Gå til innhold

Blåbærs tråd for UMB


Blåbær

Anbefalte innlegg

Tenkte vi oxo kunne hatt et lite tråd for Norges nyeste og minste universitet nemlig Universitetet for miljø- og biovitenskap.

 

2006-07-25-blue-norwegian300x300.png

 

Her kan alt som har forbindelse med universitetet diskuteres.

 

Utdanninger som tilbys:

 

Tre-årige Bachelor:

• Akvakultur

• Bioteknologi

• Geomatikk

• Husdyrfag

• Landskapsingeniør

• Matvitenskap

• Miljø og naturressurser

• Naturvitenskapelige fag

• Plantevitenskap

• Skog, miljø og industri

• Utviklingsstudier

• Økologi og naturforvaltning

• Økonomi og administrasjon

• Økonomi og ressursforvaltning

 

Fem-årige masterprogram

• Arealplanlegging

• Eiendomsfag

• Landskapsarkitektur

• Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag - LUN

-------------------------------

• Teknologi (siv.ing):

- Anvendt informatikk og miljømodellering

- Byggeteknikk og arkitektur

- Geomatikk

- Industriell økonomi

- Maskin, prosess og produktutvikling

- Miljøfysikk og fornybar energi

- Vann- og miljøteknikk

 

 

To-årige masterprogram

• Anvendt matematikk og statistikk

• Bioinformatikk

• Bioteknologi

• Entreprenørskap og innovasjon

• Fysikk

• Husdyrbiologi

• Husdyrfag

• Kjemi

• Matvitenskap

• Mikrobiologi

• Miljø og naturressurser

• Naturforvaltning

• Plantevitenskap

• Skogfag

• Skogindustriell økonomi

• Utmarksbasert næringsutvikling

• Økologi

• Økonomi og administrasjon

• Økonomi og ressursforvaltning

 

Engelskspråklige masterprogram

• Agroecology

• Aquaculture

• Development and Resource Economics

• Development studies

• Feed Manufacturing Technology

• Management of Natural Resources and Sustainable Agriculture

• Tropical Ecology and Management of Natural Resources

Endret av Blåbær
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 4 måneder senere...

Hmm, jeg har lenge prøvd å finne info om dette universitetet på Internett, men er lite å finne bortsett fra de ofisielle sidene. Er det kanskje slik at hvis man virkelig vil bli sivilingeniør så bør man satse fullt ut på NTNU? NTNU og UMB er vel nesten de eneste som tilbyr femårige mastergrader i teknologi, men UMB er kanskje et tilbud til dem som ikke kom inn på NTNU? Jeg er 100% sikker på at jeg vil ha en femårig mastergrad, og da er ikke høyskolene noe jeg vurderer, nå går jeg vk2 og søknadsfristen nærmer seg snart, og UMB tiltrekker meg lite, bortsett fra at jeg selv bor i Oslo, har jeg fått et feil bilde av universitetet eller er det rett og slett ikke på nivå med NTNU?

Lenke til kommentar
Er litt utenfor tema dette og vet ikke helt hva du vurderer å søke på, men UiB har master i Petroleumsteknologi (bachelor + to år master).

7502083[/snapback]

 

Jepp, har mailet litt med dem, og da er man er dessverre ikke garantert masteren etter at man har kommet inn på bachloeren.

Lenke til kommentar

Narvik og Grimstad skal også ha master i teknologi.

 

Men som sagt, hva vil du bli så kan jeg komme med litt mer spesifikke råd.

 

edit: Og jo nivået og utdannelsene er på nivå med NTNU og hvilket som helst annet universitet. Men UMB har færre spesialiseringer og mer rettet mot det de forsker på.

 

Kan få siv.øk tittel på UMB også.

Endret av Rakib
Lenke til kommentar

Påstander der man hevder at UMB er fullt på nivå med NTNU sier egentlig lite. Utdannelsen kan jo være like godt isolert sett, men det som faktisk teller er kvaliteten på studentene som blir tatt inn og omdømmet blant arbeidsgivere. Min oppfatning er at dess lavere poenggrense man har på et studie, dess dårligere er studentene som gruppe. Enkeltstudenter kan man selvfølgelig ikke evaluere.

 

Man kan bli siviløkonom og sivilingeniør på UMB, men inntil videre er nok fortsatt NHH og NTNU noe mer ettertraktet, og det er jo i hvor stor grad man er ettertraktet som avgjør hvilket studie som er 'best'.

