Hvordan fungerer dette med poeng?

[Fatty]

Skjønner ikke helt dette med poeng jeg.

For å studere medisin:

Poenggrense ved siste opptak

Primærvitnemål: 60,7

Ordinær kvote: 69,4

 

Vil det si at hvis jeg tar paramedic-utdanningen som gir 60 poeng, vil jeg da kunne komme inn på medisinstudiet hvis jeg har studiekompetanse og de nødvendige ekstrafagene?

Tror egentlig ikke det, men skjønner ikke helt hvordan det fungerer.

Nasjonal Paramedic-utdanning for ambulansepersonell tar sitt utgangspunkt i en amerikansk ”Paramedic” utdanning tilrettelagt for ambulansepersonell tilpasset norske forhold. Studiet er på 60 studiepoeng og er sammensatt av seks emner a 10 studiepoeng. Studiet er på høgskolenivå og tilsvarer en årsenhet.

[Fatty]

Slenger inn et spørsmål til her jeg.

Jeg har veldig lyst å studere medisin, men tror ikke jeg har gode nok karakterer til å komme inn. Dessuten har jeg gått noe annet enn almenn og har ikke fått sjangsen til å ta de ekstrafagene som trengs.

Det jeg da lurer på er om det går an å ta legeutdanningen ved f.eks en privatskole el.l som det ikke er like vanskelig å komme inn på.

Finnes noe slikt?

[Skagen]

Om du er rett fra vidregående søker du via primærvitnemålskvoten.

Poengene er snittet av karakterene ganget med 10, også kalt karakterpoeng.

I tillegg kommer realfags- og fordypningspoeng med her, som gir da skolepoeng; de poengene man opperer med i primærvitnemålskvoten.

Jeg mener at om du avtjener ett år som vernepliktig går du fortsatt under primærkvoten, men får da ikke ekstrapoengene avtjent verneplikt vanligvis gir i ordinær kvote.

 

Om du har f.eks jobbet noen år etter vidregående, har hatt andre avbrekk, forbedret karakterer fra vidregående, etc, går du under ordinær kvote. Da kan du få masse ekstra poeng i tillegg til skolepoengene, og derfor har helt andre forutsetninger for poeng i forhold til de rett fra vidregående. Eksempelvis, alderspoeng, poeng for avtjent militærtjeneste/folkehøyskole, fullført 60 studiepoeng ved univ/høyskole, etc.

For at det ikke skal bli urettferdig opperer man med to kvoter.

 

At studiet er på 60 studiepoeng betyr at studietiden er nomert til ett år. Studiepoeng kan man tenke på som indikator for faglig mengde. F.eks har en treårig bachlorgrad har som regel 180 studiepoeng, hvor det er 60 poeng x 3 år.

Studiepoeng er noe universitetene og høyskolene opperer med, og har ingenting med kvotene å gjøre. Eneste er at du kan som sagt få ekstrapoeng om du har tatt dette paramedic-kurset og skal søke til noe annet på høyskole- og universtetsnivå.

 

En primærkvote over 60, og ordinær nesten på 70 er uhyrlig hardt å komme inn på!

Jeg vil tro du må forbedre samtlige vidregåendekarakterer til minimum 5 (karaktersnitt på 5 eller mere) og ha full pot på de fleste, om ikke alle, ekstra/bonuspoengene for å komme opp i 69,4 poeng.

Merk: Medisinstudier opperer ofte med egne regler! Se her.

Men jeg ønsker deg lykke til!

 

Detaljer om poengene finner du her

Med forbehold om feil i svaret mitt.

 

Svar på innlegg #2:

 

Om du tenker på fagkrav som f.eks 2MX/3MX/2FY/2BI/2KJ osv kan du ta disse fagene som privatist. Hvor du melder deg på som privatist varierer fra plass til plass, men du kan jo ringe din tidligere vidregåendeskole og høre?

Som privatist følger man som oftest kveldsundervisning i fagene man tar, og en avsluttende eksamen til slutt. Privatistordningen gjelder også dersom du vil forbedre karaktere i fagene du har hatt tidligere.

