene. Vær bevisst, og gjør det beste du kan når du utfører en produktomtale"

[PMnormal]

Ja, det er flott at vår redaktør er rederlig nok og ærlig nok til å lufte problemstillingen med sine lesere. Godt gjort, synes nå jeg.

[Akelbee]

All honør til redaktøren som tar opp denne problemstillingen med sine lesere. At Øyvind Dahle og andre mener at artikkelen tyder på at redaktøren ikke er voksen nok for jobben, er komplett uforståelig for meg. Kommentarer av typen "Nyt godene så lenge du kan", fremstår etter mitt syn med en skremmende mangel på bevissthet om smørings-problematikken og hvordan et samfunn kan utvikle seg i korrupt retning.

 

Det er mulig at Aetius har rett i at "Journalister er som gruppe faktisk mer bevisst slike tendenser enn mange andre, gitt deres samfunnsrefsende oppgave". Mitt problem i denne forbindelse er imidlertid at jeg som vanlig leser har problemer med å se noen spor av en eventuell debatt om integritet, smøring osv blant journalister. I andre deler av næringslivet, legebransjen mv, har diskusjon om smøring og integritet gått lenge og forholdsvis mer åpent. Pressen, som skal være kritisk, fører imidlertid eventuelle kritiske diskusjoner om integritet mv bak lukkede dører.

 

Som forbruker er jeg avhengig av god informasjon for å kunne gjøre gode valg. Informasjonen kan jeg hente fra produsenten selv, eller indirekte via personer i salgsleddene eller fra uavhengige kilder i media.

 

Når det gjelder selgere i forretningene opplever jeg det som et problem at de ofte kan være motiverte av ulike typer av frynsegoder som selger-bonuser, reiser osv som påvirker dem, men jeg har ingen mulighet for å vite noe om dette.

 

Tilsvarende er det helt unntaksvis jeg som leser får noe innblikk i faktorer som kan påvirke journalistikken. Derfor er jeg veldig glad for at akam's redaktør åpner døren for sine lesere.

 

Som allerede pekt på av flere, er det vel ikke slik at vi som lesere vanligvis frykter at leverandører kan direkte kjøpe seg en uriktig produktomtale ved å invitere journalisten på eksoktisk tur. Det er de mer ubevisste påvirkningsfaktorene og de mer subtile "tilpasningene" i det en skriver en kan være redd for. ("f.eks. "Får jeg være med på neste tur hvis jeg nå skriver et oppriktig slakt?").

 

Redaktøren er også inne på en annen viktig side: Går praksisen ut over dekningen av produkter fra små produsenter? Et det overhodet mulig at svaret kan bli noe annet enn Ja? Den kan da i hvert fall ikke styrke små produsenters muligheter til å nå frem.

 

Det er i mange sammenhenger en kamp om oppmerksomhet. Og den (store) produsent som kan lokke journalistene med attraktive opplegg, vinner lettere i denne kampen.

 

Det kan selvfølgelig tenkes å være rasjonelt/økonomisk for produsenten/leverandøren å formidle informasjon til mange på én sentral plass, og heller fly inn journalister fra alle kanter dit, fremfor å reise rundt til alle journalistene. Men er det uansett dette produsentperspektivet som skal styre journalistpraksisen?

 

Man bør vel uansett stille seg spørsmålet om man ville reist dersom man skulle betalt turen selv: Står utbyttet (hva mine lesere kan få igjen for dette i form av mest mulig objektiv informasjon) i forhold til ressursbruken? Hvis du er i tvil om svaret, bør du vel etter mitt syn ikke dra, for da er det andre faktorer enn det journalistiske som motiverer deg - og da er det også grunn for oss lesere til å spørre om det du skriver kan påvirkes av annet enn rene journalistsike vurderinger.

 

Vel så viktig som å diskutere dette med dine lesere, er det imidledrtid å diskutere dette med dine kolleger. Journalistene bør vel først selv formulere faglige standarder de finner etisk forsvarlige for sitt virke - og så informere sine lesere om hvilken linje de vil følge og så på dette grunnlaget ta en debatt med sine brukere. (Hva næringslivet selv ellers ser på som problematisk smøring kan en f.eks. finne her: http://www.nho.no/etikk/article16597.html)

 

I alle tilfeller er åpenhet om standarder og praksis viktig. Det kan f.eks. tilsi at leserne i større grad får vite om bakgrunnen for de informasjonen journalisten benytter - enten i generelle redegjørelser eller i konkret i den enkelte artikkel.

 

(At oppleggene på markedsførings-reiser kan gjøres rimeligere og besparelser kunne vært brukt til mer ideelle goder, er jo et poeng, - men stort sett i en annen diskusjon. Det er vel ikke noe bedre sett fra et integritetsperspektiv om man eventuelt velger å fokusere journalistressursene på markedsføringsopplegg som tilfredsstiller journalistens egne politiske preferanser.)

[BandAid]

1. Det er stor forskjell på det å smøre og det å la seg smøre.

2. Alle redaksjoner diskuterer disse spørsmålene og har retningslinjer ift. hva de sier ja eller nei til.

3. Journalister inviteres til både faglig meget nyttige seanser og totalt uinteressante happenings med lite eller til og med ikke noe faglig innhold.

4. Alle redaksjoner er opptatt av å lage gode redaksjonelle produkter. Produsent A får ikke mer omtale enn produsent B hvis produsent A har en ekstravagant pressehappening uten interessant innhold - redaksjonene velger å formidle stoff som er interessant for leseren, hvis ikke ville ikke publikasjonen overleve.

5. Å betale tur til lansering i utlandet selv kan faktisk også være problematisk fordi man da "må" skrive om det for at det ikke skulle være totalt bortkastede penger for publikasjonen. Det er lettere å la være å skrive om noe uinteressant dersom turen er betalt av andre.

6. Å la være å delta vil være katastrofalt for en liten publikasjon som Akam. At Canon, Sony, Nikon eller andre flyr redaktøren til internasjonale presselanseringer gir Akams lesere en mulighet til å få nyhetene like tidlig som leserne av store, tunge, utenlandske publikasjoner som har råd til å betale for turen selv.

 

Å ta opp disse spørsmålene er absolutt på sin plass, men jeg jeg hadde forventet meg en mer nyansert artikkel fra en oppegående og dyktig redaktør som Akam sin.