 

I flere av dagens og fremtidens kunnskapsyrker får man oppgaver som ikke nødvendigvis er betinget av at man har tatt en gitt utdanning. Det som trengs er rett og slett intelligens og generelt gode evner. Da blir utdanningen et signal overfor arbeidsgiver. Krevende studium med høye poengkrav = god kandidat. Normalt studie med lavt poengkrav = dårlig kandidat.

 

Budskapet mitt er ikke å si noe om hvilken utdanningsinstitusjon som er best, men å forklare hva som ligger bak arbeidsgiveres valg av kandidater. Det er ikke tilfeldig at arbeidsgivere i høy grad foretrekker NTNU fremfor andre teknologiske høyskoler.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Jeg gikk første året ved NTNU (fysikk), men fant ut at jeg hadde valgt feil... (ville heller gå bygg).

 

Hovedforskjellen mellom UMB og NTNU er at UMB har mye mer fleksible timeplaner. Derfor kunne jeg begynne rett i 2.klasse på UMB, mens jeg ville måtte begynt i 1. klasse ved NTNU. Det er også veldig enkelt å kombinere eller bytte linjer på Ås (vann, maskin, bygg osv)

 

Det er sant at nivået ved NTNU av naturlige grunner settes noe høyere (poenggrensene), men det betyr ikke at utdanningen på Ås er noe enklere. Pensumet og lærebøkene er mye det samme. Det man derimot kan oppleve er noen eksamener der "normalfordelingsmonsteret" gir litt skjeve resultater. Har man jevnt gode karrakterer og viser engasjement tror jeg arbeidsgiveren ser mer på personlighet og egnethet enn studiested... Etter 5 års studier har man mye å bidra med enten man har gått her eller der.

 

Kommer man opp i systemet er nok valgmulighetene større ved NTNU, men noen vil allikevel foretrekke det mindre mer oversiktlige miljøet på Ås.

 

Den kanskje største forskjellen på Ås og Trondheim er naturlig nok bygda mot "storbyen". I Ås har du kun Samfunnet som utested. Dermed er du nødt til å treffe kjentfolk når du går ut. Trondheim har mye mer variasjon å by på. Hver sin smak.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Påstander der man hevder at UMB er fullt på nivå med NTNU sier egentlig lite. Utdannelsen kan jo være like godt isolert sett, men det som faktisk teller er kvaliteten på studentene som blir tatt inn og omdømmet blant arbeidsgivere. Min oppfatning er at dess lavere poenggrense man har på et studie, dess dårligere er studentene som gruppe. Enkeltstudenter kan man selvfølgelig ikke evaluere.

 

Man kan bli siviløkonom og sivilingeniør på UMB, men inntil videre er nok fortsatt NHH og NTNU noe mer ettertraktet, og det er jo i hvor stor grad man er ettertraktet som avgjør hvilket studie som er 'best'.

 

I flere av dagens og fremtidens kunnskapsyrker får man oppgaver som ikke nødvendigvis er betinget av at man har tatt en gitt utdanning. Det som trengs er rett og slett intelligens og generelt gode evner. Da blir utdanningen et signal overfor arbeidsgiver. Krevende studium med høye poengkrav = god kandidat. Normalt studie med lavt poengkrav = dårlig kandidat.

 

Budskapet mitt er ikke å si noe om hvilken utdanningsinstitusjon som er best, men å forklare hva som ligger bak arbeidsgiveres valg av kandidater. Det er ikke tilfeldig at arbeidsgivere i høy grad foretrekker NTNU fremfor andre teknologiske høyskoler.

7525713[/snapback]

 

Fordelen med å bli siv.ing./øk. på umb i forhold til ntnu eller nhh har fint lite med nivået å gjøre, umb tilbyr studier som i mindre grad er preget av konservative gamle professorer som har hatt samme syn på verden de siste femti årene. UMB tilbyr nye perspektiver og det trengs!

 

(spør du meg så er ikke antall poeng et serlig effektivt mål på intelligens eller forståelse uansett (desverre er ikke alle enige med meg der))

Lenke til kommentar

Edit: fant litt mer nå

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Master i teknologi/sivilingeniør - byggeteknikk og arkitektur

Master of Technology - Structural Design and Architecture

300 studiepoeng, undervises på norsk. Kontakt: Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT), www.umb.no/imt

Studieretningen Byggeteknikk og arkitektur legger stor vekt på å fremme forståelse og kompetanse i skjæringsområdet

mellom de tradisjonelle sivilingeniør- og sivilarkitektutdanningene.