 

Privatskoler som utdanner deg til lege vil jeg tro koster flesk. Fordelen ved å studere ved offentlig skole, slik som f.eks NTNU, UiO, HiST, etc, er at det er gratis. Privatskoler krever skolepenger som da kommer i tillegg til bo- og leveutgifter som vanligvis studielån/stipend skal dekke. Dermed blir det fort dyrt ja. Også aner jeg ikke hvordan arbeidslivet er innstilt til billige og lett-og-komme-inn-på-skoler i forhold til offentlige skoler.

Kvotene for medisinstudier er såpass høyt fordi de er populære, men også fordi det skal kvalitetsikre studentene og dermed de framtidige legene. Legene leker ikke klubb altså

Jeg vet at mange studerer medisin o.l. i Polen fordi det ikke er like hardt å komme inn på som i Norge. Men igjen; jeg vet ikke hvordan arbeidslivet er instillt til disse studentene og kvaliteten på disse studiene.

 

Mitt råd er derfor å forbedre tidligere karakterer, ta de fagene du trenger som privatist, samle ekstra/bonuspoeng, så vil jeg tro du etterhvert kommer inn!

De fleste som begynner på medisinstudier er jo ofte godt voksen fordi de har brukt tid på disse tingene. Jeg tror det er relativt få legestudenter under 25 år for å si det slik.

Men står du på, lykkes du til slutt

Endret 25. juli 2006 av skag1

[Ueland]

Går man på privatskole dekker lånekassen utgiftene til skolepenger med opp til 50K per studieår, så akkurat den biffen fikses. Ulempen er jo den at det skal tilbakebetales en eller annen gang.

[Fatty]

Går man på privatskole dekker lånekassen utgiftene til skolepenger med opp til 50K per studieår, så akkurat den biffen fikses. Ulempen er jo den at det skal tilbakebetales en eller annen gang.

6552375[/snapback]

Det tenker jeg ikke så mye på, når man i legeyrket tjener bra nok til å betale det tilbake på noen år.

 

Om du er rett fra vidregående søker du via primærvitnemålskvoten.

Poengene er snittet av karakterene ganget med 10, også kalt karakterpoeng.

I tillegg kommer realfags- og fordypningspoeng med her, som gir da skolepoeng; de poengene man opperer med i primærvitnemålskvoten.

Jeg mener at om du avtjener ett år som vernepliktig går du fortsatt under primærkvoten, men får da ikke ekstrapoengene avtjent verneplikt vanligvis gir i ordinær kvote. hmm.gif

 

Om du har f.eks jobbet noen år etter vidregående, har hatt andre avbrekk, forbedret karakterer fra vidregående, etc, går du under ordinær kvote. Da kan du få masse ekstra poeng i tillegg til skolepoengene, og derfor har helt andre forutsetninger for poeng i forhold til de rett fra vidregående. Eksempelvis, alderspoeng, poeng for avtjent militærtjeneste/folkehøyskole, fullført 60 studiepoeng ved univ/høyskole, etc.

For at det ikke skal bli urettferdig opperer man med to kvoter.

 

At studiet er på 60 studiepoeng betyr at studietiden er nomert til ett år. Studiepoeng kan man tenke på som indikator for faglig mengde. F.eks har en treårig bachlorgrad har som regel 180 studiepoeng, hvor det er 60 poeng x 3 år.

Studiepoeng er noe universitetene og høyskolene opperer med, og har ingenting med kvotene å gjøre. Eneste er at du kan som sagt få ekstrapoeng om du har tatt dette paramedic-kurset og skal søke til noe annet på høyskole- og universtetsnivå.

 

En primærkvote over 60, og ordinær nesten på 70 er uhyrlig hardt å komme inn på!

Jeg vil tro du må forbedre samtlige vidregåendekarakterer til minimum 5 (karaktersnitt på 5 eller mere) og ha full pot på de fleste, om ikke alle, ekstra/bonuspoengene for å komme opp i 69,4 poeng.

Merk: Medisinstudier opperer ofte med egne regler! Se her.