Etter fullført studium er kandidatene kvalifiserte til å arbeide som prosjektleder/byggeleder i entreprenørselskap, som

planlegger på ingeniør- eller arkitektkontor eller som eiendomsansvarlig i større firma. De kan også arbeide som

planleggere, rådgivere og bygningssjefer i kommuner og fylker.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2FY+ 3MX. Opptak til høyere årstrinn er mulig for søkere med treårig relevant utdanning

av minst 180 studiepoengs omfang. Det stilles krav om minimum 24 sp matematikk (inkludert matematikk 3 fra

høgskolene). Søkere med relevant bakgrunn for studieretningen vil normalt kunne gjennomføre studiet på to år. For

søkere med bare delvis relevant utdanning i forhold til ønsket studieretning vil studietiden normalt bli noe lenger.

Internasjonalisering, utenlandsstudier og samarbeid:

Instituttet anbefaler studentene å ta et utenlandsopphold og legger til rette for det. Et utenlandsopphold som er

tilpasset studentenes interesser kan enkelt legges inn i studiet, fortrinnsvis i 4. studieår. Instituttet har inngått en rekke

bilaterale avtaler og ERASMUS avtaler. Mange forskere er aktive deltakere i internasjonale fora og dette bidrar til

kvalitetssikring og utvikling av deres fagområde.

Beslektede studier:

Studiet er beslektet med tilsvarende teknologistudier ved NTNU og fører frem til samme grad (Master i

teknologi/sivilingeniør).

Læringsmål:

Etter fullført studium skal kandidatene ha tilegnet seg de faglige kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å

kunne være sentrale fagpersoner i virksomheter der kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi spiller en sentral

rolle. De skal ha tilstrekkelig teoretisk grunnlag for å kunne løse oppgaver og tilegne seg ny kunnskap på egen hånd.

De skal ha praktiske ferdigheter i aktuell teknologi og metodikk, slik at de kan gå rett inn i produktivt arbeid.

Kandidaten skal ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å kunne være sentrale fagpersoner

i virksomheter som bidrar til videreutvikling og opprettholdelse av våre bygde omgivelser. Det gjelder både forvaltning,

nyskaping og bevaring. Det legges vekt på å oppøve en analyserende holdning som grunnlag for reflekterte synteser

og konklusjoner. Kandidaten skal ha fått grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og solid forståelse for

bygningsteknikk/-konstruksjon, bygningsestetikk og bygningsfunksjon. Konstruksjonene må være pålitelige og gjøre

bygget trygt og varig under de laster og påkjenninger det kan bli utsatt for. Estetikken skal sikre vakre byggverk i

harmoni med naturmiljø og bygde omgivelser. Funksjonelle analyser skal bidra til at bygningen på effektiv måte tjener

de formål de er tiltenkt. Kandidaten har fått trening i å avveie ulike deltema og sammenfatte disse til helhetlige

løsninger. Etter avsluttet studium skal kandidaten ha ferdighet i visualisering av byggverket ved bruk av 2D og 3D

grafisk framstilling av bygningsobjekter. Likeså bruk av FEM-programvare for konstruktiv dimensjonering etter Norsk

Standard eller Euronorm, samt annen relevant programvare for bruk i byggeprosessens ulike faser. Det legges vekt

på kulturhistorisk bevisstgjøring og innføring i byggekunst. Samtidig vektlegges økonomisk innsikt og konkurranseevne,

innenfor de trygge rammer som kreves i lover og forskrifter. Livsløpsanalyser av byggverkenes miljøvirkninger og

energibehov gir bevissthet om de overordnede sammenhenger, og kan knyttes opp til politiske eller etiske mål.

Lærings- og evauleringsmetoder:

I undervisningen kan følgende former inngå: 1.forelesninger, 2. prosjektoppgaver, f.eks. semesteroppgaven som

presenteres i plenum, 3.underveis i masteroppgavearbeidet arrangeres plenumsmøter for studentene hvor de presenterer

sitt arbeid, 4.demonstrasjoner, 5. gruppearbeid på temaer, metoder, datamodeller, 6.problembasert læring (PBL),

Studieprogrammer ved UMB - 44

7.øvingsoppgaver i tidligere gitte eksamensoppgaver eller andre relevante oppgaver, 8.laboratorieanalyser, 9.deltagelse

på seminarer, 10.utferder og studiereiser.

Noen emner har skriftlig eksamen og noen har muntlig eksamen. Andre emner har langsgående evaluering hvor flere

elementer inngår i grunnlaget for karakterfastsettingen. I stor grad nyttes bokstavkarakterer, men i enkelte emner

nyttes bestått/ikke bestått. Som avslutning på studiet inngår det et selvstendig arbeid, masteroppgaven, som skal vise

forståelse, refleksjon og modning. Studenten vil bli stilt spørsmål fra sin oppgave av sensor.