Men jeg ønsker deg lykke til! smile.gif

 

Detaljer om poengene finner du her

Med forbehold om feil i svaret mitt.

 

Svar på innlegg #2:

 

Om du tenker på fagkrav som f.eks 2MX/3MX/2FY/2BI/2KJ osv kan du ta disse fagene som privatist. Hvor du melder deg på som privatist varierer fra plass til plass, men du kan jo ringe din tidligere vidregåendeskole og høre?

Som privatist følger man som oftest kveldsundervisning i fagene man tar, og en avsluttende eksamen til slutt. Privatistordningen gjelder også dersom du vil forbedre karaktere i fagene du har hatt tidligere.

 

Privatskoler som utdanner deg til lege vil jeg tro koster flesk. Fordelen ved å studere ved offentlig skole, slik som f.eks NTNU, UiO, HiST, etc, er at det er gratis. Privatskoler krever skolepenger som da kommer i tillegg til bo- og leveutgifter som vanligvis studielån/stipend skal dekke. Dermed blir det fort dyrt ja. Også aner jeg ikke hvordan arbeidslivet er innstilt til billige og lett-og-komme-inn-på-skoler i forhold til offentlige skoler.

Kvotene for medisinstudier er såpass høyt fordi de er populære, men også fordi det skal kvalitetsikre studentene og dermed de framtidige legene. Legene leker ikke klubb altså smile.gif

Jeg vet at mange studerer medisin o.l. i Polen fordi det ikke er like hardt å komme inn på som i Norge. Men igjen; jeg vet ikke hvordan arbeidslivet er instillt til disse studentene og kvaliteten på disse studiene.

 

Mitt råd er derfor å forbedre tidligere karakterer, ta de fagene du trenger som privatist, samle ekstra/bonuspoeng, så vil jeg tro du etterhvert kommer inn!

De fleste som begynner på medisinstudier er jo ofte godt voksen fordi de har brukt tid på disse tingene. Jeg tror det er relativt få legestudenter under 25 år for å si det slik.

Men står du på, lykkes du til slutt smile.gif

Nå har jeg 5,3 i snitt fra grunnkurs, men hvilke karakterer er det de regner med? De fra almenn påbygg?VK1?

 

Takk for bra og utfyllende svar forresten.

Endret 25. juli 2006 av 3lw00d

[Skagen]

Alle tallene/karakterene som står på vitnemålet ditt blir regnet med. Har du f.eks et totall i ett fag eller en eksamen på vitnemålet ditt, kan du øke snittet ved å forbedre denne.

Det gjelder altså fag fra både GK, VK1 og VK2. Samordnaopptak sier dette om poengutregning:

 

Karakterpoeng

 

Gjennomsnittskarakteren blir rekna ut på grunnlag av ein karakter i kvart fag. I fag med fleire karakterar; standpunkt og eksamen og skriftleg / munnleg i framandspråk, blir det rekna middelverdi.

 

Summen av karakterane / middelverdiane blir delt på antal fag. Gjennomsnittet blir multiplisert med 10 og gir karakterpoenga. Norsk tél som tre fag: Hovudmål, sidemål og munnleg. For dei felles allmenne faga skal berre karakterar på høgaste nivå reknast med*. Tverrfaglege eksamenar blir rekna som eigne fag.

 

Alle karakterane i opptaksgrunnlaget, både grunnlaget for generell studiekompetanse og ekstra fag som er spesielle opptakskrav eller som utløyser fordypnings- og / eller realfagspoeng, skal reknast med i gjennomsnittskarakteren.

 

Ved forbetringar kan det ikkje nyttast standpunkt- og eksamenskarakterar frå ulike år. Ny eksamenskarakter som privatist kan erstatte middelverdien av gamal standpunkt- og eksamenskarakter viss dette gir høgare gjennomsnittskarakter. Forbetringar blir ikkje rekna med i primærvitnemålskvoten.

* Eksempelvis norsk, norsk sidemål, B/C-språk, kroppsøvning.

 

Håper dette var til hjelp

Endret 25. juli 2006 av skag1