Programmets innhold og struktur:

Alle studenter skal ta følgende emner: innføringsemne 10 sp, matematikk 30 sp, informatikk 10 sp, fysikk 15 sp,

statistikk 10 sp, kjemi 10 sp, vitenskapsteori 10 sp, økonomi og samfunnsfag 20 sp. I tillegg skal studentene ta til

sammen 85 sp med følgende basisemner knyttet til programmet: husbyggingsteknikk 20 sp, byggkonstruksjoner 30

sp, historie, planlegging og tegning 15 sp, byggesak og administrasjon 10 sp, materialteknologi 10 sp. Med dette som

bakgrunn velger studenten blant 3 hovedprofiler: 1) konstruksjonsteknikk bygg og treteknologi. 2) konstruksjonsteknikk

bygg og bygningsplanlegging 3) konstruksjonsteknikk bygg kombinert med emner fra andre fagområder som for

eksempel vann- og miljøteknikk eller økonomi. I profil konstruksjonsteknikk bygg og treteknologi skal studenten ta

20 sp innen trekonstruksjonsteknikk og treteknologi. I profil konstruksjonsteknikk bygg og bygningsplanlegging skal

studenten ta 20 sp frihåndstegning, bygningsplanlegging og arealplanlegging. I fagprofil konstruksjonsteknikk bygg

kombinert med annet fagområde skal studenten velge 20 sp innenfor valgte fagområde. Uansett profil skal alle

studenter ta 20 sp på 200-nivå innenfor spesialiseringsområdet for profilen og 30 sp emner på 300-nivå. Studiet

avsluttes med en 30 sp masteroppgave.

Studieveiledning:

Studieveiledning gis av studieveileder knyttet til studieprogrammet, e-post: [email protected]. Hver

student skal sammen med studieveileder sette opp en utdanningsplan. I tillegg er faglærere i de ulike emnene tilgjengelige

for veiledning i forbindelse med emner, prosjektoppgaver og masteroppgave. Studentene oppfordres til å ta kontakt

med lærerne ved behov.

Egenevalueringer og studentevaluering av studieprogrammet:

Lærerne og instituttet bearbeider resultatene av midtsemesterevaluering og web-basert emneevaluering ved

semesteravslutning. Forøvrig evalueres emnetilbud, innhold og relevans m.m. gjennom samtaler med studenter

enkeltvis eller i grupper, diskusjoner av erfaringer og resultater på lærermøter og seksjonsmøter. Kontakt og

erfaringsutveksling med kolleger ved andre institusjoner og næringsliv, bl.a. i forbindelse med sensurarbeid, er også

et viktig ledd i kvalitetsarbeidet. Programmet og enkeltemner vil jevnlig bli revidert på grunnlag av resultatene fra

evalueringene.

Endret av Rakib
Lenke til kommentar

Jeg går også byggeteknikk og arkitektur...

 

Når det gjelder spesialiseringer på bygg går de fleste bygningsplanlegging. Der har du i tillegg til ingeniørfag en del samfunnsfag (arealplanlegging, juss osv.) og tegnefag som minner mer om arkitekt. (mye DAK)

 

For de som er hovedsaklig interessert i ingeniørfag er den mest naturlige spesialiseringen på bygg er treteknologi.(miljøvennlig bygging selvsagt) Ett alternativ er å kombinere bygg med vann og miljøteknikk, informatikk eller realfag.

 

I tillegg har man generelle fag som omhandler betong eller bygningsfysikk, og mange av de som går bygningsplanlegging velger å skrive master om ett av de temaene. Ellers kan man skrive om feks bygningshistorie eller andre arkitekt-tema.

 

Her finner man eksempelplaner, men er som sagt en viss grad av valgfrihet:

 

http://www.umb.no/imt/eplan2006/MT-BA-bygn...planlegging.htm

http://www.umb.no/imt/eplan2006/MT-BA-treteknologi.htm

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
  • 1 måned senere...

Det jeg mente var at hvis det er veldig mange svake studenter, vil det bli "lettere" å få gode karakterer.

 

Ett eksempel...

 

På Ås må nesten alle studenter ha fag som statistikk og kjemi, også de som har liten interesse for matte. Da er det lett for oss som går ingeniør og er vant til masse regning å få toppkarakter.

 

I ytterste konsekvens kan det medføre at en A i statistikk fra NTNU er "bedre" enn en A ved UMB...

 

Dette vil i liten grad gjelde egne ingeniørfag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...